Jeg elsker ham, han er uinteressert

[Gjest Forelska pike]

Hei.

Jeg er en 20 år gammel jente som er veldig forelsket i en gutt på jobben (han er 25 år). Jeg tør ikke vise at jeg liker ham p en romantisk måte. Jeg er ikke så flink med flørting og sånn. Men jeg prøver å være hyggelig og oppmerksom og gi komplemanger. Han virker uinteressert i meg. Han virker uineressert i de fleste, han er kul og føler kanskje at han må holde imaget og han er velidg usikker på seg selv (tror jeg). Noen ganger kan han dessuten bare se på meg. Men han smiler ikke. Og når jeg så smiler til ham ser han bort. Han ser også noen ganger på meg når han tror jeg ikke ser. Men når jeg prøver å få øyekontakt eller ser på ham er det som om jeg er usynlig. Men uansett: jeg tror han er komplett uinnteresrt. Hva skal jeg gjøre? Skal jeg prøve å flørte mer med ham (jeg synes det er vanskeig å flørte) og oppsøke ham og "igle" meg innpå? Kan jeg si i fra hva jeg føler for ham? I så fall: rett ut eller litt lett, som "visste du at jeg ble forelska første gang jeg så deg?" Burde jeg be ham med ut på noe (bare oss to)? Eller skal jeg nøye meg med at han ikke liker meg og ikke ta kontakt? Forelskelsen min holder på å gå over til ulykkelig kjærlighet:(

Skikkelig usikker. Hva ville dete gutta syntes hvis noen var forelska i dere?

[StianGH]

Jeg tør ikke vise at jeg liker ham p en romantisk måte.

Hvis du ikke viser interesse kan to ting skje:

 

1. Han finner plutselig ut at han er en annen person enn han er (ut i fra det du beskriver i posten), gror baller, og leder deg inn i et forhold.

2. Ingenting skjer. Bortsett fra din egen ulykkelighet.

 

Hva skal jeg gjøre?

Tull med han. Vær cocky og overdrevent selvsikker. Lur han til å måtte kødde med deg, berøre deg. Si han må gjøre noe for deg, "eller er du ei jente? hihiihihih". Klem han, så skyv han bort og si overrasket "hei, du er flink å klemme!" så klemmer du litt til og bruker det som unnskyldning for å klemme han senere.

 

Siden typen du snakker om virker veldig tilbakeholden er det viktig at du bare "tar for deg". Du skal ikke spør om en klem, du skal kreve det og la det være en selvfølgelighet.

 

Kan jeg si i fra hva jeg føler for ham? I så fall: rett ut eller litt lett, som "visste du at jeg ble forelska første gang jeg så deg?"

Nei. Ikke. Begynn i det små med "jeg liker måten du går på/at du ser så kul ut/at du gjør this/that.

 

Ikke si at du liker ting ved han, så sant du ikke merker at det er viktig for han. F.eks. ikke kommenter på klærne hans, men heller at han har en skikkelig kul stil.

 

Burde jeg be ham med ut på noe (bare oss to)?

Ikke enda, men absolutt etter at han har plukket opp oppførselen som vi vil han skal ha.

 

Eller skal jeg nøye meg med at han ikke liker meg og ikke ta kontakt? Forelskelsen min holder på å gå over til ulykkelig kjærlighet:(

Aldri gi opp, jente! Det er aldri over før det er OVER.

[brukernavnkongen]

Han virker uinteressert i meg. Han virker uineressert i de fleste, han er kul og føler kanskje at han må holde imaget og han er velidg usikker på seg selv (tror jeg). Noen ganger kan han dessuten bare se på meg. Men han smiler ikke. Og når jeg så smiler til ham ser han bort. Han ser også noen ganger på meg når han tror jeg ikke ser. Men når jeg prøver å få øyekontakt eller ser på ham er det som om jeg er usynlig. Men uansett: jeg tror han er komplett uinnteresrt. Hva skal jeg gjøre?

 

Han er interessert! Ikke noe tvil der. Egentlig en bra framstilling av hvordan endel gutter kan være, og merkelig nok er det gutter med over middels bra utseende som ikke er så sikre på seg selv.

 

Jeg er en av dem. Merker selv at mange jenter ser på meg, og av de "jente-vennene" jeg har/ har hatt, så er det ganske mange som har vært forelsket i meg, uten at jeg har kunnet gjengjelde det. Veldig mange pene jenter. I tillegg eier jeg jo speil, så jeg ser selv at jeg er kjekk... Sier IKKE dette for å skryte; MEN for å poengtere at tross dette så er jeg ekstremt usikker på meg selv, og har alltid vært det.

 

Ettersom årene har gått og usikkerheten ikke forsvunnet, har jeg, akkurat som personen du beskriver, utviklet en overlegen holdning i forhold til alt og alle. Jeg må, som du sier, "holde imaget". Jeg fremstår uinteressert overfor alle, men veldig få klarer å oppfatte at dette er grunnet egen usikkerhet. Dette går jo inn under tema som psykisk helse, og et veldig aktuelt tema i dagens samfunn; "ingen vet hvordan en annen person egentlig har det!".

 

Akkurat nå er jeg så interessert i ei jente jeg ikke aner hvem er, men som jeg treffer på av og til, avstandsforelsket. Jeg er så interessert i henne at hadde hun bedt meg gå fra Oslo til Nordkapp for å hente en flaske vann til henne, så hadde jeg løpt hele veien.

Hvordan viser jeg så dette? Jo jeg ser vekk nå hun ser på meg, jeg fremstår fullstendig likegyldig, later som hun er usynlig, og ser på henne når hun ikke merker det. Hvorfor? Aner ikke, må holde imaget antar jeg. Men egentlig har jeg så lyst til å snakke med henne og smile til henne at hodet mitt holder på å sprenge. Av og til stirrer jeg litt på henne noe lenger, men også da uten å smile. Får det rett og slett ikke til.

 

Møter jeg jenter som ser på meg og smiler, så oppfører jeg meg automatisk overlegent og ser om mulig maks sur og uinteressert ut. Ser vekk og bryter øyekontakten med en gang. Inni meg føler jeg da en slags tilfredstillelse av mitt egoistiske inntrykk av eget utseende. Jeg VET jeg er attraktiv, og vil fremstå overlegen overfor andre for å understreke at de ikke har noen "sjangs".

 

Blir veldig dypt og vanskelig å forklare dette noe mer. Men generelt så kan man si at jeg lurer meg selv. Jeg fremstår som overlegen for å ikke bli "såret". Tilfredstiller heller mitt ego, enn å ta sjansen på å bli avvist av en som kanskje ikke liker meg. Tør ikke ta sjansen. På sikt vil jo ikke dette medføre noe bra. Det er noen mulige utfall av en sånn oppførsel over tid og det er;

 

- Ingen tar kontakt med meg og jeg lever "lykkelig" med meg selv til jeg dør.

 

- Ei jente tar kontakt med meg, noe som er lite sannsynlig da jeg ikke viser interesse for noen.

 

Hadde ei jente derimot turt ta det første steget, hadde jeg antakelig åpnet meg som en bok og vært helt normal fra dette punktet. All overlegenhet ville blitt droppet på sekundet. Da ville jeg vært i drømmeland ass.. Og om det noen gang skjer vil jeg neppe gå tilbake til den holdningen jeg har til andre i dag. Men jeg må enten bryte denne trenden selv, eller håpe at den blir brutt av en som tør ta kontakt med meg.

 

Så til deg; for all del ta styringen. Du kan være sikker på at han liker deg. Vis at du liker han og vær sikker på at han forstår det. Be han ut! Om ikke annet så gi han bekreftelsen skriftlig, hvis han ikke oppfatter noen hint.

 

Mer imponert er jeg over at du faktisk har forstått at han er usikker på seg selv. Det er kanskje ikke helt normalt og konkludere med noe sånt overfor en annen, med mindre man har rimelig høy innsikt i tolkning av følelser og generell framtreden, noe jenter har i større grad enn gutter. Du har tolket han helt ut! Men dette vet jo ikke han! Bruk dette for alt det er verdt. Du kan ved å ta kontakt være med på å hjelpe å bygge han opp mentalt, og han vil sikkert vise seg å være litt av et "funn". Ta sjansen og gå for det. Han kommer sikkert til å bli så happy at han knuser et eller annet i glede på vei hjem etter jobb. Men han vil jo ikke vise deg dette...!

 

Ble veldig langt innlegg hehe, men ta det for det det er verdt. Har dog ikke all verdens livserfaring enda, da jeg bare er 22 år, så derfor får jeg ta et lite forbehold om at denne personen du beskriver bare er "annerledes" enn meg.

[Smurstafa]

brukernavnkongen har noen veldig gode poeng, så skal ikke utdype de så veldig mer.

 

Det du kan prøve å sjekke de neste gang han ser på deg er hvilken vei han ender opp med å se bort. Ser han til en av sidene kan det tyde på mangel av interesse. Ser han der i mot nedover er det et tegn på interesse.

(grunnen til at jeg sier KAN er at det kan også være mange andre grunner til at han ser nettopp til sidene eller ned. Så ta det med i beregningen om han f.eks. har noe foran seg som han leser på, eller om det f.eks. henger en klokke på veggen som han sjekker, og andre ting som gjør at han ser akkurat den veien)

 

Øyekontakt og øyebevegelse kan fortelle ufattelig mye hvis man bare vet hva man skal se etter.

 

Og selvfølgelig skal du prøve deg. Jeg skal love deg at det er en mye bedre følelse med et avslag, enn å gå rundt evig usikker.

 

Lykke til

[Gjest Forelska pike]

Tusen takk for flott veileding. Interessant å høre hvor usikkre gutter kan være. Nå fikk jeg nytt mot! Jeg skal prøve å gi han mer oppmerksomhet. Og legge merke til hvor han ser bort! Og eventuelt be ham med ut (hvis jeg greier å "manne" meg opp til det). Dette var til stor hjelp!

[LinoraN]

 

Han er interessert! Ikke noe tvil der. Egentlig en bra framstilling av hvordan endel gutter kan være, og merkelig nok er det gutter med over middels bra utseende som ikke er så sikre på seg selv.

 

Jeg er en av dem. Merker selv at mange jenter ser på meg, og av de "jente-vennene" jeg har/ har hatt, så er det ganske mange som har vært forelsket i meg, uten at jeg har kunnet gjengjelde det. Veldig mange pene jenter. I tillegg eier jeg jo speil, så jeg ser selv at jeg er kjekk... Sier IKKE dette for å skryte; MEN for å poengtere at tross dette så er jeg ekstremt usikker på meg selv, og har alltid vært det.

 

Ettersom årene har gått og usikkerheten ikke forsvunnet, har jeg, akkurat som personen du beskriver, utviklet en overlegen holdning i forhold til alt og alle. Jeg må, som du sier, "holde imaget". Jeg fremstår uinteressert overfor alle, men veldig få klarer å oppfatte at dette er grunnet egen usikkerhet. Dette går jo inn under tema som psykisk helse, og et veldig aktuelt tema i dagens samfunn; "ingen vet hvordan en annen person egentlig har det!".

 

Akkurat nå er jeg så interessert i ei jente jeg ikke aner hvem er, men som jeg treffer på av og til, avstandsforelsket. Jeg er så interessert i henne at hadde hun bedt meg gå fra Oslo til Nordkapp for å hente en flaske vann til henne, så hadde jeg løpt hele veien.

Hvordan viser jeg så dette? Jo jeg ser vekk nå hun ser på meg, jeg fremstår fullstendig likegyldig, later som hun er usynlig, og ser på henne når hun ikke merker det. Hvorfor? Aner ikke, må holde imaget antar jeg. Men egentlig har jeg så lyst til å snakke med henne og smile til henne at hodet mitt holder på å sprenge. Av og til stirrer jeg litt på henne noe lenger, men også da uten å smile. Får det rett og slett ikke til.

 

Møter jeg jenter som ser på meg og smiler, så oppfører jeg meg automatisk overlegent og ser om mulig maks sur og uinteressert ut. Ser vekk og bryter øyekontakten med en gang. Inni meg føler jeg da en slags tilfredstillelse av mitt egoistiske inntrykk av eget utseende. Jeg VET jeg er attraktiv, og vil fremstå overlegen overfor andre for å understreke at de ikke har noen "sjangs".

 

Blir veldig dypt og vanskelig å forklare dette noe mer. Men generelt så kan man si at jeg lurer meg selv. Jeg fremstår som overlegen for å ikke bli "såret". Tilfredstiller heller mitt ego, enn å ta sjansen på å bli avvist av en som kanskje ikke liker meg. Tør ikke ta sjansen. På sikt vil jo ikke dette medføre noe bra. Det er noen mulige utfall av en sånn oppførsel over tid og det er;

 

- Ingen tar kontakt med meg og jeg lever "lykkelig" med meg selv til jeg dør.

 

- Ei jente tar kontakt med meg, noe som er lite sannsynlig da jeg ikke viser interesse for noen.

 

Hadde ei jente derimot turt ta det første steget, hadde jeg antakelig åpnet meg som en bok og vært helt normal fra dette punktet. All overlegenhet ville blitt droppet på sekundet. Da ville jeg vært i drømmeland ass.. Og om det noen gang skjer vil jeg neppe gå tilbake til den holdningen jeg har til andre i dag. Men jeg må enten bryte denne trenden selv, eller håpe at den blir brutt av en som tør ta kontakt med meg.

 

Så til deg; for all del ta styringen. Du kan være sikker på at han liker deg. Vis at du liker han og vær sikker på at han forstår det. Be han ut! Om ikke annet så gi han bekreftelsen skriftlig, hvis han ikke oppfatter noen hint.

 

Mer imponert er jeg over at du faktisk har forstått at han er usikker på seg selv. Det er kanskje ikke helt normalt og konkludere med noe sånt overfor en annen, med mindre man har rimelig høy innsikt i tolkning av følelser og generell framtreden, noe jenter har i større grad enn gutter. Du har tolket han helt ut! Men dette vet jo ikke han! Bruk dette for alt det er verdt. Du kan ved å ta kontakt være med på å hjelpe å bygge han opp mentalt, og han vil sikkert vise seg å være litt av et "funn". Ta sjansen og gå for det. Han kommer sikkert til å bli så happy at han knuser et eller annet i glede på vei hjem etter jobb. Men han vil jo ikke vise deg dette...!

 

Ble veldig langt innlegg hehe, men ta det for det det er verdt. Har dog ikke all verdens livserfaring enda, da jeg bare er 22 år, så derfor får jeg ta et lite forbehold om at denne personen du beskriver bare er "annerledes" enn meg.

 

 

Damn! Dette ligner meg på prikken funny lesing!

[bukke]

sykt, er som å lese om meg selv Brukernavnkongen :o

høres veldig ut som dette gjelder for personen TS snakker om og lykke til!

[brukernavnkongen]

sykt, er som å lese om meg selv Brukernavnkongen :o

høres veldig ut som dette gjelder for personen TS snakker om og lykke til!

 

 

hehe, skjønner at jeg ikke er den eneste med samme stresset...

[-Just-Me-]

Møter jeg jenter som ser på meg og smiler, så oppfører jeg meg automatisk overlegent og ser om mulig maks sur og uinteressert ut. Ser vekk og bryter øyekontakten med en gang. Inni meg føler jeg da en slags tilfredstillelse av mitt egoistiske inntrykk av eget utseende. Jeg VET jeg er attraktiv, og vil fremstå overlegen overfor andre for å understreke at de ikke har noen "sjangs".

 

kan ikke fordra sånne folk som ser ned på andre du vet ikke kommer opp på ditt "nivå". er sånne jenter på skolen min som er sånn, virker som de tror de er det vakreste i verden, de er veldig pene, men hallo. er lov til å se folk i øynene.

 

da jeg leste videre på stilen din her, så skjønner jeg hvorfor. du setter opp en slags mur til beskyttelse av deg selv. er litt sånn jeg og, selv om jeg ikke har den helt store selvtilliten

[brukernavnkongen]

kan ikke fordra sånne folk som ser ned på andre du vet ikke kommer opp på ditt "nivå". er sånne jenter på skolen min som er sånn, virker som de tror de er det vakreste i verden, de er veldig pene, men hallo. er lov til å se folk i øynene.

 

da jeg leste videre på stilen din her, så skjønner jeg hvorfor. du setter opp en slags mur til beskyttelse av deg selv. er litt sånn jeg og, selv om jeg ikke har den helt store selvtilliten

 

Enig med deg. Kan ikke fordra slik oppførsel selv heller, og jenter som oppfører seg sånn er det verste som finnes.

Men det har nå engang blitt sånn jeg reagerer, muligens i et forsøk på å få opp moralen. Syns det er trist at jeg er nødt til å oppføre meg slik for å heve selvtilliten og jeg prøver i disse dager å gjøre noe med det. Prøve å være mer imøtekommende mot alle og enhver, smile og være hyggelig, uansett om det er en pen jente eller en sumobryter.

 

Men når man over tid har blitt vant til å være mer innesluttet, for å skjerme seg selv og egen usikkerhet, så vil det ta tid før man blir et hyggeligere menneske igjen.

[-Just-Me-]

Enig med deg. Kan ikke fordra slik oppførsel selv heller, og jenter som oppfører seg sånn er det verste som finnes.

Men det har nå engang blitt sånn jeg reagerer, muligens i et forsøk på å få opp moralen. Syns det er trist at jeg er nødt til å oppføre meg slik for å heve selvtilliten og jeg prøver i disse dager å gjøre noe med det. Prøve å være mer imøtekommende mot alle og enhver, smile og være hyggelig, uansett om det er en pen jente eller en sumobryter.

 

Men når man over tid har blitt vant til å være mer innesluttet, for å skjerme seg selv og egen usikkerhet, så vil det ta tid før man blir et hyggeligere menneske igjen.

 

dropp muren neste gang du er i byen eller noe. Se jenter litt mer i øynene, ikke stirr, men samtidig ikke se ut som en overlegen slamp som tenker, "fy faen du var stygg! hold deg unna meg i hvertfall!" husk at du kan såre andre, ved å beskytte deg selv på den måten du gjør.

 

haha hu ene skikkelig overlegne på skolen så meg faktisk i øya i dag. blei så sykt overraska. virker som de er livredde for å se mennesker de ikke kjenner i øynene.

Endret 20. november 2009 av Spinexel

[Gjest Gutt som ikke smiler]

Noen ganger kan han dessuten bare se på meg. Men han smiler ikke. Og når jeg så smiler til ham ser han bort. Han ser også noen ganger på meg når han tror jeg ikke ser. Men når jeg prøver å få øyekontakt eller ser på ham er det som om jeg er usynlig.

 

Jeg er slik når jeg er forelsket. Og jeg har fått tilbakemelding fra ei jente jeg var (og er fortsatt) forelsket i som sa det virket som jeg "hatet" henne når blikkene våre møttes. Hun kunne aldri tatt så feil.

 

Og ja; jeg har grunn til å poste denne anonymt.

[Gjest Forelska pike]

Han gutten har sett mindre på meg i det siste, eller det føles sånn. Det var en tid jeg så veldig etter om han så på meg. Den tiden så han så og ikke på meg. Men jeg liksom FØLER blikket hans på meg. Og noen ganger ser jeg ham se intenst på meg. Men når jeg "oppdager" ham, reagerer han ikke, bare ser vekk.

 

Tror dere han ser mindre på meg fordi han ikke er interssert mer? Eller fordi an har tilpassa seg og passer på og ikke bli oppdaga? Og er det sånn at man kan føle bliket til noen? Eller er det bare tull?

[brukernavnkongen]

Han gutten har sett mindre på meg i det siste, eller det føles sånn. Det var en tid jeg så veldig etter om han så på meg. Den tiden så han så og ikke på meg. Men jeg liksom FØLER blikket hans på meg. Og noen ganger ser jeg ham se intenst på meg. Men når jeg "oppdager" ham, reagerer han ikke, bare ser vekk.

 

Tror dere han ser mindre på meg fordi han ikke er interssert mer? Eller fordi an har tilpassa seg og passer på og ikke bli oppdaga? Og er det sånn at man kan føle bliket til noen? Eller er det bare tull?

 

Du må nok ta i betraktning at en "ekstrem" forelskelse, der det ikke er noe progresjon/ eller "håp", vil ebbe litt ut etter et par ukers tid, kanskje en måned.

Jenta jeg har vært helt gal etter nå i en måned, men som ikke kjenner meg, har jeg gradvis prøvd å "fortrenge" litt, slik at jeg selv ikke skal gå og "lide".

 

Uten å være "gay", har gutter følelser på lik linje med jenter, og det er tungt å over tid være forelsket i en du ikke tør ta kontakt med, selv om du tror at forelskelsen er gjensidig.

 

Derfor prøver jeg å glemme henne litt, unngå steder hvor jeg kan møte på henne osv. Da vil jo forelskelsen dø ut med tiden. Men du skal vite at en man har vært ekstremt forelsket i (som i mitt tilfelle; har aldri vært så forelsket, med unntak av en gang eller to for mange år siden) aldri vil bli glemt. Det skal ikke mye til for å "blusse opp" følelsene igjen, om man først merker en connection. Man har bare satt det litt på vent for å ikke stryke med av sorg.

 

Oppsummert så går det noen uker der man er helt "fortapt" i personen, før man tilpaser seg som du selv nevner. Men er han interessert, så vil han alltid ha en underliggende følelse av at du er "den rette", han har bare slengt dem på loftet til oppbevaring. Man treffer gjerne på et fåtall folk som etterlater slike spor i et menneske opp gjennom årene.

Personlig har jeg hittil tre mennesker på "loftet" i mitt 22 år lange liv, hehe.. Den ene var jeg dødsforelsket i på barne- og ungdomsskolen, men hun henger enda igjen hehe.. Selv om jeg ikke har sett henne på 2-3 år kanskje..

[brukernavnkongen]

Og er det sånn at man kan føle bliket til noen? Eller er det bare tull?

 

Jeg tror det! Man ser ofte opp og møter blikket til noen i riktig øyeblikk, da er det kanskje noe med underbevisstheten din som "vet" at du blir iakttatt? Hvem vet?

Men pass på å ikke bli paranoid

[Gjest En som lurer]

brukernavnkongen har noen veldig gode poeng, så skal ikke utdype de så veldig mer.

 

Det du kan prøve å sjekke de neste gang han ser på deg er hvilken vei han ender opp med å se bort. Ser han til en av sidene kan det tyde på mangel av interesse. Ser han der i mot nedover er det et tegn på interesse.

(grunnen til at jeg sier KAN er at det kan også være mange andre grunner til at han ser nettopp til sidene eller ned. Så ta det med i beregningen om han f.eks. har noe foran seg som han leser på, eller om det f.eks. henger en klokke på veggen som han sjekker, og andre ting som gjør at han ser akkurat den veien)

 

Øyekontakt og øyebevegelse kan fortelle ufattelig mye hvis man bare vet hva man skal se etter.

 

Og selvfølgelig skal du prøve deg. Jeg skal love deg at det er en mye bedre følelse med et avslag, enn å gå rundt evig usikker.

 

Lykke til

 

Hvorfor er det å se ned et tegn på intersse?

[Coomba]

Han virker uinteressert i meg. Han virker uineressert i de fleste, han er kul og føler kanskje at han må holde imaget og han er velidg usikker på seg selv (tror jeg). Noen ganger kan han dessuten bare se på meg. Men han smiler ikke. Og når jeg så smiler til ham ser han bort. Han ser også noen ganger på meg når han tror jeg ikke ser. Men når jeg prøver å få øyekontakt eller ser på ham er det som om jeg er usynlig. Men uansett: jeg tror han er komplett uinnteresrt. Hva skal jeg gjøre?

 

Han er interessert! Ikke noe tvil der. Egentlig en bra framstilling av hvordan endel gutter kan være, og merkelig nok er det gutter med over middels bra utseende som ikke er så sikre på seg selv.

 

Jeg er en av dem. Merker selv at mange jenter ser på meg, og av de "jente-vennene" jeg har/ har hatt, så er det ganske mange som har vært forelsket i meg, uten at jeg har kunnet gjengjelde det. Veldig mange pene jenter. I tillegg eier jeg jo speil, så jeg ser selv at jeg er kjekk... Sier IKKE dette for å skryte; MEN for å poengtere at tross dette så er jeg ekstremt usikker på meg selv, og har alltid vært det.

 

Ettersom årene har gått og usikkerheten ikke forsvunnet, har jeg, akkurat som personen du beskriver, utviklet en overlegen holdning i forhold til alt og alle. Jeg må, som du sier, "holde imaget". Jeg fremstår uinteressert overfor alle, men veldig få klarer å oppfatte at dette er grunnet egen usikkerhet. Dette går jo inn under tema som psykisk helse, og et veldig aktuelt tema i dagens samfunn; "ingen vet hvordan en annen person egentlig har det!".

 

Akkurat nå er jeg så interessert i ei jente jeg ikke aner hvem er, men som jeg treffer på av og til, avstandsforelsket. Jeg er så interessert i henne at hadde hun bedt meg gå fra Oslo til Nordkapp for å hente en flaske vann til henne, så hadde jeg løpt hele veien.

Hvordan viser jeg så dette? Jo jeg ser vekk nå hun ser på meg, jeg fremstår fullstendig likegyldig, later som hun er usynlig, og ser på henne når hun ikke merker det. Hvorfor? Aner ikke, må holde imaget antar jeg. Men egentlig har jeg så lyst til å snakke med henne og smile til henne at hodet mitt holder på å sprenge. Av og til stirrer jeg litt på henne noe lenger, men også da uten å smile. Får det rett og slett ikke til.

 

Møter jeg jenter som ser på meg og smiler, så oppfører jeg meg automatisk overlegent og ser om mulig maks sur og uinteressert ut. Ser vekk og bryter øyekontakten med en gang. Inni meg føler jeg da en slags tilfredstillelse av mitt egoistiske inntrykk av eget utseende. Jeg VET jeg er attraktiv, og vil fremstå overlegen overfor andre for å understreke at de ikke har noen "sjangs".

 

Blir veldig dypt og vanskelig å forklare dette noe mer. Men generelt så kan man si at jeg lurer meg selv. Jeg fremstår som overlegen for å ikke bli "såret". Tilfredstiller heller mitt ego, enn å ta sjansen på å bli avvist av en som kanskje ikke liker meg. Tør ikke ta sjansen. På sikt vil jo ikke dette medføre noe bra. Det er noen mulige utfall av en sånn oppførsel over tid og det er;

 

- Ingen tar kontakt med meg og jeg lever "lykkelig" med meg selv til jeg dør.

 

- Ei jente tar kontakt med meg, noe som er lite sannsynlig da jeg ikke viser interesse for noen.

 

Hadde ei jente derimot turt ta det første steget, hadde jeg antakelig åpnet meg som en bok og vært helt normal fra dette punktet. All overlegenhet ville blitt droppet på sekundet. Da ville jeg vært i drømmeland ass.. Og om det noen gang skjer vil jeg neppe gå tilbake til den holdningen jeg har til andre i dag. Men jeg må enten bryte denne trenden selv, eller håpe at den blir brutt av en som tør ta kontakt med meg.

 

Så til deg; for all del ta styringen. Du kan være sikker på at han liker deg. Vis at du liker han og vær sikker på at han forstår det. Be han ut! Om ikke annet så gi han bekreftelsen skriftlig, hvis han ikke oppfatter noen hint.

 

Mer imponert er jeg over at du faktisk har forstått at han er usikker på seg selv. Det er kanskje ikke helt normalt og konkludere med noe sånt overfor en annen, med mindre man har rimelig høy innsikt i tolkning av følelser og generell framtreden, noe jenter har i større grad enn gutter. Du har tolket han helt ut! Men dette vet jo ikke han! Bruk dette for alt det er verdt. Du kan ved å ta kontakt være med på å hjelpe å bygge han opp mentalt, og han vil sikkert vise seg å være litt av et "funn". Ta sjansen og gå for det. Han kommer sikkert til å bli så happy at han knuser et eller annet i glede på vei hjem etter jobb. Men han vil jo ikke vise deg dette...!

 

Ble veldig langt innlegg hehe, men ta det for det det er verdt. Har dog ikke all verdens livserfaring enda, da jeg bare er 22 år, så derfor får jeg ta et lite forbehold om at denne personen du beskriver bare er "annerledes" enn meg.

 

Haha, jeg også tenker og oppfører meg akkurat som deg. Det er veldig frustrerende til tider!

[Kaptein Snus]

Klem han, så skyv han bort og si overrasket "hei, du er flink å klemme!" så klemmer du litt til og bruker det som unnskyldning for å klemme han senere.

 

Haha, det funka på meg! Bortsett fra at hun var jævlig inpåsliten og skulle klemme hvert 10. min og det er ikke så digg.. Ikke klem for mye på ham, men en god klem iblandt fungerer overraskende bra

[Gjest Forelska pike]

Jeg har enda ikke greid å ta kontakt...

Det erså vanskelig. Jeg prøver å være hyggelig å møte blikket hans. Men når jeg snakker med ham eller ser på ham virker han uinteressert. Mens nr jeg snakker med noen andre eller gjør noe annet så ser han på meg...

 

brukernavnkongen har noen veldig gode poeng, så skal ikke utdype de så veldig mer.

 

Det du kan prøve å sjekke de neste gang han ser på deg er hvilken vei han ender opp med å se bort. Ser han til en av sidene kan det tyde på mangel av interesse. Ser han der i mot nedover er det et tegn på interesse.

(grunnen til at jeg sier KAN er at det kan også være mange andre grunner til at han ser nettopp til sidene eller ned. Så ta det med i beregningen om han f.eks. har noe foran seg som han leser på, eller om det f.eks. henger en klokke på veggen som han sjekker, og andre ting som gjør at han ser akkurat den veien)

 

Øyekontakt og øyebevegelse kan fortelle ufattelig mye hvis man bare vet hva man skal se etter.

 

Og selvfølgelig skal du prøve deg. Jeg skal love deg at det er en mye bedre følelse med et avslag, enn å gå rundt evig usikker.

 

Lykke til

 

Hvorfor er det å se ned et tegn på intersse?

 

Ja, hvorfor er dette et tegn på intersse? Han ser alltid nedover (med mindre han snakker med noen andre) etter han har sett meg i øynene. Er dette egenlig et godt tegn?

[Ntaw]

Ja, det er et svært godt tegn.