Diverse elektronikkprosjekter på gang

[Thomas_st]

Det finnes dioder med tre integrerte chip-er, link. Det løser problemet med fargegjengivelse. Kanskje? Hadde sikkert vært lurt med matt front.

 

Problemet med lite spenningsområdet kan løses med å regulere strømmen i stedet for spenningen. For eksempel 0-20mA på hver chip.

[janingar]

Tror nok at tre RGB-dioder kan bli litt lite for å få en god fargegjengivelse. Da vil nok heller en matrise med 3x3, 6x6 eller 9x9 dioder gi et bedre resultat. Du vil nok også file ned tuppen på dem for å få bedre spredning og legge på et hvitt deksel foran som du belyser bakfra.

 

Kan kanskje også være en ide og stille gruppen på rød-grønn-blå på en slik måte at du ikke får rette linjer.

 

Når det gjelder å generere "alle regnbuens farger" så har du først utfordringen med å regulere lysstyrken på LED-ene. Dette på grunn av at spenningsforskjell mellom mørk og full futt på dioden er veldig liten. Alternativet blir da å kjøre en pulserende spenning og regulere hvor stor del av en syklus skal være lys og hvor mye som skal være mørk.

 

Du ser nok på et mikrokontrolleroppsett med mindre du er sadist i særklasse og... vel, et geni.

 

Men absolutt et interessant konsept å kunne justere blandt alle regnbuens farger ved hjelp av ett enkelt potmeter.

 

Noe for oss, kobb?

 

Tar jeg ikke helt feil vil vel Arduino kunne brukes som kontroller? Har programmert mikrokontroller før, men husker ikke akkurat nå hvilken type det var jeg brukte da. Var et øvingskit de hadde på skolen.

 

Antar at et mulig oppsett kan være 3 pot'metere som justerer hver sin farge og som gir signal til mikrokontrolleren som da konvterterer den analoge spenningen til en pulsbredde-modulasjon som styrer selve diodene? Tipper utgangene bør utstyres med transistorer så ikke strøm-trekket risikerer å bli for stort.

 

Bare rett meg om jeg tar feil Er litt rusten på dette nå.

[Krillekongen]

Har noen et forslag på småprosjekter jeg kan gjøre for å lære mer om småelektronikk, som samtidig er morsomme (og nyttige?)? Jeg er fan av learning by doing, men lesing av teori er vel ikke til å unngå her. Jeg skal spørre avdelingsleder på VGS om de har et par lærebøker de ikke trenger lengre. Jeg har fiklet litt med lodding tidligere, så jeg har en loddebolt tilgjengelig. Jeg har ikke allverden av penger å rutte med, så økonomivennlige småprosjekter settes pris på

[BlueEAGLE]

Kolbjørn: Har du kretsskjemaet til https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1176161&view=findpost&p=15628560 slik at han Keith White (Ingen relasjoner til Darren White hos Tero Marine, vel?) kan prøve seg på den?

 

Til spolekjerne så kan du til nøds brøye et par spiker eller noe. Hovedsaken er at kjernen er magnetisk ledende. Til kabling så er gamle nettverkskabler geniale. Passe tykke til slike småting og mange ledere til en rimelig penge.

 

Når det gjelder komponenter til det prosjektet så er det egentlig bare å raide gammel elektronikk for komponenter. Største utfordringen blir her å finne benplasseringen på transistoren så vidt jeg kan se.

 

Lykke til.

[CoolBeer]

Kolbjørn: Har du kretsskjemaet til https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1176161&view=findpost&p=15628560 slik at han Keith White (Ingen relasjoner til Darren White hos Tero Marine, vel?) kan prøve seg på den?

Tja, var vel en link til den i posten, men den klarte du vel ikke å finne http://watsonseblog.blogspot.com/2008/04/flash-boost-is-what-i-call-circuit-in.html

 

Min blinker fortsatt fint, får se om ett år eller så

 

Transistorene 2n3904 og 2n3906 er generiske transistorer, kan byttes ut med nesten alt, så lenge de tåler over 100mA. Jeg brukte en SS8050 istedet for BC338, er ikke så nøye hvilken transistor du setter inn her, men BC338 er spesifisert til å tåle 800mA, så det kan være greit å holde seg i nærheten der, iallefall ikke mye under.

Spolen jeg bruker er basert på en feritt-ring fra en strømforsyning med ca 2x10 runder 0.5mm cat5 ledere, disse går parallelt rundt i spolen, uten at jeg tror det har så altformye å si.

 

Har vært lite oppdateringer i det siste, har akkurat begynt i ny jobb, så det blir litt mindre tid til eksperimentering. Men frykt ikke, har ikke lagt ting helt på hylla, skal vel klare å svi noen komponenter uansett

 

-

Kolbjørn

[Krillekongen]

Kolbjørn: Har du kretsskjemaet til https://www.diskusjon.no/index.php?showtopic=1176161&view=findpost&p=15628560 slik at han Keith White (Ingen relasjoner til Darren White hos Tero Marine, vel?) kan prøve seg på den?

 

Til spolekjerne så kan du til nøds brøye et par spiker eller noe. Hovedsaken er at kjernen er magnetisk ledende. Til kabling så er gamle nettverkskabler geniale. Passe tykke til slike småting og mange ledere til en rimelig penge.

 

Når det gjelder komponenter til det prosjektet så er det egentlig bare å raide gammel elektronikk for komponenter. Største utfordringen blir her å finne benplasseringen på transistoren så vidt jeg kan se.

 

Lykke til.

 

 

Tja, var vel en link til den i posten, men den klarte du vel ikke å finne http://watsonseblog.blogspot.com/2008/04/flash-boost-is-what-i-call-circuit-in.html

 

Min blinker fortsatt fint, får se om ett år eller så

 

Transistorene 2n3904 og 2n3906 er generiske transistorer, kan byttes ut med nesten alt, så lenge de tåler over 100mA. Jeg brukte en SS8050 istedet for BC338, er ikke så nøye hvilken transistor du setter inn her, men BC338 er spesifisert til å tåle 800mA, så det kan være greit å holde seg i nærheten der, iallefall ikke mye under.

Spolen jeg bruker er basert på en feritt-ring fra en strømforsyning med ca 2x10 runder 0.5mm cat5 ledere, disse går parallelt rundt i spolen, uten at jeg tror det har så altformye å si.

 

Har vært lite oppdateringer i det siste, har akkurat begynt i ny jobb, så det blir litt mindre tid til eksperimentering. Men frykt ikke, har ikke lagt ting helt på hylla, skal vel klare å svi noen komponenter uansett

 

-

Kolbjørn

 

Takk så langt! Den der hadde vært morsom å lage, så jeg skal prøve med på den. Foreløpig har jeg gått løs på gamle kretskort o.l. Jeg har et par spørsmål. Jeg har en kondensator som det står 1uF og 50v på. Så vidt jeg kan forstå utifra diagrammet har jeg da anskaffet minst én korrekt del, men blir det riktig med 50v?

 

Det står også et minustegn ved den ene pinnen (polarisert kondensator?), har dette noen betydning for om jeg kan bruke den eller ikke?

Edit: Jeg ser nå at på enkelte av kondensatorsymbolene er den ene streken buet, og et plusstegn(?) over den rette streken. Er dette da en indikasjon på at en polarisert kondensator skal brukes?

 

 

Det ble brukt et 1,5 volts batteri. Betyr det at jeg må bruke en LED som krever samme spenning, eller kan jeg bruke en på f.eks. 3,2 volt?

Angående skjemaet. Det står "R1", "R2", "C5" osv. Er dette en måte å ha oversikt over hvilken del som skal hvor? Som i "R2 er resistoren med 330 ohm"?

 

 

Ting har en tendens til å gå i surr for meg her

Endret 14. juni 2010 av Keith White

[BlueEAGLE]

Jeg har en kondensator som det står 1uF og 50v på. Så vidt jeg kan forstå utifra diagrammet har jeg da anskaffet minst én korrekt del, men blir det riktig med 50v?

En kondensator har en kapasitans og en maksimal spenning den tåler. Når du har en kondensator som er merket 1uF og 50v så har den en kapasitans på en mikrofahrad og den tåler inntil 50v.

Det står også et minustegn ved den ene pinnen (polarisert kondensator?), har dette noen betydning for om jeg kan bruke den eller ikke?

Edit: Jeg ser nå at på enkelte av kondensatorsymbolene er den ene streken buet, og et plusstegn(?) over den rette streken. Er dette da en indikasjon på at en polarisert kondensator skal brukes?

Det er helt riktig. Polariserte kondensatorer fungerer kun en vei og minus-tegnet skal være mot den delen av kretsen kondensatoren skal lades ut mot og den andre siden mot den delen av kretsen hvor kondensatoren skal lades opp fra.

Det ble brukt et 1,5 volts batteri. Betyr det at jeg må bruke en LED som krever samme spenning, eller kan jeg bruke en på f.eks. 3,2 volt?

Det er det som er kult med denne kretsen. Du bruker et 1,5-volts batteri for å drive en 5 volts lysdiode. Det er her spolen og den relativt store kondensatoren kommer inn i bildet.

Angående skjemaet. Det står "R1", "R2", "C5" osv. Er dette en måte å ha oversikt over hvilken del som skal hvor? Som i "R2 er resistoren med 330 ohm"?

Prøv deg frem. Det verste som kan skje er at ting ikke lyser i det heletatt eller at den lyser hele tiden.

[CoolBeer]

Jeg har vært så heldig å ha anskaffet meg en laserskriver og etter ide fra Blue har jeg utført nok en banebredde/mellomrom test.

 

 

Her er da resultatet, den første bolken er med ett mellomrom på 0.05mm, så 0.15, 0.25, 0.35, 0.45, 0.55 og tilslutt 0.65. Den siste bolken er bare en linjebreddetest som vi kan kalle vellykket. Her har første bolken blitt helt sammentrykt, mest pga at det ble i tetteste laget for skriveren. Andre bolken er nesten bra, regner med litt mer belysning og den skal kunne passere Quality Control. Resten av banene er, om jeg må si det selv, knallfine, resultatet er langt over det jeg forventet, og nå er dette tilogmed skrevet ut på standard 80g papir.

Det er enda mulighet for å bruke transparenter, men akkurat nå ser jeg ikke helt poenget, må eneste være for å få ned belysningstiden noe.

 

Prøv deg frem. Det verste som kan skje er at ting ikke lyser i det heletatt eller at den lyser hele tiden.

Nå var det ikke akkurat det har spurte om

 

Angående skjemaet. Det står "R1", "R2", "C5" osv. Er dette en måte å ha oversikt over hvilken del som skal hvor? Som i "R2 er resistoren med 330 ohm"?

Tenk deg ett skjema med over 500 komponenter, det er da greit å ha en liste med hvilke verdier de forskjellige komponentene har. Det finnes også endel skjema som ikke har komponentverdien oppgitt, kun navnet, der man faktisk må finne den i en liste.

Så hvordan de blir navngitt, det trenger ikke være ett system med hvor de plasseres, jeg bruker gjerne ett system der komponentene er navngitt etter når de ble plassert på skjemaet, selvfølgelig separert etter type, jeg prøver å holde det litt sortert da, begynner med venstresiden og jobber mot høyre.

Det er også veldig greit å ha en liste å gå etter når man skal lete deler, så slipper man å måtte bestille flere ganger hvis man overså en komponent i skjemaet.

 

-

Kolbjørn

[Krillekongen]

Hjertelig takk

[CoolBeer]

Holder på med enda en Jordan Boss Tone sak, denne gangen basert på 1N60P dioder(germanium). Blir morsomt å høre forskjellen mellom 1N914 diodene som står i den jeg lagde sist. Germanium-dioder har lavere spenningsfall over dioden, dette skal visstnok gi mykere klipping. Silisium-dioder gir en hardere klipping og lysdioder gir mere crunchy klipping. På Marshall Guv'Nor klonen min har jeg en bryter for å velge mellom 1N914 og røde lysdioder, tror faktisk jeg foretrekker lyden av lysdiodene, så skal ikke se bort ifra at jeg lager enda en JBT, denne gangen med lysdioder.

 

Tok et bilde av belysningsprosessen:

[BlueEAGLE]

Ikke for å være kritisk eller noe, men jeg er fortsatt imponert over resistor-lask-komboen på det kretskortet.

[CoolBeer]

Ikke styrt med så mye i det siste, men har fått noen deler ifra futurlec som jeg eksperimenterer med.

 

Jeg har koblet opp en strømforsyning basert rundt en LM317, dette er en variabel spenningsregulator.

 

Her er skjemaet jeg har jobbet med.

Q1, R4 og C4 danner det som kalles en kapasitansmultiplikator(wiki). I dette tilfellet er den nok noe overkill, ja den hjelper litt på rippelen, men en 317 har opp til 80db ripple rejection(mye), og dermed er det neppe noe mere enn en knapp målbar forskjell. Uansett så bør Q1 byttes i en darlington transistor som tåler litt strøm og effekt.

 

LM317 i denne kretsen er mer eller mindre klippet rett ut av databladet, har slengt på nesten alt av valgfrie komponenter selv om de ikke er helt 100% nødvendig i dette tilfellet(trenger strengt tatt ikke diodene ved så lave spenninger og C5 er muligens litt overkill, igjen neppe merkbar ripple forskjell).

 

Her er kretsen min koblet opp, har tilogmed sikret nettspennings-siden med en 315mA sikring. Jeg prøvde først med en 100mA sikring, men det viste seg at inrush ved poweron ble større enn det. Den aktuelle transformatoren er 12v/1A, noe som gir oss dette regnestykket:

230v/12v = 0.0522   <- Ratio mellom primær og sekundær sidene
1000*0.0522 = 52.2  <- Multipliserer sekundærstrømmen med ratioen som gir oss resultatet.

Som vi ser vil strømmen på primærsiden være rundt 50mA ved 1A ut på sekundærsiden. Hvorfor gikk da 100mA sikringen?

Vel, det har seg slik at man kan fint overbelaste en transformator, innen rimelige grenser, så lenge man passer på at transformatoren ikke blir for varm. Blir transformatoren for varm vil det gå en intern sikring i den(de fleste transformatorer har en slik), eller man svir av og kortslutter primær eller sekundærsiden. Transformatoren er ubrukelig etter et slikt tilfelle.

 

Her er det kondensatorbanken(4700uF) som trekker mye strøm når vi slår på, simulert har jeg sett verdier over 15A gå inn i kondensatoren. Merk at dette er simulert og at det gjelder en veldig kort tid, gjerne ikke mer enn noen pulser.(Avhengig av størrelse på kondensatorbank, mer kapasitans = lengere "ladetid"). Forhåpentligvis vil sikringen utenfor transformatoren gå før den interne ved en eventuell kortslutning eller annen feil, sikringer er noe billigere enn transformatorer i lengden.

 

Håper dette var interessant og lærerikt, jeg er litt usikker på hvilken design jeg kommer til å bruke i den planlagte 9v strømforsyningen, det frister litt med en 317, mye pga den enorme ripple rejection ratioen man får på kjøpet. Et annet aspekt er også ting som kortslutnings-sikring, selv om jeg kommer til å sikre utganger med en 500mA sikring er det godt å vite at komponentene har en stor sjanse for å overleve.

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Bare en kort post for å anbefale en videoblogg jeg følger med på, http://www.eevblog.com/.

 

Jeg synes mye av det har tar opp er interessant og jeg holder på å jobbe meg bakover til begynnelsen, kommet ned til episode 30 nå.

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Har sånn smått begynt å snuse på en ny viftekontroller, denne gang litt større.

Jeg klarte nemlig å forelske meg i en slik:

link til produkt

 

Motor 
 Strømforbruk : 2,67 A
 Effektforbruk : 32 W
 Nominell spenning : 12 V
 Driftsspenning : 9 - 14 V
 Luftmengde : 355 m³/time
 Turtall : 6800 o/min
 Støynivå : 67 dB(A)
 Turtallsavlesning : Ja 
 Lagertype : Glidelager

Som dere sikkert ser av spesifikasjonene trenger jeg litt større omph for å drive noen slike. Dermed må jeg planlegge med effekttransistorer, jeg har TIP41C, TIP147 og MJE3055T underveis fra futurlec så den biten er vel i orden.

 

Jeg regner med at denne kontrolleren blir 4 porters, der styrkeindikator blir basert rundt flere 7segmenter, enten blir det ett 4x eller 4 single. Heller for øyeblikket litt mot 4 single egentlig, blir litt større plass mellom tallene som blir litt penere tror jeg.

 

Microkontroller tenker jeg blir en eller annen AVR, gjerne en med to 16bit timere som har to pwm triggere hver. Kan også basere det på 8bit timere, som den første viftekontrolleren gjorde, men får jeg 16bit på en enkel måte gjør jeg heller det. Den trenger heller ikke allverden av IO, 7segmentene kan drives av en eller flere 74HC595(shift register) eventuelt MC14511(bcd to 7segment), så vi trenger(basert på 595), 3(7segment) + 3(opp, ned og enter knapp) + 4(pwm utganger) = 13 IO pinner.

 

Dette er selvsagt bare begynnelsen på prosjektet, ikke har jeg en passende micro eller vifter liggende, så ting må overveies og bestilles.

 

-

Kolbjørn

[Puke Nukem]

Intresangt!

 

Kanskje jeg må lære meg å programere slike microkontrollere! Å bruke en 555-chip for hver PWM-utgang blir litt kringlete i lengden!

[Lord_Luring]

Kolbjørn,

ser du har bestilt en del hos Mouser. Hvordan fungerer fortollinga på forsendelsen fra dem? Hvilken speditør bruker de til Norge?

[CoolBeer]

Kolbjørn,

ser du har bestilt en del hos Mouser. Hvordan fungerer fortollinga på forsendelsen fra dem? Hvilken speditør bruker de til Norge?

 

Du kan velge mellom fedex og UPS, momsen tar de seg av og sender en faktura til deg i posten.

Når det gjelder speditør så har jeg fått mine forsendelser levert på døra av Bring, så med mindre du har en lokal fedex eller UPS regner jeg med at Bring blir brukt.

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

 

 

Da har jeg fått noen flere deler ifra futurlec, blandt annet motstander og transistorer, da av de litt mere voksne typen.

På bildet kan dere se at jeg har koblet opp en TIP142 transistor istedet for FJN965, en av grunnene er at mens FJN965 klarer å svi av 0.75W klarer TIP142 125W, riktignok krever TIP142 en kjøleribbe av typen stor for å brenne av 125W, så en 100% korrekt sammenligning er det nok ikke. TIP142 er en darlignton-transistor(500-1000hFE min) som er spesifisert til 10A kontinuerlig og 20A peak, imot FJN965 som er spesifisert til 5A.

 

Effektmotstanden jeg la som last er en 10-Ohm/10W kloss, vi kan da beregne strøm og effekt igjennom den:

U = 9v                        #Spenning
R = 10 Ohm                    #motstand
I = U / R = 9 / 10 = 0.9A     #Strøm
W = U * I = 9 * 0.9 = 8.1W    #Effekt

Det kan nevnes at selv om effekt-motstanden er spesifisert til 10W hadde jeg ikke sjanse om å holde fingeren på den i mere enn tiden det tar for hjernen å registrere at den var hothothothot! En annen ting er at likeretterdiodene, TIP142-en og LM317-enen svidde av endel varme de også. Likeretterdiodene var ikke så ille, kunne lett holde fingeren på dem over lengere tid, det samme med TIP142-en. LM317-enen derimot, var varm, ikke like varm som motstanden, men fortsatt varmere enn fingeren min liker.

 

Hva har jeg så oppnådd med dette?

Veeeel, jeg har fått testa ut hvordan en 10W motstand oppfører seg ved 8.1W. Jeg har erfart at kretsen min tåler 0.9A uten større problem, tilogmed trafoen brydde seg ikke større, enda den er spesifisert til 12v/1A. Så alt i alt en vellykket operasjon egentlig.

 

Til avslutning kan jeg nevne at jeg også mottok noen 1K trimpotmetere som skal brukes i strømforsyninga. De skal brukes på justeringspinnen til LM317-enen så jeg kan justere meg ned til nøyaktig 9v ut. Ellers mottok jeg flere farver krympestrømper, flere effekttransistorer, og noe annet småtteri, alt i alt veldig mye morro i en forsendelse

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Har et problem med serveren min for tiden, noe ustabil og sliter generelt under last. Jeg har sett at det er noen kondensatorer på hovedkortet som buler og det er ikke utenkelig at det faktisk er problemet. Så bli ikke forbauset hvis det kommer en oppdatering der jeg bytter kondensatorene, må bare få tatt en oversikt over hvilke verdier jeg skal bestille.

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Har du noen gang spurt en elektriker?

Usikker på hva du refererer til.

 

Har røsket ut hovedkortet på serveren for å få en oversikt over kondensatorprosjektet mitt, det er 4 stykker som viser tegn på noe høyt innvendig trykk, alle sammen 1000µF/6.3v og 8mm diameter. Høyden er ikke så nøye, har litt å gå på der.

Fra mouser.com ser det ut som jeg må ut med ca 1.5kr per stk, nei det er ikke de billigste jeg fant, men 10v og 105 grader typen, er like greit å bytte til noe ordentlig når man først er i gang.

Futurlec.com har ikke noe inne som vil passe, der ville dog også fått el-cheapo kondensatorer så det er vel egentlig like greit at de ikke hadde.

Digikey.com har noen som passer til ca 2.7kr per stk(0.44 usd), litt dyrere enn mouser med andre ord.

Ebay.com er jeg litt skeptisk til, iallefall når jeg ser etter noe med litt kvalitet, finnes mange fake komponenter der.

Electrokit.se hadde heller ikke noe som passet perfekt, er litt lite informasjon om produktene på nettsiden synes jeg.

 

Av denne analysen ser det ut som mouser er vinneren så jeg får vel sette igang med å lage en ordre der. Må handle for over 700kr for å slippe fraktkostnader, så dette blir spennende.

 

-

Kolbjørn