Diverse elektronikkprosjekter på gang

[CoolBeer]

Grunnen til at en ser signalet så langt unna på de første bildene er at det er en parasittisk kapasitans mellom hver av "koblingslinjene" på breadboardet. Målte på et lite breadboard jeg har, og der fikk jeg et par pF mellom linjene, men verdien er ikke vesentlig for hva som skjer her. Hadde du koblet disse linjene til jord ville dette ha forsvunnet selvsagt.

 

Hvis du tenker på alle linjene som en serie kondensatorer, antar at den første linjen drives av AVRen (PWM) og at den siste er koblet til jord vil du i prinsippet ha en spenningsdeling tilsvarnede som du har i en serie motstander (gitt at alle de parasittiske kapasistansene er utladd ved start).

 

Når det kommer til det siste bildet så er jeg nok enig i at breadboard ikke er det beste. Ser ut som du har en jord rail på hver av sidene av breadboardet, så du plukker nok opp litt ekstra støy med at disse ikke er koblet godt nokk sammen, samt mye ledninger og motstander med lange bein som lager store sløyfer hvor støy kan plukkes opp...

Jepp, er ekstra problematisk når pinnen ved siden av den som switcher er den som håndterer feedback, så det blir en volt eller så ekstra på kjøpet, som igjen fører til feil spenning ut.

 

Jeg er stor tilhenger av bruk av breadboards, men som med alt annet må man vite begrensningene på utstyret man bruker. I dette tilfellet blir det nok greiest å gå over til ett custom printkort(mer om dette i neste post), får litt mere kontroll over switche-støy og slikt.

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Da har man fått laget seg ett lite printkort med en AVR som skal fungere som en boost-converter:

 

 

 

Det ble ett par nødreparasjoner:

 

- 0805(1uF) kondensatorer mellom pinnene på både inn og ut, glemte selvsagt totalt lokal decoupling. Disse burde egentlig vært over VCC/GND rett på microkontrolleren, men akkurat det ble det ikke helt plass til.

 

- 2x1k 0805 motstander midt i en printbane, med kontakt til jord. Dette er på vei til mosfet-gaten, litt for å skåne microkontrolleren om noe går galt, men også for å dra gate ned til jord ved signal av(spesielt om signalet veksler mellom på og høy-impedans, noe det gjør i microkontrolleren når porten er satt som utgang.).

 

 

Her er skjemaet over kretsen, oppdatert med nødreparasjoner:

 

 

 

Kretsen er røfflig basert på samme lest som MC34063, men med muligheter for forandring av parametere enten on-the-fly eller ved omprogrammering.

Sånn helt enkelt kan man si at kretsen switcher mosfeten med rundt 37.5kHz(9.6MHz intern oscillator igjennom en 8bit timer: 9.6M / 256 = 37500), og får feedback igjennom R1/R2 som sammenlignes med en intern 1.1v spenningskilde. Dette gir oss en spenning ut på:

 

 

I realiteten får vi ~11.77v, noe som vitner om at den interne 1.1v spenningskilden er nærmere 1.07v.

 

 

Satt opp en "gammel" krets for å justere/måle strømtrekk(både inn og ut), med det formål å regne ut effektiviteten til kretsen:

 

 

V1 kommer fra ett potmeter og justeres fra 1-5v(noe som gir max ca 380mA på opamp +inngang).

V2 kommer fra utgangen på boost-kretsen og strømtrekket blir justert av opampen, fra ca 0 til ca 380mA.

 

Sånn ser da kretsen ferdig koblet opp for testing:

 

 

 

Og her er resultatene:

 

 

 

Og en tabell for effektivitet vs strømtrekk:

 

 

Nesten 80% effektivitet for noe som er hivd sammen uten så veldig mye omtanke er egentlig(om jeg skal si det selv) brukbart

 

Nå skal det sies at ved 300mA ut så er switchestrømmen(målt) igjennom spolen/mosfet på rundt 1.3A, spolen har en max-rating på 1A, så vi er litt i grenseland å pløyer. Det kan også nevnes at ved litt over 320mA kollapser utspenning, noe som tyder på at spolen går inn i saturation(da er vi oppe på rundt 1.5A switchestrøm).

 

5v forsyninga(9v igjennom en lm317) er også på vei å kollapse på siste målepunkt, så det er flere ting som krangler.

 

Kretsen har ingen strømbegrensning noen veier, den kommer til å gi det den er god for. Kunne godt tenkt meg en switchestrømbegrenser, som skrur av utgang når strømmen igjennom spolen når ett visst nivå, trenger dog en komparator inn i kretsen da jeg allerede bruker den interne som spennings-feedback.

 

Med andre ord: for mere futt ut, trenger jeg en spole som tåler mere futt og en 5v forsyning som kan levere mere futt.

 

Her er forøvrig koden, eneste som er verdt å nevne er at duty-cycle varieres etter load, noe jeg fant øker effektiviteten noe.

 

 

 

#include <avr/io.h>

bool volatile started = false;
uint8_t volatile upCounter = 0;
uint8_t volatile downCounter = 0;

void initComparator(void)
{
   //Enable internal bandgap(1.1v on AIN0)
   ACSR |= (1 << ACBG);
}

void initTimer(void)
{
   //Compare match OCR1(starting point, will auto adjust)
   OCR0A = 20;

   //Set up fast pwm, TOP = 0xFF
   TCCR0A |= (1 << WGM00) | (1 << WGM01);

   //Clear OC1A on compare match
   TCCR0A |= (1 << COM0A1);

   //Start oscillator on PB1, no prescaler
   TCCR0B |= (1 << CS00);
}

void initPowerSave(void)
{
   //Turn off ADC
   ADCSRA &= ~(1 << ADEN);

}

void startPWM(void)
{
   DDRB |= (1 << DDB0);
}

void stopPWM(void)
{
   DDRB &= ~(1 << DDB0);
}

void checkAC2(void)
{
   bool comp = ACSR & (1 << ACO);
   if(comp)
   {
       downCounter = 0;
       if(!started)
       {
           started = true;
           startPWM();
           return;
       }
       ++upCounter;
       if(upCounter > 32)
       {
           if(OCR0A < 170)
               ++OCR0A;
           upCounter = 0;
           return;
       }
   }
   else if(!comp)
   {
       upCounter = 0;
       if(started)
       {
           started = false;
           stopPWM();
           return;
       }
       ++downCounter;
       if(downCounter > 32)
       {
           if(OCR0A >  1)
               --OCR0A;
           downCounter = 0;
           return;
       }
   }
}

int main(void)
{
   initTimer();
   initComparator();
   initPowerSave();
   while(true)
   {
       checkAC2();
       asm volatile("nop");
   }
   return 0;
}

 

 

 

-

Kolbjørn

[Dr_VingTor]

Noen spesiell grunn til at du har R3 der den er plassert? Var den tenkt for å måle strøm i spolen eller for å begrense strømmen i spolen?

 

Siden R3 står der reduseres Vgs over NMOS, så transistoren drives kanskje ikke til fult på, og du får dermed mer tap over den. R3 vil også være med på å redusere effektiviteten til kretsen, så jeg ville nok valgt en lavere verdi på den om den var ment for strømtrekk måling (0.1 eller 0.01 ohm), og bruke en opamp for å forsterke signalet opp igjen, eller ADC med gain på en AVR som har det. Må selvfølgelig synce målingene med når NMOS er på da.

 

Uansett så var ikke dette så ille til å være slengt sammen. Prøde å slenge sammen noe selv i går, men hadde ingen spole som var egnet...

[CoolBeer]

Noen spesiell grunn til at du har R3 der den er plassert? Var den tenkt for å måle strøm i spolen eller for å begrense strømmen i spolen?

 

Siden R3 står der reduseres Vgs over NMOS, så transistoren drives kanskje ikke til fult på, og du får dermed mer tap over den. R3 vil også være med på å redusere effektiviteten til kretsen, så jeg ville nok valgt en lavere verdi på den om den var ment for strømtrekk måling (0.1 eller 0.01 ohm), og bruke en opamp for å forsterke signalet opp igjen, eller ADC med gain på en AVR som har det. Må selvfølgelig synce målingene med når NMOS er på da.

 

Uansett så var ikke dette så ille til å være slengt sammen. Prøde å slenge sammen noe selv i går, men hadde ingen spole som var egnet...

Godt konkludert med at den er der hovedsakelig for strømtrekk-måling, 1A igjennom 1Ω er som kjent 1V. Den er også der for å begrense strømmen igjennom spolen, dog er ikke det så viktig da spolen vil gjøre dette selv for det meste, bare å begrense puls-lengdene tilgjengelig for AVR-en det.

 

Hvis vi ser på formelen:

 

 

Forklaring:

I er strøm i A.

I(start) er strømmen i kretsen ved start(begynner man fra 0 er denne enkelt nok 0.

I(slutt) er strømmen i kretsen når den har stabilisert seg, denne kommer av spenning og motstand(I = V/R). Har du 5v og 1 ohm er denne 5.

e er Eulers Number og er ca. 2.71828.

t er tidspunktet du vil vite hvor mye strøm det går, i sekunder.

τ er tidskonstanten til kretsen, har du 100uH og 1Ω er den 100uS. Vær obs på at motstanden er den totale, ikke bare den interne til spolen, i min krets er har spolen en max DC-motstand på 0.280Ω og jeg har 1Ω i serie med denne, for en total på 1.280Ω. Vi ignorerer motstanden i mosfeten, noe pga at den er liten men også pga at den er usikker. Det er iallefall greit å ha i bakhodet at denne kan også ha en innvirkning på resultatet.

 

Jeg har 5v input, begynner med en "kald" krets, jeg vil vite strømmen ved 10uS:

 

5v/1.280Ω er 3.9A

 

 

 

Her kan vi se at ved 10uS er vi mer eller mindre helt spot on med hva vi forventet.

 

 

Hva som vil skje ved en eventuell fjerning av R3 skal jeg utforske litt i neste post, men vi forventer økt effektivitet og mindre spenningsfall på utgangen.

 

-

Kolbjørn

 

EDIT: Ryddet litt i en formel, ble krøll med alle parantesene.

Endret 7. februar 2013 av CoolBeer

[CoolBeer]

Sånn, da har jeg loddet og målt litt.

 

Kortslutting av R3:

 

(Nei den kortslutter ikke mot ledningen den ligger over og har smeltet litt inn i, begge er mot jord, hvis noe blir det bedre kontakt.

 

 

Resultater:

 

 

 

 

Wooohooo, over 80%

 

Egentlig sånn rundt det jeg forventet, nå kan jeg ikke måle spole-strømmen, men kan kalkulere den til ca 1A(973mA) ved 20uS(75% av perioden). Både timeconstant(L/R) og maxStrøm(V/R) er forandret i formlene:

 

 

 

Nå skal det sies at det blir lyd i kretsen når jeg passerer 280mA eller så ut, mest sannsynlig spolen som rasler, vi har nok gått inn i "Continuous mode" for en stund tilbake(Vi venter ikke til spolen har ladet seg ut før vi drar på en ny periode), 300mA er nok på grensen hva vi kan trekke her, går vi noe over(ca 325mA igjen) kollapser utspenning. 20uS "på-periode" er nok i meste laget, hadde nok vært en ide å trekke den litt ned(men det får være ett eksperiment for en annen dag).

 

-

Kolbjørn

 

[CoolBeer]

Så hvordan fungerer egentlig en switchmode(boost) strømforsyning?

 

For å undersøke dette trenger vi å vite litt basics om spoler først(Dette blir litt repetisjon av en tidligere post, men la gå).

 

En spole vil motsette seg forandringer i strøm og vil "lades" opp over tid, hvis vi ser litt på dette skjemaet:

 

 

Og denne plotten av strøm igjennom spolen:

 

 

 

Her kan vi se at spolen motsetter seg forandringen i strømmen, vi kan regne ut hvor mye strøm vil gå på ett tidspunkt utifra denne formelen:

 

Se denne for en god forklaring på formelen.

 

 

Samme egenskap kommer fram i lyset når vi skrur av strømmen i kretsen, spolen vil gjøre det den kan for å opprettholde strømgjennomgangen, dette inkluderer å øke spenningen over spolen(riktignok med motsatt polaritet):

 

(V2 er her satt til å pulse på 1ms og av 1ms.)

 

Her klarer spolen å generere såpass mye spenning at vi sender alt av energi tilbake til strømforsyninga, egentlig hadde mosfet M1 tatt kvelden og kortsluttet da den tåler vel 30v Drain-Source. Jo mere strøm vi dytter igjennom spolen, jo mere energi har den "ladet" opp, og jo høyere vil denne spenningen bli.

 

Vi utnytter dette i vår strømforsyning, ved å legge til en diode og en kondensator ser det slik ut:

 

 

Dioden leder strømmen over til kondensatoren samtidig som den blokker strøm andre veien når vi åpner M1.

Kondensatoren tar vare på energien vår i form av spenning, faktisk vil spenningen over kondensatoren se noe slik ut:

 

(vær obs på at mosfeter har en Drain-Source rating som må overholdes, de kan godt bryte ned og dø ved misbruk).

 

For å være litt mere praktisk(noe kretsen ikke er) kan det være en fordel å ha en switchefrekvens på mer enn 500hZ(I kretsen tidligere postet switcher jeg på 37.5kHz), en spole med mindre enn 1Ω internmotstand og ett feedback-nettverk som justerer switchingen basert på utspenning.

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Har sett litt på bridging av forsterkere for å få mere futt av en gitt railspenning, 12v i 8 ohm vil nå en teoretisk begrensning på ca. 9W:

 

 

 

 

(Dette vil dog bli noe lavere i praksis fordi noe av spenningen vil ligge over utgangstransistorene).

 

 

Hvis vi bruker denne forsterkeren som eksempel:

 

 

Simulert klarer denne 4.3258W i 8 ohm og vi når 8.290v p-p(5,8827v RMS) ved denne effekten.

 

 

Hvis vi nå hadde en identisk forsterker kunne vi bridget disse, alt vi hadde trengt å gjøre var dette:

 

 

 

 

Høyttaleren er nå koblet mellom forsterkerne og når den ene forsterkeren drives positiv vil den andre drives negativ slik at effekten ut vil i teorien dobles ettersom vi nå kan ha opp til 24v over høyttaleren istedet for kun 12v med en forsterker.

 

Bridgingen er basert på denne informasjonen som viser hvordan man enkelt kan sette dette opp.

 

Jeg fikk 4.3258W som resultat med en forsterker og bridget kom jeg opp i 11.639W, som er mer enn dobbel effekt. Vi kan se det slik at hver av forsterkerne driver halvparten av impedansen hver, slik at de "ser" 4ohm hver, forsterkerne klarer 5.8W i 4ohm, og 11.6W er ganske riktig en dobling av dette. Hadde vi satt opp 16ohm last i bridgemodus, slik at hver av forsterkerne hadde sett 8ohm ville vi sett litt over 8.5W.

 

Det er også ett poeng her om å passe på at ikke forsterkerne ser for tung last, hiver man på en 4ohm høyttaler blir lasten på hver plutselig 2ohm(eller mindre, avhenging av høyttalerimpedans over frekvensområdet), det sier seg selv at når du dobler strømmen må utgangstrinn være noe heftigere.

 

 

-

Kolbjørn

[toreae]

Du taper ganske mye i potensiell effekt, med emittermotstanden i utgangstrinnet. Spesielt med brokobling. Med et slikt design på utgang, er det kansje mere å vinne på å doble forsynspenningen?

[CoolBeer]

Du taper ganske mye i potensiell effekt, med emittermotstanden i utgangstrinnet. Spesielt med brokobling.

Jepp, godt poeng. Det går masse effekt i hver emittermotstand når de er så store som 1ohm og vi begynner å komme opp i relativt store strømmer, det hadde nok passet bedre med noen mindre motstander, for eksempel 0.2ohm. Måtte nok riktignok økt bias noe for å få de 26mV spenningsfall over emittermotstandene som vistnok er optimalt(ref Bob Cordell).

 

Akkurat dette designet er ganske prikk likt det jeg bestilte printkort av, da hovedsakelig for bruk som hodetelefon-forsterker for DT-770-ene mine(250ohm), ved denne impedansen ligger vi på en teoretisk makseffekt på 288mW(+-12v) rundt 40mA strømtopper og emittermotstandene tar mye mindre potensiell effekt. Potensiell effekt vil nok være noe høyere da trafoen er 12v AC, som blir ~17v DC(minus litt over diodene) pluss traforegulering.

 

Med et slikt design på utgang, er det kansje mere å vinne på å doble forsynspenningen?

Jo, det er absolutt også en mulighet. Nå var dette ment mere som ett eksempel enn noe jeg faktisk kommer til å gjøre med akkurat denne forsterkeren.

 

Jeg har dog en forsterker jeg bruker til en subwoofer jeg vurderer å bygge om helt, og da bruke denne teknikken, der har jeg +-40v rails som gir meg en teoretisk makseffekt i 4ohm på 200W, med en brokobling er det nok mere å hente uten å gå over til en større trafo. Eneste blir jo å sette opp utgangstrinnet til å tåle så stor effekt da og kanskje det faktum at jeg ikke har bruk for mere enn de ~150W den produserer idag.

 

-

Kolbjørn

 

[toreae]

Tenkte litt mere på DC til DC spenningsdobler. (Trenger forsåvidt ikke være dobbling.)

[Thomas_st]

Høyttaleren er nå koblet mellom forsterkerne og når den ene forsterkeren drives positiv vil den andre drives negativ slik at effekten ut vil i teorien dobles ettersom vi nå kan ha opp til 24v over høyttaleren istedet for kun 12v med en forsterker.

Hvis du dobler spenningen vil også strømmen dobles (forutsatt konstant motstand/impedans), og effekten blir x4.

[CoolBeer]

Hvis du dobler spenningen vil også strømmen dobles (forutsatt konstant motstand/impedans), og effekten blir x4.

Argff! Her har jeg blingsa stort, takk for korrigering!

 

Tenkte litt mere på DC til DC spenningsdobler. (Trenger forsåvidt ikke være dobbling.)

Har store motforestillinger om switchmode strømforsyninger i audio-sammenheng, nå har teknologien kommet en haug videre men jeg vil fortsatt foretrekke en "vanlig" trafo-likeretter-kondensator-strømforsyning til en "vanlig" hi-fi forsterker.

 

Nå skal det sies at veldig mange forsterkere er bygget med boost kretser, spesielt kanskje i bil, der man kun har 12v å rutte med(så og si alt over 4.5W* RMS(13W "peak" /3477W "PMPO"**) i bil inneholder en eller annen type dc-dc forsyning), og der ser det ut til å fungere veldig bra.

 

*4.5W RMS basert på 6V(p-p) inn i en 4ohm last. Når motoren går vil max effekt være noe høyere(6.6W/7.25V p-p).

**Har fint lite godt å si om PMPO-Watt, da mye av akkurat den måleenheten inneholder mye eventyr og vil variere fra produsent til produsent.

 

-

Kolbjørn

 

EDIT: En bil har ikke 12v ladespenning når motoren går

Endret 15. februar 2013 av CoolBeer

[CoolBeer]

Fikk endelig kommet meg til å gjøre strømforsyninga til subforsterkeren min litt mere katte-safe, trafoen står, som noen sikkert har fått med seg, rett på gulvet med fritt tilgjengelige primærkontakter:

 

 

 

Siden jeg nå har en katt som liker å bevege seg over hele territoriet, inklusive bak høyttalere, fant jeg det tryggest å gjøre noe med de eksponerte pinnene:

 

 

 

Da kan jeg se litt tryggere på at katta beveger seg rundt bak tv-benken. Jeg har ikke gjort noe med sekundærsiden, det er dog bare +-30v AC, litt mindre risiko enn de 240v AC som var blottlagt tidligere.

 

In other news holder jeg på med ett printkort(eller to om du vil) til en forsterker som skal erstatte nåværende subforsterker, det blir 2 forsterkere brokoblet med to utgangspar hver(totalt 4x MJL21194/MJL21193-par) og utgangseffekten vil være begrenset av strømforsyningen(trafoen er på ca 240VA), med mindre SOA kommer å slår oss i hodet med realiteter...

 

-

Kolbjørn

[tingo]

Håper at katta di ikke liker å gnage på kabler da.

[CoolBeer]

Driver litt å ser på SOA(Safe Operating Area) og om jeg klarer å holde meg innafor med brokoblet forsterker og 4ohm høyttaler:

 

 

Dette er da for en MJL21193 eller MJL21194, SOA linjen her er rappa rett ifra databladet og er basert på 1sekunds puls:

Databladet er forøvrig logaritmisk og min skala linjær.

 

 

Har lagt på kurver for 200W(25C temp) og 128W(70C temp), noe høyere enn 70C vil jeg egentlig ikke ha transistoren(Maks junction temp er 150C), så vi satser på å holde oss godt under den linja.

 

Linjer for 8Ω, 4Ω, 3Ω, 2Ω er også lagt på. Vi kan se at 3Ω er helt på grensen av hva vi kan tillate uten å bryte 128W linja.

 

Nå planlegger jeg å brokoble to like forsterkerer for å drive en 4Ω last, dette gjør at hver forsterker ser halvparten av impedansen hver(egentlig teknisk feil, men hver forsterker må drive dobbelt så hardt), og vi kan da si at hver forsterker må drive 2Ω, dette er da langt uttafor 128W grensa vår og ett utgangstrinn vil være altfor spinkelt(vi bryter også maksimum grensa for total strøm ganske kraftig).

 

Jeg planlegger å bruke dobbelt utgangstrinn per forsterker, dette har den fordelen at vi fordeler strømmen over to transistorer og vi kan si at impedansen sett av hver transistor dobles og vi kan bruke 4Ω linja som gir oss ett mye bedre resultat.

 

Simulert klarer forsterkerne brokoblet å drive ca 550W i 4Ω, 8.3A peak fra hver transistor, godt innafor SOA. (Ikke at nåværende strømforsyning klarer å henge med, trafoen er ~240VA og kommer til å oppleve massive spenningsfall. Nå kan det sies at subwooferen jeg planlegger å drive dette med mye sannsynlig kommer hoppende ut av kassa hvis vi passerer 200W RMS.)

 

(OBS: Mye av dette er sett utifra en resistiv last, en høyttaler kan være mye verre å drive da de har en tendens til å presentere en blanding av resistiv og reaktiv last.)

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Siden jeg planlegger en forsterker med litt flere watt tenkte jeg det var greit å se litt på beskyttelseskretser. I første omgang:

 

-Påslags-forsinkelse

-DC-deteksjon

-Kortslutningsdeteksjon

 

Alle disse vil gå til en felles krets som kobler fra/til høyttalerkontaktene, normalt ville dette bli gjort med ett eller flere rele, men disse blir fort veldig dyre når de skal kunne bryte høye DC-strømmer(veldig fort gjort at de brenner seg). Ett alternativ jeg ser på er å bruke nmos-transistorer i samarbeid med en fotodiode-optocoupler:

 

 

 

Optocoupler-en genererer en spenning(6-7v) som vi legger oppå midtpunktet mellom to nmos-transistorer koblet source til source, dette gjør at transistorene kan lede både DC og AC. Hvis vi trenger en høyere spenning for transistorene går det å koble begge utgangene til optocoupler-en i serie.

 

Ett godt resultat avhenger av gode nmos-transistorer med så lav Rds(on) som mulig, helst under 20mΩ(mitt synspunkt). Med så lave verdier er det heller ikke så viktig med kjøleribber på disse, det vil kun være i tidsrommet mellom på/av noe effekt vil genereres.

 

Kommer tilbake til dette temaet ved en senere anledning når dette er mer fundert på.

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Ser nå litt på DC-beskyttelse til forsterkeren, dette skal forhindre DC på utgangen, høyttalere er som kjent lite glade i akkurat det, iallefall om det blir vesentlig av det.

Vi kan få DC på utgangen av flere årsaker, den som jeg først tenker på er om vi brenner en utgangstransistor, da får vi gjerne VCC/VSS rett på utgang(om kollektor-emitter kortslutter), dette vil veldig fort føre til en høyttaler som brenner spolen sin.

Jeg har sett på denne artikkelen som inneholder en enkel DC-deteksjons-krets:

 

 

Denne kretsen gir ett signal på OFF når utgangssignalet inneholder ca 1.3v DC(diode+transistor junction-dropp). Dette signalet kan foreksempel brukes til å skru av opto-mosfet-kretsen jeg viste tidligere.

 

Virkemåten er at Q39 blir slått av via R66 så lenge Q35 og Q36 er avslått, blir Q35 eller Q36 slått på av innkommende DC signal, trekkes basen til Q39 ned, slik at den begynner å lede og gir ett signal ut på OFF.

 

 

-

Kolbjørn

[Puke Nukem]

Hei Coolbear! Jeg skulle hatt noe for å gjøre en sinusspenning om til firkantpuls. Jeg har sett på en zero-crossing detector. Jeg ønsker at hver gang sinuskurven krysser nullpunktet, så får jeg ut en puls, som jeg kan endre lengden på. Det jeg vet om sinuskurven er at frekvens og spenning varierer, og at den ene "fasen" er koblet mot jord. Dette skal bruks på en bil. Spenningen er fra 0 og opp, hvor langt opp er jeg usikker på, men tror et tar på 12V skal holde. Har du noe tips til gjennomføring av dette? Pulsen ut må være batterispenningen på bilen. (10-14V)

[aop9020]

snakker du om Hz, kHz eller MHz?

Vil det fungere med 0,6v lavere enn batterispenning?

Er det en sinus om vbatt/2? eller er den om 0v

[Puke Nukem]

Jeg skal tegne og finne ut av spenninger o.l snarest mulig.