Hvordan bygger man seg opp?

[Gjest foretrekker anonym]

Har vært veldig nedbrutt i det siste og har innsett at dette hovedsakelig skyldes dårlig selvtillit. Har gjentatte ganger forsøkt å bygge opp denne selvtilliten uten å lykkes, rett og slett fordi jeg ikke har noe å bygge den på. Har ingen referansepunkt.

 

Prøvde en periode å si noen oppløftende ord til meg selv i speilet hver morgen. Har også forsøkt å tenke mer positvt på ting. Dette fungerer enkelt og greit ikke.

 

Jeg er en gutt på 21 år som ikke engang kjenner seg selv. Har en par venner jeg har kjent lenge og er en del med dem, men føler ikke jeg får noe ut av det.

 

Er en person ingen legger merke til. Er som regel til stede i helgene når barndomskompisene mine finner på ting. Da ringer de meg som regel og drar meg med. Ikke fordi dem synes det er kjekt å være med meg, men sikkert fordi dem synes synd på meg.

 

Snakker med og er hyggelig og snill mot alle jeg treffer både på jobb trening og gjennom andre. Men det ser ut som at folk ikke liker meg eller bare totalt overser meg ved de fleste anledninger. Skal vedde på jeg kunne forduftet i en måned uten at noen utenom foreldrene mine merket at jeg var borte!

 

Prøver å gjøre noe med situasjonen min og bygge opp et bedre og mer innholdsrikt liv og et større sosialnettverk. Kjenner ikke en eneste jente, og har aldri vært i nærheten av å kysse en jente. Aldri hatt kjæreste. Har prøvd å lese Litt PUA, for de som vet hva det er, men ga raskt opp da jeg følte hele greia var basert på sosialverdi og god selvtillit, noe jeg ikke har og ikke klarer å bygge.Hadde aldri i verden våget å snakke med en ukjent jente, derfor forsøker jeg å begynne med å få meg et LIV først.

 

Noen som kjenner seg igjen eller har råd til en som ikke lenger vet hva han skal gjøre, og som snart bare gir opp? Hva kan jeg gjøre for å få bedre selvtillit og bli en kulere person flere har lyst å være sammen med?

[Kloever]

Jeg antar at du ikke prøver hardt nok, ikke pusher deg selv hardt nok. Du klarer ikke å bygge selvtillit og sosial verdi?

 

Du bare gir opp. Det er jo enklest. Tør å leve, eller la være å leve. Husk bare at det er nå du er ung.

[Gjest Guest_anonym_*]

Jeg antar at du ikke prøver hardt nok, ikke pusher deg selv hardt nok. Du klarer ikke å bygge selvtillit og sosial verdi?

 

Du bare gir opp. Det er jo enklest. Tør å leve, eller la være å leve. Husk bare at det er nå du er ung.

 

Jeg prøver hardt!Er ikke det dette handler om. Det eneste jeg tenker på om dagen er jo problemstllingen min!

 

Det du sier med at det er bare nå jeg er ung er helt sannt og dessuten en av grunnene til at jeg vil bygge selvtillit og få flere venner slik at jeg kan få det bedre med meg selv

[Kloever]

Sleepy-edit: var det mulig å bygge selvtillit likevel? Keep thinking positive, du gjør det feil om det ikke har noen effekt

Endret 22. november 2009 av Kloever

[Gjest Gjest]

Jeg antar at du ikke prøver hardt nok, ikke pusher deg selv hardt nok. Du klarer ikke å bygge selvtillit og sosial verdi?

 

Du bare gir opp. Det er jo enklest. Tør å leve, eller la være å leve. Husk bare at det er nå du er ung.

 

Jeg prøver hardt!Er ikke det dette handler om. Det eneste jeg tenker på om dagen er jo problemstllingen min!

 

Det du sier med at det er bare nå jeg er ung er helt sannt og dessuten en av grunnene til at jeg vil bygge selvtillit og få flere venner slik at jeg kan få det bedre med meg selv

 

Men du skjønner at det er helt feil å fastslå at du ikke kan bygge selvtillit og sosial verdi?

 

 

Det går ann men jeg klarer det ikke. Derfor vil jeg ha råd. Hvordan kan jeg bygge selvtillit når jeg ikke har noe å bygge det rundt.Jeg gjør det ikke bra i noe som helst.Er ingen spesielle ting jeg er dyktig til som kans skape selvtillit.

[Bandidos-Pelle]

Okey, her er det mye som må jobbes med.

 

#1: Du er deg, prøv ALLTID å være "the best you" til enhver tid. Angrer så sjukt på at jeg ikke begynte med det tidligere, i begynnelsen av videregående bla. - jeg så ut som en dass og var aldri den beste meg til enhver tid. Kle deg ordentlig, ta litt voks i håret, det første du må starte med er å være komfortabel med å være deg selv. Jeg hatet å shoppe, jeg bestemte meg for at nå skulle jeg ha råest klesstil, kjøpte en ny garderobe etter å ha hatt mye oppsparte midler liggende. Ikke vær noen du ikke er, bare finn ut hva du liker å gjøre og hva du liker å kle deg i og hvordan du ser ut, og gjør det ORDENLTIG.

 

#2: Du sier du er 21, hvor er du nå sånn livsmessig? Studerer du? Videregående? Jobber? Det er stor sannsynlighet for at du på en eller annen form sosialiseres med jevnaldrende ofte - her må det tas initiativ for å knytte sosiale bånd. Har du noen interesser innenfor idrett eller kulturelle opplevelser? Folk DIGGER å gjøre sånt sammen, kom i prat med folk, begynn å prat løst og fast med folk i butikker, personer du sitter ved siden av på kollektivtransporten osv. De aller fleste holder kjeft fordi de ikke TØR si noe, ikke fordi de ikke vil.

 

#3: Holdning, kroppspråk: Sykt viktig, gå med rett rygg, ikke vær redd for å komme i øyekontakt med folk, du er sikkert i bunn og grunn en jævlig ålreit type, du er bare altfor usikker på egne ferdigheter. Du sier du prater lett med andre folk, du har tydeligvis ikke noe problem med å sosialisere med folk når du først "må".

 

Fortell litt mer så vi kan hjelpe deg, hvordan er din fysiske helse, hva liker du å gjøre, osv. fortell om de vennene du har og hvordan de er. Hva gjør deg "annerledes"?

Endret 22. november 2009 av Bandidos-Pelle

[Gjest Guest_anonym_*]

Okey, her er det mye som må jobbes med.

 

#1: Du er deg, prøv ALLTID å være "the best you" til enhver tid. Angrer så sjukt på at jeg ikke begynte med det tidligere, i begynnelsen av videregående bla. - jeg så ut som en dass og var aldri den beste meg til enhver tid. Kle deg ordentlig, ta litt voks i håret, det første du må starte med er å være komfortabel med å være deg selv. Jeg hatet å shoppe, jeg bestemte meg for at nå skulle jeg ha råest klesstil, kjøpte en ny garderobe etter å ha hatt mye oppsparte midler liggende. Ikke vær noen du ikke er, bare finn ut hva du liker å gjøre og hva du liker å kle deg i og hvordan du ser ut, og gjør det ORDENLTIG.

 

#2: Du sier du er 21, hvor er du nå sånn livsmessig? Studerer du? Videregående? Jobber? Det er stor sannsynlighet for at du på en eller annen form sosialiseres med jevnaldrende ofte - her må det tas initiativ for å knytte sosiale bånd. Har du noen interesser innenfor idrett eller kulturelle opplevelser? Folk DIGGER å gjøre sånt sammen, kom i prat med folk, begynn å prat løst og fast med folk i butikker, personer du sitter ved siden av på kollektivtransporten osv. De aller fleste holder kjeft fordi de ikke TØR si noe, ikke fordi de ikke vil.

 

#3: Holdning, kroppspråk: Sykt viktig, gå med rett rygg, ikke vær redd for å komme i øyekontakt med folk, du er sikkert i bunn og grunn en jævlig ålreit type, du er bare altfor usikker på egne ferdigheter. Du sier du prater lett med andre folk, du har tydeligvis ikke noe problem med å sosialisere med folk når du først "må".

 

Fortell litt mer så vi kan hjelpe deg, hvordan er din fysiske helse, hva liker du å gjøre, osv. fortell om de vennene du har og hvordan de er. Hva gjør deg "annerledes"?

 

Jeg kler meg veldig bra.Alltid voks i håret Er bevisst på å være rett i ryggen og ha øyekontakt fordi jeg tross alt prøver hardt å fremstå som en selvstendig person, men klarer det ikke.

 

Av ting jeg liker å gjøre, så lever jeg for trening og har derfor godt trent kropp. driver styrketrening nå, men trente fotball for et par år side. Sluttet da jeg ikke kom med på førstelaget. Dette tror jeg faktisk var da ting begynnte å gå nedover. Fotballen ga meg selvtillit og gnist. Vekttreningen gir meg ikke det samme. Driver det bare for å gjøre noe fornuftig og for å være sosial.

 

De vennene jeg har er greie med meg, men har også mange venner utenom.Jeg har bare dem.

Hva som gjør meg anderledes vet jeg ikke. Forsøker bare å være grei og hyggelig med alle. Kanskje min personlige usikkerhet skinner gjennom og folk unngår meg pga min lave sosiale status? Jeg vet ikke

[Gjest En som kjenner seg igjen.]

Jeg kjenner meg smått igjen og kan si hva som hjalp meg.

 

Du sier du er i god form, flott, da er mye av jobben på å være fornøyd med sin egen kropp gjort iallefall. Det er viktig at du er fornøyd med ditt ytre. Vær velstellt og ha god hygiene. Fortsett med trening, men pass på at det ikke tar for mye av fritiden din. Jeg ble helt obsessed med trening en periode og det var alt jeg gjorde og tenkte på, det var ikke bra.

 

Kom i kontakt med jenter! Samme om det er kjæreste eller større sosial sirkel du er ute etter. Jenter er alfa-omega. Og det er ikke så vanskelig. Men litt innsatts må du regne med å vise. Først tenker vi; hvor er det jenter? Spinning, yoga, kjøpesentre osv. Tenk på ting jenter liker å gjøre og prøv å bli en del av det. Det letteste her er mote, bli interessert i mote og du vil kunne ha ett samtaleemne med nesten alle jenter. Alle jenter har en formening om mote, så her er det viktig at du har god innsikt. Les om mote rett og slett, studer det, studer historien, designere, industrien generellt. Jeg fant faktisk dette så interessant at jeg nå studerer mote i New York, men du trenger selvsagt ikke å dra det så langt, bare få en viss innsikt i emnet.

 

FÅ EN SÆREGEN OG FIN STIL, dette kan ikke presiseres nok. Klæ deg bra, i klær som sitter bra og som fremhever fysikken din(ikke for mye, ingen liker bole-stilen, ikke vis åpenlyst at alt du bryr deg om er trening, INGENTING VELDIG TETTSITTENDE) Les moteblader, VOGUE for men, GQ eller ESQUIRE er de beste. Kle deg etter hvilken sosial status du vil ha. Vil du fremstå som velstående; invister litt penger i klær, spar opp og kjøp deg litt dyre, fine klær. Ingenting gir høyere sosialstatus enn fine klær, du vil få respekt fra folk før du i det hele tatt åpner munnen. Men, ikke prøv å vis at du har mye penger, ingen prangende logoer. Jenter legger merke til hva det er uansett.

Ikke vær redd for å "provosere" med stilen din. Knallsterke farger, rare accesories, du vil finne mange eksempler på dette i motebladene. Se på reklmane til merkene, de viser gjerne litt "provoserende" sammensettninger av antrekk.

 

Etter at du har fått deg en særegen stil så kan du begynne å lese videre på PUA. Hvis du har gjort som jeg anbefalte og kjøpt deg inn en del fine designer plagg så burde du allerede nå ha begynt å få litt lekne blikk fra jenter og gjerne til og med kommet i kontakt med ei. Les PUA for å lære deg hvordan du skal opptre sosialt. Vær hyggelig, men ikke underlegen. Hvis at du har selvtillit, eller iallefall gå med strak rygg så vil klærene ta seg av selvtilliten

 

Jeg lekte lenge rundt med PUA med varierende hell, men det var en veldig morsom og lærerik erfaring. Gå ut på byen alene om du må. Kom i kontakt med folk, bruk direkte eksempler fra boken om du må, men prøv å finn på egne ting. Etter flere måneder med prøving og feiling i dette var jeg egentlig ganske fornøyd med meg selv. Jeg hadde god fysikk, bra stil og stor sosial sirkel. Så traff jeg plutselig ei som var helt perfekt. Hun jobbet på 7-eleven og jeg så hun ga meg ett hyggelig blikk. Jeg gikk bort og startet en samtale og fikk avtalt å ta en kopp kaffe dagen etterpå. Det var noe helt spesiellt med henne. Hele situasjonen føltes litt ut som en film. Og jeg fikk følelser du ikke tror på før du opplever det. Vi er sammen den dag i dag og jeg kunne aldri tenke meg å leve uten henne. Men med det sagt så hadde jeg nok kommet meg raskt tilbake på markedet om det ikke skulle fungere i fremtiden. Ikke mist din sosiale sirkel bare fordi du får dame.

 

Om du har muligheten, flytt til en litt stor by, oslo, stavanger, bergen eller trondheim i norge. Eller til en storby i utlandet om du har muligheten. Jeg bor nå i New York. Reiste bort alene, å ante virkelig ikke hva jeg skulle forvente. Men en ting er sikkert, folk her borte er MYE mer sosiale enn nordmenn. Det skal godt gjøres å ikke komme i kontakt med noen. Folk går ut å finner på ting hele tiden, det er alltid noe å gjøre, og folk vil alltid gjøre det sammen med noen. Nå var jo jeg så smart at jeg ble forelsket rett før jeg reiste bort så jeg har for tiden ett avstandsforhold. Men jeg er meget sosial uansett, og går ut og fester og danser. En ting du virkelig vil legge merke til er hvor mye oppmerksomhet du får fra jenter når du først har dame. Det er akkurat som om de ser deg som noe litt uoppnåelig som de virkelig vil prøve å få.

 

Og det absolutt kjekkeste med å bo i en så stor mye er hvor lett det er å oppnå høy sosial status. Her er folk i mye større grad opptatt av mote, og hvis du har en særegen velstående stil så kan du virkelig være nøyaktig hvem du vil her borte. Men du trenger ikke mye penger, du må bare komme i kontakt med de rette folkene. Igjen må stil presiseres, jeg aner ikke hvor mange ganger måten jeg har kledd meg på har fått meg i kontakt med de rette folkene.

 

Uff, det var ett langt referat, sikkert fordi jeg har røyket marijuana og føler meg ganske dyp for øyeblikket. Det kan foressten også anbefales å prøve. Ikke minst pga. det sosiale aspektet bak det. Det SKAL deles. For all del ikke end opp med å sitte inne å røyke alene. Begrens det til hyggelige sosiale stunder, kosekvelder med dama eller for å bli kvitt en hodepine Men for all del, ikke misbruk det, det er ett narkotikum, og kan selvsagt misbrukes. Bruk med måte og for det sosiale aspektet ved det.

 

La oss ta en liten oppsummering:

1. Fortsett med trening, men pass på at det ikke tar opp all fritiden din.

2. Kom i kontakt med jenter, bli interessert i mote for å få en felles interesse.

3. FÅ EN SÆREGEN STIL.

4. Les videre på PUA.

5. Oppfør deg slik du vil at andre skal oppfatte deg, vil du ha høy sosial status, kle deg dyrt og få gjerne en interesse som oppfattes som litt sært, men samtidig rikt. F.eks. golf, kunst, high end fashion osv.

[Green_Monster]

Prøv noe du har lyst å lære deg

Sett enkle og oppnålige mål

Prøv mye forskjellig, selv om du ikke tror du ville like det så lærer du mer om deg selv ved å prøve

Ta med deg andre på ting du kan godt og vis dem hvordan

Reflekter over hva du har vært med på og hvorfor du gjorde som du gjorde i situasjoner, begrunn valg for deg selv

Gi deg selv ros for ting du mener du taklet bra og repeter gode episoder for deg selv regelmessig

Si fra til andre når du mener de gjør feil eller du føler at du har noe å si, ikke tvil - gjør det med en gang

[Left Blank]

Det beste er felles interesser, og humor.

Hvis man kan prate med folk om ting man liker, og samtidig fa folk til a le sa er mye av jobben gjort.

Prov a ikke ta sa tungt pa ting nar du er ute sammen med folk.

Det kan hende at du blir litt 't0rr' nar du er sammen med dem, og de derfor ikke foler sa mye spesielt for deg.

 

Du ma prove a bygge din egne indre verden, det er det som gir deg innhold i livet samtidig som du blir interessant for andre.

En generell holdning om at verden er vakker og at ting er morsommme/interessante og at du dyrker denne interessen vil skape en atmosfaere rundt deg om at du er tilfreds med verden og deg selv.

 

Du ma ikke ga ut ifra det punktet at du skal bli mer sosial, eller fa mere venner, du ma ta det fra den andre kanten.. Skap deg selv et liv og interesser, med et raskt og morsomt hum0r og du vil automatisk ville vaere sammen med folk og dele dette. Og de vil vaere sammen med deg.

[Raven_Heart]

Jeg sitter her og funderer på en ting - hvor ærlig er du med deg selv?

 

Grunnen til at jeg spør er at ting som "jeg har ingen referansepunkter" høres ut som en rasjonalisering for at du skal holde deg der du er.

 

For å være litt vanskelig - hvis du ikke har noen referansepunkter, hvordan vet du da at selvtilliten din er "dårlig"? Hvis du nå kaster deg på tastaturet for å skrive hvordan andre er og hvor bra selvtillit de ser ut til å ha så spør jeg igjen - hvordan vet du at selvtilliten din er dårlig? Måle seg selv opp mot andre er som å forsøke å måle jordas omkrets med linjal, dvs et særdeles uegnet redskap.

 

Dessuten, hvis du ikke har noen som helst referansepunkter fra før så er nettopp dette en glimrende anledning til å skape et referansepunkt akkurat der du er. Finn fram slegga, slå ned en stake og si "Her er referansepunktet mitt. Fra nå av skal jeg måle framgangen min ut ifra hvordan jeg føler meg her og nå."

 

Et annet punkt er hvordan forventningene dine er.

Jeg hadde samme problemet for noen år siden, og selv om jeg prøvde støtt og stadig å bygge selvtillit så satte jeg meg komplett urealistiske mål og forventet ubevisst å feile, noe jeg konsekvent gjorde og la det til i den stadig voksende bevisbyrden på hvilken kjempetaper jeg var. Vi har også en tendens til å kun se det vi ønsker å se, og filtrerer glatt ut informasjon som ikke stemmer med det bildet vi har av virkeligheten slik at verden etter hvert passer med det mentale "kartet" vi har over den.

 

Tredje punkt, hvor ligger fokuset ditt?

Vi er nemlig utstyrt med en vidunderlig hjerne som konstant søker å oppnå det vi fokuserer på, og hvis du fokuserer på hvilket gedigent null du er hver gang du feiler vil dette kun tjene til å bryte ned selvtilliten din og holde den på konstant lavmål.

Det tar også tid å etablere nye vaner, i følge mer eller mindre populære kilder ca 3 uker i snitt. Så, hvis du prøver beinhardt i en uke før du gir opp har du, som Kloever sier, antagelig ikke prøvd hardt nok.

 

Punkt fire, "make the way and you'll find the will".

Dvs ha en plan for hvordan du vil gå fram, sett opp oppnåelige og målbare delmål og gjør noe for å bevege deg mot disse hver dag.

Denne "livsplanen" må ikke, og bør ikke, være støpt i sement, men bør behandles mer som en rettesnor som du følger og som kan forandres under veis.

 

Punkt fem, hvis du ikke kjenner deg selv så gjør noe med det.

Min mest populære framgangsmåte der er å bestandig spørre hvorfor. Hvorfor reagerer jeg med X når jeg ser/hører/opplever Y? Hvorfor føler jeg det slik i denne situasjonen? Hvorfor gjør jeg ikke dette eller hint? Hvorfor reagerte jeg ikke når han idioten trampet over grensene mine som en bulldozer?

En hver forklaring som passer deg er god nok, men siden du antagelig har brukt størsteparten av livet ditt på å finne grunner til hvorfor du er der du er nå er det ikke sikkert den første forklaringen er den beste. Du må våge å miste fotfestet en stund, noe som erfaringsmessig kan være en ganske skremmende oppgave. Men ta det fra en som har gått gjennom det samme - kløfta du ser foran deg er ikke så bred som du tror.

 

Litt generelt piss til slutt...

 

Du skriver at du ikke blir lagt merke til. Dagens mindfuck - det kan være sant, men det kan også være at du ikke ser at du blir lagt merke til. Dessuten, hvis du forventer at du ikke blir lagt merke til så er det sannsynligvis det som kommer til å skje.

Et annet ankepunkt er at følelser er smittsomme, og det kan være at de ikke vil ha noe med deg å gjøre fordi du skaper negativ stemning og drar de ned. Første regel er derfor "ha det moro". Lær deg å underholde deg selv. Bruk fantasien, gjør idiotiske assosiasjoner du kan le av, finn moro over alt og lær deg selv til å knytte gode følelser til hva du enn forsøker å gjøre.

Etter en stund vil de gode følelsene komme av seg selv, og det er på tide å benytte andre regel, nemlig å spre mora. Folk flest liker deg for hvordan du får dem til å føle seg, ikke hvem du er. Får du de til å føle seg bra vil de komme tilbake, fordi de fleste liker den go'følelsen de får av å henge med en kul fyr.

 

Dagens andre mindfuck - hvordan vet du at barndomsvennene dine ringer bare fordi de syns synd på deg? Har du 110% vanntette bevis for dette eller er det bare noe du antar? Og nei, magefølelse er ikke godt nok bevis i denne sammenhengen. Med mindre de sier rett ut at de drar deg med fordi de syns synd på deg lekker bevisførselen som en sil, og du har kun antagelser du selv har skapt å gå på. Og hvis du ikke kan bevise for deg selv uten den minste skygge av tvil at en tanke stemmer, hvordan kan den da være sann?

 

Når det gjelder jenter, start med noe enkelt. F eks gå bort og spør hvor mye klokka er (husk å gjemme armbåndsuret først). "Hei, hvor mye er klokka?" bør være overkommelig. Og nei, hun kommer ikke til å bli sur på deg. Lynet kommer heller ikke til å slå ned i skallen din, hun kommer ikke til å sparke deg i pungen og hun kan ikke lese tankene dine.

 

Så segwayer vi inn i siste runde for denne gang, nemlig antagelser og selvpsyking.

Hvis du er som 98.6% av alle andre med dårlig selvtillit gjetter jeg vilt på at du har en indre dialog som sparker igang hver gang du prøver å bryte ut av komfortsonen din og sier noe sånt som "du har ikke sjans på henne", "ingen legger merke til deg fordi du er en sabla taper", "hvis du driter deg ut nå kommer folk til å le av deg for resten av livet ditt" etc.

Here's a bombshell - de "andre" er like bekymret for dette som du er. Ergo er de altfor opptatt av å tenke på seg selv, og har som regel ikke mental kapasitet nok til å bry seg med hva du gjør. For å lede det inn i en praktisk setting - har du noen gang opplevd å bli minnet på noen av tabbene dine? Såklart, hvis du virkelig driter på leggen og det er en morsom historie så kan det hende kompisene dine erter deg for det iblant, men hvis du ser nøye etter vil du oppdage at det er ca 1 av 1000 tilfeller der du har følt ørene brenne av flauhet og var sikker på at du ville bli mobba for resten av livet.

 

Et lite tips til slutt - les Michael Neill sin bok "You can have what you want". Den er svært god på å hjelpe deg å finne din personlige lykkestjerne, og den har også teknikker og praktiske eksperimenter for å hjelpe deg å overvinne de mest vanlige hindringene.

[Left Blank]

Satan for en knall post Raven

[Smurstafa]

Raven stiller igjen i en egen klasse når det gjelder forklaring av slike ting, så les posten til Raven nøye.. Når den er lest nøye, så leser du den en gang til. Og enda en gang..

Det er så mange bra poenger der at det er umulig å få med seg alle ved å lese kun en gang.

[Gjest Killergirl]

Når jeg har dårlig selvtilitt prøver jeg å skyve de vonde tankene forand meg. Du kan prøve å tenke "Dette tenker jeg ikke mer på før i morgen". Og sånn fortsetter du. Alle har vonde tanker, greia er å overse dem. Ellers kan jeg anbefale deg å gjøre ting du er redd for. Jeg var sykt forelska i denne gutten. Jeg ba med ham ut på kino. Han sa nei og ble sammen med an av veninnene mine isteden. Det gjorde vondt, men faktisk mer godt enn vondt. JEg hadde turt å be med ham ut. Han var ikke interessert, men det føltes bare som småtteri ifordhold til at jeg faktisk hadde turt å spørre ham

[Gjest Guest_anonym_*]

Må bare få berømme det at folk tar seg tid til å svare så utfyllende både på denne tråden og lignende tråder. Det dere gjør er utrolig fint. Er sikker på at veldig mange er takknemlige for at noen gidder bruke tid på å veilede og hjelpe andre som er i vanskelige situasjoner. Helt fantastisk!

 

Skal prøve å reflektere over mye av det som er skrevet her. Jeg vil tvinge meg selv til å se lysere på ting, så vil resten forhåpentligvis komme av seg selv.

[pedsti]

**

Endret 6. oktober 2014 av pedsti

[Frigata]

Raven stiller igjen i en egen klasse når det gjelder forklaring av slike ting, så les posten til Raven nøye.. [...]

Det er så mange bra poenger der at det er umulig å få med seg alle ved å lese kun en gang.

 

Veldig bra post, indeed. Men desverre så er det ikkje berre å røske tak i balla sine og skjerpe seg, som jo er hovudpoenget til raven dersom ein les litt mellom linjene.

 

Eg har sjølv hatt problem med sjølvtilliten dei siste 4 åra, og det er faktisk ikkje så enkelt som å berre skjerpe seg (dvs.skifte tankegang/haldning). Eksempel; personleg gjer eg det bra på skulen, får høyre at eg har ein bra utsjånad og har ellers alt eg treng for å trivast. Men likevel har eg ein skakkjørt sjølvtillit. Eg veit sjølv at det einaste som må til er ei haldningsendring, men kvifor har eg då ikkje fått det til i løpet av 3 år? Fordi eg gong på gong klarar å overbevise meg sjølv om det motsette, for det er det tryggaste.

Endret 25. november 2009 av Frigata

[Raven_Heart]

Raven stiller igjen i en egen klasse når det gjelder forklaring av slike ting, så les posten til Raven nøye.. [...]

Det er så mange bra poenger der at det er umulig å få med seg alle ved å lese kun en gang.

 

Veldig bra post, indeed. Men desverre så er det ikkje berre å røske tak i balla sine og skjerpe seg, som jo er hovudpoenget til raven dersom ein les litt mellom linjene.

 

Eg har sjølv hatt problem med sjølvtilliten dei siste 4 åra, og det er faktisk ikkje så enkelt som å berre skjerpe seg (dvs.skifte tankegang/haldning). Eksempel; personleg gjer eg det bra på skulen, får høyre at eg har ein bra utsjånad og har ellers alt eg treng for å trivast. Men likevel har eg ein skakkjørt sjølvtillit. Eg veit sjølv at det einaste som må til er ei haldningsendring, men kvifor har eg då ikkje fått det til i løpet av 3 år? Fordi eg gong på gong klarar å overbevise meg sjølv om det motsette, for det er det tryggaste.

 

Da velger du jo i realiteten å gå inn for å mislykkes, og du går rett i fella med åpne øyne. Tør jeg da spørre hva som er så himmelsk godt med den tryggheten at du er villig til å leve dag ut og dag inn i visshet om at du kunne hatt det mye bedre og i tillegg vet hva du gjør feil?

 

Jeg kan forøvrig fortelle deg en liten hemmelighet - jeg hadde samme problemet, inntil en kommentar wh1te kom med for drøye tre uker siden hintet om at ting kanskje ikke var så bra som jeg trodde. Og for å gjøre det hele verre, jeg har brukt de siste fire årene av livet mitt på å bli kvitt nettopp slike problemer.

 

I korte trekk - "alle" jeg kjenner omtaler meg som en fantastisk person, jeg blir lett kjent med folk hvis jeg bare gjør en innsats, enkelte jeg kjenner her inne skryter så øra nesten faller av, jeg får pm'er innimellom der folk enten spør meg om råd eller bare vil fortelle hvor jævlig bra jeg skriver og man har folk som Smurstafa som påstår jeg skriver knallposter. Likevel følte jeg dette var fullstendig ufortjent og ikke "meg", og jeg klarte ikke ta det til meg på en fornuftig måte.

 

En kommentar fra en kompis for drøye tre uker siden utløste så det som skulle bli tidenes snøras og slo etter hvert solide sprekker i verdensbildet mitt. For å si det kort og (u)greit oppdaget jeg at jeg egentlig ikke hadde kommet meg noe særlig videre og at jeg innerst inne var den samme, usikre fyren jeg hadde vært før jeg begynte med selvutvikling, bare med flere og bedre verktøy for å gjemme bort svakhetene mine.

Verden gikk så elegant i dass og jeg så alt jeg hadde strevd for å bygge opp disse fire årene rase sammen, noe som var en... utrivelig følelse.

 

Paradoksalt nok fulgte løsningen med på lasset. Det var noe jeg hadde lest om og "forstått" men aldri virkelig følt, nemlig å godta meg selv. Jeg måtte tydeligvis gå på en smell før jeg kunne være ærlig nok med meg selv til å innrømme at jeg fremdeles syns jeg var en firer på 1-10-skalaen. Det var nesten en religiøs opplevelse å nærmest føle bitene gli på plass, og selv om jeg fremdeles ikke klarer å svelge alt jeg får av skryt har ting bedret seg ganske drastisk. Brave new world

 

Jeg skal avslutte denne raljeringen med to spørsmål.

 

1 - hvor ærlig er du med deg selv?

2 - kan du helhjertet godta at du faktisk er skoleflink, ser bra ut og har alt du trenger for å trives, eller er det en del av deg ett eller annet sted som skriker at du ikke fortjener det og at du egentlig ikke er så flink?

 

Ikke svar meg, svar deg selv.

 

RH

Endret 25. november 2009 av Raven_Heart

[Gjest Guest_hmm_*]

Har klint med noen damer, så er ikke helt likt. Men temmelig likt. neste gang jeg er på byen, skal jeg prøve å finne en jente med høy sosial verdi(mange venner) som sitter med mange andre jenter. Så skal jeg bare gi f... og go for it.

Jeg har vært alt for mye enstøing, men det skal snart ta slutt!

 

Jeg har satt meg selv i en slik posisjon at jeg er nødt å ha mye selvtillit og bare legge ut om meg selv, ellers kommer jeg aldri noe sted på "kjærlighetsfronten". Hvis dette ikke fungerer på deg:Drikk deg dritings, dans, finn en liten dritings gjeng, småflørt litt, gli inn i gjengen og dermed går det av seg selv!