Diverse elektronikkprosjekter på gang

[storken]

Får ta det senere når jeg faktisk har funnet forsyninga som blir brukt - jeg mener det ikke blir en SMPS (gammel mikro). Om det er en SMPS vil det kunne lette arbeidet mitt, men vet ikke helt hvordan det blir med last ned i 7mOhm - skal vel tåle det? En jernkjernetrafo gir galvanisk skille mellom nettspenninga og last. Men det gjør den vel i en SMPS også?

Hadde en side i bokmerker før med masse kretser for diverse ting, noen som vet hvilken side jeg tenker på?

 

 

[Dr_VingTor]

Er ikke switch mode power supply rimelig firkant ut? Diodespenning på så høy belastning og frekvens kommer vel kansje til å bli høyere en 0,7 volt.

 

En switch mode power supply er ikke firkant ut, de er (skal være) regulert ut. Du har en tilbakekobling som switcher primærsiden på transformatoren på høy frekvens (>20Khz), men heller ikke her vil det bli helt firkantet. Du har riktignok invertere som brukes for å omforme 12V DC til 220V AC som har firkant ut (vet ikke hvor firkantet det er i praksis). Design av switch mode power supply kan være ganske vanskelig selv om prinsippet er enkelt. Har bare så vidt sett litt på det selv, men finnes mange bøker på dette temaet om en har tenkt å lage en.

 

Får ta det senere når jeg faktisk har funnet forsyninga som blir brukt - jeg mener det ikke blir en SMPS (gammel mikro). Om det er en SMPS vil det kunne lette arbeidet mitt, men vet ikke helt hvordan det blir med last ned i 7mOhm - skal vel tåle det? En jernkjernetrafo gir galvanisk skille mellom nettspenninga og last. Men det gjør den vel i en SMPS også?

Hadde en side i bokmerker før med masse kretser for diverse ting, noen som vet hvilken side jeg tenker på?

 

Kommer vell an på designet om den tåler last ned i 7mOhm, men det høres litt vell lavt ut. Skal ikke si noe sikkert her jeg. Har ingen erfaring med design av slik kaliber, holder meg stort sett i mA området og 3.3V når jeg holder på . Men en SMPS har galvanisk skille ja. Du har trafoen (som fysisk er veldig liten i forhold til tilsvarende transformator omformer), og i tilbakekoblingen bruker en vanligvis en optokobler eller en puls transformator.

[storken]

Har nå koblet opp 170 UV-leds (403nm). Har kobla opp mot en gammel laptop forsyning og har dermed ca 12W med UV-lys. Ganske så retningsstyrt, så morsomt å se hvordan ting (særlig griseri) lyser opp Veldig fornøyd, selv om det ble helvettes mye lodding

[CoolBeer]

Da var det vel på tide å komme med en oppdatering.

 

Har vært lite futt her hjemme i 2012, og slik kan vi jo ikke ha det, så vi får starte på nye prosjekter.

 

 

 

Her er ett bilde ifra strømforsyningen til ene monitoren min(Samsung 226BW), disse må helt klart byttes ut. Symptomene jeg merket var at den var noe treg å våkne opp fra powersave(noe treg i denne sammenheng er 50 minutter ved siste telling, økning fra dagen før, da var det 35 minutter). Kondensatorer er bestilt fra mouser og ventes ankomst rundt 15 feb.

 

 

 

 

Her er ett svart/hvitt LCD-panel og en GPS-modul, planen er å bruke panelet i en klokke som henter tiden automagisk fra GPS. Må nok forske litt på driving av 128x64 LCD-paneler og kommunisering med GPS-modulen før vi er i mål der, men forventer ingen store hindre. Blir nok å drive LCD-panelet med en ATMega48/88/168/328, avhenging av hvor mye flashminne jeg trenger(4k/8k/16k/32k).

 

Har også laget meg ett par spenningsreferanser, 2.5v og 5v, samt en LiPo-lader, men kommer til å lage en post om det senere.

 

Nå er det LCD som står på menyen.

 

-

Kolbjørn

[Mannen med ljåen]

Jeg har et spørsmål.

Jeg har ingen programmeringsevner, men ønsker å lage en fjernstyrt bil som kan kjøre rundt, styrt via mobilt bredbånd.

Den vil ha et fiskeøyekamera, og styres fra laptop eller nettbrett.

Jeg har forstått det slik at Arduino er et bra valg.

Men finnes det noe eksisterende software, klar til bruk?

Jeg kan ikke programmere, og har ikke tid til å lære det hvis det er vanskelig.

[CoolBeer]

Jeg har et spørsmål.

Jeg har ingen programmeringsevner, men ønsker å lage en fjernstyrt bil som kan kjøre rundt, styrt via mobilt bredbånd.

Den vil ha et fiskeøyekamera, og styres fra laptop eller nettbrett.

Jeg har forstått det slik at Arduino er et bra valg.

Men finnes det noe eksisterende software, klar til bruk?

Jeg kan ikke programmere, og har ikke tid til å lære det hvis det er vanskelig.

 

Som begynnerprosjekt tror jeg nok du vil velge noe annet, arduino er relativt enkelt, men det er fortsatt endel å sette seg inn i.

 

 

 

 

It's ALIVE!

Fikk tilslutt kobla meg til LCD-panelet, skrevet en init()-funksjon og hivd inn en byte. I morgen blir det nok å legge til tekst så GPS tenker jeg.

 

-

Kolbjørn

[Puke Nukem]

Jeg har et spørsmål.

Jeg har ingen programmeringsevner, men ønsker å lage en fjernstyrt bil som kan kjøre rundt, styrt via mobilt bredbånd.

Den vil ha et fiskeøyekamera, og styres fra laptop eller nettbrett.

Jeg har forstått det slik at Arduino er et bra valg.

Men finnes det noe eksisterende software, klar til bruk?

Jeg kan ikke programmere, og har ikke tid til å lære det hvis det er vanskelig.

 

 

Om du er helt blank på C-kode, slik som meg, så er det en del å sette seg inn i før man begynner med Arduino

[CoolBeer]

Da har jeg fått til å kommunisere med både LCD-panel og GPS-modul. Jeg bruker GPS-modulen til å gi klokkeslett og dato(UTC-tid), for så å vise dette på LCD-panelet:

 

 

 

Dette tok tid for å få det til å fungere, siden GPS-modulen kommuniserer via NMEA-protokoll(så og si rs232, 9600baud) måtte jeg motta og sende data i software(ie. ikke hardware UART, de pinnene brukes til LCD-panelet). Jeg måtte kalkulere meg fram til hvor lang tid det var mellom hver bit, for så å vente x klokkesykluser før mottak av neste bit, heldigvis kunne jeg se på hvordan ett arduino-library(Software Serial) gjorde det, klippe å lime litt, noe bannskap og vips så fungerte det av og til. Litt mer bannskap, klipping og liming så fungerte det rimelig ofte...

 

Planen framover er å rydde kode, overføre kode til libs, vise tid/dato på en litt mer fancy måte(kanskje tegne en analog klokke?), konvertere til rett tidssone, mulighetene er mange.

 

Nå er det vel litt overkill å bruke en GPS-motaker til 50 dollar for å vise tid, har jo en DS3231S(2ppm klokkechip, 54kr per stk) på vei fra mouser, så vi får se, har ikke helt bestemt meg enda. Men det som er sikkert er at det skal inn i ett MONOCHRON(http://www.adafruit.com/products/204) kabinett til slutt.

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Har separert ut lcd koden til en egen (KS0108-Library) og resten inn i GPS-Clock.

 

LCD delen er ikke så altfor gærn, det er verre med klokke delen. Etterhvert blir jeg nok å separere ut delen som kommuniserer med GPS-modulen til en egen lib.

 

Holder på med å sette opp en DokuWiki basert side der jeg kan legge inn info og dokumentasjon over prosjektene mine, er det noen som har erfaring eller tips til en rimelig host for noe slikt? DokuWiki trenger bare PHP5, ikke noe SQL eller annet fancy.

 

Har jobbet litt med å tegne firkanter, så lenge jeg ikke trenger å ta vare på noe data som allerede er på skjermen går det rimelig fort.

 

 

 

Klokkekoden inneholder faktisk ikke noen teller, den kun viser tid og dato lest ifra GPS-modulen. GPS-modulen spyr ut data en gang i sekundet slik at klokken oppdateres en gang i sekundet. Jeg har dog tenkt litt på hvordan jeg skal implementere tidssone, dato blir nemlig ett problem.

Hvis vi går ut ifra at vi befinner oss i UTC+1, så vil vi oppdatere dato ifra 23:00 UTC, dette er ikke noe stort problem før man begynner å ta hensyn til antall dager i måneden og skuddår.

Litt usikker på hvordan jeg skal implementere dette, noen forslag?

 

 

-

Kolbjørn

[BlueEAGLE]

Så GPS-chippen tillater ikke at du setter noen offset altså?

[StormEagle]

Er det noen av elektronikkfolket her som vet om en god måte å strømmbegrense en uregulert strømforsyning på?

 

Jeg har fått meg en 70 Volt (230 VAC på inngangen og 70 VDC ut) 20 Ampere uregulert strømforsyning (bare en trafo med en likeretter og noen store kondensatorer etter) men problemet med denne er jo at de store kondensatorene og transformatoren sitt strømsjokk på begynnelsen av ladekurven dreper sikringen i huset mitt.

 

Så jeg prøvde først med en 3 veis bryter hvor jeg først ladet opp kondensatorene så mye jeg kunne uten belastning på utgangen med 100 ohm resistor som tålte litt effekt i serie med trafoen på 230V inngangen Jeg kom da nesten opp i 70 volt før jeg switchet over på direkte kobling til nettet utenom resistoren, men alikevel ble strømmen på den resterende oppladningen for høy og sikringen røk på nytt.

 

Så kom jeg på at jeg kunne jo bruke en PTC termistor til å begrense det initielle strømsjokket men allikevel ikke begrense strømmen så mye at jeg ikke lenger hadde 70 VDC og 20 Ampere på utgangen ved belastning. Men jeg fant fort ut at det ikke var så lett å finne så store termistorer til en billig penge. Men så kom jeg jo på at en glødepære er jo en billig og høyeffekts PTC termistor på en måte. Så jeg fannt 3 stk 500W halogen arbeidslamper i garasjen som jeg kobblet i paralell også koblet de igjen i serie med inngangen på trafoen. Og dette fungerte jo bra.

Men det er jo veldig upraktisk å ha 3 stk store 500W arbeidslamper liggende ved siden av strømforsyningen (og jeg skal jo også bruke disse lampene i garasjen til det de egentlig er til å brukes som).

 

Så er det noen som har noe forslag til noe bedre løsning på strømbegrensning på inngangen på denne strømforsyningen som ikke begrenser den kontinuerlige strømmen noe særlig, men kun det første sjokket fra kondensator oppladningen? Og helst noe billig noe og som ikke tar for stor plass. Kondensatorene er til sammen 40 000 µF Og de lades som sagt opp til ca 70 Volt og det er en Toroid transformator (som ikke akkurat gjør saken bedre) og jeg vil beholde muligheten til å kunne dra ca 20 ampere ut av den uten at det drar ned spenningen alt for mye.

 

PS: sikringen i huset til stikkontakten der den skal brukes er bare på 10 Ampere.

Endret 12. februar 2012 av flesvik

[aop9020]

Det er altså kun strømbegrensing idet du lader kondensatorene du ønsker?

Vanlig måte er å lade opp gjennom en XXXX ohms motstand, og så switche motstanden ut av kretsen ved full lading, med et rele. Dette vil hindre current surging.

Dette vil da ta XX sek og lade opp til 1 tau

 

Sjekk http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/electric/capchg.html

Endret 13. februar 2012 av aop9020

[StormEagle]

Det er altså kun strømbegrensing idet du lader kondensatorene du ønsker?

Vanlig måte er å lade opp gjennom en XXXX ohms motstand, og så switche motstanden ut av kretsen ved full lading, med et rele. Dette vil hindre current surging.

Dette vil da ta XX sek og lade opp til 1 tau

 

Sjekk http://hyperphysics.phy-astr.gsu.edu/hbase/electric/capchg.html

Ja.

 

Som jeg skrev så prøvde jeg å lade de opp gjennom en motstand for så å switche over når den hadde kommet så høyt som den kunne, men allikevel ble startstrømmen for stor når jeg switchet den over. den komm vel opp i rett under 70 volt før jeg switchet over og konstantspenningen ut av den uten formotstand lå vel på ca 71 volt så den var vel dermed ladet opp til ca 98% av full spenning før den ble switchet over, men allikevel altså for stor startstrøm. Jeg brukte en 3 veis bryter (pos 1 av, pos 2 seriekobling med motstanden og pos 3 direkte inn på trafoen) istedenfor et rele bare for å teste, men tror nok ikke kondensatorene får tid til å lade seg noe særlig ut på det lille millisekundet ekstra jeg bruker på å switche over en manuell bryter i forhold til et rele.

 

Jeg vet ikke hvor mye av startstrømmen som kommer fra kondensatorene og hvor mye som kommer fra trafoen (en toroide/ring trafo har jo som kjent ikke akkurat noe snill startstrøm den heller).

 

EDIT:

Fant ut av det nå. Motstandene må selvfølgelig ligge inne i parallell hele tiden også bare skru den direkte nettstrømmen på og av, ellers får man jo startstrømmen fra trafoen på nytt når man legger over fra seriemotestandene til direkte nettstrøm pga det lille øyeblikket den ikke har noe strøm inn akkurat når man switcher over. Så da er det bare å kjøpe et tidsrele for å få switchingen til å gå automatisk (gidder ikke å lodde opp noe 555 timer for å styre noe slikt, og det hadde sikkert blitt dyrere også så da blir det ferdigløsning med tidsrele).

Endret 13. februar 2012 av flesvik

[SILK88]

Hvilket display er det du bruker?

[CoolBeer]

Hvilket display er det du bruker?

Jeg bruker ett svart/hvitt 128x64 (ks0108 display. Jeg har lagt merke til at lignende 128x64 display kan fås billig fra ebay, dog ikke i svart/hvitt.

 

 

 

Her er en LiPo lader jeg heiv sammen for en liten stund siden:

 

 

 

 

 

Og en closeup av ladechipen:

 

 

 

 

Laderen er satt til ~500mA, dette er satt ved hjelp av R3 og R4.

 

Ilade = 1000/Rprog

 

Så med 2000 Ohm blir ladestrømmen 1000 / 2000 = 500mA.

 

 

-

Kolbjørn

[SILK88]

Bestilte meg et display med de kontrollerne på ebay her om dagen. Var blått og hvitt. Har tenkt lenge på å sette meg inn i bruk av grafiske LCD display.

 

Designer du kretsene dine fra grunnen av, eller baserer du dem på kretser du finner på nett? Hva er grunnen til at du bruker elektrolyttkondensatorer? Har ikke fått med meg hvilke situasjoner man velger elektrolytt framfor keramikk og vice verca.

[CoolBeer]

Bestilte meg et display med de kontrollerne på ebay her om dagen. Var blått og hvitt. Har tenkt lenge på å sette meg inn i bruk av grafiske LCD display.

 

Bare å spørre hvis det er noe du lurer på.

 

Designer du kretsene dine fra grunnen av, eller baserer du dem på kretser du finner på nett?

Både og, LiPo-laderen og GPS-klokken er mer eller mindre satt sammen basert på databladet/ene, en forsterker jeg satte opp var basert på en bok, og en annen klokke jeg har er hjemmelaget. Mye av det jeg lærer meg er tatt ifra prosjekter jeg har funnet på nettet, ett par blogger jeg følger er electronics-lab og adafruit.

 

Hva er grunnen til at du bruker elektrolyttkondensatorer? Har ikke fått med meg hvilke situasjoner man velger elektrolytt framfor keramikk og vice verca.

I de siste prosjektene har det vært at jeg har mange av de, de er billige og var nært tilgjengelige det øyeblikket. I disse kretsene har det ikke vært kritiskt verken hvor mye kapasitans eller hvor lite ESR kondensatorene har, det viktigste var at de var der.

 

Elektrolytt velges gjerne når du vil ha mye kapasitans for lite penger, både film og keramikk blir veldig dyrt når du passerer 10uF, men du kan få veldig rimelige elektrolytter helt opp i 4700uF og større.

 

Keramikk er veldig bra i høyfrekvente kretser(flere hundre MHz) pga lite induktans, de finnes også ned til veldig lave kapasitanser(laveste jeg fant hos mouser var 0.05pF). De kan være noe temperaturfølsomme, litt avhengig av hvilken klasse keramiske du ser på, der de dårligste på wikipedia sin tabell kan gå imellom +22% til -82% basert på temperatur alene. Det lønner seg å handle de som er spesifisert litt bedre hvis man trenger det.

 

Det er også derfor man bør være litt obs på dette hvis man kjøper no-name kondensatorer fra ebay, noen ganger betyr billig pris at kvaliteten ikke nødvendigvis er på topp.

 

Her har wikipedia en god oversikt over de fleste typene og hva som er fordeler og ulemper.

 

-

Kolbjørn

[CoolBeer]

Ny forsendelse fra mouser.com ankommet, denne gangen er det hovedsaklig kondensatorer til en av monitorene mine(Samsung 226BW).

 

Grunnen ser du her:

 

 

 

Monitoren begynte å bli treg når den skulle ut av sove-modus, den brukte gjerne halvtime-time på å skru seg på, så dette måtte fikses!

En ting som er viktig når man skal til med ett slikt problem er å få tak i kondensatorer som tilsvarer de gamle, dette være seg størrelse, kapasitans, spenning og ESR. Siden dette var kondensatorer med spesiell lav ESR var det viktig å få tak i slike.

 

 

 

 

 

 

 

Etter fix fungerer skjermen utmerket, dog får vi se i morgen om den kommer ut av sove-modus umiddelbart. Jeg byttet alle utenom den store 100uF kondensatoren(450v).

 

-

Kolbjørn

[BlueEAGLE]

Har du funnet ut hva som gjorde at kondensatorene røyk til å begynne med? Hvis ikke så kan det være at du ender opp med en ny ladning blåste kondensatorer.

[Kamerat]

De har nok dødd av alderdom. Mange elektrolyttkondensatorer er av heller tvilsom kvalitet og dør etter noen få år i drift.

Endret 16. februar 2012 av Kamerat