Betale tilbake pga bankens feil

[oizann]

Har seg sånn at jeg vekslet inn ett stort beløp av utelandsk valuta,jeg har da fått feil kurs på pengene jeg solgte banken,de hadde gitt meg salgskursen sin,som naturlig nok er høyere enn kjøpskurs.

 

Dette resulterte i at jeg fikk noen tusen kr for mye,ble så oppringt idag for og høre om jeg kunne betale tilbake.

Når jeg spør damen i tlf "jeg har vel ikke noe valg" så får jeg ett såpass merkelig svar tilbake at jeg regnet med at egentlig kunne jeg bare la være,men det er surt for den personen som gjorde denne feilen.

 

Så,må jeg betale tilbake?Kan de kreve det?

[4mbition]

For meg hører det ikke ut som at de har krav på å få pengene tilbake.

 

Ring til en annen bank og hør hva de ville gjort. Evt. spørre om lover i forhold til det.

[krikkert]

Så,må jeg betale tilbake?Kan de kreve det?

 

I utgangspunktet, ja.

[KVTL]

Hovedreglen her som ellers er at avtale er en avtale. Så lenge det ikke er sterk variasjon mellom beløpet du mottok og det du betalte, så er det inngått en bindende avtale. Utsalgsstedet har også i mot seg at det er de som er den profesjonelle part.

 

Vanlige personer som kjøper valuta pleier ikke å sette seg inn i dette så nøye, mange bare leverer de norske pengene og får de utenlandske tilbake uten å tenke så mye på kursen..

 

Dessuten er forskjellen mellom kjøp og salg kurs ikke så stor at man kan si at du som forbruker skulle ha reagert. Så nei, du har ingen plikt å betale tilbake for feil kurs. Dette er i utgangspunktet noe banken må ta på sin kappe.

[krikkert]

Vanlige personer som kjøper valuta pleier ikke å sette seg inn i dette så nøye, mange bare leverer de norske pengene og får de utenlandske tilbake uten å tenke så mye på kursen..

 

"Vanlige personer" veksler ikke inn så mye penger at forskjell på kjøp og salg blir 'noen tusen'. Hvis man veksler inn 100 Euro blir differansen mellom DNBs kjøps- og salgskurs en drøy femtilapp. For å komme opp i en tusenlapp der må man veksle inn drøyt 2000 Euro, eller cirka 16 000 kroner. Så "noen tusen" for mye taler for at TS har vekslet inn i størrelsesorden 20-30 høvdinger. Ikke akkurat 'vanlige folk'.

[KVTL]

Nå må du huske på at jeg skrev genrelt grunnlag. Man får opplyst svært lite utenom at det dreier "noen tusen for mye" og utenlandsk valuta.

 

Begynner de "noen tusen for mye" å stige til 3,4,5,6 tusen osv. så burde det ringe en bjelle hos trådstarter..

 

På et moralskt plan så er det selvfølgelig åpenbart at man betaler tilbake, ihvertfall når det dreier seg om såpass store beløp.

[Ståle Nordlie]

På et moralskt plan så er det selvfølgelig åpenbart at man betaler tilbake, ihvertfall når det dreier seg om såpass store beløp.

 

Jeg ser ingen moralsk forpliktelse for oizann. Det er ikke hans ansvar å sørge for at banken tjener penger på prisene de tilbyr.

 

Det er derimot tvilsomt av banken å prøve å insinuere at oizann er forpliktet til å endre en ærlig inngått avtale.

[Gjest Slettet+891234]

For det tilfelle at trådstarter er forpliktet til å betale tilbake, kan man spørre seg om det overhodet er fremsatt påkrav. En må forvente at en bank gir rimelig klart uttrykk for at gjelden skal betales; løse forespørsler om hvorvidt det "passer" å bli av med noen tusenlapper er etter mitt skjønn ikke tilstrekkelig.

[krikkert]

For det tilfelle at trådstarter er forpliktet til å betale tilbake, kan man spørre seg om det overhodet er fremsatt påkrav. En må forvente at en bank gir rimelig klart uttrykk for at gjelden skal betales; løse forespørsler om hvorvidt det "passer" å bli av med noen tusenlapper er etter mitt skjønn ikke tilstrekkelig.

 

Det påpekes at TS ikke har kommet med direkte sitater, og at en så vag beskrivelse av samtalen umulig kan lede til noen konklusjon den ene eller den andre veien på dette punktet.

[oizann]

For det tilfelle at trådstarter er forpliktet til å betale tilbake, kan man spørre seg om det overhodet er fremsatt påkrav. En må forvente at en bank gir rimelig klart uttrykk for at gjelden skal betales; løse forespørsler om hvorvidt det "passer" å bli av med noen tusenlapper er etter mitt skjønn ikke tilstrekkelig.

 

Det påpekes at TS ikke har kommet med direkte sitater, og at en så vag beskrivelse av samtalen umulig kan lede til noen konklusjon den ene eller den andre veien på dette punktet.

 

Ble oppringt flere ganger fra en dame i denne banken som ikke engang presenterte seg og sagt de beklaget feilen,og svaret jeg fikk når jeg spurte "jeg må vel det" var såpass dårlig at jeg skjønte det var noe rart.

 

Dessuten sa hun at dette var noe kundebehandleren måtte ta på sin egen kappe..

[KVTL]

For å si det rett ut:

 

Kunne du heller ikke ha brukt energien som du brukte å poste dette til å betale tilbake. Juss er et meget mektig våpen, men ikke et våpen som er til å misbrukes, slik jeg mener det vil være i denne saken.

 

Min oppfordring er at du kontakter banken og gjør opp for deg.

[oizann]

For å si det rett ut:

 

Kunne du heller ikke ha brukt energien som du brukte å poste dette til å betale tilbake. Juss er et meget mektig våpen, men ikke et våpen som er til å misbrukes, slik jeg mener det vil være i denne saken.

 

Min oppfordring er at du kontakter banken og gjør opp for deg.

 

 

Ville ikke ha noe moral preken, som enkelte tror dette forumet er til....

 

Det var ett enkelt spm,med noe jeg trodde var ett enkelt svar.

[klilleng]

Man kan vel argumentere med at avtale er inngått når pengene har byttet hender. At kunden tilfeldigvis fikk en god kurs kan neppe ses på som vesentlig urimelig, eller treffes av noen ugyldighetsparagrafer i f.eks. avtaleloven? Moralsk er det jo riktig å betale tilbake, men kan banken drive det inn med jussen på sin side? Tviler på det. Men er heller ikke jurist..

[Frigata]

Drit meg sikkert ut her no, men er det snakk om condictio indebiti her? For der er jo storleiken på den feilbetalte summen eit vurderingstema, og terskelen er høgare for å betale tilbake desto lågare summen er. Og her er det jo attpåtil snakk om ein bank, som har eit profesjonsansvar- og bør ta risikoen for slike feil.

[krikkert]

Juss er samfunnets institusjonaliserte moral. At noen tror man kan skille juss og moral er derfor ganske uforståelig. Hvis man ikke tåler at ens ønsker må underkaste seg kritikk burde man sjekke hvorvidt ens ønsker faktisk er moralsk verdige, eller bare utslag av menneskers mer forkastelige instinkter.

 

Drit meg sikkert ut her no, men er det snakk om condictio indebiti her? For der er jo storleiken på den feilbetalte summen eit vurderingstema, og terskelen er høgare for å betale tilbake desto lågare summen er. Og her er det jo attpåtil snakk om ein bank, som har eit profesjonsansvar- og bør ta risikoen for slike feil.

 

Condictio indebiti er den ulovfestede læren om tilbakebetaling av et urettmessig mottatt beløp. Vurderingsmomenter er som du sier bl.a. størrelsen på beløpet (men også størrelsen på vekslingsbeløpet), hvor raskt banken oppdaget feilen, partenes stilling i forhold til hverandre m.m.

 

Blir uansett synd å la juss forsvare ren og skjær grådighet.

[klilleng]

Juss er samfunnets institusjonaliserte moral. At noen tror man kan skille juss og moral er derfor ganske uforståelig. Hvis man ikke tåler at ens ønsker må underkaste seg kritikk burde man sjekke hvorvidt ens ønsker faktisk er moralsk verdige, eller bare utslag av menneskers mer forkastelige instinkter.

Dette har du naturligvis helt rett i. Likevel er det noen enkelttilfeller som nødvendigvis vil falle utenom. Det er ikke slik at alt umoralskt er forbudt. Jeg vil tro de fleste mener at utroskap er umoralskt, men det er likevel ikke straffbart (ihvertfall ikke juridisk).

 

Trådstarter fortjener kanskje en moralpreken, men også et konkret svar på spørsmålet om banken faktisk kan kreve (og inntvinge) pengene tilbake. Det er ikke nødvendig å skjule at jussen har sine be- og avgrensninger.

 

Blir uansett synd å la juss forsvare ren og skjær grådighet.

Det er vel dessverre ikke det verste jussen har forsvart opp gjennom tiden, vil jeg tro.

[krikkert]

Juss er samfunnets institusjonaliserte moral. At noen tror man kan skille juss og moral er derfor ganske uforståelig. Hvis man ikke tåler at ens ønsker må underkaste seg kritikk burde man sjekke hvorvidt ens ønsker faktisk er moralsk verdige, eller bare utslag av menneskers mer forkastelige instinkter.

Dette har du naturligvis helt rett i. Likevel er det noen enkelttilfeller som nødvendigvis vil falle utenom. Det er ikke slik at alt umoralskt er forbudt. Jeg vil tro de fleste mener at utroskap er umoralskt, men det er likevel ikke straffbart (ihvertfall ikke juridisk).

 

Det er forskjell på straffbart og forbudt også.

 

Trådstarter fortjener kanskje en moralpreken, men også et konkret svar på spørsmålet om banken faktisk kan kreve (og inntvinge) pengene tilbake. Det er ikke nødvendig å skjule at jussen har sine be- og avgrensninger.

 

Skal man derfor legitimere umoral ved å medvirke til at det skjer?

 

Blir uansett synd å la juss forsvare ren og skjær grådighet.

Det er vel dessverre ikke det verste jussen har forsvart opp gjennom tiden, vil jeg tro.

Så man skal la jussen forsvare alt, fordi det nesten alltid kan sies at den har forsvart noe verre?

[Gjest Slettet+891234]

Juss er et meget mektig våpen, men ikke et våpen som er til å misbrukes, slik jeg mener det vil være i denne saken.

Pfft. Banker lar ikke nåde gå for rett. Rammes de av jussen her, er det ren karma. Med mindre trådstarter vet med seg selv at han at snøt en uoppmerksom bankfunsjonær, er det lite grunn til å ha dårlig samvittighet.

[klilleng]

Skal man derfor legitimere umoral ved å medvirke til at det skjer?

..

Så man skal la jussen forsvare alt, fordi det nesten alltid kan sies at den har forsvart noe verre?

Dette virker mer som kverulering, må jeg si. Mener du at man skal la være å svare på spørsmål, fordi svaret ikke passer sammen med ens egen, eller det en selv oppfatter som "folkets", moral?

[KVTL]

Høyesterett bruker jo "moral" aktivt i sin rettskildelære, det går under det som kalles rettskildelæren. Selv er jeg mer enig med krikkert at det foreligger feil bruk av jussen her hvis man leter etter en måte for trådsatrter å ikke betale på.

 

Jeg kan jo for ordensskyld nevne Rt. 1999 s. 203:

 

A har gjort gjeldende at erstatningsplikten følger av bestemmelsene i skadeserstatningsloven, og at et unntak fra lovens regler krever en særlig begrunnelse. Jeg er ikke enig i dette. Skadeserstatningsloven løser ikke alle spørsmål knyttet til hvilke tap som er erstatningsrettslig vernet. Tap av den art saken gjelder, er ikke omtalt i lovforarbeidene. Spørsmålet om erstatning må avgjøres uavhengig av loven.

 

Byretten begrunner som nevnt sin avgjørelse blant annet med at "det må antas å stride mot den alminnelige rettsfølelse å tilkjenne erstatning". Lagmannsretten antar at en erstatningsutbetaling vil "virke støtende på den alminnelige rettsfølelse".

 

Etter mitt syn beror imidlertid avgjørelsen langt på vei på et verdivalg. Det er tale om en interesse som etter min mening ikke bør undergis vurdering med økonomiske mål. Jeg ser det som den beste løsning, i relasjon til barnets, foreldrenes og samfunnets interesser generelt vurdert, ikke å anerkjenne erstatningsrettslig vern for det krav som er reist i denne saken.

 

Spennende, her foreligger det altså i utgangspunktet et erstatningsmessig grunnlag. Men som Høyesterett skriver så er det også snakk om et verdigrunnlag, les etikk og moral.

 

Uansett synes jeg synd på barnet, og gjør det selv i dag. Tenk å få alltid ha sitt navn i en rettsavgjørelse som det går klart fram at vedkommende faktisk var uønsket fra foreldrenes side. Denne gutten skal være 13 år i dag.