Livet etter WoW

[Luringfax]

Mye hva du gjør det til selv, i dag er det veldig populært å peike skyldens store pølsefinger på WoW mens man glemmer at det er man selv som har tatt valget med å gjøre WoW til noe viktigere enn livet selv. Litt feil å skylde på andre for de valgene man selv tar, spesielt når det viste seg å være et dårlig valg.

 

So true

[Ravadin]

Hmm.

 

Jeg har spilt i over fire år. Til tider har jeg vært meget "hardcore." En arbeidsløs måned mellom semestrene og eksamenene en vinter for tre år siden raidet jeg opp til 9 ganger i uka. Ikke trykkfeil. Ni ganger. Men morsomt som det var så ble jeg for sliten av det og det endte med at jeg forlot raiding mer eller mindre i over ett år etterpå.

 

Jeg har aldri følt meg avhengig av WoW. Og når jeg er avlogga tenker jeg mer på vennelisten min enn jeg gjør på taktikker og theorycrafting eller slike ting. Gode venner som jeg har truffet flere ganger i levende live, og som jeg er brennsikker på kommer til å overleve både WoW og deres oppfølgere.

 

En ting har jeg merka om megselv. I perioder hvor alt ikke er helt som det skal så spiller jeg mer. Eller om det er i periode jeg ikke spiller, så ser jeg mer TV. I noen perioder er jeg helt telefonavengig og mobilregningen sprekker totalt. Men det er jo slik livet er. Har man noen problemer som tynger sinnet så gjør man det man kan for å lette litt på trykket. Og jeg vil inderlig påstå at å gjemme seg i et spill, enten der er konsoll eller MMO - er mye sunnere enn å drikke feks.

 

De aller fleste har en form for virkelighetsflukt. Enten det er femten fotballkamper i uka med påfølgende fotballforum i pauser på jobben og sparing av penger til å se kamper live rundt om i Europa (er jo ikke spesielt sunt å bare SE på fotball heller - så en ganske bra sammenligning). Disse gærne supporterene kan få hele uka si totalødelagt av et tapt kamp, de får lykkerus når laget "deres" vinner osv. Er det mer eller mindre patetisk enn en person som jubler høyt over en raidboss som går i gulvet?

 

Å skylde på WoW blir feil på en måte. Ja, spillet har mye. Mest av alt har den mestringsfølelsen som utløser endel morsomme hormoner og slikt, som feks dopamin. Dette er samme some lusker rundt i hjernebarken din etter en orgasme og vi vet jo hvor gjerne vi vil gjenta sånne følelser. Men samme følelsen får disse gærne menneskene med fotballhatter og malte striper på kinnet når en eller annen dyrkjøpt afrikaner scorer et mål.

 

Samme samstemte sosialfølelse, følelse av å tilhøre en gruppe osv kan man få i veldig mange aktiviteter. At WoW er spesilt ondt fordi Blizzard tar seg betalt må du lengre inn i skogen med. De fleste fritidsamfunn eller klubber for ene eller det andre har medlemskontigent.

 

Så sant man er frisk og har litt selvstyring og selvinnsikt så er ikke MMO noe farlig i det hele tatt. Å dra på fotballkamper i England derimot kan ta livet av deg.

 

Gi unga et spill før fotballen tar dem!

[Hanzi.]

Meget godt sagt Ravadin:) Og er veldig enig i det du sier!

 

Jeg har nå hatt WoW i over 4 år, der de første to åra raidet jeg ekstremt mye. Når jeg tenker tilbake på det forstår jeg ikke at det gikk an å sitte der 6 dager i uka å raide. Hadde fri på lørdager men gikk ikke ut eller noe, da var det ZG eller PVP:p Hadde en lang pause før TBC, og har egentlig siden da ikke spilt så ekstremt mye. Har heller tatt litt prioriteringer.

 

Nå raider jeg 2 dager i uka og synest dette er akuratt passelig!

[Vaskebalje]

Jeg har det også i perioder. I perioder spiller jeg veldig mye (ofte etter expansions), men så går jeg lei. Dog jeg spiller aldri alene. Har aldri vært online uten å sitte på skype med en av mine irl venner, så vil ikke si at det er verdens undergang.

 

Jeg har hatt mange utrolig koselige og gøye kvelder på skype & WoW.

 

Menmen... Det hele handler om å regulere og kontrollere spillinga. Noen blir helt oppslukte, og det blir jeg og i perioder, men jeg blir lei igjen. Det blir for ensformig for min del.

[Dufen]

Hvor er WoW farlig?

 

Spillet er farlig for folk som er DISPONERT for avhengighet.

 

Jeg selv er i et raide guild og har det feteste gearet man får for tiden og har godt over 50k gull...

Dette har jeg ikke fordi jeg spiller 24/7, men fordi jeg spiller "strukturert". Et raideguild er som regel kun online på raidedager som i vårt tilfeller er tirsdag, torsdag og fredag. Lørdager fester vi, er sammen med venner o.s.v. Har forresten hørt et fett ordtak "You dont raid when u can get laid"

 

Så om du føler at WoW tar for mye tid så bør du egentlig spille noe annet, min påstand enn så krass og påståelig den kan være er at du ikke kan spillet...

[Black Star]

Jeg har ikke spilt dataspill i noen særlig grad på kanskje 10 år eller noe, helt til for noen måneder siden. Mest for å glede en WOW-frelst venninne, så gikk jeg med på å prøve WOW, og jeg syntes jo det var litt gøy.

 

Kan vel si at jeg på en måte har blitt litt hekta, men jeg spiller kun noen timer i helgene, og meget sjelden på hverdagene med mindre jeg har fri en uke eller noe. Men jeg ser venner minst like mye som før (er veldig bevisst på at usosiale aktiviteter ikke skal ødelegge vennskap) og uansett... den tiden jeg nå bruker på WOW, brukte jeg stort sett til TV, internett, forum eller andre ting før også.

 

Jeg pleier ikke å bli avhengig på en måte at det blir usunt, og koser med meg å spille WOW noen timer i uka. For meg er det ihvertfall ikke noe negativt, og tviler på at det blir det også.

 

Jeg tror trikset er å bare bli enda mer bevisst på å fortsatt ha kontakt med venner, selv om man begynner å spille et spill som potensielt kan stjele mange timer fra deg hver dag. Jeg har aldri sagt nei til å møte venner, bare for å bli hjemme og spille WOW. Gjør man det, bør varsellampene begynne å blinke. Det samme hvis man blåser i studiene, lekser, møter eller faktisk skulker skole/jobb for å spille.

[Gjest Slettet-QjT4b9]

Må ikke du la det gå ut over modereringen da

[Black Star]

Må ikke du la det gå ut over modereringen da

Så klart ikke... skal nok klare å gi deg advarsel om det trengs

 

Som sagt har jeg ikke spilt på mange år, så da en kamerat fikk vite at jeg hadde begynt å spille WOW, utbrøt han:

 

"Jeg vet ikke om jeg skal gratulere eller kondolere"

 

Men så er han av den typen som ikke kan ta i et spill før han er totalt avhengig heller da Så han sluttet totalt å spille for noen år siden, og bra er det. Hvis ikke hadde han neppe hatt kjæreste og et ganske bredt sosialt liv akkurat nå.

[xdxdxd_hola_amigo]

Jeg tror mye av avhengigheten kommer fra det sosiale. Jeg var selv totalt avhengig en tid og da var jeg aktiv i guild chat og fylte opp friendslisten min med "randoms". Tiden gikk og jeg sluttet. Etterhvert begynte jeg sånn smått igjen og da pratet jeg veldig lite. Da fikk jeg mye mer avstand fra spillet og tilknyttet meg ikke noe særlig emosjonelt til det.