Refleksjon: Hvor ble det av uskylden?

[Mundus]

Det siste først, jeg trenger ingen belæring i hva som er viktig ,og mitt poeng har jeg gjort rimelig klart? Det er IKKE ett fotografi i mine øyne , det er ett digitalt produkt. Årsaken ligger da i den digitale etterbehandling , og den eksessive mengde av det.

Det er ikke i grenseland engang, som mange slike produkter kan være. Det ikke ett fotografi . I mine øyne

Og vær så snill , ikke sammenligne det som her er gjort, med det prossessoren i kameraet gjør!

For det første er du svært lite flink til å fremføre dette som ene og alene en subjektiv mening. Du fremfører det som en absolutt sannhet, og da er det klart folk reagerer. Men det er selvfølgelig ingen som nekter deg å mene at dette ikke er et fotografi, men da må du også akseptere og forvente at folk ikke nødvendigvis deler ditt syn på den saken.

 

Det kameraet gjør i JPEG-prosessering er riktignok ikke det samme som det vi ser her, men det er fortsatt behandling av bildet. Enkelte kameraer har filter som softer bildene automatisk, er bildene da ikke fotografier?

 

I mørkerommet , etterbelyste vi , eller skygget. , det dere PS`ere kaller Dodge and Burn. Vi kunne softe der også, da gjennom ei silkestrømpe, uten at det har noe med saken å gjøre.Softing ble gjerne gjort i objektivet, eller som ett filter.

Vi kunne også direkte på filmen /bildet, prikke bort støv og denslags.

Softing ble gjort med objektiv eller filter. Og ingen protesterte på det. At resultatene ikke er like endrer ikke det at det i prinsipp selvfølgelig er akkurat det samme. Forskjellen ligger i mulighetene en har i dag, og at de gjør ting lettere og raskere, uten at det trenger å være noen ulempe.

 

Om det er et godt bilde er selvfølgelig en annen sak, og jeg er fortsatt enig i at dette er noe som ikke skal forekomme innen pressebilder, det er uakseptabelt.

 

Jeg gidder ikke å gjøre dette til en høytflyvende teoretisk/prinsipiell debatt, jeg ser ikke noe poeng i det, selv om jeg aner at det er dit du vil.

Og ja, jeg fotograferer i Raw (DNG) . Og litt i Jpeg..og noen ganger begge to.

I og med at jeg har Pentax , så er det jo så lett å velge

Du gjorde da vitterlig debatten teoretisk da du på et mer eller mindre filosofisk grunnlag konkluderte med at vi ikke snakket om noe fotografi.

 

For det første; les mine poster , jeg gjør det klinkende klart at det er min mening jeg hevder... i nesten hver eneste post presiserer jeg det. Jeg synes du er svært lite flink til faktisk å lese det jeg skriver.

Jeg ser at du henger pressefotoet høyt, nesten som ei hellig ku . Så da er det bare uredigerte Jpegbilder som blir brukt der da..?

At jeg medvirka til teoretiseringa har du antagelig rett i .

 

@ Sutekh: jeg leser at du mener at dette kan gjøres før bildet tas. Jeg ser frem til at du kan vise ett bilde som backer det opp.

 

@ MetteHHH ; du finner ord jeg ikke fant enig i det meste av det du skriver..

[:Francis:]

Jeg vet da selvsagt at bildet på kameraskjermen ikke er en like god representasjon av bildet som man får på en monitor, men det er da en hel del bedre enn ingen tilbakemelding?!

 

Selvsagt kan man ta dårlige bilder med analog film. Jeg har enda tilgode å ta 36 bilder som jeg vil kategorisere som gode - på en og samme rull.

 

Når jeg hadde dSLR knipset jeg ofte ukritisk og endte opp med mange tilnærmet like, og ofte ikke spesielt gode bilder/eksponeringer, men når jeg gikk over til å kun ta bilder analogt (noe jeg fortsatt gjør) tenkte jeg mye mer over komposisjon og lysmåling enn jeg gjorde før.

Dette gjorde jeg dels fordi det tar tid å fremkalle, men også fordi det er en økonomisk kostnad å bruke film og kjemikalier.

 

Men, og det er et stort men! Jeg ville ikke vært foruten "masseknipsingen" som jeg holdt på med i begynnelsen. Det bidro til at jeg fort lærte sammenhengen mellom de ulike parameterne som definerer en eksponering.

 

En dag når jeg får råd kommer jeg til å kjøpe nytt dSLR, for jeg synes at dSLR og digitalkameraer-generelt absolutt har sin misjon. Den dagen gleder jeg meg veldig til, men det blir nok en stund til enda .

 

Francis

Endret 8. desember 2009 av :Francis:

[dios]

Jeg vet da selvsagt at bildet på kameraskjermen ikke er en like god representasjon av bildet som man får på en monitor,

Jeg beklager, det er ikke alltid like lett å forstå det ut fra en liten artikkel i et forum.

 

men det er da en hel del bedre enn ingen tilbakemelding?!

Jeg kan ikke se at jeg har hevdet at det ikke er det.

 

Når jeg hadde dSLR knipset jeg ofte ukritisk og endte opp med mange tilnærmet like, og ofte ikke spesielt gode bilder/eksponeringer, men når jeg gikk over til å kun ta bilder analogt (noe jeg fortsatt gjør) tenkte jeg mye mer over komposisjon og lysmåling enn jeg gjorde før.

Dette gjorde jeg dels fordi det tar tid å fremkalle, men også fordi det er en økonomisk kostnad å bruke film og kjemikalier.

Jeg vet ikke helt hvor du vil nå.

 

Dette med prisen er et merkelig resonnement. Ditt DSLR og tilhørende påkrevd datamaskin kostet deg vel flerfoldige ganger mer enn filmkameraet?

 

Det tar lang tid å avskrive kostnaden av et DSLR over antall bilder man tar, og derfor også mye tid før man oppnår omtrent samme pris per bilde som med film.

 

Men jo, det er en del som gjør slik du har valgt å gjøre. Det er også en del som har valgt å ta massevis av bilder med f.eks. dias, og så scanne kun de få bildene som de synes så lovende ut.

 

Jeg tror at noe av det som har skjedd, er som følger:

 

Folk har hatt veldig god råd i flere år nå, og man kjøper dyrere utstyr fordi man kan. Dette bringer med seg "de uvaskede massene", som kanskje ikke kjøper DSLR først og fremst av genuin kunstnerisk fotointeresse. Mange av disse tar bilder på samme måten som dere sjelsfrender gjorde før, og istedenfor å torturere oss med flere timers diasfremvisning av uskarpe bilder med halve fingre og bakken som motiver, så blir det 175 bilder fra barnedåpen på flickr.

 

Plus ça change, plus c'est la même chose.

 

Men, og det er et stort men! Jeg ville ikke vært foruten "masseknipsingen" som jeg holdt på med i begynnelsen. Det bidro til at jeg fort lærte sammenhengen mellom de ulike parameterne som definerer en eksponering.

Og det er vel en fin lærdom?

 

Her er det nok dessverre EOS 650 som samler støv, det er for lang avstand mellom knipsing og resultat, og jeg vet at jeg kan planlegge et bilde og ta meg god tid like mye med det digitale som jeg kunne med det kjemiske.

 

Og etter noen titusen bilder har jo kostnaden per bilde kommet seg under dias levert i den kompetente fotobutikken, noe jeg snart kommer til å sabotere med nytt utstyrsinnkjøp. Pokker. Men det er en hobby og en lidenskap.

[Simon Aldra]

Uskylden som forsvandt: Jeg synes Mundus' eksempel i grunden er perfekt i forhold til emnet, men nok også at diskussionen kører lidt af sporet. Billederne mangler uskyld - det er kitsch, ikke kunst, og det sigter efter at ramme nogle kommercielle, underlødige æstetiske idealer. Det er fremstillet af folk, som har brugt efter-bogen-teknikker uden personligt udtryk, for at ramme et færdigt produkt der, som alle vel er enige om, er dårlig smag.

 

Hvorvidt de teknikker så er hovedsageligt digitale eller ej, MÅ være sekundært for diskussionen. Men der kan ikke være NOGEN tvivl om, at de digitale billedbehandlingsredskabere har gjort det meget lettere at producere denne type crap. Og det er muligvis noget af din vigtigste pointe ifht trådens emne, Mundus? (Ikke for at lægge ord i munden på dig!) Altså, at digital billedbehandling har lagt nogle meget effektive, effektfulde redskaber i hænderne på et bredere udsnit af kamera-ejere, som de kan bruge til at producere hæslige kitsch-produkter.

 

Men her er jeg LIGE nødt til at smide en bemærkning ind: Jeg er sikker på, at de reklamefolk, der har lavet den fotoserie, UANSET hvilke redskaber de havde til rådighed, IKKE ville have produceret fotokunst!! Det vidner deres dårlige smag vist om. At de så nu kan producere noget, der er endnu grimmere end det de før ville have lavet - jo, det er nok rigtigt!

 

I mit eget indlæg i denne tråd (for laaaang tid siden!) skrev jeg egentlig om noget andet: Om at den uskyldige glæde ved at forsøge at fange fantastiske motiver ikke overhovedet bliver påvirket af udstyret, i mit tilfælde. Jeg skrev dengang, at jeg ikke opfatter mig selv som kunstner eller mine billeder som kunst, og det med ikke at tage mig selv for alvorligt er essentielt for min glæde ved at fotografere: Jeg leger! Men jeg _forsøger_ naturligvis at skabe et kunstnerisk produkt - for jeg forsøger at fortælle en historie, og fange en skønhed. Med andre ord: Jeg tror nøglen ligger mere i _hensigt_ og _motiv_ end i redskaber. Før eller efter man trykker på udløserknappen.

Du skriver mye interessant, Mette!

 

Jeg er stort sett enig i det du skriver. Dette er svært langt fra min smak, og det er lite personlig i den redigeringen som er gjort. Det er det i mine øyne liten tvil om. Men meg om det.

 

Det er ikke det jeg reagerer på, det jeg reagerer litt på er at man klassifiserer dette som et ikke-fotografi. Det er i mine øyne lite annet enn en dårlig omskrivning av "jeg liker ikke bildet", om jeg får tillate meg.

 

Samtidig må jeg få lov til å påpeke at det er en grunn til at det gjøres slik redigering. Det er et marked for det, og da er det noen som liker det, og reklamebransjen vet jo etter hvert hva gjør.

 

For det første; les mine poster , jeg gjør det klinkende klart at det er min mening jeg hevder... i nesten hver eneste post presiserer jeg det. Jeg synes du er svært lite flink til faktisk å lese det jeg skriver.

Jeg ser at du henger pressefotoet høyt, nesten som ei hellig ku . Så da er det bare uredigerte Jpegbilder som blir brukt der da..?

At jeg medvirka til teoretiseringa har du antagelig rett i .

I Pressefotoet gjelder det som en hellig ku (fint uttrykk. ) at en ikke skal tilføre eller fjerne elementer. Dette er et eksempel på noe man ikke får gjøre. Softingen og den retusjeringen som er gjort er noe du ikke finner i en eneste norsk avis eller magasinpublikasjon. Men det du vil finne, som er akseptert (og i mine øyne helt greit) er normal bildebehandling som eksponering, kontrast, fargebalanse, fargemetning o.l. Dette er behandling alle gjør, og den endrer ikke motivet, kun selve estetikken i bildet. Og estetikken har tross alt noe å si, dersom vi dreit i estetikken kunne vi bare lime inn teksten på sidene hulter til bulter.

 

[Mundus]

Jeg vet da selvsagt at bildet på kameraskjermen ikke er en like god representasjon av bildet som man får på en monitor, men det er da en hel del bedre enn ingen tilbakemelding?!

 

Selvsagt kan man ta dårlige bilder med analog film. Jeg har enda tilgode å ta 36 bilder som jeg vil kategorisere som gode - på en og samme rull.

 

Når jeg hadde dSLR knipset jeg ofte ukritisk og endte opp med mange tilnærmet like, og ofte ikke spesielt gode bilder/eksponeringer, men når jeg gikk over til å kun ta bilder analogt (noe jeg fortsatt gjør) tenkte jeg mye mer over komposisjon og lysmåling enn jeg gjorde før.

Dette gjorde jeg dels fordi det tar tid å fremkalle, men også fordi det er en økonomisk kostnad å bruke film og kjemikalier.

 

Men, og det er et stort men! Jeg ville ikke vært foruten "masseknipsingen" som jeg holdt på med i begynnelsen. Det bidro til at jeg fort lærte sammenhengen mellom de ulike parameterne som definerer en eksponering.

 

En dag når jeg får råd kommer jeg til å kjøpe nytt dSLR, for jeg synes at dSLR og digitalkameraer-generelt absolutt har sin misjon. Den dagen gleder jeg meg veldig til, men det blir nok en stund til enda .

 

Francis

Jeg deler mange av dine tanker.. om det er ett poeng

Hvis jeg skal fremheve en ting som har forandret seg i prossessen med å ta ett bilde , er det akkurat det å planlegge og tenke før man knipser.. jeg har sjøl gått over til kun fastoptikk med samme baktanke. Jeg tenker da ganske så annerledes , og må tenke og planlegge utsnitt, i stedet for å stå stille og dra zoom. Litt på siden av det du sier , med egentlig litt av det samme. Back to basic, bevare uskylden

[:Francis:]

Jeg opplever noe av det samme som deg med fastopptikk jeg også .

 

Francis

[Mundus]

Jeg opplever noe av det samme som deg med fastopptikk jeg også .

 

Francis

 

Godt å vite at man ikke er alene der ute

[Simon Aldra]

Om jeg ser poenget med fastoptikk.. tja. Har bokstavelig talt ikke brukt annet enn normalobjektivet mitt siden jeg kjøpte det, så det får vel antyde min holdning til saken..

 

[Mundus]

http://www.journalisten.no/story/59807

Fra artikkelen;

Utstrakt photoshopping har vært et omdiskutert tema i forbindelse med fotojournalistikk-konkurranser. Som etter Årets Pressefoto i Danmark. Når den største konkurransen av alle, World Press Photo (WWP), nå igjen inviterer til innsending av bidrag er beskjeden tydelig. For første gang gjør organisasjonen det klart at manipulerte bilder ikke er tillatt. Sitat slutt.

 

Selv om konkurransereglene ikke er enkle å forholde seg til , så forteller det ihvertfall at nok er nok når det gjelder photoshopping. Håper at dette er begynnelsen til en innstramming /differansering når det bruk av digitale verktøy for å endre bilder.

[Simon Aldra]

Det forteller om en slags irrsjonell misforståelse som primært har oppstått i USA etter et par eksempler på bruk av clone tool (for å fjerne forstyrrende colabokser, legge til mer røyk i et bilde m.m.), noe som dessverre har gitt et skarpt fall i kvaliteten på bilder som trykkes i aviser som New York Times, i Times er det lagt ned kraftige restriksjoner på naturlig og nødvendig bildebehandling som et resultat av denne irrasjonelle misforståelsen av hva "manipulering" er.

 

Som en gammel, pensjonert Times-journalist jeg møtte i fjorsommer sa, "the quality of the photos we print these days.. it's just crap".

 

Akkurat som bildene måtte fikses i mørkerommet må digitale bilder fikes i det digitale mørkerommet. Med mindre man går for JPEG rett fra kamera, og da er jo ikke bildefilen original lenger, da er den faktisk behandlet, med det åpenbare unntaket at den er behandlet uten noen som helst kunstnerisk omtanke fra fotografens side, paramterne er satt av en ingeniør i Japan, ikke fotografen.

 

Noen ganger hater jeg den ubegrensede idiotien manglende informasjon fører til..

Endret 16. desember 2009 av Simon Aldra

[Mundus]

Sitat: I fjor kom det inn hele 96,268 bilder fra 5508 fotografer i 124 land. * Sitat slutt

 

Mulig at det er * en irrasjonell misforståelse som primært har oppstått I Usa etc * , og som trykkes i New York Times. Reglene gjøres gjeldende for en konkurranse som hadde fotografer i 124 land . Ser det som sannsynlig at de som sitter i juryen har sett noen bilder gjennom sitt liv, og tatt beslutningen på bakgrunn av det.

 

Ett jpeg bilde har som oftest det formål å lage ett så likt likt bilde som mulig det man faktisk ser, spesielt når det gjelder farger og skarphet. At en ingeniør i Japan er den som der setter betingelsene spiller minimalt rolle , om noen. Det man gjorde i mørkerommet ble ofte gjort av begrensende årsaker, ikke bare for å endring for endringens skyld.

Det var ett fag å kunne hente ut det beste av sine negativer.

I dag drar man i en glidebryter og kaller det *sitt uttrykk* , og forsvarer det som om det var kunst.

 

Det er sjelden man opplever det man kan kalle idioti pga manglende informasjon, men dertil ofte idioti når man har informasjonen og ikke er istand til å nyttigjøre seg den. Og den type idioti kan være manipulerende av samme årsak.

 

Som sagt så håper jeg at dette er en begynnelse til noe bedre. For fotografiets skyld .

[fototim]

Begrepene photoshoping og manipulering er meningsløse i en sånn diskusjon, så lenge de ikke defineres. Ser ikke bort fra at Mundus og Simon snakker en del forbi hverandre, fordi dere legger ulike ting i disse begrepene.

[Mundus]

Begrepene photoshoping og manipulering er meningsløse i en sånn diskusjon, så lenge de ikke defineres. Ser ikke bort fra at Mundus og Simon snakker en del forbi hverandre, fordi dere legger ulike ting i disse begrepene.

 

jeg brukte ikke ordet manipulering i betydningen av det å manipulere ett bilde. Jeg brukte det i betydning av det å manipulere andre med ord .

 

Hva legges i begrepet photoshopping da? Finnes det en standard på det på noen slags måte ?

[Simon Aldra]

Sitat: I fjor kom det inn hele 96,268 bilder fra 5508 fotografer i 124 land. * Sitat slutt

 

Mulig at det er * en irrasjonell misforståelse som primært har oppstått I Usa etc * , og som trykkes i New York Times. Reglene gjøres gjeldende for en konkurranse som hadde fotografer i 124 land . Ser det som sannsynlig at de som sitter i juryen har sett noen bilder gjennom sitt liv, og tatt beslutningen på bakgrunn av det.

 

Ett jpeg bilde har som oftest det formål å lage ett så likt likt bilde som mulig det man faktisk ser, spesielt når det gjelder farger og skarphet. At en ingeniør i Japan er den som der setter betingelsene spiller minimalt rolle , om noen. Det man gjorde i mørkerommet ble ofte gjort av begrensende årsaker, ikke bare for å endring for endringens skyld.

Det var ett fag å kunne hente ut det beste av sine negativer.

I dag drar man i en glidebryter og kaller det *sitt uttrykk* , og forsvarer det som om det var kunst.

 

Det er sjelden man opplever det man kan kalle idioti pga manglende informasjon, men dertil ofte idioti når man har informasjonen og ikke er istand til å nyttigjøre seg den. Og den type idioti kan være manipulerende av samme årsak.

 

Som sagt så håper jeg at dette er en begynnelse til noe bedre. For fotografiets skyld .

Jeg er fundamentalt uenig. Det er en ting å fjerne elementer fra et bilde, det er noe som bør slås ned på, og slås hardt ned på. Om du kloner vekk informasjon fra et pressebilde fortjener du all fordømmelse.

 

Men hvordan i heiteste kan du påstå at det er en vesensforskjell mellom det å la kameraet manipulere bildet for deg, og det å gjøre det manuelt i ettertid?

 

Det er en sentral forskjell, om det gjøres i ettertid er endringen av en slik art at man kan kalle det en del av det artistiske uttrykket i bildet, dersom det gjøres i kameraet er det ikke i nærheten av å være en del av det kunstneriske uttrykket.

 

Videre er det et lite realistisk utgangspunkt å snakke om at bildet skal være så "ekte" som mulig. De som faktisk arbeider med nøyaktig reproduksjon (f.eks. til kunst) legger ned svært, svært mye tid i det digitale mørkerommet for å komme i nærheten av det virkelige produktet. Det er ikke almenngyldig, men det bør være en klar antydning om at virkeligheten ikke er så enkel som den fremstilles.

 

En råfil er ikke et virkelighetsnært bilde. En råfil er ærlig talt svært langt fra virkeligheten i de aller fleste tilfeller, en råfil er per definisjon en fil som må behandles.

 

Når vi snakker om virkelighet håper jeg forøvrig at bilder som er tatt med f.eks. en vidåpen 85/1.2L diskvalifiseres, jeg bruker riktignok briller, men så tynn dybdeskarphet finnes ikke i virkeligheten. Panorering er et annet eksempel på en teknikk som er virkelighetsfjern og bør forsvinne fra fotografiet, for ikke å snakke om teleobjektivet, teleobjektivet lar deg ta et bilde av noe som er flere hundre meter unna, det er ikke virkelighetsnært. Og hva med en ultravidvinkel? Om du ser som en ultravidvinkel skal jeg ikke nekte deg å bruke den, men da er du en medisinsk sensasjon. Og da har vi ikke diskutert fisheye-objktiver.

 

Jeg håper virkelig at vi fotografiet ikke begrenses kunstig i en helt fåfengt streben etter det "ekte". Når en fotograf bruker en kort portrettele er det fordi fotografen mener dette tilfører bildet en stemning. Når en fotograf bruker en vidvinkel er det fordi fotografen mener det perspektivet gir den virkningen han eller hun er ute etter.

 

Men er det ekte? Ikke pokker.

 

Hva legges i begrepet photoshopping da? Finnes det en standard på det på noen slags måte ?

Neppe, men vi kan nok si at det kan betegne bildebehandling som gjøres i photoshop (og ærlig talt også i andre bildebehandlingsprogrammer).

 

Manipulering er å endre bildets innhold, altså å legge til eller fjerne elementer. I mine øyne, i det minste.

[Mundus]

Sitat: I fjor kom det inn hele 96,268 bilder fra 5508 fotografer i 124 land. * Sitat slutt

 

Mulig at det er * en irrasjonell misforståelse som primært har oppstått I Usa etc * , og som trykkes i New York Times. Reglene gjøres gjeldende for en konkurranse som hadde fotografer i 124 land . Ser det som sannsynlig at de som sitter i juryen har sett noen bilder gjennom sitt liv, og tatt beslutningen på bakgrunn av det.

 

Ett jpeg bilde har som oftest det formål å lage ett så likt likt bilde som mulig det man faktisk ser, spesielt når det gjelder farger og skarphet. At en ingeniør i Japan er den som der setter betingelsene spiller minimalt rolle , om noen. Det man gjorde i mørkerommet ble ofte gjort av begrensende årsaker, ikke bare for å endring for endringens skyld.

Det var ett fag å kunne hente ut det beste av sine negativer.

I dag drar man i en glidebryter og kaller det *sitt uttrykk* , og forsvarer det som om det var kunst.

 

Det er sjelden man opplever det man kan kalle idioti pga manglende informasjon, men dertil ofte idioti når man har informasjonen og ikke er istand til å nyttigjøre seg den. Og den type idioti kan være manipulerende av samme årsak.

 

Som sagt så håper jeg at dette er en begynnelse til noe bedre. For fotografiets skyld .

Jeg er fundamentalt uenig. Det er en ting å fjerne elementer fra et bilde, det er noe som bør slås ned på, og slås hardt ned på. Om du kloner vekk informasjon fra et pressebilde fortjener du all fordømmelse.

 

Men hvordan i heiteste kan du påstå at det er en vesensforskjell mellom det å la kameraet manipulere bildet for deg, og det å gjøre det manuelt i ettertid?

 

Det er en sentral forskjell, om det gjøres i ettertid er endringen av en slik art at man kan kalle det en del av det artistiske uttrykket i bildet, dersom det gjøres i kameraet er det ikke i nærheten av å være en del av det kunstneriske uttrykket.

 

Videre er det et lite realistisk utgangspunkt å snakke om at bildet skal være så "ekte" som mulig. De som faktisk arbeider med nøyaktig reproduksjon (f.eks. til kunst) legger ned svært, svært mye tid i det digitale mørkerommet for å komme i nærheten av det virkelige produktet. Det er ikke almenngyldig, men det bør være en klar antydning om at virkeligheten ikke er så enkel som den fremstilles.

 

En råfil er ikke et virkelighetsnært bilde. En råfil er ærlig talt svært langt fra virkeligheten i de aller fleste tilfeller, en råfil er per definisjon en fil som må behandles.

 

Når vi snakker om virkelighet håper jeg forøvrig at bilder som er tatt med f.eks. en vidåpen 85/1.2L diskvalifiseres, jeg bruker riktignok briller, men så tynn dybdeskarphet finnes ikke i virkeligheten. Panorering er et annet eksempel på en teknikk som er virkelighetsfjern og bør forsvinne fra fotografiet, for ikke å snakke om teleobjektivet, teleobjektivet lar deg ta et bilde av noe som er flere hundre meter unna, det er ikke virkelighetsnært. Og hva med en ultravidvinkel? Om du ser som en ultravidvinkel skal jeg ikke nekte deg å bruke den, men da er du en medisinsk sensasjon. Og da har vi ikke diskutert fisheye-objktiver.

 

Jeg håper virkelig at vi fotografiet ikke begrenses kunstig i en helt fåfengt streben etter det "ekte". Når en fotograf bruker en kort portrettele er det fordi fotografen mener dette tilfører bildet en stemning. Når en fotograf bruker en vidvinkel er det fordi fotografen mener det perspektivet gir den virkningen han eller hun er ute etter.

 

Men er det ekte? Ikke pokker.

 

Hva legges i begrepet photoshopping da? Finnes det en standard på det på noen slags måte ?

Neppe, men vi kan nok si at det kan betegne bildebehandling som gjøres i photoshop (og ærlig talt også i andre bildebehandlingsprogrammer).

 

Manipulering er å endre bildets innhold, altså å legge til eller fjerne elementer. I mine øyne, i det minste.

Det siste først : Enig ! Manipulering er å endre bildets innhold . Slik at det bildet gir ett annet inntrykk enn det orginale. Som når man legger andre strukturer på , for å gjøre hud og denslags vakrere. Som man gjør i PS.

 

Det er ett hav av forskjell , teknisk , uttrykksmessig og prinsipielt , på det å ta ett bilde i Jpeg formatet, og det å manipulere bildet i ettertid.

Det er faktisk ett utttrykt ønske å kunne komme så nær virkeligheten som muig . Så det er ikke utopi, det er virkeligheten.Man trenger ikke kalle alle bilder kunst.

En råfil er en datafil som kan *fremkalles * til noe som ligner virkeligheten. eller manipuleres i PS.

 

Når det gjelder hva som er ekte ihht til syn, så kan man neppe etterligne det. Skarpsynet vårt dekker ikke mye, vi må bevege øyne eller hodet og kropp for å få med oss alt.

Når man fokuserer på en gjenstand med øynene , er alt anna ute av fokus. Så øynene er vel enda grunnere dybdeskarphet på enn ditt 85 /1.4

 

Men det merkelige er at du atter en gang holder pressefotoet opp som en hellig ku... DET må IKKE røres ( men det er en Jpeg fil, eller tilsv det også?) Skal tro hvordan du tar ett slikt bilde.. Når det ikke må gjøres noe med det.. hmm..

[dios]

Og hva med en ultravidvinkel? Om du ser som en ultravidvinkel skal jeg ikke nekte deg å bruke den, men da er du en medisinsk sensasjon. Og da har vi ikke diskutert fisheye-objktiver.

Nei, man er ikke en medisinsk sensasjon med "ultravidvinkel", det er faktisk hva menneskelig normalsyn er, på hvert øye. Men i motsetning til de fleste ultravidvinkelobjektiver, som er rektilineære, så er det menneskelige øyet mer likt ... fish-eye!

 

Så vi bør slutte å ta bilder med kun ett objektiv, og heller gå over til to ultravidvinkelobjektiver som ikke er rektilineære.

 

Øyets sensormatrise er dessverre litt rotete, ditto bildeprosessorene, men det går nå på et vis likevel.

[Mundus]

Og hva med en ultravidvinkel? Om du ser som en ultravidvinkel skal jeg ikke nekte deg å bruke den, men da er du en medisinsk sensasjon. Og da har vi ikke diskutert fisheye-objktiver.

Nei, man er ikke en medisinsk sensasjon med "ultravidvinkel", det er faktisk hva menneskelig normalsyn er, på hvert øye. Men i motsetning til de fleste ultravidvinkelobjektiver, som er rektilineære, så er det menneskelige øyet mer likt ... fish-eye!

 

Så vi bør slutte å ta bilder med kun ett objektiv, og heller gå over til to ultravidvinkelobjektiver som ikke er rektilineære.

 

Øyets sensormatrise er dessverre litt rotete, ditto bildeprosessorene, men det går nå på et vis likevel.

 

Jeg hadde tenkt å fortelle at jeg har vidvinkelsyn , men risikoen for å bli stempla som ett medisinsk funn , holdt meg tilbake

[Simon Aldra]

Det siste først : Enig ! Manipulering er å endre bildets innhold . Slik at det bildet gir ett annet inntrykk enn det orginale. Som når man legger andre strukturer på , for å gjøre hud og denslags vakrere. Som man gjør i PS.

Strengt tatt er jeg enig i det. Det er en form for manipulering, altså softing av hud, å fjerne kviser med mere. Man kan vel egentlig si at det er en form for manipulering å sminke noen tungt før man tar et bilde av dem, men det er egentlig ikke en fotografisk diskusjon.

 

Det er ett hav av forskjell , teknisk , uttrykksmessig og prinsipielt , på det å ta ett bilde i Jpeg formatet, og det å manipulere bildet i ettertid.

Det er faktisk ett utttrykt ønske å kunne komme så nær virkeligheten som muig . Så det er ikke utopi, det er virkeligheten.Man trenger ikke kalle alle bilder kunst.

En råfil er en datafil som kan *fremkalles * til noe som ligner virkeligheten. eller manipuleres i PS.

Nei, det er ikke ett hav av forskjell, det kan være forbausende stor likhet mellom de to. Det er en eneste vesensforskjell, og det er at fotografen tar høyde for redigeringen som en del av sitt uttrykk. Når du er enig i min definisjon av manipulering syns jeg ikke du bør omtale normal (og nødvendig) bildebehandling som manipulering, manipulering er å legge til eller fjerne, eller f.eks. å smoothe hud. Å jobbe med det lyset råfilen har tilgjengelig er ikke manipulering, det er bildebehandling.

 

Og det er ærlig talt helt på jordet å påstå at det ikke er en utopi å skulle gjenskape virkeligheten. En JPEG-fil fra kameraet vil være langt fra virkeligheten, det krever i de alle fleste tilfeller ekstremt mye redigering og mye prøving og feiling ved en velkalibrert printer å lage en naturtro fotografisk kopi av f.eks. et kunstbilde. Da kan du forsøke å lage en naturtro kopi av et øyeblikk. Mulig? Nei.

 

Når det gjelder hva som er ekte ihht til syn, så kan man neppe etterligne det. Skarpsynet vårt dekker ikke mye, vi må bevege øyne eller hodet og kropp for å få med oss alt.

Når man fokuserer på en gjenstand med øynene , er alt anna ute av fokus. Så øynene er vel enda grunnere dybdeskarphet på enn ditt 85 /1.4

Verden ser ikke slik ut:

 

(5D, 85/1.2L, f/1.2)

 

Men det merkelige er at du atter en gang holder pressefotoet opp som en hellig ku... DET må IKKE røres ( men det er en Jpeg fil, eller tilsv det også?) Skal tro hvordan du tar ett slikt bilde.. Når det ikke må gjøres noe med det.. hmm..

Pressefotoet er en hellig ku fordi det skal være troverdig. Men det betyr ikke at man ikke kan gjøre normal, nødvendig bildebehandling. Det betyr dog at man ikke for alt i verden får lov til å legge til elementer eller fjerne elementer fra bildet. Om det er en colaboks i bildet er det synd, men du kan ikke klone den vekk, det er like forbudt som å sage benet av en kollega, for å overdrive litt.

 

Heldigvis er det kun i USA en trekker reaksjonære likhetstrekk mellom nødvendig bildebehandling og manipulering. Nesten alle pressefotos du ser på trykk i større norske regionaviser, landsdekkende aviser, magasiner og andre produksjoner er redigert, ofte svært mye.

 

Det er dyktig redigering, som det ligger lang erfaring og øvelse bak, og å redusere dette til noe mindreverdig er ærlig talt respektløst. Da min far lærte foto på 70-tallet lærte han at "du har bare gjort halve jobben når bildet er tatt, resten av jobben er å hente ut det som ligger i negativet i mørkerommet".

 

Dersom du jobber seriøst med bilder, og ting ikke må leveres øyeblikkelig (store nyhetshendelser o.l.) er det essensielt å behandle bildene. Det kan strengt tatt like gjerne gjøres med en JPEG-fil som en råfil, du må uansett sørge for at filen er fargenøytral, noen ganger må en legge til et bestemt fargestikk fordi trykkpressen krever det (her lokalt bør bildene være ekstra blå om vinteren, siden trykkeriet blir kaldere om vinteren, og gulfargen flyter bedre ved lave temperaturer enn blåfargen), du må sørge for at elementene i bildet i det hele tatt er synlige ved offsetprint. Dette er helt essensiell bildebehandling som handler med om å praktisk sørge for at bildet ikke ser veldig rart ut på trykk.

 

I tillegg kommer det stemingsskapende arbeidet i det digitale mørkerommet. All den tid det er umulig å gjenskape virkelighetens stemning må du ta utgangspunkt i hvilken stemning du vil formidle, hvilket lys du mener å huske at du opplevde i opptaksøyeblikket. Dersom du fotograferer reportasje i Norge er dette noe du -må- gjøre, dine bilder må ha sitt eget preg, og der er bildebehandlingen et mye mer forseggjort, spesialisert håndtverk enn mange gir det ære for.

 

Bildebehandling er nødvendig, ikke et nødvendig onde, men et nødvendig gode. Det gir penere bilder, det gir bedre resultat på trykk, det fremstiller stemning på en bedre måte og det er helt essensielt kommersielt sett også.

 

Man kan ikke fjerne ting fra bildene sine. Det er manipulering.

 

Men normal nødvendig bildebehandling er ikke manipulering.

 

Nei, man er ikke en medisinsk sensasjon med "ultravidvinkel", det er faktisk hva menneskelig normalsyn er, på hvert øye. Men i motsetning til de fleste ultravidvinkelobjektiver, som er rektilineære, så er det menneskelige øyet mer likt ... fish-eye!

 

Så vi bør slutte å ta bilder med kun ett objektiv, og heller gå over til to ultravidvinkelobjektiver som ikke er rektilineære.

 

Øyets sensormatrise er dessverre litt rotete, ditto bildeprosessorene, men det går nå på et vis likevel.

Dersom synet ditt har perspektiv som en ultravidvinkel er det en medisinsk sensasjon, jeg snakket ikke om utsnitt.

[dios]

Dersom synet ditt har perspektiv som en ultravidvinkel er det en medisinsk sensasjon, jeg snakket ikke om utsnitt.

Den medisinske sensasjonen er ikke at det menneskelige øyet har ultravid vinkel (det er jo praktisk talt en kule!), men heller at det er MEGET avansert bildebehandling som foregår i sanntid som kompenserer for de visuelle forvrengningene i bildet.

 

Selv personer med skjev hornhinne tror de ser rette streker.

[Simon Aldra]

Utvilsomt.