Flytting til en øy

[jetpak80]

Jeg og min samboer har nå snart vert i lag i 3 år. Vi bor for tiden med Svigerforeldrene mine i det gamle barndomshjemet til min samboer.

Hun vil at vi skal kjøpe det gamle barndomshjemet hennes for foreldrene hennes skal skilles og ingen av dem kommer til å bo der i framtiden. Problemet er at dette er på en øy, med ingen fast forbindelse. Jeg kommer fra en kommune med fastlandsforbindelse så jeg er ikke vandt med pendling med ferge hver dag til jobb samt at det er dyrt i lengden. Jeg har spurt om vi ikke kan flytte til min kommune hvor vi begge har et vist netverk, samt at begge har toppen 20 min til jobb. Jeg har en jobb som funksjonær, så jobben kommer ikke til meg, jeg må selv reise/ flytte til jobbplassen.

 

Må si at etter 6 måneder med pendlig er jeg lei allerede.

 

 

Jeg får til svar at hun ikke vil bo i en stor kommune, at det er så langt fra barndomshjemmet og slikt.

 

Mitt spørsmål er hva er best å gjøre?

Skal jeg bare godta dette og være med på å kjøpe huset og bare godta dette med pendling med ferge hver dag?

[Smurstafa]

Det er veldig vanskelig for oss å svare på det etter som vi ikke er i din spesifike situasjon. Men det du må finne ut av er om du kan komme til å bli vandt til pendlingen og at dette blir greit, eller om det kommer til å ende opp som en evig torn i foten din.

En evig irritasjon i det daglige livet kommer til å tære på humøret ditt, og ikke minst på forholdet deres. Så hvis du blir med på dette må du være sikker på at dette er noe du faktisk kan leve med, og at det går greit med pendlingen.

 

Man må alle ofre ting og tang for å få et forhold til å fungere, og dette er kanskje en av de tilfellene hvor du må ofre kort vei til jobb?

Uansett kommer man veldig langt med litt kommunikasjon, så mitt beste råd vil være at dere tar dere en skikkelig prat og kommer frem til fordeler og bakdeler ved å flytte til denne øya.

 

Lykke til

[Gjest Guest_Jetpak80_*]

Det er veldig vanskelig for oss å svare på det etter som vi ikke er i din spesifike situasjon. Men det du må finne ut av er om du kan komme til å bli vandt til pendlingen og at dette blir greit, eller om det kommer til å ende opp som en evig torn i foten din.

En evig irritasjon i det daglige livet kommer til å tære på humøret ditt, og ikke minst på forholdet deres. Så hvis du blir med på dette må du være sikker på at dette er noe du faktisk kan leve med, og at det går greit med pendlingen.

 

Man må alle ofre ting og tang for å få et forhold til å fungere, og dette er kanskje en av de tilfellene hvor du må ofre kort vei til jobb?

Uansett kommer man veldig langt med litt kommunikasjon, så mitt beste råd vil være at dere tar dere en skikkelig prat og kommer frem til fordeler og bakdeler ved å flytte til denne øya.

 

Lykke til

 

Takker for tipset, jeg har allerede satt opp en for og ulempe liste om dette. Men da blir hun fort irritert og vil ikke snakke om det. Problemet er vel også mangel på kommunikasjon oppi dette. Jeg er en person som vil diskutere problemet mens hun er stikk motsatt. Hun har sagt at hun kan glemme huset men vill ikke flytte til min kommune (Stavanger) men en annen mye mindre kommune. da har vi samme problem igjen, lite med jobb.

Hun sier på forhond at hun ikke liker kommunen, og hun vet ikke hvor lenge hun kunne bod der.

Problemet er også at vi snart ikke er alene oppi dette, vi venter også et barn snart.

 

Takk på forhånd om tips og råd.

[Pivotal]

Hvis dere ikke kan prate om slikt uten at hun blir irritert så har dere større problemer enn hvor dere skal bo.

[panzerwolf]

Kinkig situasjon det her... Problemet er at dette blir et veldig følsomt tema for henne der følelsene overstyrer fornuften. Leste i en tråd på forumet her for lenge siden at kvinnfolk har emosjonell logikk og mannfolk rasjonell logikk (var i en sjekketråd for menn). Det er desverre noe i det i mange tilfeller. Har vært i en liknende situasjon selv, men da var det et arveoppgjør det gjaldt + at det var på andre siden av landet.

 

Forslag til argumenter mot å flytte:

*) Blir det noen skjulte utgifter som f.eks. nødvendig oppussing?

*) Tenk også på at når barnet kommer, er det ikke praktisk med lang reisevei til jobb. Først når bare du jobber og blir borte ekstra lenge mens hun er borte fra jobben, og senere når dere begge skal ut i jobb. Er dere da i stand til å rekke barnehagen (hvis det er barnehage der da)? Og hvis nettverket deres ikke er på denne øya, blir det svært ensomt for henne å gå hjemme med ungen og vente på deg hele dagen (som igjen blir sliten av lang reisevei)

*) Er det langt til nettverk, blir det stille for dere seinere også når dere har behov for å komme dere ut litt.

 

(så nå at hun har sagt hun kan glemme huset, bra!) En ting dere kan gjøre, er å leie et år i Stavanger-området for å se hvordan det går. Det er først når ungen skal i barnehage og særlig skole at dere bør finne et mer permanent sted å bo.

 

Kjenner forøvrig igjen mye av det du sier her....

[srbz]

Knøttsmå samfunn er lite egnet for småbarnsfamilier, da skoler og barnehager i området gjerne trues med nedleggelse rett og slett fordi det er for få folk. Nå vet jeg ikke hvordan situasjonen er på deres øy, eller hvor mange som bor der, men prøv å danne dere et bilde av hvordan det kommer til å utvikle seg, om mulig.

 

Vil det være barnehageplass til ungen når denne begynner i barnehage? Hva med barneskole/ungdomsskole? VGS er sjeldent å finne slike steder, så i en alder av 15-16 år må gjerne poden også pendle, evt flytte på hybel for seg selv på fastlandet for å kunne gå på skole.

 

Min mor kommer også fra en øy som ikke har fastlandsforbindelse. Der har VGS-elever i alle år flyttet til fastlandet for å unngå pendling, da dette tar opptil en time hver vei med ferge, evt 1:15 med hurtigbåt (avhengig av hvilken skole man går på) pluss kjøretid til og fra kai i begge ender av sjøveien. Jeg kjenner ingen derfra som bor eller har bodd hjemme under VGS-tiden, selv om de kanskje finnes. Nylig har også barneskolen lagt ned, så også barneskoleelever må pendle til naboøyen hver dag. Det vil komme fastlandsforbindelse om noen år, men jeg har ikke helt klart for meg når dette blir. Meg bekjent har ikke byggingen startet enda.

 

Dette er ting som må vurderes hvis flyttingen dit ikke bare er å anses som midlertidig. Er det planlagt noen fastlandsforbindelse til denne øyen, og når er det isåfall realistisk å ta sikte på at denne kommer? Små steder, særlig øyer uten fastlandsforbindelse, er ofte preget av fraflytting, som igjen medfører konsekvenser som nedlegging av skoler etc.

 

edit: alt dette avhenger som nevnt av befolkningsmendge. Jeg antar min mor sin øy har omkring 200 fastboende.

Endret 25. november 2009 av srbz

[jetpak80]

Knøttsmå samfunn er lite egnet for småbarnsfamilier, da skoler og barnehager i området gjerne trues med nedleggelse rett og slett fordi det er for få folk. Nå vet jeg ikke hvordan situasjonen er på deres øy, eller hvor mange som bor der, men prøv å danne dere et bilde av hvordan det kommer til å utvikle seg, om mulig.

 

Vil det være barnehageplass til ungen når denne begynner i barnehage? Hva med barneskole/ungdomsskole? VGS er sjeldent å finne slike steder, så i en alder av 15-16 år må gjerne poden også pendle, evt flytte på hybel for seg selv på fastlandet for å kunne gå på skole.

 

Min mor kommer også fra en øy som ikke har fastlandsforbindelse. Der har VGS-elever i alle år flyttet til fastlandet for å unngå pendling, da dette tar opptil en time hver vei med ferge, evt 1:15 med hurtigbåt (avhengig av hvilken skole man går på) pluss kjøretid til og fra kai i begge ender av sjøveien. Jeg kjenner ingen derfra som bor eller har bodd hjemme under VGS-tiden, selv om de kanskje finnes. Nylig har også barneskolen lagt ned, så også barneskoleelever må pendle til naboøyen hver dag. Det vil komme fastlandsforbindelse om noen år, men jeg har ikke helt klart for meg når dette blir. Meg bekjent har ikke byggingen startet enda.

 

Dette er ting som må vurderes hvis flyttingen dit ikke bare er å anses som midlertidig. Er det planlagt noen fastlandsforbindelse til denne øyen, og når er det isåfall realistisk å ta sikte på at denne kommer? Små steder, særlig øyer uten fastlandsforbindelse, er ofte preget av fraflytting, som igjen medfører konsekvenser som nedlegging av skoler etc.

 

edit: alt dette avhenger som nevnt av befolkningsmendge. Jeg antar min mor sin øy har omkring 200 fastboende.

 

 

Ja er enig i dette som du skriver, det er mer enn 200 på denne øyen. Så skoler blir ikke nedlagt, det er en VGS på øya så mesteparten som skal på VGS flytter eller pendler til fastlandet. Det er tenkt at det gjerne skal bli fastlandsforbindelse til den ene enden om mangen år inn i fremtiden. Til den siden som de fleste jobber og pendler til blir det aldri fastlandsforbindelse.

 

Jeg prøvde å få min sammboer til å forstå at vi må tenke på den lille i magen hennes i går og prøve å få henne til å forstå at vi kan ikke klare oss bare med en intekt. Det er i utgangspunktet min intekt som er den største da det er ingeniørintekt, ikke at det hadde vært noe problem om min samboer tjente mer enn meg. Men nå er det nå slik.

 

Jeg føler at jeg står å snakker til en vegg, ingenting av mine argumenter om at begge to får mest sannsynlig jobb, om at begge får kortere vei til jobb, vi har et netverk begge med venner og hun har også lit familie i Stavanger.

 

Jeg fikk beskjed om at jeg mote bare søke, men på en utrolig sur måte. Så det hørtes ut som om at vist jeg hadde fått en jobb i Stavanger så hadde det vært slutt mellom oss. Å det er vedlig beklagelig at det skal være slik bare for at den ene av oss ikke klarer å prøve engan å flytte til en større kommune enn den øya hun kommer fra. Nå har jeg som sagt prøvd meg i 7 måneder, og jeg finner ut at det ikke er den beste plassen for oss 3 å bo, og når jeg spør henne om vi ikke kan flytte på oss høres det ut som om jeg er den "Store stygge ulv" og ødelegger alle drømmene hennes som var at hun altid skulle bo i dette barndomshjemet sitt på denne øya.

 

Så har vel egentlig bare en ting å si:

"Kan ikke bli sint heller, bare veldig veldig skuffet"