Kjæresten min er usikker på seg selv, og alt.

[Gjest Usikker123]

Heisann!

 

Jeg har vært sammen med kjæresten min i 1 måned offisielt, men vi har drevet en ganske god stund. (Begynte i sommer). Jeg er 19 og går på høyskole, og hun er 18. Hun går siste året allmenn.

 

Vi har det veldig bra når vi er sammen, men hun sliter mye med problemer hjemme. Moren og faren hennes er ikke helt gode, og de kan finne på å slå henne når de blir aggressive. Så det er helt klart at hun ikke har det noe bra hjemme.

 

Det er også mye på skolen for tiden, da det nærmer seg jul og heldager kommer strømmende på. I tillegg er det jo mørke tider for tiden, noe som sikkert ikke hjelper på akkurat.

 

Vi har mange ganger snakket om hvordan hun har det hjemme. Det har noen ganger kommet opp i noen litt større diskusjoner/krangler, da hun sliter veldig med livet sitt. Jeg prøver så godt jeg kan å snakke med henne og hjelpe henne når hun trenger det, og er alltid tilgjengelig for henne.

 

Men nå i det siste har hun vært veldig ustabil. Hun har begynt å låse alt og enhver ute fra livet sitt, og har mange timer alene for tiden, da hun sliter så fælt. Til og med jeg vil hun ikke snakke med. Hun bare låser alt ute.

 

Forrige helg, så tror jeg det var på nippet før hun slo opp. Hun ville ikke møte meg, ikke finne på noe og det virket som hun ville ha en pause fra forholdet. Jeg skjønte selvfølgelig ikke mye av dette, og prøvde å snakke med henne om det. Det var en jævlig dag for meg, da jeg trodde det var slutt. Men på kvelden så sendte hun plutselig noen hjerter og ville finne på noe med meg. Hva skal man si til slikt? Jeg sa selfølgelig ja til dette, og hun kom til meg litt senere på kvelden.

 

Alt ordnet seg og hun unnskyldte oppførselen sin og beklaget med at hun har så mye å tenke på for tiden. Hun sa at hun er veldig glad i meg, og ikke vil miste meg. Det ordnet seg stort sett.

 

Så har det vært veldig mye frem og tilbake denne uken. Hun har låst meg ute fra livet sitt igjen, og jeg skjønner at forholdet henger i en tynn tråd. Men plutselig så kommer hun tilbake og vil snakke med meg og sier hun er glad i meg.

 

Jeg prøver så godt jeg kan å holde meg unna henne i denne perioden, ihvertfall gi henne litt space da hun har sagt hun trenger det. Men hva skal man gjøre når hun plutselig vil finne på noe alikevel?

 

Jeg er alt i alt veldig usikker, da hun hopper frem og tilbake hele tiden. Jeg vet ikke hvor jeg har henne lengre, men jeg vil selvsagt ikke miste jenta heller, da vi har det veldig bra ellers.

 

Hva anbefaler dere meg å gjøre? Er det noe jeg kan gjøre?

[Kloever]

Skjønner at hun har det vanskelig, men du må også tenke over hvor mye av dette du orker. Jeg hadde ikke orket slike svingninger over tid.

 

Vanskelig for henne å være rasjonell i denne situasjonen, men ser hun ikke at hennes måte å takle dette på vil skyve deg fra henne, må hun nok regne med å miste deg før eller senere.

 

Hvis ikke du er fast bestemt på å beholde henne for enhver pris da, men det vil du ikke ha godt av.

 

Løsning på dette? Aner ikke hva dere kan få til, men hun burde jo flytte ut. Jobber hun, går på skole?

[-Just-Me-]

Løsning på dette? Aner ikke hva dere kan få til, men hun burde jo flytte ut. Jobber hun, går på skole?

 

hun går siste året på allmen

 

Vi har det veldig bra når vi er sammen, men hun sliter mye med problemer hjemme. Moren og faren hennes er ikke helt gode, og de kan finne på å slå henne når de blir aggressive. Så det er helt klart at hun ikke har det noe bra hjemme.

 

faen, e hadde dratt til faren. anbefaler deg derimot ikke å gjøre det, for da er det vel garantert over and out

 

hun har det jo som sagt ikke det minst lett, hun vet at hun bare kan gå rett i armene dine for du tar henne i mot med en gang, som jeg også ville gjort. Men derimot vet jeg ikke hvor mange ganger jeg ville gjort det.

har du snakka med hun om akkurat det?

Endret 20. november 2009 av Spinexel

[Kloever]

Greit, han skrev det helt til å begynne med. Veldig få svar i denne tråden, jeg gir den et bump

[TheMartine]

Vanskelig å si hva slags råd man skal komme med i en så tøff situasjon, men det aller viktigste du kan gjøre, er å vise henne at du er der hvis hun trenger deg.

Det er veldig lett å sperre seg inne når man har det vanskelig, og for min egen del, er det bare jeg som kan få meg til å åpne opp igjen, når jeg selv føler meg klar. Det er også i sånne situasjoner man gjerne finner ut hvem som bryr seg, og ikke, og det at du har prøvd å støtte henne i så lang tid, viser jo at du virkelig bryr deg masse om henne.

 

Når det gjelder praktiske tips, er jeg enig i hva Kloever sier. Hun er 18, og kan fint flytte hjemmefra. Det ville helt klart vært det beste for alle parter, selv om det kanskje virker litt skummelt. Alt er bedre enn å bo i et voldelig hjem.

 

Greit, han skrev det helt til å begynne med. Veldig få svar i denne tråden, jeg gir den et bump

 

hva menes med bump?

 

Man skriver noe i en tråd sånn at den "bumpes" opp på lista igjen. Brukes for å skaffe oppmerksomhet til en tråd, kan du vel si.