Elektrostatiske høyttalere vs. vanlige høyttalere.

[LunarG]

Grunnen til at blindtester ikke er nøyaktige, har å gjøre med hvordan de utføres, og hvordan utvalget av prøveobjekter velges. Blindtester (generelt, ikke bare innen lyd), om de utføres utpartisk, kan selvsagt gi veldig gode resultater. Problemet, er at de som arrangerer blindtester, som oftest har en agenda. Dette påvirker hvordan testen utføres, hvordan utvelging av prøveobjekter gjøres osv. Dette kan du si, farger, testen. Dette fungerer på samme måte som statistikk. Om du putter hodet i fryser'n og beina i stekeovenen, så har du gjennomsnittlig en behagelig temperatur.

En litt banal sammenlikning, men blindtester jeg ikke hverken har sett utført, eller har dokumentasjon på utførelsen av, gir jeg ikke større vekt enn min egen mening. Jeg har lest resultater av blindtester, som har vist stikk motsatt av hva du sier. Hvor mennesker med tilsynelatene samme bakgrunn, har vært totalt uenige om hva som har vært bra lyd eller ikke. Jeg har riktignok ikke tatt vare på gamle hi-fi blader, slik at jeg dessverre ikke kan scanne og poste referanse materiale.

 

Bare av nysgjerrighet, sånn ca. hvor langt mener du man må opp i pris før man får det som tilfredstiller "minste krav til elektriske egenskaper" ?

[ATWindsor]

Grunnen til at blindtester ikke er nøyaktige, har å gjøre med hvordan de utføres, og hvordan utvalget av prøveobjekter velges. Blindtester (generelt, ikke bare innen lyd), om de utføres utpartisk, kan selvsagt gi veldig gode resultater. Problemet, er at de som arrangerer blindtester, som oftest har en agenda. Dette påvirker hvordan testen utføres, hvordan utvelging av prøveobjekter gjøres osv. Dette kan du si, farger, testen. Dette fungerer på samme måte som statistikk. Om du putter hodet i fryser'n og beina i stekeovenen, så har du gjennomsnittlig en behagelig temperatur.

En litt banal sammenlikning, men blindtester jeg ikke hverken har sett utført, eller har dokumentasjon på utførelsen av, gir jeg ikke større vekt enn min egen mening. Jeg har lest resultater av blindtester, som har vist stikk motsatt av hva du sier. Hvor mennesker med tilsynelatene samme bakgrunn, har vært totalt uenige om hva som har vært bra lyd eller ikke. Jeg har riktignok ikke tatt vare på gamle hi-fi blader, slik at jeg dessverre ikke kan scanne og poste referanse materiale.

 

Bare av nysgjerrighet, sånn ca. hvor langt mener du man må opp i pris før man får det som tilfredstiller "minste krav til elektriske egenskaper" ?

 

Det er derfor man ABX-blindtester, heller ikke de som administrerer det praktiske rundt testen vet hva som er hvilket alternativ. Om forskerene bak har en agenda, så hjelper det lite om de faktisk ikke velger å forfalske resultater, og det er det liten grunn til å tro at de gjør på noen genrell basis (selv om det sikkert har skjedd). Ellers er det jo fristende å spørre hva du mener gir mer nøyaktige resultater.

 

Det finnes mange dokumenterte og publiserte artikler om reproduksjon av musikk i ymse akustikk-journaler, har du lest noen av disse?

 

Når det gjelder kabler? Svært lavt opp i pris, litt avhengig av hovr lange strekk man skal ha, la oss si noen tiere per meter, pluss/minus.

 

AtW

[tore_v1]

Musikk er ikke nøyaktig!

 

Det blir irrelevant å trekke inn bilde som sammenligning her da det faktisk eksisterer en standard for hvordan dette skal gjengis, noe som er grunnen til at man kalibrerer bildet på nye tv'er da utgangspunktet er crap med et par hellige unntak.

 

Du kan henvise til alt du vil av vitenskap ATW, hva med noen linker?

 

Videre ser jeg at du har et klinisk forhold til reproduksjon av lyd, hva slags anlegg har du? Jeg regner med at det er ultralineært siden dette er viktig for deg. Jeg er nysgjerrig på hva som var kriteriene for utvelgelsen av komponenter, og jeg regner med at du har valgt komponenter etter lineæritet. Hvorfor blir lyden annerledes om man sammenligner to forskjellige komponenter når de "måler" likt?

 

Ørene mine avgjør hva jeg liker, og det er ikke alltid de mest lineære kombinasjonen trekker de lengste stråene.

 

Her er en test av Martin Logan Prodigy, en forholdsvis gammel elektrostatisk høyttaler.

"The MartinLogan Prodigy reaffirmed my passion for electrostatic loudspeakers. Sure, I was swayed by the usual electrostatic attributes—low distortion, timbral accuracy, and deep, wide soundstaging that took my breath away—but there was more.."

http://www.stereophile.com/floorloudspeakers/390/index.html

 

MartinLogan Montage:

"Conclusion

I have two opinions of the MartinLogan Montage.

 

On the one hand, it is a compact and handsome speaker that, with the right amplification and source material, can present a seamless response, a wide and credible soundstage, and accurate reproduction of voices and instruments.

 

On the other hand, the Montage exhibited an upper-bass emphasis when driven moderately hard with music of any significant weight. Although this is a flaw in an otherwise compelling design, it should be correctable without starting over. For now, fans of Mahler and heavy metal should stay away; devotees of Diana Krall, the Emerson String Quartet, and Oscar Peterson can love the Montages just as they are. "

http://www.stereophile.com/floorloudspeakers/505ml/

[ATWindsor]

Musikk er ikke nøyaktig!

 

Det blir irrelevant å trekke inn bilde som sammenligning her da det faktisk eksisterer en standard for hvordan dette skal gjengis, noe som er grunnen til at man kalibrerer bildet på nye tv'er da utgangspunktet er crap med et par hellige unntak.

 

Du kan henvise til alt du vil av vitenskap ATW, hva med noen linker?

 

Videre ser jeg at du har et klinisk forhold til reproduksjon av lyd, hva slags anlegg har du? Jeg regner med at det er ultralineært siden dette er viktig for deg. Jeg er nysgjerrig på hva som var kriteriene for utvelgelsen av komponenter, og jeg regner med at du har valgt komponenter etter lineæritet. Hvorfor blir lyden annerledes om man sammenligner to forskjellige komponenter når de "måler" likt?

 

Ørene mine avgjør hva jeg liker, og det er ikke alltid de mest lineære kombinasjonen trekker de lengste stråene.

 

Her er en test av Martin Logan Prodigy, en forholdsvis gammel elektrostatisk høyttaler.

"The MartinLogan Prodigy reaffirmed my passion for electrostatic loudspeakers. Sure, I was swayed by the usual electrostatic attributes—low distortion, timbral accuracy, and deep, wide soundstaging that took my breath away—but there was more.."

http://www.stereophile.com/floorloudspeakers/390/index.html

 

MartinLogan Montage:

"Conclusion

I have two opinions of the MartinLogan Montage.

 

On the one hand, it is a compact and handsome speaker that, with the right amplification and source material, can present a seamless response, a wide and credible soundstage, and accurate reproduction of voices and instruments.

 

On the other hand, the Montage exhibited an upper-bass emphasis when driven moderately hard with music of any significant weight. Although this is a flaw in an otherwise compelling design, it should be correctable without starting over. For now, fans of Mahler and heavy metal should stay away; devotees of Diana Krall, the Emerson String Quartet, and Oscar Peterson can love the Montages just as they are. "

http://www.stereophile.com/floorloudspeakers/505ml/

 

Musikk er ikke nøyaktig sier du. Hva er det du vil fram til? At høyttaleres kvalitet er irrelevant? Om ikke hvorfor ikke bruke den måten å angripe problemet på som på best måte harmonerer med folks lyttepreferanser i blindtester? Er det noe konkret du vil ha henvisninger til? Dessverre er det mye publisert arbeid som ikke er tilgjengelig gratis på nett, men om du konkretiserer litt så kan jeg se hva jeg har.

 

Jeg ser ikke relevansen angående hvilke annlegg jeg har? Gjør kvaliteten på anleggene mine at jeg har mer eller mindre rett? Om du med klinisk mener "vitenskaplig" så kan man nok si at jeg har et klinisk forhold til reproduksjon av lyd ja. Akustikk er et fagfelt som det meste annet, og også der har den vitenskaplige måten å angripe problemene på hatt størst suksess (dog med noen midlertidge feilskjær)

 

AtW

[LunarG]

Musikk er ikke nøyaktig!

 

Det blir irrelevant å trekke inn bilde som sammenligning her da det faktisk eksisterer en standard for hvordan dette skal gjengis, noe som er grunnen til at man kalibrerer bildet på nye tv'er da utgangspunktet er crap med et par hellige unntak.

 

Du kan henvise til alt du vil av vitenskap ATW, hva med noen linker?

 

Videre ser jeg at du har et klinisk forhold til reproduksjon av lyd, hva slags anlegg har du? Jeg regner med at det er ultralineært siden dette er viktig for deg. Jeg er nysgjerrig på hva som var kriteriene for utvelgelsen av komponenter, og jeg regner med at du har valgt komponenter etter lineæritet. Hvorfor blir lyden annerledes om man sammenligner to forskjellige komponenter når de "måler" likt?

 

Ørene mine avgjør hva jeg liker, og det er ikke alltid de mest lineære kombinasjonen trekker de lengste stråene.

 

Her er en test av Martin Logan Prodigy, en forholdsvis gammel elektrostatisk høyttaler.

"The MartinLogan Prodigy reaffirmed my passion for electrostatic loudspeakers. Sure, I was swayed by the usual electrostatic attributes—low distortion, timbral accuracy, and deep, wide soundstaging that took my breath away—but there was more.."

http://www.stereophile.com/floorloudspeakers/390/index.html

 

MartinLogan Montage:

"Conclusion

I have two opinions of the MartinLogan Montage.

 

On the one hand, it is a compact and handsome speaker that, with the right amplification and source material, can present a seamless response, a wide and credible soundstage, and accurate reproduction of voices and instruments.

 

On the other hand, the Montage exhibited an upper-bass emphasis when driven moderately hard with music of any significant weight. Although this is a flaw in an otherwise compelling design, it should be correctable without starting over. For now, fans of Mahler and heavy metal should stay away; devotees of Diana Krall, the Emerson String Quartet, and Oscar Peterson can love the Montages just as they are. "

http://www.stereophile.com/floorloudspeakers/505ml/

 

Ingen vits å linke slikt materiale for ATW, siden dette er basert på meninger og synsing, og i tillegg beskriver endel hokus pokus som ikke eksisterer. Nei dette er skrevet av folk i hi-fi pressen, som er sjarlataner hele bunten. Kjøpt og betalt av hi-fi produsentene for å spre mest mulig desinformasjon slik at de kan selge de overprisede produktene sine. Dessuten, så legger de inn microchips i dyre hifi-produkter som legger til ultrasonisk informasjon i all musikken vi spiller av, som forteller oss at vi liker det vi hører bedre enn på anleggene uten microchips, slik at vi skal bli ledet til å tro at de dyre greiene er bedre enn de billige.

[ATWindsor]

Ingen vits å linke slikt materiale for ATW, siden dette er basert på meninger og synsing, og i tillegg beskriver endel hokus pokus som ikke eksisterer. Nei dette er skrevet av folk i hi-fi pressen, som er sjarlataner hele bunten. Kjøpt og betalt av hi-fi produsentene for å spre mest mulig desinformasjon slik at de kan selge de overprisede produktene sine. Dessuten, så legger de inn microchips i dyre hifi-produkter som legger til ultrasonisk informasjon i all musikken vi spiller av, som forteller oss at vi liker det vi hører bedre enn på anleggene uten microchips, slik at vi skal bli ledet til å tro at de dyre greiene er bedre enn de billige.

 

Er det mangel på saklige argumenter som gjør at du føler du må ty til slikt? Hi-fi-pressen er ikke sjarlataner, men store deler av hi-fi-pressen angriper det med å anmelde lydprodukter på helt feil måte. La meg gjette den samme journalisten hadde vært vesentlig mindre begeistret for høyttaleren i en blindtest.

 

AtW

[LunarG]

Ingen vits å linke slikt materiale for ATW, siden dette er basert på meninger og synsing, og i tillegg beskriver endel hokus pokus som ikke eksisterer. Nei dette er skrevet av folk i hi-fi pressen, som er sjarlataner hele bunten. Kjøpt og betalt av hi-fi produsentene for å spre mest mulig desinformasjon slik at de kan selge de overprisede produktene sine. Dessuten, så legger de inn microchips i dyre hifi-produkter som legger til ultrasonisk informasjon i all musikken vi spiller av, som forteller oss at vi liker det vi hører bedre enn på anleggene uten microchips, slik at vi skal bli ledet til å tro at de dyre greiene er bedre enn de billige.

 

Er det mangel på saklige argumenter som gjør at du føler du må ty til slikt? Hi-fi-pressen er ikke sjarlataner, men store deler av hi-fi-pressen angriper det med å anmelde lydprodukter på helt feil måte. La meg gjette den samme journalisten hadde vært vesentlig mindre begeistret for høyttaleren i en blindtest.

 

AtW

Når det gjelder mangel på saklige argumenter, så stiller du svært sterkt selv, da du ikke i noen tilfeller har fremlagt bevismateriale for en eneste av påstandene dine. Du prøver derimot å påstå at alle uttalelser om lyd basert på det menneskelige øret er verdiløst. Nå skal det sies, at det er forskere innen akkustikk, som forsøker å utvikle måleutstyr, utstyrt med kunstike kopier av det menneskelige øret (de har foreløpig ikke klart å lage noen fullgod kopi enda) for å klare å måle slike ting som en tradisjonell målemikrofon ikke klarer å plukke opp. Jeg vet heller ikke hvilken kunnskap du har om elektronikk, men når det gjelder det som brukes av komponenter, spessielt på analog-siden, i forsterkere, cd-spillere osv. er langt ifra perfekt. Feilmargienen produsentene av enkle ting som motstander, kondensatorer osv oppererer med, kan være alt fra +/- 0.1% (svært sjelden) til så unøyaktig som +/- 25% (også relativt sjelden), men det som brukes i hi-fi utstyr, finnes en plass i mellom der. Kjøper du 1000 motstander på 1000ohm, så vil du ha noen på litt over, noen på ca. akkurat og noen litt under. Sånn er det med alle typer elektronisk utstyr. Dette er ikke dårlig kvalitet komponenter, men det er masseproduserte komponenter. Kjøper du en enkel integrert stereo-forsterker, så har typisk sett opptil flere hundre komponenter totalt, avhengig av hvor "hi-end" orientert den er, og alle disse komponentene har slike feilmarginer.

Forvrengningen trenger ikke bli enorm forde, men hver lille komponent unøyaktighet på vei gjennom kretsløpet vil være med på å såkalt "farge" lyden. Det totale resultatet, kan fortsatt lyde strålende, og måle relativt nøyaktig, men det betyr ikke at de låter eksakt likt som en annen produsents produkter, laget på nesten identisk måte, med liknende komponenter.

For å ta for oss "minste krav til elektriske egenskaper", så setter for eksempel THX standardene slike krav, i tillegg til visse lydmessige egenskaper. Betyr det i såfall at alle surround receivere med THX Ultra2 godkjenning låter likt? Hi-fi pressen mener nå en gang at de ikke gjør det. Er det løgn?

Låter alle THX godkjente kabler likt? Igjen, hi-fi pressen mener ikke det. Er dette også løgn? Er det massesuggesjon?

Mener du at en mikrofon er bedre konstruert til å si hva vi hører enn det vi selv er?

Du snakker om å "dra en vitenskap ned i søla", men hva gjør ikke du, med en bransje som er en del av vitenskapen du snakker så varmt om. Hi-fi bransjen bruker millioner av dollar årlig på forskning innen akkustikk og elektronikk, for å kunne lage bedre produkter år for år. Eller er dette bare penger direktørene tar ut til egen lomme for å kjøpe fine nye biler eller båter?

Selv dyre produkter har små feil. Du mener at da disse er innenfor små marginer, så kan det ikke høres, så mener jeg at det menneskelige øret er den mest perfekte måleinnretningen for lyd som finnes i verden, noe svært mange forskere er enig i, og kan fint plukke opp feil, selv innenfor små marginer.

[ATWindsor]

Ingen vits å linke slikt materiale for ATW, siden dette er basert på meninger og synsing, og i tillegg beskriver endel hokus pokus som ikke eksisterer. Nei dette er skrevet av folk i hi-fi pressen, som er sjarlataner hele bunten. Kjøpt og betalt av hi-fi produsentene for å spre mest mulig desinformasjon slik at de kan selge de overprisede produktene sine. Dessuten, så legger de inn microchips i dyre hifi-produkter som legger til ultrasonisk informasjon i all musikken vi spiller av, som forteller oss at vi liker det vi hører bedre enn på anleggene uten microchips, slik at vi skal bli ledet til å tro at de dyre greiene er bedre enn de billige.

 

Er det mangel på saklige argumenter som gjør at du føler du må ty til slikt? Hi-fi-pressen er ikke sjarlataner, men store deler av hi-fi-pressen angriper det med å anmelde lydprodukter på helt feil måte. La meg gjette den samme journalisten hadde vært vesentlig mindre begeistret for høyttaleren i en blindtest.

 

AtW

Når det gjelder mangel på saklige argumenter, så stiller du svært sterkt selv, da du ikke i noen tilfeller har fremlagt bevismateriale for en eneste av påstandene dine. Du prøver derimot å påstå at alle uttalelser om lyd basert på det menneskelige øret er verdiløst. Nå skal det sies, at det er forskere innen akkustikk, som forsøker å utvikle måleutstyr, utstyrt med kunstike kopier av det menneskelige øret (de har foreløpig ikke klart å lage noen fullgod kopi enda) for å klare å måle slike ting som en tradisjonell målemikrofon ikke klarer å plukke opp. Jeg vet heller ikke hvilken kunnskap du har om elektronikk, men når det gjelder det som brukes av komponenter, spessielt på analog-siden, i forsterkere, cd-spillere osv. er langt ifra perfekt. Feilmargienen produsentene av enkle ting som motstander, kondensatorer osv oppererer med, kan være alt fra +/- 0.1% (svært sjelden) til så unøyaktig som +/- 25% (også relativt sjelden), men det som brukes i hi-fi utstyr, finnes en plass i mellom der. Kjøper du 1000 motstander på 1000ohm, så vil du ha noen på litt over, noen på ca. akkurat og noen litt under. Sånn er det med alle typer elektronisk utstyr. Dette er ikke dårlig kvalitet komponenter, men det er masseproduserte komponenter. Kjøper du en enkel integrert stereo-forsterker, så har typisk sett opptil flere hundre komponenter totalt, avhengig av hvor "hi-end" orientert den er, og alle disse komponentene har slike feilmarginer.

Forvrengningen trenger ikke bli enorm forde, men hver lille komponent unøyaktighet på vei gjennom kretsløpet vil være med på å såkalt "farge" lyden. Det totale resultatet, kan fortsatt lyde strålende, og måle relativt nøyaktig, men det betyr ikke at de låter eksakt likt som en annen produsents produkter, laget på nesten identisk måte, med liknende komponenter.

For å ta for oss "minste krav til elektriske egenskaper", så setter for eksempel THX standardene slike krav, i tillegg til visse lydmessige egenskaper. Betyr det i såfall at alle surround receivere med THX Ultra2 godkjenning låter likt? Hi-fi pressen mener nå en gang at de ikke gjør det. Er det løgn?

Låter alle THX godkjente kabler likt? Igjen, hi-fi pressen mener ikke det. Er dette også løgn? Er det massesuggesjon?

Mener du at en mikrofon er bedre konstruert til å si hva vi hører enn det vi selv er?

Du snakker om å "dra en vitenskap ned i søla", men hva gjør ikke du, med en bransje som er en del av vitenskapen du snakker så varmt om. Hi-fi bransjen bruker millioner av dollar årlig på forskning innen akkustikk og elektronikk, for å kunne lage bedre produkter år for år. Eller er dette bare penger direktørene tar ut til egen lomme for å kjøpe fine nye biler eller båter?

Selv dyre produkter har små feil. Du mener at da disse er innenfor små marginer, så kan det ikke høres, så mener jeg at det menneskelige øret er den mest perfekte måleinnretningen for lyd som finnes i verden, noe svært mange forskere er enig i, og kan fint plukke opp feil, selv innenfor små marginer.

 

jeg prøver ikke å påstå noe i nærheten av at "alle uttalelser om lyd basert på det menneskelige øret er verdiløst", grunnpillaren i alle vurderinger av kvalitetn på lydreproduksjonen er hva mennesker hører. Så kan du komme med alle mulig vurderinger av kondensatorer du vil. Essensen er følgende 1. En forsterker forsterker opp et signal med svært lite feil 2. Forsterkere kan svært ofte ikke skilles fra hverandre på blindtester (unntak finnes dog, og det forutsetter at man ikke kjører over forsterkeren kapasitet).

 

Ellers tror jeg ikke det er snakk om løgn, det er snakk om at anmeldere, som alle andre sitt inntrykk av hva de hører er preget av hva som kommer inn i øra, samt hva de ser, hva de tenker på, tidligere erfaringer, følelser osv. Dette later anmeldere som ikke gjelder de, eller så vet de rett og slett ikke nok.

 

Har jeg forfektet at man ikke skal forske? Elelr at hi-fi--bransjen bør dø? Er det ikke på tide å forholde seg til hva jeg skriver istedet for å tilegne meg ekstreme meninger? Man fremmer ikke forskning når man ignorerer resultatene forskning gir. Hører man på forskning kan manb ruke pengene på produktutvikling der det teller mest.

 

Ellers er hørselssystemet vårt ekstremt godt, i særdelshet på sortering av informasjon. Men på ren "måling" så er det instrumenter som er mer nøyaktige. Det er derfor man er opptatt av hvilke målbare endringer av lyd som er hørbare.

 

Angående bevismateriale, er det noe spesifikt du vil ha informasjon om?

 

AtW

Endret 4. desember 2009 av ATWindsor

[tore_v1]

Ingen vits å linke slikt materiale for ATW, siden dette er basert på meninger og synsing, og i tillegg beskriver endel hokus pokus som ikke eksisterer. Nei dette er skrevet av folk i hi-fi pressen, som er sjarlataner hele bunten. Kjøpt og betalt av hi-fi produsentene for å spre mest mulig desinformasjon slik at de kan selge de overprisede produktene sine. Dessuten, så legger de inn microchips i dyre hifi-produkter som legger til ultrasonisk informasjon i all musikken vi spiller av, som forteller oss at vi liker det vi hører bedre enn på anleggene uten microchips, slik at vi skal bli ledet til å tro at de dyre greiene er bedre enn de billige.

 

Er det mangel på saklige argumenter som gjør at du føler du må ty til slikt? Hi-fi-pressen er ikke sjarlataner, men store deler av hi-fi-pressen angriper det med å anmelde lydprodukter på helt feil måte. La meg gjette den samme journalisten hadde vært vesentlig mindre begeistret for høyttaleren i en blindtest.

 

AtW

Når det gjelder mangel på saklige argumenter, så stiller du svært sterkt selv, da du ikke i noen tilfeller har fremlagt bevismateriale for en eneste av påstandene dine. Du prøver derimot å påstå at alle uttalelser om lyd basert på det menneskelige øret er verdiløst. Nå skal det sies, at det er forskere innen akkustikk, som forsøker å utvikle måleutstyr, utstyrt med kunstike kopier av det menneskelige øret (de har foreløpig ikke klart å lage noen fullgod kopi enda) for å klare å måle slike ting som en tradisjonell målemikrofon ikke klarer å plukke opp. Jeg vet heller ikke hvilken kunnskap du har om elektronikk, men når det gjelder det som brukes av komponenter, spessielt på analog-siden, i forsterkere, cd-spillere osv. er langt ifra perfekt. Feilmargienen produsentene av enkle ting som motstander, kondensatorer osv oppererer med, kan være alt fra +/- 0.1% (svært sjelden) til så unøyaktig som +/- 25% (også relativt sjelden), men det som brukes i hi-fi utstyr, finnes en plass i mellom der. Kjøper du 1000 motstander på 1000ohm, så vil du ha noen på litt over, noen på ca. akkurat og noen litt under. Sånn er det med alle typer elektronisk utstyr. Dette er ikke dårlig kvalitet komponenter, men det er masseproduserte komponenter. Kjøper du en enkel integrert stereo-forsterker, så har typisk sett opptil flere hundre komponenter totalt, avhengig av hvor "hi-end" orientert den er, og alle disse komponentene har slike feilmarginer.

Forvrengningen trenger ikke bli enorm forde, men hver lille komponent unøyaktighet på vei gjennom kretsløpet vil være med på å såkalt "farge" lyden. Det totale resultatet, kan fortsatt lyde strålende, og måle relativt nøyaktig, men det betyr ikke at de låter eksakt likt som en annen produsents produkter, laget på nesten identisk måte, med liknende komponenter.

For å ta for oss "minste krav til elektriske egenskaper", så setter for eksempel THX standardene slike krav, i tillegg til visse lydmessige egenskaper. Betyr det i såfall at alle surround receivere med THX Ultra2 godkjenning låter likt? Hi-fi pressen mener nå en gang at de ikke gjør det. Er det løgn?

Låter alle THX godkjente kabler likt? Igjen, hi-fi pressen mener ikke det. Er dette også løgn? Er det massesuggesjon?

Mener du at en mikrofon er bedre konstruert til å si hva vi hører enn det vi selv er?

Du snakker om å "dra en vitenskap ned i søla", men hva gjør ikke du, med en bransje som er en del av vitenskapen du snakker så varmt om. Hi-fi bransjen bruker millioner av dollar årlig på forskning innen akkustikk og elektronikk, for å kunne lage bedre produkter år for år. Eller er dette bare penger direktørene tar ut til egen lomme for å kjøpe fine nye biler eller båter?

Selv dyre produkter har små feil. Du mener at da disse er innenfor små marginer, så kan det ikke høres, så mener jeg at det menneskelige øret er den mest perfekte måleinnretningen for lyd som finnes i verden, noe svært mange forskere er enig i, og kan fint plukke opp feil, selv innenfor små marginer.

 

jeg prøver ikke å påstå noe i nærheten av at "alle uttalelser om lyd basert på det menneskelige øret er verdiløst", grunnpillaren i alle vurderinger av kvalitetn på lydreproduksjonen er hva mennesker hører. Så kan du komme med alle mulig vurderinger av kondensatorer du vil. Essensen er følgende 1. En forsterker forsterker opp et signal med svært lite feil 2. Forsterkere kan svært ofte ikke skilles fra hverandre på blindtester (unntak finnes dog, og det forutsetter at man ikke kjører over forsterkeren kapasitet).

 

Ellers tror jeg ikke det er snakk om løgn, det er snakk om at anmeldere, som alle andre sitt inntrykk av hva de hører er preget av hva som kommer inn i øra, samt hva de ser, hva de tenker på, tidligere erfaringer, følelser osv. Dette later anmeldere som ikke gjelder de, eller så vet de rett og slett ikke nok.

 

Har jeg forfektet at man ikke skal forske? Elelr at hi-fi--bransjen bør dø? Er det ikke på tide å forholde seg til hva jeg skriver istedet for å tilegne meg ekstreme meninger? Man fremmer ikke forskning når man ignorerer resultatene forskning gir. Hører man på forskning kan manb ruke pengene på produktutvikling der det teller mest.

 

Ellers er hørselssystemet vårt ekstremt godt, i særdelshet på sortering av informasjon. Men på ren "måling" så er det instrumenter som er mer nøyaktige. Det er derfor man er opptatt av hvilke målbare endringer av lyd som er hørbare.

 

Angående bevismateriale, er det noe spesifikt du vil ha informasjon om?

 

AtW

 

Du kommer med ganske bastante påstander her AtW - finn gjerne frem linker til tester hvor forskjellige forsterkere blir blandet i hop i en blindtest, med kvalifiserte lyttere. Testen skal også gjennomføres etter gode normer for vitenskapelig metode.

 

Det forskes utrolig mye innen hifi-verdenen, og etter hva du sier her så skal det ikke være nevneverdig hørbar forskjell innen godt konstruerte forsterkere, kabler, etc.

 

Men - først en liten fortelling jeg fant her forleden:

Fiolinmakeren, også i vår tid, velger sine materialer ut ifra nedarvet kunnskap, erfaring og skjønn. ABX. Han bygger sin fiolin etter eget hode og med egne hender. Prøvespiller litt, han er kanskje ingen mesterfiolinist, men han kan spille såpass at han hører om han er fornøyd med klangen. ABX. Kanskje er han ikke helt fornøyd ved første forsøk. ABX. Han lar den ligge litt. Kanskje han prøver en annen lakk? ABX. Etter noe frem og tilbake så foreligger det endelige resultatet. Et ferdig instrument med den klangen han tilstrebet. ABX.

 

Instrumentet legges ut for salg. Forskjellige fiolinister prøver ut om instrumentet passer dem og om klangen faller i smak. ABX. Til slutt blir fiolinen solgt til en fornøyd musiker.

 

Musikeren går i studio. Han skal spille inn et solostykke for fiolin. Han er ikke fornøyd med 1. tagning. 2. tagning er bedre, men han føler at han har enda mer å gå på i enkelte satser. ABX. Disse sitter som de skal i 3. tagning. ABX. Han blir enig med innspillingslederen at platen skal bestå av 3. tagning, men med utdrag av en sats fra 2. tagning. ABX.

 

Mastertapen oversendes masteringstudioet. Der sitter det en erfaren mann som har gjort dette 100 ganger før. Han sekvenserer sporene, legger på litt kompresjon og EQ, slik at han er fornøyd. ABX.

 

Kåre-Johan er hos sin lokale musikkforretning. Han er ute for å kjøpe en CD med solo fiolinkonsert. Den erfarne platebetjenten kommer med et par anbefalinger. ABX. Kåre-Johan vil også høre en tredje innspilling som fikk lovord i et tidsskrift. ABX. Til slutt velger Kåre-Johan den innspillingen han liker best. ABX.

 

Kåre-Johan har et flott stereoanlegg. Det har han ervervet seg over flere år. Prøvelyttet, kjøpt, oppgradert, og så videre. ABX. [For at denne fortellingen ikke skal bli så veldig lang, så hopper jeg over detaljene. Men leseren forstår sikkert at det kan settes inn ABX minst 37 plasser i fortellingen om anleggets tilblivelse].

 

En dag får Kåre-Johan lyst til å bytte CD-spiller. Han får anbefalte en modell av en på HFS som er fornøyd bruker av samme. ABX. Kåre-Johan deponerer på en slik hos den lokale stereobutikken. Han tester den ut over en uke og er fornøyd med lydkvaliteten. ABX. Han beholder CD-spilleren og synes at den nykjøpte fiolinkonserten aldri har lydt bedre i stua. ABX.

 

Regner med at du har nok av kommentarer her, AtW.

[ATWindsor]

Du kommer med ganske bastante påstander her AtW - finn gjerne frem linker til tester hvor forskjellige forsterkere blir blandet i hop i en blindtest, med kvalifiserte lyttere. Testen skal også gjennomføres etter gode normer for vitenskapelig metode.

 

Det forskes utrolig mye innen hifi-verdenen, og etter hva du sier her så skal det ikke være nevneverdig hørbar forskjell innen godt konstruerte forsterkere, kabler, etc.

 

Men - først en liten fortelling jeg fant her forleden:

Fiolinmakeren, også i vår tid, velger sine materialer ut ifra nedarvet kunnskap, erfaring og skjønn. ABX. Han bygger sin fiolin etter eget hode og med egne hender. Prøvespiller litt, han er kanskje ingen mesterfiolinist, men han kan spille såpass at han hører om han er fornøyd med klangen. ABX. Kanskje er han ikke helt fornøyd ved første forsøk. ABX. Han lar den ligge litt. Kanskje han prøver en annen lakk? ABX. Etter noe frem og tilbake så foreligger det endelige resultatet. Et ferdig instrument med den klangen han tilstrebet. ABX.

 

Instrumentet legges ut for salg. Forskjellige fiolinister prøver ut om instrumentet passer dem og om klangen faller i smak. ABX. Til slutt blir fiolinen solgt til en fornøyd musiker.

 

Musikeren går i studio. Han skal spille inn et solostykke for fiolin. Han er ikke fornøyd med 1. tagning. 2. tagning er bedre, men han føler at han har enda mer å gå på i enkelte satser. ABX. Disse sitter som de skal i 3. tagning. ABX. Han blir enig med innspillingslederen at platen skal bestå av 3. tagning, men med utdrag av en sats fra 2. tagning. ABX.

 

Mastertapen oversendes masteringstudioet. Der sitter det en erfaren mann som har gjort dette 100 ganger før. Han sekvenserer sporene, legger på litt kompresjon og EQ, slik at han er fornøyd. ABX.

 

Kåre-Johan er hos sin lokale musikkforretning. Han er ute for å kjøpe en CD med solo fiolinkonsert. Den erfarne platebetjenten kommer med et par anbefalinger. ABX. Kåre-Johan vil også høre en tredje innspilling som fikk lovord i et tidsskrift. ABX. Til slutt velger Kåre-Johan den innspillingen han liker best. ABX.

 

Kåre-Johan har et flott stereoanlegg. Det har han ervervet seg over flere år. Prøvelyttet, kjøpt, oppgradert, og så videre. ABX. [For at denne fortellingen ikke skal bli så veldig lang, så hopper jeg over detaljene. Men leseren forstår sikkert at det kan settes inn ABX minst 37 plasser i fortellingen om anleggets tilblivelse].

 

En dag får Kåre-Johan lyst til å bytte CD-spiller. Han får anbefalte en modell av en på HFS som er fornøyd bruker av samme. ABX. Kåre-Johan deponerer på en slik hos den lokale stereobutikken. Han tester den ut over en uke og er fornøyd med lydkvaliteten. ABX. Han beholder CD-spilleren og synes at den nykjøpte fiolinkonserten aldri har lydt bedre i stua. ABX.

 

Regner med at du har nok av kommentarer her, AtW.

 

Jeg ser ikke helt hvorfor jeg er så mye mer bastant enn de med andre meninger på dette, det går vel heller på at jeg ikek er enige mer enn at jeg er så veldig bastant. Som nevnt er det ikke så enkelte å finne lenker til vitenskaplige undersøkesler som ligger fritt tilgjengelig, men jeg har ihvertfall en lyttetest på forsterkere på en lenke hjemme (dog er det ikke et publisert vitenskaolig test), kan poste den når jeg kommer hjem i kveld, om jeg glemmer det, så minn meg på det.

 

Du har en historie, der du mer eller mindre treffende kaster inn ordet ABX? Hva er poenget ditt?

 

AtW

[LunarG]

Vitenskapelig måleutstyr er utsatt for de samme feilmarginer (dog bruker de ofte de aller beste komponentene på markedet) som alle andre elektroniske produkter. En mikrofon, selv av aller høyeste kvalitet, står tilbake for et organisk øre i evne til å plukke opp og gjennkjenne lyder. Det å tro at trening ikke er nødvendig, er også feilaktig.

For å illustrere hvor nøyaktige menneskelige ører er, så kan du jo ta en titt på noen programer om Ben Underwood.

Her er har du et eksempel. Jeg antar at du vil argumentere med at "jo, men han er blind, så han hører bedre". Ja han hører bedre, men ikke fordi ørene hans er bedre, eller fordi at han som blind får forbedret hørsel, men fordi han gir hørselen mer oppmerksomhet, siden han ikke har syn å benytte seg av. En som lytter mye til musikk, som bruker timesvis hver dag, på å lytte til forskjeller i forskjellig lydutstry, hører slike ting bedre enn en som er plukket opp tilfeldig på gaten. Man kan lære å lytte. Dvs. man lærer å ignorere andre sanser, og fokusere mer på kun hva hørselen forteller deg. Jeg har lest om store, vitenskaplig utførte tester jeg også, hvor resultatet er helt annet enn de du har lest. Dette var dessverre i papirformat, og jeg aner ikke om de finnes på internet, og bladene er ikke jeg i besittelse av.

Du sier at essensen er at en forsterker forsterker opp et signal med svært lite feil. Dette er feil. Mange forsterkere gjør faktisk denne jobben med klart målbar feilmargin. At denne feilmarginen dog kan ligge ned mot 0.01%, betyr ikke at det ikke er hørbart. Du er fri til å MENE at det ikke er hørbart, men det blir kun synsing, da du skal slite veldig med å bevise det.

[ATWindsor]

Vitenskapelig måleutstyr er utsatt for de samme feilmarginer (dog bruker de ofte de aller beste komponentene på markedet) som alle andre elektroniske produkter. En mikrofon, selv av aller høyeste kvalitet, står tilbake for et organisk øre i evne til å plukke opp og gjennkjenne lyder. Det å tro at trening ikke er nødvendig, er også feilaktig.

For å illustrere hvor nøyaktige menneskelige ører er, så kan du jo ta en titt på noen programer om Ben Underwood.

Her er har du et eksempel. Jeg antar at du vil argumentere med at "jo, men han er blind, så han hører bedre". Ja han hører bedre, men ikke fordi ørene hans er bedre, eller fordi at han som blind får forbedret hørsel, men fordi han gir hørselen mer oppmerksomhet, siden han ikke har syn å benytte seg av. En som lytter mye til musikk, som bruker timesvis hver dag, på å lytte til forskjeller i forskjellig lydutstry, hører slike ting bedre enn en som er plukket opp tilfeldig på gaten. Man kan lære å lytte. Dvs. man lærer å ignorere andre sanser, og fokusere mer på kun hva hørselen forteller deg. Jeg har lest om store, vitenskaplig utførte tester jeg også, hvor resultatet er helt annet enn de du har lest. Dette var dessverre i papirformat, og jeg aner ikke om de finnes på internet, og bladene er ikke jeg i besittelse av.

Du sier at essensen er at en forsterker forsterker opp et signal med svært lite feil. Dette er feil. Mange forsterkere gjør faktisk denne jobben med klart målbar feilmargin. At denne feilmarginen dog kan ligge ned mot 0.01%, betyr ikke at det ikke er hørbart. Du er fri til å MENE at det ikke er hørbart, men det blir kun synsing, da du skal slite veldig med å bevise det.

 

Vitenskaplig målteutsyr er utsatt for feilmarginer, hørselssystemet er utsatt for feilmarginer. Som nevnt, kanskje det mest imponerende med hørselsysstemet er evnen ti å sortere informasjon. Men rent "målemessig" så er det ikke like bra som dedikert utstyr. Mikrofoner kan måle lavere lyder, og vesentlig mindre nivåforskjeller enn vi klarer å identifisere med øret. Ellers har jeg heller aldri forfektet noe som helst om at trening ikke har noe å si.

 

Hvilke resultater er det du tenker på? Altså hva er det disse undersøkelsene har funnet ut?

 

Målbar feilmargin er ingen motsetning til lite feil, alle instrumenter har en feilmargin, det gjør ikke at de tar lite feil. Det betyr ikke at det ikke er hørbart nei, men det vi vet om hørselen, og faktiske lyttestester tyder på at så små forskjeller som godt designede forsterkere har ikke er målbart.

 

AtW

[LunarG]

Da vil jeg få spørre deg, hva er en godt designet forsterker?

Kan du gi eksempler, konkrete sådann?

Om du sier "En Krell Evolution One monoblokk til $25.000 er en godt designet forsterker" så skal ikke jeg si at jeg mest noen god sikkerthet kunne hørt forskjell på den og en Linn Klimax One monoblokk til £7.800. Jeg tviler ikke på at enkelte ville klare det, men jeg hadde sikkert ikke klart det. Spørsmålet er jo selvsagt, er det først på dette nivået du mener at vi når "minste krav til elektriske egenskaper"? I såfall er det klart at vi når et nivå av lyd hvor det begynner å bli svært små forskjeller å spore.

Snakker vi derimot om en NAD eller Rotel integrert stereoforsterker til 10 tusen norske, så kan du ta deg en bønne på at de går det greit å skille mellom. Folk her på forumet spør da heller ikke om råd til å velge mellom Linn eller Krell, men derimot til hva de bør kjøpe innen prisklassen "noen få ti-talls tusen". Og der er det klare forskjeller mellom forskjellige varer.

Og om forskjellene godt designede forsterkere har er målbare, kommer selvsagt av hvor du legger lista for "godt designet". Dette har du foreløpig ikke valgt å si noe om.

 

De resultetene jeg tenker på, har vist at folk faktisk KAN høre forskjell på ulike kabler. Hvorvidt de har vært i stand til å identifiserer som i å si "ahh, det der er Tara Labs Prism" eller liknende, det sies det ingenting om, men jeg har lest tester hvor paneler har måttet lytte til flere forskjellige kabler, og også samme kabler flere ganger, uten å hvite hva som er hva, og de har kunnet med rimelig sikkerhet skille en fra en annen. Rimelig sikkerthet betyr selvsagt ikke en prosent på 100, eller engang 90, men mer enn halvparten av gangene. Jeg tror testen var gjenngitt i et "Audio" fra endel år tilbake, men jeg er ikke 100% sikker, da det var et av de bladene jeg ikke abonnerte på, men kune kjøpte sporadisk. Om noen har en komplett samling av Audio og føler for å begynne å leite, så kjør på. Det var altså ikke en test utført av tidsskriften selv, men bare en de hadde skrevet en artikkel om, da de mente den kunne være av interesse for leserne.

 

Målbar feilmarging betyr, at alle ledd i prosessen vil påføre sin små feil underveis i kjeden. Det betyr altså, at hver eneset elektroniske komponent i et kretsløp, tilfører sine egne feil. Om det gjør at resultatet er feil, vel, det kommer ann på hvilke krav man setter. Signalet som kommer ut fra et sett med Creative MegaWorks, f.eks. er definitivt ikke eksakt likt det som går inn. Signalet som kommer ut av et par Wilson WATT/Puppy, koblet til en Macintosh forsterker og en Krell Evolution 505 SACD spiller, er nok svært likt det som går inn, men det er fortsatt ikke 100%. Er det godt nok? Jeg har ikke hørt det selv, og kan derfor ikke si det med sikkerhet, men jeg velger å tro det. Men vi er da langt over det som brukerne på forumet her spør etter, så verdien av å vite at det er godt nok, er nær sagt null.

Poenget mitt, ja, du kan få nær perfeksjon, men det koster veldig mye penger. Det som diskuteres på forumet her, er fortsatt billig nok til at det er svært mange feilkilder i kjeden. Synd kanskje, men slik er det bare.

[ATWindsor]

Angående ToreV1 sitt spørsmål: http://www.hometheaterfocus.com/receivers/...nd-quality.aspx, det er ikke et forsøk som er publisert i et vitenskaplig tidsskrift, men det er per i dag det eneste jeg har om slikt som sligger firtt tilgjengelig på web. Her henvises det til en blindtest om forsterkere, kanskje det mest interessante er at man ikke klarer å skille ut rørforsterkeren i særlig grad heller, de kan ofte ha ganske store endringer av signalet, så jeg vil tro det ofte er hørbart. (men det vil jo avhenge designet).

 

AtW

[ATWindsor]

Da vil jeg få spørre deg, hva er en godt designet forsterker?

Kan du gi eksempler, konkrete sådann?

Om du sier "En Krell Evolution One monoblokk til $25.000 er en godt designet forsterker" så skal ikke jeg si at jeg mest noen god sikkerthet kunne hørt forskjell på den og en Linn Klimax One monoblokk til £7.800. Jeg tviler ikke på at enkelte ville klare det, men jeg hadde sikkert ikke klart det. Spørsmålet er jo selvsagt, er det først på dette nivået du mener at vi når "minste krav til elektriske egenskaper"? I såfall er det klart at vi når et nivå av lyd hvor det begynner å bli svært små forskjeller å spore.

Snakker vi derimot om en NAD eller Rotel integrert stereoforsterker til 10 tusen norske, så kan du ta deg en bønne på at de går det greit å skille mellom. Folk her på forumet spør da heller ikke om råd til å velge mellom Linn eller Krell, men derimot til hva de bør kjøpe innen prisklassen "noen få ti-talls tusen". Og der er det klare forskjeller mellom forskjellige varer.

Og om forskjellene godt designede forsterkere har er målbare, kommer selvsagt av hvor du legger lista for "godt designet". Dette har du foreløpig ikke valgt å si noe om.

 

De resultetene jeg tenker på, har vist at folk faktisk KAN høre forskjell på ulike kabler. Hvorvidt de har vært i stand til å identifiserer som i å si "ahh, det der er Tara Labs Prism" eller liknende, det sies det ingenting om, men jeg har lest tester hvor paneler har måttet lytte til flere forskjellige kabler, og også samme kabler flere ganger, uten å hvite hva som er hva, og de har kunnet med rimelig sikkerhet skille en fra en annen. Rimelig sikkerthet betyr selvsagt ikke en prosent på 100, eller engang 90, men mer enn halvparten av gangene. Jeg tror testen var gjenngitt i et "Audio" fra endel år tilbake, men jeg er ikke 100% sikker, da det var et av de bladene jeg ikke abonnerte på, men kune kjøpte sporadisk. Om noen har en komplett samling av Audio og føler for å begynne å leite, så kjør på. Det var altså ikke en test utført av tidsskriften selv, men bare en de hadde skrevet en artikkel om, da de mente den kunne være av interesse for leserne.

 

Målbar feilmarging betyr, at alle ledd i prosessen vil påføre sin små feil underveis i kjeden. Det betyr altså, at hver eneset elektroniske komponent i et kretsløp, tilfører sine egne feil. Om det gjør at resultatet er feil, vel, det kommer ann på hvilke krav man setter. Signalet som kommer ut fra et sett med Creative MegaWorks, f.eks. er definitivt ikke eksakt likt det som går inn. Signalet som kommer ut av et par Wilson WATT/Puppy, koblet til en Macintosh forsterker og en Krell Evolution 505 SACD spiller, er nok svært likt det som går inn, men det er fortsatt ikke 100%. Er det godt nok? Jeg har ikke hørt det selv, og kan derfor ikke si det med sikkerhet, men jeg velger å tro det. Men vi er da langt over det som brukerne på forumet her spør etter, så verdien av å vite at det er godt nok, er nær sagt null.

Poenget mitt, ja, du kan få nær perfeksjon, men det koster veldig mye penger. Det som diskuteres på forumet her, er fortsatt billig nok til at det er svært mange feilkilder i kjeden. Synd kanskje, men slik er det bare.

 

Uten at jeg kjenner alle modellen i detalj så vil det overraske meg om det er vesentlig forskjeller mellom typisk "konsument-recivere", la oss vanlige merker (denon, onkyo, yamaha, pioneer, nad osv) til 5-7k eller mer for en surroundforsterker. (nå snakker vi forsterkningdelen, det kan være vesentlig forskjeller på andre egenskaper ved reciveren)

 

Skal se om jeg klarer å spore opp denne testen, men jeg må innrømme jeg har mine tvil.

 

Alt tilfører feil, spørsmålet er om det er målbare feil. Eksemplene du skisserer er hele anlegg, høyttalere introduserer feil som er mange størrelsesordner større enn en forsterker, eller kabler gjør. Det er ganske stor forskjell mellom høyttalere. (og også rom). Det er absolutt kvalitetsforskjeller på prisene som diskuteres her, men min hypotese er at de kvalitetsforskjellene i alle hovedsak ligger i høyttalerene.

 

AtW

[LunarG]

Hypotese, er en ting. Du har snakket skråsikkert hele veien, uten rom for tvil. En hypotese betyr at det er en teori, uten foreløpige bevis. Da betyr det egentlig, at hele din bastante holdning, egentlig bare utløper i "jeg tror at det er sånn". I såfall, synes jeg du bør gjøre noen forsøk selv, høre på litt forskjellig utstyr osv. Jeg kan garantere deg, at det er forskjeller mellom "billige" surround recievere til 5-7k. Også i selve forsterker kretsløpet, og de forskjellene er MER enn store nok til å høres. Dette er ikke "tro" det er fakta, som kan bekreftes av tusenvis av brukere rundt om i verden. Dessuten er det uvesentlig om største delen av forskjellen ligger i for-forsterker delen og all digital signalbehandling, fordi det er en vital del av en surround receiver, som du ikke kan se bort fra. Forsterker delen i en såpass billig surround receiver, er ikke av spesielt høy kvalitet.

[ATWindsor]

Hypotese, er en ting. Du har snakket skråsikkert hele veien, uten rom for tvil. En hypotese betyr at det er en teori, uten foreløpige bevis. Da betyr det egentlig, at hele din bastante holdning, egentlig bare utløper i "jeg tror at det er sånn". I såfall, synes jeg du bør gjøre noen forsøk selv, høre på litt forskjellig utstyr osv. Jeg kan garantere deg, at det er forskjeller mellom "billige" surround recievere til 5-7k. Også i selve forsterker kretsløpet, og de forskjellene er MER enn store nok til å høres. Dette er ikke "tro" det er fakta, som kan bekreftes av tusenvis av brukere rundt om i verden. Dessuten er det uvesentlig om største delen av forskjellen ligger i for-forsterker delen og all digital signalbehandling, fordi det er en vital del av en surround receiver, som du ikke kan se bort fra. Forsterker delen i en såpass billig surround receiver, er ikke av spesielt høy kvalitet.

 

Hvilke skråsikre uttalelser er det du sikter til? Blindtester tyder på det jeg har sagt, nemlig at forsterkere som er ok designet og kjører innenfor sitt område har folk problemer med å skille fra hverandre i den blindtest (feks testen jeg akkurat linket til). Greit nok, hypotese var kanskje et svakt ord, all måling og lyttetester jeg noen gang har sett tyder på at høyttaler og rom er de to viktigste "fysiske komponentene" for lyd (forutsatt at designet ikke er valg tå være idiotisk på andre komponenter, og noenlunde nytt utstyr).

 

Om en forsterker har filtrere som med vilje forandrer lyden, så skiller jeg det ut, fordi det er selvsagt at forskjellige måter å med vilje forandre en lyd antakelig vil føre til forskjellig resultat. Jeg ser ikke bort ifra denne delen av en forsterker, tvert imot tillegger jeg den mer vekt, fodi jeg mener selve forsterker delen i svært liten grad har en egen "lydsignatur" (og det bør den heller ikke ha). Jeg mener folk tjener mest på å se på features (inkludert filtere, signalbehandling osv) og reel effekt/strøm som forsterkeren kan levere.

 

Ellers virker det ikke som du skjønner at ikke-blinde lyttetester er veldig lite pålitelige.

 

AtW

[LunarG]

Jeg har aldri sett noen definitive bevis på at ikke-blide lytte-tester er lite pålitelige. Så før du kan dokumentere det, uten rimelig tvil, så er det og blir en påstand, ikke fakta. Jeg har derimot sett eksempler på at vitenskapelige tester også har en svært høy feilmargin. Blandt annet ABX tester som oppgir et "definitivt resultat" basert på at f.eks. 53% av en testgruppe har men en ting, mens de resterende 47% mener noe annet. Dette er ikke nøyaktig nok til å trekke noen form for konklusjoner av.

[ATWindsor]

Jeg har aldri sett noen definitive bevis på at ikke-blide lytte-tester er lite pålitelige. Så før du kan dokumentere det, uten rimelig tvil, så er det og blir en påstand, ikke fakta. Jeg har derimot sett eksempler på at vitenskapelige tester også har en svært høy feilmargin. Blandt annet ABX tester som oppgir et "definitivt resultat" basert på at f.eks. 53% av en testgruppe har men en ting, mens de resterende 47% mener noe annet. Dette er ikke nøyaktig nok til å trekke noen form for konklusjoner av.

 

Hvor mange prosent som er nok avhenger av hvor mange testsubjekter man har. Man bruker gjerne 95% eller 99% konfidensintervall, dvs at det er at det bare er 5% eller 1% sannsynlig at resultatet kommer av tilfeldigheter (derfor vil jo også en undersøkelse i blant finne at det er en signifikant forskjell mellom ting som det egentlig ikke er noen forskjell imellom, fordi om man tar mange nok undersøkelser så vil en av de få det resulatet ved tilfeldighet, selv det bare skjer 1 eller 5% av gangene). Jo flere folk som tar testen jo mindre avvik kan man tillate seg fra 50/50 før det er en statistisk signifikant forskjell, fordi med svært mange tester vil selv relativt små avvik mest sannsynlig ikke være tilfeldigheter.

 

Man får konsekvent helt andre resultater på ikke-blinde-tester kontra blinde tester, jeg har noen referanser til dette om du ønsker det. Det henger jo også godt sammen med all kjennskap man har til hjernens funksjon og sansene, det ville vært ganske oppsiktsvekkende om det ikke var tilfellet.

 

AtW

[Jann - Ove]

I en blindtest skal det være omtrent umulig å skille mellom gode signalkilder idag. Samme med forsterkere, er de av et visst nivå så er forskjellene minimale.

 

Glem ikke hvor lettlurt menneskehjernen er. Ta f.eks Asch sine konformitetseksperimenter, de viser hvor lett det er å bli påvirket av andre selv med objektivt målbare ting. Wiki-link

 

Grunnleggende kunnskap om hjernen og psykologien rundt det med sansing viser tydelig hvorfor man blir lurt. Sansene i seg selv og videreforedlingen av sanseinntrykkene er begge viktige momenter når det gjelder nøyaktigheten til menneskets sanser.

 

Vil man høre feil med hifiannlegget man sitter forran så gjør man det, uavhengig om det objektivt sett er noe galt med lyden eller ikke.