Olje og gass tar slutt!

[Camlon]

Med hydrogendrift, mener du da forbrenningsmotor eller elektromotor + brenselceller? Begge deler har en energieffektivitet som er langt unna 100%. Forbrenningsmotor med hydrogen er faktisk omtrent like ineffektivt som bensin/diesel.

 

Jeg har akkurat vist til at elektriske busser er økonomisk konkurransedyktig med dagens oljepriser, så jeg skjønner ikke hvorfor du tror elektriske trailere ikke kan være konkurransedyktige ved mye høyere oljepriser. Det er da ikke så stor forskjell på buss og trailer.

Nei, jeg snakker om megde energi per volum. Det er hva som betyr noe, fordi det har noe å si hvor langt den kan kjøre før den må fylles opp. Olje er topp i klassen på dette feltet. Hydrogen er ikke dårlig de heller. Strøm derimot fungerer ikke særlig godt fordi batterier vil ikke få lastebiler til å kjøre særlig langt.

 

 

Det finnes allerede i dag seilskuter med massevis av automatikk som gjør at 1 person kan seile skuta fra en tørr og fin stol i cockpiten, også ved kryssing. Hittil har jeg bare sett det på seilbåter i størrelseorden 70-150 fot, men det bør være ganske enkelt å skalere opp kraftig.

Det er ikke seilskuter som kan ta mye last. Det er ofte tynne båter som bare kan frakte passasjerer. De fleste store båter kan transportere flere hundre tonn med last. Da må du bruke en båt lignende dette og min erfaring er at de krever en del arbeid og de kan transportere mye mer last enn små seilbåter, men ikke flere hundre tonn.

Du kan nok få elektriske maskiner til å sette opp seilene. Men det vil forsatt kreve mye mannskap.

 

 

Hvilke fraktmetoder på sjøen ser du for deg når oljeprisen blir 300 dollar fatet? og 1000 dollar fatet?

Som sagt tidligere hydrogen. Hvis olje koster så mye vil det være billigere å drive med hydrogen.

 

Apropos statlig tvang så har det kommet nye byggeforskrifter på løpende bånd de siste par tiårene. Kravet til isolasjon og har økt hver gang. I neste utgave ventes det krav om at alle nye boliger må bli såkalte lavenergiboliger med et årlig forbruk på under 100 kWh/m^2. Til sammenligning bruker gjennomsnittet av dagens boliger rundt 220 kWh/m^2 per år. Ser vi to revisjoner fremover i tid så snakker vi om en forventning om såkalt "passivhusstandard", 55 kWh/m^2. Forskriftene har ikke tilbakevirkende kraft, men større utvidelser av en bolig vil kreve at hele boligen oppgraderes etter nye byggeforskrifter. Gamle hus med høyt energiforbruk (typiske 60-tallhus bruker 400 kWh/m^2 per år), vil miste salgsverdi på grunn av energikostnader og påkrevd energimerking ved salg. Om man ikke selger eller bygger om så vil de økende energikostnadene langsomt kvele økonomien til eieren.

 

Jeg vet egentlig ikke hvordan det er i Norge iforholdtil boliger, fordi jeg bor ikke i Norge. Så om det merkes eller ikke, vet jeg ikke. Det jeg vet er at på mange områder er det ikke sånn at man blir tvunget til å leve energieffektivt. F.eks. er det helt greit å kjøpe kjøtt i butikkene. Du kan ha 30 grader inne hvis du har lyst til det. Det er ikke noen kvoter over hvor mye strøm du kan bruke. Jeg synes uansett det er feil å debatere hvordan man skal sørge for at alle lever på sparebluss og ikke hvordan man skal sørge for nok energi i fremtiden.

Endret 25. juni 2010 av Camlon

[Simen1]

Nei, jeg snakker om megde energi per volum. Det er hva som betyr noe, fordi det har noe å si hvor langt den kan kjøre før den må fylles opp. Olje er topp i klassen på dette feltet. Hydrogen er ikke dårlig de heller. Strøm derimot fungerer ikke særlig godt fordi batterier vil ikke få lastebiler til å kjøre særlig langt.

Som sagt, oljebaserte trailere kommer til å bli utkonkurrert av elektriske tog på langtransport (typisk mellom byer). På kortere strekninger kan man bruke batteri med liten kapasitet så fremt det er kort mellom ladekontaktene og ladingen skjer kjapt. Så lenge du ensidig ser på batterier for langtransport så er jeg helt enig med deg i at det er urealistisk. Batterier for korttransport er som sagt en annen sak. I tettbygde strøk kan elektriske trolley-trailere være ennå mer konkurransedyktige.

 

Hydrogen har mye energi per volum, men forbrenningsmotorer for hydrogen gjør at mye av energien går til spille. Det samme gjelder brenselceller. Hovedforskjellen på hydrogenmotorer med forbrenning og brenselceller er at sistnevnte bruker dyre (energikrevende) materialer slik at det ikke vil bli konkurransedyktig med forbrenningsmotorer for hydrogen. I tillegg er ikke lagring av hydrogen helt enkelt eller lite vektkrevende.

 

Seilbåter har den fordelen at drivstoffet er gratis. Med en kraftig økende energipris i verden (inkludert hydrogen) kan prisfordelen på drivstoffet veie opp for kostnadsulempen med mye mannskap og mindre last per skip. Spørsmålet er bare hvor krysningspunktet av kostnader er. Mange små skip har også en logistisk fordel fordi man kan frakte mer punkt til punkt enn med store skip. Store skip egner seg logistisk for store avstander og et omfattende transportnett for fordeling på begge sider.

 

Hvilke fraktmetoder på sjøen ser du for deg når oljeprisen blir 300 dollar fatet? og 1000 dollar fatet?

Som sagt tidligere hydrogen. Hvis olje koster så mye vil det være billigere å drive med hydrogen.

Hydrogen vil som alle andre energibærere stige i pris når oljeprisen stiger. Vind er gratis.

 

Jeg vet egentlig ikke hvordan det er i Norge i forhold til boliger, fordi jeg bor ikke i Norge. Så om det merkes eller ikke, vet jeg ikke. Det jeg vet er at på mange områder er det ikke sånn at man blir tvunget til å leve energieffektivt. F.eks. er det helt greit å kjøpe kjøtt i butikkene. Du kan ha 30 grader inne hvis du har lyst til det. Det er ikke noen kvoter over hvor mye strøm du kan bruke. Jeg synes uansett det er feil å debatere hvordan man skal sørge for at alle lever på sparebluss og ikke hvordan man skal sørge for nok energi i fremtiden.

Man trenger ikke leve på sparebluss for å bruke lite energi. Se bare på byggeforskriftene som tar utgangspunkt i ca 20°C innendørs uansett om man bruker 400 eller 50 kWh per m^2 og år. Vi vet at energitilgangen vil minke og at vi ikke får erstattet det med andre energikilder. Det eneste logiske er å diskutere hvordan vi kan holde en høyest mulig levestandard til tross for synkende energitilgang. Energiprisens innvirkning på markedskreftene og påfølgende energieffektivisering er det som vil holde levestandarden relativt høyt. Jeg har diskutert mye her om hvordan markedskreftene vil påvirke blant annet konkurransen i transportmarkedet, men også andre deler av dagliglivet vil påvirkes kraftig. Bolig, arbeid, materialbruk i jobb og privat, energigjenvinning, materialgjenvinning, matvaner osv vil påvirkes.

[Camlon]

Som sagt, oljebaserte trailere kommer til å bli utkonkurrert av elektriske tog på langtransport (typisk mellom byer). På kortere strekninger kan man bruke batteri med liten kapasitet så fremt det er kort mellom ladekontaktene og ladingen skjer kjapt. Så lenge du ensidig ser på batterier for langtransport så er jeg helt enig med deg i at det er urealistisk. Batterier for korttransport er som sagt en annen sak. I tettbygde strøk kan elektriske trolley-trailere være ennå mer konkurransedyktige.

 

Hydrogen har mye energi per volum, men forbrenningsmotorer for hydrogen gjør at mye av energien går til spille. Det samme gjelder brenselceller. Hovedforskjellen på hydrogenmotorer med forbrenning og brenselceller er at sistnevnte bruker dyre (energikrevende) materialer slik at det ikke vil bli konkurransedyktig med forbrenningsmotorer for hydrogen. I tillegg er ikke lagring av hydrogen helt enkelt eller lite vektkrevende.

 

Seilbåter har den fordelen at drivstoffet er gratis. Med en kraftig økende energipris i verden (inkludert hydrogen) kan prisfordelen på drivstoffet veie opp for kostnadsulempen med mye mannskap og mindre last per skip. Spørsmålet er bare hvor krysningspunktet av kostnader er. Mange små skip har også en logistisk fordel fordi man kan frakte mer punkt til punkt enn med store skip. Store skip egner seg logistisk for store avstander og et omfattende transportnett for fordeling på begge sider.

Noen ganger vil langtransport med trailere være nødvendig. Da vil hydrogen være en god løsning.

 

Mye energi går til spille med bensin også. Allikavel er det en av de beste energiformene vi har. Hvis man skal transportere noe langt sånn at batterier ikke er mulig så ser jeg ikke hvorfor ikke hydrogen skal bli brukt.

 

Drivstoffet er kanskje gratis, men det er ikke mannskapet. Det krever ikke noe drivstoff å rive hus for hånd, men man gjør det ikke allikavel fordi det krever mye mer arbeid. Drivstoff er egentlig det samme, arbeid. Det vi ønsker er drivstoff som kan transportere flest mulig kilo med færrest mulige arbeidere. Her vil hydrogen være langt bedre. Og prisen for hydrogen vil ikke øke. Prisen for hydrogen vil synke om man begynner å bruke det massivt, akkuratt som datamasiner sank i pris. Det er nok av hav i verden og det vil ikke bli noe mangel på det.

 

Og du vet at båter blir ofte brukt til å transportere tunge gjenstander over store avstander.

 

Man trenger ikke leve på sparebluss for å bruke lite energi. Se bare på byggeforskriftene som tar utgangspunkt i ca 20°C innendørs uansett om man bruker 400 eller 50 kWh per m^2 og år. Vi vet at energitilgangen vil minke og at vi ikke får erstattet det med andre energikilder. Det eneste logiske er å diskutere hvordan vi kan holde en høyest mulig levestandard til tross for synkende energitilgang. Energiprisens innvirkning på markedskreftene og påfølgende energieffektivisering er det som vil holde levestandarden relativt høyt. Jeg har diskutert mye her om hvordan markedskreftene vil påvirke blant annet konkurransen i transportmarkedet, men også andre deler av dagliglivet vil påvirkes kraftig. Bolig, arbeid, materialbruk i jobb og privat, energigjenvinning, materialgjenvinning, matvaner osv vil påvirkes.

Har ikke sagt det. Det er helt greit at man sørger for at husene er energieffektive hvis det fører til bedre forhold for nordmenn. Men du vet godt at mange miljøvernere i Norge, ønsker at man skal løse fremtidens problemer med å leve på sparebluss istedenfor å finne alternative former for energi.

 

Jeg er glad for at diskusjonen ikke handler om det.

Endret 25. juni 2010 av Camlon

[Simen1]

De miljøvernerne som får ansiktet sitt i media er de mest ekstreme med de mest urealistiske og dårligst gjennomtenkte miljøforslagene. Å skaffe alternativ energi er en glimrende "løsning" på framtidig oljetilgang, men prognosene for utbygging, priser, potensiale osv er dårlige for alternativene. F.eks har vi nå bygget ut omtrent alle store vassdrag i Norge med vannkraft. Det gjenværende potensialet for vannkraft er småkraftverkene. Disse har potensiale for omtrent en dobling av vannkraften ved full utbygging. Slike prognoser har man også for vindkraft og andre alternativer, men summen av disse er ikke nok til å kunne erstatte oljen. Derfor er eneste mulighet lavere forbruk samtidig som alternativene bygges ut voldsomt.

 

Mannskap på båter er som du sier ikke gratis, men det vil være et krysnignspunkt mellom kostnad for mannskap og kostnad for drivstoff.

 

Og prisen for hydrogen vil ikke øke. Prisen for hydrogen vil synke om man begynner å bruke det massivt, akkuratt som datamasiner sank i pris. Det er nok av hav i verden og det vil ikke bli noe mangel på det.

Det som gjør at hydrogen er dyrt i dag er energibehovet i produksjonsprosessene og ikke umodne produksjonsprosesser. Energien som kjøretøy skal bruke i sine hydrogenmotorer må jo komme fra et sted. Den energien må nødvendigvis puttes inn i produksjonsprosessen til hydrogen. I dag brukes hovedsaklig metan som energikilde og råmateriale for hydrogenproduksjon fordi metanprisene er ganske lave og prosessen er enkel. Å produsere fra solceller og vann er ikke lønnsomt fordi det er mer effektivt å bruke strømmen fra solcellene mer direkte. Det er også mye enklere å distribuere solcellekraft til forbrukerne via kabler enn det er å distribuere hydrogen via tanker. Direkte bruk av elektrisiteten fra solcellene har også mye høyere virkningsgrad en å bruke hydrogen som energibærer. Elektrisk kraf er også mer anvendelig siden det kan drive f.eks et stereoanlegg rimelig enkelt. Ved bruk av hydrogen må man først konvertere elektrisiteten til hydrogen og deretter tilbake til elektrisitet.

 

I framtida vil prisene på gass stige etter hvert som den totale energitilgangen i verden synker. Alle typer energi vil bli dyrere når oljetilgangen minker.

[StormEagle]

For 150 år siden var det ikke i nærheten en gang av den exsporten/importen vi ser i dag og det var ikke i nærheten en gang av samme marginer som i dag. Seil er urealistisk som hoveddrivkilde. Og hvis det hadde vært noe anderledes ville du ha sett alle moderne tank og fraktskip ha denne løsningen for de handler kunn om profitt. Og denne profitten får de mest av med oljedrift, mens med seildrift ville de ha gått konkurs med en gang i konkuranse med de andre selskapene.

Du snakker om dagens situasjon med dagens oljepriser. Hvilken framdriftsmetode for skip er mest lønnsomt ved dagens oljepriser vet vi begge to, men hva er mest lønnsomt ved en oljepris på 300 dollar fatet? Eller 1000 dollar fatet? Med minkende oljetilgang og økende priser, når tror du vi når krysningspunktet for når seildrift blir mer lønnsomt enn oljedrift?

 

Så du fantaserer om en værden hvor fattigdommen og matmangel er enormt mye større enn i dag og hvor teknologiutviklingen nærmest går bakover istedenfor at vi utnytter de olje, kull og gassresursene vi har i dag altså...

Vi diskuterer framtida her. Ikke nåtid. I 2040 kan vi selvsagt ikke "bare utnytte de oljeressursene vi har i 2010".

Det er mye olje igjenn å utnytte blandt annet under isen i arktis, i en del nye felter oppe i nord i norsk og russisk sone, i oljesand og ved å pumpe opp mer av den oljen som ikke tideligere er blitt pumpet opp i glamle felter ved hjelp av nyere teknologi. Og når oljeprisen blir for høy har vi fortsatt masser av petrokjemisk gass og kull å ta av. i tillegg til at atomkraft og vannkraft må utbygges mer. Og man kan jo også begynne utnytte metangass fanget i permafrosten og myrgass og brenne denne for energi. Også må man jo selvfølgelig fortsette og opptrappe forskningen på fusjonskraft da dette er fremmtidens energikilde nr 1. men dette er vel ganske langt fremm i tid sannsyneligvis.

 

Så å drive å fantasere om å gå over på helt hinnsides dyr energi i fremmtiden for å unngå fosilt brennstoff, atomkraft og mer utbygging av vannkraft (oppdemming av vann) er mildt sagt ondskap ovenfor alle de millioner som vil sulte og dø pga. dette.

 

 

PS:

Thorium kraftværk er bare et dyrt blindspor. De beregninger som er vist for dette er den reneste fantasi da ingen utgifter er tatt med (og de vil det være mye av) og energiprisen er basert på dagens oljepris (hvorfor skulle man liksom få så mye per potensiell energienhet for thorium?) og det vil ta lang tid å utvikle slike kraftværk da de ikke finnes i dag (10-15 år for et prototype kraftværk også enda litt lenger tid før man kommer ordenklig i gang med komersielle kraftværk).

Endret 25. juni 2010 av flesvik

[Simen1]

Oljetilgangen er allerede i dag synkende. Hverken oppdagede eller kommende oppdagelser av oljefelter vil motvirke den synkende tilgangen. De siste par årene har vi hatt lavt oljeforbruk på grunn av finanskrisa, noe som kom beleilig sammen med den synkende oljetilgangen. Før finanskrisa så vi allerede langsiktige tendenser til at stigende oljepris. Tilgangen blir ikke bedre enn i dag, selv om man prøver å bøte på med Stockman-utbygging med mer. Nå er det en del usikkerhet med tanke på hvordan finanskrisa og etterspillet utvikler seg, men oljeprisen vil nok innta en langsiktig stigning igjen. Mulig det allerede er i gang. Jeg tror ikke noen kan spå verdens priselastisitet på olje når prisen stiger langt over tidligere toppnivå, men jeg antar i hvert fall en kraftig prisøkning. Kanskje vi runder 300 dollar fatet om 5 år, kanskje 10 år. Kanskje vi runder 1000 dollar fatet om 10 år, kanskje 20 år. Ja, det vil føre til økt utnyttelsesgrad av eksisterende reserver, men det vil ikke monne nok til at vi kan opprettholde dagens energiforbruk.

 

Kull og gass kan ikke umiddelbart erstatte olje. Ikke finnes det kapasitet for å omgjøre disse til olje heller og det tar lang tid å bygge ut kapasiteten. Olje kan enkelt bli til drivstoff for biler, fly, båter osv, men det kan ikke kull og gass. Dvs. det er vanskeligere og dyrere å lage drivstoff av og det finnes som sagt ikke i nærheten av nok kapasitet for å dekke etterspørselen. Kull og gass kan enklere fore gasskraftverk og kullkraftverk og energien kan distribueres elektrisk. Men det er fortsatt vanskelig å endre kapasiteten og legge om store deler av energisystemene våre. Det vil bli en kraftkrise og prisene vil stige. Spørsmålet er bare hvor mye og hvordan vi kan minimere ringvirkningene.

[Ziera]

Ta feks Norge, Når vi er helt ferdig med å utvine olje så vil minimun 40% av oljen ligge igjen.

Med dagens oljepriser er det ikke lønnsomt å utvinne særlig mer fra feltene. Med dobbelt så høye priser vil det være lønnsomt å stoppe ved f.eks 30%. Ved 5 ganger prisen er det kanskje lønnsomt å drive på til det er 20% igjen osv. Matematisk sett går lønnsom utvinningsgrad mot 100% når prisen går mot uendelig. Men prisen vil aldri gå mot uendelig fordi..

 

 

Jeg snakker her om teoretisk mulig utbytte. Samme hva prisen er vil det være umulig å få opp all oljen. Det er her snakk om geofysiskeforhold som man kan gjøre fint lite med samme hvor mye penger man har. Kansje vi klare å utvinne opp i mot 60% av oljen i de norske feltene men noe særlig mer tviler jeg på. Og da skal dere være klar over at vi ligger i verdenstoppen når det gjelder utvinningsgrad i denne typen reservoarer.

 

 

Det finnes nok av gamle oljefelter hvor 90% av oljen ligger igjen fordi man dengang ikke hadde lønnsom teknologi, og fordi det i dag er forsent å hente utoljen.

 

 

Ellers har du mange gode poenger Simen1

 

Det som blir spennende er å se hvordan verden vil klare en stadig økende oljepris og olje mangel, noe vi kan være enige om at kommer til å skje?

 

Fattige land, hvor all transport er basert på olje(ofte subsidiert). Hva skjer når det ikke er nok olje til alle transport fartøyer? Hvem må la bilen stå? Hvem må stenge ned?

Jeg tror vi vil se massive demonstrasjoner, opptøyer, økt arbeidseledighet,borgerkriger, sult og død. Jeg tror olje mangelen kommer til å komme før mange tror og lenge før verden er klar for det.

Hva som vil skje siden blir umulig å gjette seg til. Men vi trenger mere energi. Og vil vi klare å finne/skape energi kilder som gjør at vi kan fortsette å leve på den måten vi gjør i dag blir spennede og følge med på.

[bazxlckjv aeoif34wedjifoxj]

Angående lastekapasiteten til seilskip, så finnes det seilskip som kan ta flere tusen tonn. 8000 tonn, mannskap på 45.

 

 

Derimot kan containerskipet Emma Maersk frakte 150 000 tonn med et mannskap på 13, og er ikke avhengig av god vind (seilskip går dårlig gjennom Suez-kanalen bl.a.). Store rigger med seil er også kompliserte og dyre å vedlikeholde. Selv dampskip utkonkurrerte seilskipene lett. Selv med mulige mindre forbedringer av seilskipene er det ingen tvil om at det er mange ganger dyrere å frakte last på dem. Det blir siste utvei, og hvis det går så langt, er det klart at samfunnet som vi kjenner det har kollapset fullstendig.

[Simen1]

Noen gode innspill her ja

 

Bare noen små kommentarer: Seilbåter har som regel hjelpemotorer som gjør det mulig å navigere i havner og kanaler på en forutsigbar og trygg måte. Men disse motorene er kun ment som hjelp og ikke som hovedframkomst. Jeg har seilt over Atlanteren sammen med 5 andre og vi gikk for motor ca 2 av 20 dager på grunn av at det var vindstille. Men vi sparte på drivstoffet for å kunne navigere i vanskeligere farvann nært land. Motoren ga oss heller ikke særlig med fart, kun 3-4 knop, så den egner seg ikke akkurat for hoveddrift.

 

Ei skute med 47 seil krever selvsagt et massivt mannskap. Det finnes som sagt seilbåter i størrelseklassen 70-150 fot som er nesten fullstendig automatiserte i dag. Seil heises og reves med knapper og brytere. Roret styres med kraftforsterker.

 

Ziera: Jeg var på foredrag med Statoil for ca 4 år siden og fikk blant annet høre at Statoil hadde satt rekord i uttnyttelse av teoretisk potensiale i et norsk oljefelt. Jeg husker ikke hvilket, men jeg husker tallet: 72%. Utsiktene for de neste par årene så brukbare ut så de regnet med å passere 75% før de stengte brønnene. I Mexicogulfen er det en helt annen utnyttelsespolitikk og der var det vanlig at brønner ble stengte etter bare 20-30% utnyttelse. Det er derimot ikke umulig å gjenåpne en brønn, selv om det byr på en god del flere utfordringer enn å utvinne med tanke på høy utvinningsgrad fra starten av.

[StormEagle]

Oljetilgangen er allerede i dag synkende. Hverken oppdagede eller kommende oppdagelser av oljefelter vil motvirke den synkende tilgangen.

Har du egenklig satt deg inn i tallene Simen1 eller har du bare lest div "dommedagsprofetier" i media og div konspirasjonstull på nettet? For å komme med slike bombardistiske utalelser burde understøttes av fakta.

 

Her er kansje noen litt mer reelle tall:

http://www.cera.com/aspx/cda/filedisplay/publicfiledisplay.ashx?KID=5&CID=10720&PK=38356

Les gjennom hele før du utaler deg. Poenget er at det er ikke noen universell enighet om når peak oil intreffer og det trenger heller ikke å være noen katastrofe når det intreffer, men kansje heller gradevis sakte stigende priser. Det er jo ikke slik at alle plattformene plutselig en dag sier: Nei da skrur vi av pumpene gutta her er det ikke noe mer å hente.

 

Også kan du i tilegg lese litt om tillgang på billig energi som kull og gass før du begynner å fantasere om "grønn energi" som vil sende millioner av mennesker ut i fattigdomm og sult og drepe millioner.

Endret 27. juni 2010 av flesvik

[Ziera]

Noen gode innspill her ja

 

 

 

Ziera: Jeg var på foredrag med Statoil for ca 4 år siden og fikk blant annet høre at Statoil hadde satt rekord i uttnyttelse av teoretisk potensiale i et norsk oljefelt. Jeg husker ikke hvilket, men jeg husker tallet: 72%. Utsiktene for de neste par årene så brukbare ut så de regnet med å passere 75% før de stengte brønnene. I Mexicogulfen er det en helt annen utnyttelsespolitikk og der var det vanlig at brønner ble stengte etter bare 20-30% utnyttelse. Det er derimot ikke umulig å gjenåpne en brønn, selv om det byr på en god del flere utfordringer enn å utvinne med tanke på høy utvinningsgrad fra starten av.

 

Da husker du nok desverre feil, norsk utvinningsgrad er på under 50% i snitt, men man håper med ny teknologi og kunne kom helt opp i mot 60% ved brønnintervensjon i mange brønner. Jeg pleier ikke å dra frem personlig informasjon, men jeg tar en utdannelse innenfor petroloiumsteknologi ved UIB og vet hva jeg snaker om her. Forøvrig har du rett angående gjenåpning av brønner, der er i noen tilfeller mulig, men ofte ikke lønnsomt med dagens oljepriser. I fremtiden med økt oljepris vil vi nok se mange brønner bli gjenåpnet.

[Simen1]

Nå er gjennomsnittet for hele den norske delen av sokkelen noe helt annet enn en maksimalverdi fra ett enkelt felt.

[Ziera]

Nå er gjennomsnittet for hele den norske delen av sokkelen noe helt annet enn en maksimalverdi fra ett enkelt felt.

 

Ser nå at du tidligere snakket om ett enkelt felt, leste litt fort og trodde at du snakket om den norskeproduskjonene som jeg snakket om tidligere. Jeg snakket om snittet av norske brønner.

 

Det forandrer likevel ikke noe på at ca 40% av oljen komme til å ligge igjen når vi er ferdig på norsk sokkel. Jeg kommenterte opprinnelig at du mente at med nok penger kan man få opp alt som er,

Ved 5 ganger prisen er det kanskje lønnsomt å drive på til det er 20% igjen osv. Matematisk sett går lønnsom utvinningsgrad mot 100% når prisen går mot uendelig.

noe jeg mener ikke er mulig rent fysisk, med mindre du graver alt opp og prosseserer det. Endret 28. juni 2010 av Ziera

[Simen1]

Jeg kommenterte opprinnelig at du mente at med nok penger kan man få opp alt som er,

Ved 5 ganger prisen er det kanskje lønnsomt å drive på til det er 20% igjen osv. Matematisk sett går lønnsom utvinningsgrad mot 100% når prisen går mot uendelig.

noe jeg mener ikke er mulig rent fysisk, med mindre du graver alt opp og prosseserer det.

Nettopp. Selv verdens samlede verdier av absolutt alt er ikke uendelig. Dermed kan man trygt si at det ikke finnes ikke nok verdier i verden til å utvinne 100,00% av oljen i Nordsjøen.

 

Jeg står altså fortsatt for påstanden om at det matematisk går mot 100% utnyttelsesgrad når prisen går mot uendelig. Får man 10¹⁰⁰ kroner for det nest siste tonnet så skal man nok klare å få det opp om hele menneskeheten utøver en formidabel innsats de neste par tusen årene. Ja, dette blir fullstendig hypotetisk, men du skjønner hva jeg mener og hvordan matematikkens Lim->∞ fungerer.

[Ziera]

Jeg kommenterte opprinnelig at du mente at med nok penger kan man få opp alt som er,

Ved 5 ganger prisen er det kanskje lønnsomt å drive på til det er 20% igjen osv. Matematisk sett går lønnsom utvinningsgrad mot 100% når prisen går mot uendelig.

noe jeg mener ikke er mulig rent fysisk, med mindre du graver alt opp og prosseserer det.

Nettopp. Selv verdens samlede verdier av absolutt alt er ikke uendelig. Dermed kan man trygt si at det ikke finnes ikke nok verdier i verden til å utvinne 100,00% av oljen i Nordsjøen.

 

Jeg står altså fortsatt for påstanden om at det matematisk går mot 100% utnyttelsesgrad når prisen går mot uendelig. Får man 10¹⁰⁰ kroner for det nest siste tonnet så skal man nok klare å få det opp om hele menneskeheten utøver en formidabel innsats de neste par tusen årene. Ja, dette blir fullstendig hypotetisk, men du skjønner hva jeg mener og hvordan matematikkens Lim->∞ fungerer.

 

Jepp;)