Dreprimert, ingenting går veien.

[Gjest Gjest]

Dette blir langt, men jeg føler for å ha noen å dele det med, fordi jeg føler meg helt jævli nå. Så håper kanskje noen har tid.

 

Jeg er i en rimelig håpløs situasjon selv føler jeg, føler meg som en liten jævla taper. Jeg hadde et par vanskelige år på ungdomskolen blandt annet med mobbing, som jeg har hatt store problemer med i ettertid også. Jeg føler jeg har begynt å komme meg nå selvtilliten har økt, og enkelte dager tenker jeg at jeg har et bra liv og at mange hadde gjort mye for å være i min situasjon. Det har begynt å bli mer interesse fra damenes side også, jeg har hele livet veldig liten erfaring, på barneskolen intresserte jeg meg ikke, på ungdomskolen var jeg deprimert og spilte bare pc spill. Snakket knapt til jenter på den tiden. Nå de siste årene har egentlig vært bra, jeg har hatt relativt god selvtillit osv, men jeg føler at jeg er et lite stykke unna at det skal være helt perfekt, noe jeg da jobber imot. Dvs få høyere sosial verdi, et større vennenettverk, bli mer etterspurt, få mer interesse fra jenter osv.

 

Jeg har aldri vært helt fornøyd med utseende, og har litt komplekser. Jeg har klart å få det inn i hode at jeg er kjekk og en kar jentene fester øye på, det er det jeg tenker når jeg møter nye jenter. Jeg vet innerst inne at jeg ikke er av de aller aller kjekkeste, men jeg har klart å ignorere det. Tenkt på det positive, jeg får jo positive kommentarer på utseende av jenter også, og det er noen, men ikke alle som synes jeg er fin, kjekk osv. Selv om jeg har utstråling, selvtillit, humor og lager bra liv og stemning, det tror jeg ihvertfall selv at jeg gjør, så er jeg ikke av den typen som er best med jenter. Det blir da noen jenter på meg alikevel, men det er bare slike som enten trenger trøst etter å ha blitt dumpet eller på et eller annet vis får følelser for meg og derfor orker å holde ut meg og hvor passiv jeg er. Jeg sliter skikkelig med å lede ann et forhold, dvs jeg har ikke vært i et forhold sålenge jeg kan huske, men med de jentene jeg holder på med ihvertfall. Det er jenta som tar insiativ, hun som eskalerer videre, jeg ligger alltid flere steg bak, når hun er på stadiet med kyssing, sex osv kvier jeg meg fortsatt fra å legge en hånd på låret hennes for å si det slik. Men jeg følger alltid med og gir respons når de flørter med meg. Eneste gangene jeg åpner meg mer er i fylla og det er da jeg somregel får mest jenter, selv om jeg neppe er noe kjempesjarmør i fylla er jeg ihvertfall ikke redd for å vise insiativ, men det er vel neppe noe jentene blir imponert av. Kan ikke si det har fungert bra av erfaring.

 

Vel, de siste 3-4 månedene har det riktignok vært veldig bra, det startet med at jeg møtte en gammel bekjent tilfeldig, vi traff hverandre relativt ofte etter dette, og hun la ann på meg etterhvert, vi holdt på en periode før jeg møtte ei ny på en fest, jeg droppet hun første for hun andre. Denne jenta likte jeg skikkelig godt, hun var kul, snill, utadvendt, pen og hadde en veldig fin kropp. Og det beste av alt var at hun var intressert i meg, trodde jeg ihvertfall. Hun flørtet med meg, såppass heftig at det egentlig ikke var til å missforstå, men det ble alikevel problemer etterhvert. Hun ble frem og tilbake, så usikker, jeg skjønte at det ikke var helt som det skulle. Hun ville etterhvert tenke, og kom tilslutt frem til at hun ville være venner, jeg sitter igjen med en "småforelskelse" og en kjip følelse av at når jeg først får has på en bra jente som jeg virkelig liker så klarer jeg å blowe det. Dette var ei rimelig attraktiv jente som er ganske så populær blandt guttene. Jeg har tenkt og tenkt hva jeg gjorde feil, om hun i det hele tatt var intressert, eller om jeg bare var en hun gikk til fordi hun trengte trøst(nysingel) eller bare for moroskyld. Jeg leitet etter en bekfreftelse på at jeg hadde henne intressert, fordi det er jo en liten selvtillit boost. Uansett fortsatte vi som venner, hun startet å flørte med meg igjen og jeg ante at det fortsatt var en viss sjanse. Hun er fortsatt rimelig opp og ned, alt fra til å knapt se meg i øynene til å leie hender når vi går ute, og kose skikkelig på meg. Jeg er ganske sikker på at det er game over så jeg skjønner ikke hvorfor jeg fortsatt går rundt og håper at hun skal falle for meg. Jeg vet hun har endel å tenke på så kan ha en sammenheng med jojo-humøret hennes. Uansett går det veldig ut over meg, fordi jeg er er litt betatt av henne, så når hun er gretten ovenfor meg blir jeg i veldig dårlig humør. Jeg tenker på henne mange ganger om dagen. En annen ting som gjør saken enda værre, er at jeg er 19 hun er 16. Jeg kjører bil, drar på masse kule turer, spanderer endel, gjør tjenester, henter folk osv, jeg er litt skeptisk til at hun liksom skal være så bestfriends nå. Føler nesten jeg blir litt utnytta, eller at hun henger med meg fordi jeg er eldre og det er liksom kult. Hun har ikke sagt eller gjort noe som tilsier det, det er bare det at jeg kanskje har vært litt tøffel ovenfor henne og dermed automatisk tenker tanken.

 

Uansett så var det ei ny jente som la ann på meg, jeg tenkte og tenker fortsatt på den andre jenta, men jeg begynte litt med denne jenta i full viten om hva hun var ute etter. Hun andre fant ut av det, men virket som hun var helt okey med det, vi rotet litt, ble litt kysing og sex og slikt etterhvert også. Men det som fikk begeret litt til å renne over litt nå var når jeg hadde med hun nye til vennenne mine, jeg hørte ikke kommentaren selv men fikk vite den av noen andre. "xxxxx" har ikke noe krav på jenter, og henviste til at hun nye ikke var noe særlig. Og det får tankene mine til å surre rundt, det værste var at kommentaren kom fra en jeg vet ikke vil meg vondt, som sjelden slenger slemme ting rundt seg osv. Det bekrefter egentlig hvor taper jeg er, hun første jenta var ikke noe særlig, hun andre jenta var veldig bra, pen osv men hun dumpet til fordel for noen andre, hun 3. var heller tydeligvis ikke noe særlig, det synes ikke vennenne mine ihvertfall og jeg liker henne ikke å føler ikke at det kommer til å bli noen følelser heller så tror ikke jeg orker henne mer.

 

De to jentene jeg ikke likte og synes var noe særlig var helt oppslukt av meg og ga seg aldri selv om jeg hintet. Hun jeg likte, var ikke noe fra hennes side tydeligvis...

 

Jeg føler meg skikkelig nede nå, ikke fikk jeg jenta, ikke føler jeg noe særlig insiativ fra venner, untatt enkelte. Sitter med følelsen av at jeg blir utnyttet, og aner ikke hvordan jeg kan finne det ut, jeg liker jenta og synes hun er kjempekul og ålreit å være med, men hvis hun kun er med meg for å at jeg gir henne endel fordeler kan det være samme faen. Hun får meg deppa slik hun holder på, flørter med gjevne mellomrom og jeg går rundt å aner ikke hvor jeg har henne lenger, men er ganske sikker på at hun ikke vil noe mer.

 

Jeg får lyst til å bare skyte meg selv, livet er ikke noe særlig når man opplever såppass mye drama og triste øyeblikk. Jeg tenker ikke på å ta livet av meg liksom, men tanken på å sleppe alt virker litt deilig.

 

Uansett så trenger jeg litt advice, føler meg helt tragisk her jeg sitter nå....

[Patience]

Har vært der du er nå. Og jeg har opplevd litt av hvert. Men vet du hva? Jeg kom over det. Det er en endring i innstilling som må til.

 

:-)

[Gjest Gjest]

Fyfaen, sterke ord! Er akkurat i den samme situasjonen til dags dato. En liten trøst at jeg ikke er alene, tenkt på dette å få i meg noen piller for å slippe dette. Vet dette virker dumt, men har hatt en katt i 6+ år nå, og jeg har blitt veldig glad i den.. nå har den vært borte i tre dager og tenker nå at det værste har skjedd. hater dette!

[Gjest En som kjenner seg igjen.]

Igjen føleg jeg mitt svar i en annen tråd var såpass passende at jeg poster det på ny med noen små modifseringer:

 

Jeg kjenner meg smått igjen og kan si hva som hjalp meg.

 

Først av alt; Kom over jenta! Drit i henne, det er bare en jente. Det finnes flere, stol på meg. Det kan være vanskelig å komme over noen. Vi har alle vært forelsket og vet hvor kjipt det kan føles om det ikke klaffer helt. Gå ut å vær sosial. Kom i kontakt med folk.

 

Kom i form, det fysiske har gjerne ikke så mye å si i det store bildet, men for selvtilliten er det gyldent. Begynn å tren, flere ganger i uken. Gå på diett om du er ett par kilo for tung. Ja det er kjipt med diett, men det er vel verdt det til slutt. Det er viktig at du er fornøyd med ditt ytre. Vær velstellt og ha god hygiene. Fortsett med trening, men pass på at det ikke tar for mye av fritiden din. Jeg ble helt obsessed med trening en periode og det var alt jeg gjorde og tenkte på, det var ikke bra.

 

Kom i kontakt med jenter! Samme om det er kjæreste eller større sosial sirkel du er ute etter. Jenter er alfa-omega. Og det er ikke så vanskelig. Men litt innsatts må du regne med å vise. Først tenker vi; hvor er det jenter? Spinning, yoga, kjøpesentre osv. Tenk på ting jenter liker å gjøre og prøv å bli en del av det. Det letteste her er mote, bli interessert i mote og du vil kunne ha ett samtaleemne med nesten alle jenter. Alle jenter har en formening om mote, så her er det viktig at du har god innsikt. Les om mote rett og slett, studer det, studer historien, designere, industrien generellt. Jeg fant faktisk dette så interessant at jeg nå studerer mote i New York, men du trenger selvsagt ikke å dra det så langt, bare få en viss innsikt i emnet.

 

FÅ EN SÆREGEN OG FIN STIL, dette kan ikke presiseres nok. Klæ deg bra, i klær som sitter bra og som fremhever fysikken din(ikke for mye, ingen liker bole-stilen, ikke vis åpenlyst at alt du bryr deg om er trening, INGENTING VELDIG TETTSITTENDE) Les moteblader, VOGUE for men, GQ eller ESQUIRE er de beste. Kle deg etter hvilken sosial status du vil ha. Vil du fremstå som velstående; invister litt penger i klær, spar opp og kjøp deg litt dyre, fine klær. Ingenting gir høyere sosialstatus enn fine klær, du vil få respekt fra folk før du i det hele tatt åpner munnen. Men, ikke prøv å vis at du har mye penger, ingen prangende logoer. Jenter legger merke til hva det er uansett.

Ikke vær redd for å "provosere" med stilen din. Knallsterke farger, rare accesories, du vil finne mange eksempler på dette i motebladene. Se på reklmane til merkene, de viser gjerne litt "provoserende" sammensettninger av antrekk.

 

Etter at du har fått deg en særegen stil så kan du begynne å lese på The Mystery Method(nå går jeg veldig lite inn på det her, men les deg opp i det, og prøv å finne ut mest mulig om miljøet) Hvis du har gjort som jeg anbefalte og kjøpt deg inn en del fine designer plagg så burde du allerede nå ha begynt å få litt lekne blikk fra jenter og gjerne til og med kommet i kontakt med ei. Les the Mystery Method for å lære deg hvordan du skal opptre sosialt. Vær hyggelig, men ikke underlegen. Hvis at du har selvtillit, eller iallefall gå med strak rygg så vil klærene ta seg av selvtilliten

 

Jeg lekte lenge rundt med The Mystery Method og lignende med varierende hell, men det var en veldig morsom og lærerik erfaring. Gå ut på byen alene om du må. Kom i kontakt med folk, bruk direkte eksempler fra boken om du må, men prøv å finn på egne ting. Etter flere måneder med prøving og feiling i dette var jeg egentlig ganske fornøyd med meg selv. Jeg hadde god fysikk, bra stil og stor sosial sirkel. Så traff jeg plutselig ei som var helt perfekt. Hun jobbet på 7-eleven og jeg så hun ga meg ett hyggelig blikk. Jeg gikk bort og startet en samtale og fikk avtalt å ta en kopp kaffe dagen etterpå. Det var noe helt spesiellt med henne. Hele situasjonen føltes litt ut som en film. Og jeg fikk følelser du ikke tror på før du opplever det. Vi er sammen den dag i dag og jeg kunne aldri tenke meg å leve uten henne. Men med det sagt så hadde jeg nok kommet meg raskt tilbake på markedet om det ikke skulle fungere i fremtiden. Ikke mist din sosiale sirkel bare fordi du får dame.

 

Om du har muligheten, flytt til en litt stor by, oslo, stavanger, bergen eller trondheim i norge. Eller til en storby i utlandet om du har muligheten. Jeg bor nå i New York. Reiste bort alene, å ante virkelig ikke hva jeg skulle forvente. Men en ting er sikkert, folk her borte er MYE mer sosiale enn nordmenn. Det skal godt gjøres å ikke komme i kontakt med noen. Folk går ut å finner på ting hele tiden, det er alltid noe å gjøre, og folk vil alltid gjøre det sammen med noen. Nå var jo jeg så smart at jeg ble forelsket rett før jeg reiste bort så jeg har for tiden ett avstandsforhold. Men jeg er meget sosial uansett, og går ut og fester og danser. En ting du virkelig vil legge merke til er hvor mye oppmerksomhet du får fra jenter når du først har dame. Det er akkurat som om de ser deg som noe litt uoppnåelig som de virkelig vil prøve å få.

 

Og det absolutt kjekkeste med å bo i en så stor mye er hvor lett det er å oppnå høy sosial status. Her er folk i mye større grad opptatt av mote, og hvis du har en særegen velstående stil så kan du virkelig være nøyaktig hvem du vil her borte. Men du trenger ikke mye penger, du må bare komme i kontakt med de rette folkene. Igjen må stil presiseres, jeg aner ikke hvor mange ganger måten jeg har kledd meg på har fått meg i kontakt med de rette folkene.

 

Uff, det var ett langt referat, sikkert fordi jeg har røyket marijuana og føler meg ganske dyp for øyeblikket. Det kan foressten også anbefales å prøve. Ikke minst pga. det sosiale aspektet bak det. Det SKAL deles. For all del ikke end opp med å sitte inne å røyke alene. Begrens det til hyggelige sosiale stunder, kosekvelder med dama eller for å bli kvitt en hodepine Men for all del, ikke misbruk det, det er ett narkotikum, og kan selvsagt misbrukes. Bruk med måte og for det sosiale aspektet ved det.

 

La oss ta en liten oppsummering:

1. Fortsett med trening, men pass på at det ikke tar opp all fritiden din.

2. Kom i kontakt med jenter, bli interessert i mote for å få en felles interesse.

3. FÅ EN SÆREGEN STIL.

4. Les videre på PUA.

5. Oppfør deg slik du vil at andre skal oppfatte deg, vil du ha høy sosial status, kle deg dyrt og få gjerne en interesse som oppfattes som litt sært, men samtidig rikt. F.eks. golf, kunst, high end fashion osv.

[Gjest En som kjenner seg igjen.]

Legger til en liten ting til; Ikke gå etter jenter som er så mye yngre. Ja, jeg vet det føles mye lettere, men det er egentlig ikke det, det er bare litt mindre skremmende fordi man alltid har det lille "aldersovertaket". Jeg hadde selv en periode når hvor jeg bare gikk etter jenter som var ett par år yngre. For det første så er det det aspektet med det at det er litt "sett ned på" av samfunnet. Jeg vet iallefall at flere i min vennekrets stusset over at jeg alltid gikk etter 17-18 åringene.

 

Nå er jeg 21 og er sammen med ei på 24. Det kan virkelig ikke sammenlignes. Begynn å snakk med litt eldre jenter og du vil bli fort finne ut at du aldri vil tilbake. De er så mye mer voksne, slutt på fjortiss tendensene.

 

Selvfølgelig, nå skal jeg ikke feie alle under en kam, men av egne erfaringer så er det mye lettere å få igang noe med ei som er litt eldre.

[Gjest Gjest]

Takker for svar, jeg går egentlig ikke etter de yngre, var bare tilfeldig med denne jenta. Komme over henne ja, det er ikke lett når vi møtes daglig, isåfall må jeg kutte henne ut, men da kommer hun til å begynne å lure litt.

 

Hygiene, stil, osv har jeg allerede jobbet med. Jeg kler meg i en stil jeg synes ser bra ut. Trening driver jeg allerede med, riktignok akkurat begynt, og jeg begynner å ser resultater allerede. Jeg er ikke overvektig, heller at jeg mangler endel kg.

 

Mener du at hvis jeg får en bra stil så vil jentene sende lange blink osv? Uansett ville jeg aldri klart å ta hintet, så det ville ikke blitt noe uansett. Sosialt er jeg egentlig ganske bra, har hatt masse venner, men disse flytter, får andre interesser, osv så begynner å bli færre. Og de jeg har igjen har jeg egentlig ikke så mye til felles med.

 

Men hva bør jeg gjøre med jenta? Komme over henne skjer nok ikke av seg selv, da må jeg få henne bort fra meg, ihvertfall for en periode. Det vil hun neppe like, og lure på hva faen det er som foregår. Si hele greia gidder jeg ikke, fordi da fremstår jeg som mer patetisk enn det jeg allerede har vist jeg er. Kan ikke fortsette å henge med henne, for har følelsen av at dette blir værre og værre...

[Gjest En som kjenner seg igjen.]

Mener du at hvis jeg får en bra stil så vil jentene sende lange blink osv? Uansett ville jeg aldri klart å ta hintet, så det ville ikke blitt noe uansett. Sosialt er jeg egentlig ganske bra, har hatt masse venner, men disse flytter, får andre interesser, osv så begynner å bli færre. Og de jeg har igjen har jeg egentlig ikke så mye til felles med.

 

Ikke bare vil du få lange blikk, du vil få komplimanter. Jenter elsker gutter med god stil. De vil komme bort å prate deg. Finn gjerne ett litt særegent accesory som du kan bruke. Jeg skulle gjerne delt mitt, men da mister det litt av sjarmen. Trikset her er å finne noe som fanger oppmerksomheten til folk, samtidig som det ikke er for prangende. Men gjerne noe som folk fint kan kommentere og som du kan føre videre til en liten samtale

 

Kom deg ut blant folk. Så ofte du kan. Kom i kontakt med folk og få nye venner.

[Gjest Gjest]

Hmm ja, altså jeg får jo komplimenter fra eller til jeg også, spessielt på håret osv. Klesstil jobber jeg med, men det er dyrt så jeg tar det litt etterhvert. Trening hjelper vel endel det også, jeg er syltynn liksom, så kan vel hjelpe litt på jentefronten det at jeg blir mer veltrent også forhåpentligvis.

 

Det er ikke det at jeg ikke kommer over jenta som gjør meg mest deppa, det er det at jeg ødela greia når jeg endelig fikk tak i en ordentlig bra jente, er ikke så ofte jeg får sjansen med så bra jenter, ihvertfall når jeg aldri tørr gjøre noe selv.

 

Altså jeg ser meg i speilet og da synes jeg selv at jeg ser bra ut, men på bilder ser jeg helt jævli ut. Ansiktet mitt er ikke symetrisk i det hele tatt, så fra noen vinkler ser jeg ikke ut i det hele tatt. Hvis det hadde vært helt symetrisk og sånn tror jeg at jeg hadde sett veldig bra ut liksom. Men usikker på om det er meg som henger meg opp i feil, eller om jeg egentlig er så stygg som jeg noen ganger tror.

 

Når jeg møter jenter så vurderer jo jeg meg selv opp i mot dem, og de bra jentene føler jeg at jeg ikke har sjanse i havet på uansett så de tørr jeg ihvertfall ikke prøve meg på, eller forsåvidt tørr jeg knapt å prøve meg på noen, med unntak av fylla, men da er jeg vel mer irriterenes enn sjarmerene vil jeg tro. Men jeg opptrer alikevel med god selvtillit, å prater med jenter og sånn, bare ikke på noe mer enn vennskapelig måte. Er vel ikke tilfeldig at 90% av jentene jeg dater møter jeg på fest, vil tro oddsene mine hadde vært bedre om jeg hadde klart å sluppe meg løs i edru tilstand.

 

I pua tråder osv sies det at utseende ikke har noe å si, jeg kan liksom aldri si jeg har sett det fungere i praksis. :\

 

Uansett, så er jeg vanligvis ikke så emo når det gjelder utseende, det er bare det at jeg er nede i en liten dal nå og da føles alt jævli, høsttidene hjelper vel ikke på det heller.