Når kjæresten skal henge med eksen alene..

[Gjest Guest_gjest_*]

Er dette normalt? Når jeg fant det ut følte jeg meg ekstremt sjalu og nesten litt såret. Det verste var at det ikke virket som om han hadde tenkt å fortelle meg at han skulle henge med henne en gang.

 

De har ikke hengt sammen enda, men skal visst det nå i nærmeste framtid. Det eneste han sa var, stoler du ikke på meg?

 

Selvfølgelig stoler jeg på ham, men hvem blir ikke litt forundret når han plutselig skal være med eksen som han nesten aldri ser uansett?

[Touchdown]

Men hvis du stoler på han er det vel ikke noe problem?

 

(De fleste svarer "selvfølgelig stoler jeg på han", i liknende situasjoner. Men like ofte er ikke det svaret det ærlige svaret!)

[Blårens]

Så du skal bare sitte å godta det?

[Touchdown]

Vet ikke om det var ment til meg, men i så fall:

 

Hvis du stoler på kjæresten, så ja. Da ser jeg ingen grunn til at man ikke skal godta det. Du ville vel latt kjæresten treffe en venn? Det er jo nettopp det en eks er i de fleste tilfeller.

 

Hvis du derimot ikke stoler på kjæresten i en setting med eksen så burde man heller ta det opp med kjærsten sin. Så får man heller sammen komme frem til en løsning.

[Sisyphus]

Er veldig sjeldent at begge to i et forhold mister forelskesen samtidig. Som regel er det 1 som bryter forholdet som betyr at den andre har fremdeles føleser om ikke begge. Dermed er dette ikke 2 "venner som møtes.

 

Hvorfor skal han møte henne alene? Situasjonen er jo ganskje avgjørende. Hvis det er noe som begge to er nødt å dra på er det jo kanskje ikke så farlig men hvis de har avtalt å møtes en plass uten at du har fått beskjed er det ugler i mosen.

 

Å stole på kjærester er ikke en selvfølge men noe man må fortjene. Å stole på noen ville jeg si er å stole på at kjæresten ikke driver å avtaler møter med eksen bak ryggen. Når dette er brutt er det faktorer som gjør at kjæresten ikke er ansvarlig nok til å bli gitt tillit. Jeg hadde sagt klart ifra at dette ikke er OK i det hele tatt. Hva hadde han sagt om du hadde sprunget rundt å avtalt hemmelige møter med ekser? Hvis det ikk var en big deal så hadde det ikke vært nødvendig å holde det skjult. Grunnen du holder noe skjult er jo nettopp fordi du ikke vil at noen som stoler på deg skal finne ut noe som ødelegger denne tilliten.

[Gjest Guest_gjest_*]

Vet ikke om det var ment til meg, men i så fall:

 

Hvis du stoler på kjæresten, så ja. Da ser jeg ingen grunn til at man ikke skal godta det. Du ville vel latt kjæresten treffe en venn? Det er jo nettopp det en eks er i de fleste tilfeller.

 

Hvis du derimot ikke stoler på kjæresten i en setting med eksen så burde man heller ta det opp med kjærsten sin. Så får man heller sammen komme frem til en løsning.

 

Tingen her er at, jeg stoler på ham til at han ikke kommer til å gjøre noe med henne (sånn seksuelt sett). Men jeg vet hvilke forhold de hadde (vi har snakket om det), og han var svært betatt av henne. Det var han som gjor det slutt men hadde veldig vanskelig for å gjøre det.

 

Jeg tror han er litt svak for henne og hennes type. Han pleide som regel å gå etter pene blondiner, og jeg er da, brunette. Så jeg er livredd for at når de henger sammen vil de flørte og at han får gamle følelser tilbake. Dette HAR skjedd med folk før. Så det er ikke bare jeg som er sjalu kjæreste.

 

Og det gjør vondt å tenke på at de skal sitte på samme rom i samme sofa i mørket å se film sammen.

[Gjest Guest_gjest_*]

Er veldig sjeldent at begge to i et forhold mister forelskesen samtidig. Som regel er det 1 som bryter forholdet som betyr at den andre har fremdeles føleser om ikke begge. Dermed er dette ikke 2 "venner som møtes.

 

Hvorfor skal han møte henne alene? Situasjonen er jo ganskje avgjørende. Hvis det er noe som begge to er nødt å dra på er det jo kanskje ikke så farlig men hvis de har avtalt å møtes en plass uten at du har fått beskjed er det ugler i mosen.

 

Å stole på kjærester er ikke en selvfølge men noe man må fortjene. Å stole på noen ville jeg si er å stole på at kjæresten ikke driver å avtaler møter med eksen bak ryggen. Når dette er brutt er det faktorer som gjør at kjæresten ikke er ansvarlig nok til å bli gitt tillit. Jeg hadde sagt klart ifra at dette ikke er OK i det hele tatt. Hva hadde han sagt om du hadde sprunget rundt å avtalt hemmelige møter med ekser? Hvis det ikk var en big deal så hadde det ikke vært nødvendig å holde det skjult. Grunnen du holder noe skjult er jo nettopp fordi du ikke vil at noen som stoler på deg skal finne ut noe som ødelegger denne tilliten.

 

Kanskje, men nå er det ganske så lenge siden (3 år siden) de slo opp. Hun har kjæreste også. Jeg blir vel kanskje nødt å snakke skikkelig med ham om det.

[Touchdown]

Er veldig sjeldent at begge to i et forhold mister forelskesen samtidig. Som regel er det 1 som bryter forholdet som betyr at den andre har fremdeles føleser om ikke begge. Dermed er dette ikke 2 "venner som møtes.

Hvis man stoler på at kjæresten ikke lenger har noen følelser for eksen, jo da er det kun 2 "venner" som møtes. Derfor sa jeg at TS må ærlig svare på spørsmålet.

 

Hvorfor skal han møte henne alene? Situasjonen er jo ganskje avgjørende. Hvis det er noe som begge to er nødt å dra på er det jo kanskje ikke så farlig men hvis de har avtalt å møtes en plass uten at du har fått beskjed er det ugler i mosen.

Hvorfor skal han ikke møte han alene? Hvis TS har full tillit til kjæresten ser jeg ingen grunn til at 2 "venner" ikke kan møtes alene.

 

Å stole på kjærester er ikke en selvfølge men noe man må fortjene.

Jeg ser på det som en selvfølge at man generelt sett stoler på en person man velger å gå inn i et forhold med, men er enig i at tillit er noe en må fortjene.

 

Å stole på noen ville jeg si er å stole på at kjæresten ikke driver å avtaler møter med eksen bak ryggen.

Om saken her er at kjæresten avtaler møter bak ryggen på TS (som jeg ikke har fått med meg, men muligens er tilfellet) så ser jeg en god grunn til at TS ikke skal ha full tillit til kjæresten i en slik situasjon.

 

Jeg sier ikke at TS skal stole på sin kjæreste i en slik situasjon. Med følelser tidligere innblannet i forholdet ser jeg store grunner til at man kan være varsom. Derfor skrev jeg i OP at man skal svare ærlig om man faktisk stoler på kjæresten i møtet med eksen eller ikke. Hvis man gjør det så godta møtet. Hvis ikke så ta det opp med han. Forklar at du ikke er helt komfortabel med situasjonen, og foreslå at du også kan bli med slik at du kan bli kjent med eksen.

[Touchdown]

Tingen her er at, jeg stoler på ham til at han ikke kommer til å gjøre noe med henne (sånn seksuelt sett). Men jeg vet hvilke forhold de hadde (vi har snakket om det), og han var svært betatt av henne. Det var han som gjor det slutt men hadde veldig vanskelig for å gjøre det.

 

Jeg tror han er litt svak for henne og hennes type. Han pleide som regel å gå etter pene blondiner, og jeg er da, brunette. Så jeg er livredd for at når de henger sammen vil de flørte og at han får gamle følelser tilbake. Dette HAR skjedd med folk før. Så det er ikke bare jeg som er sjalu kjæreste.

 

Og det gjør vondt å tenke på at de skal sitte på samme rom i samme sofa i mørket å se film sammen.

 

Du stoler på ham nok til å vite at ingen ting vil skje, men du er redd for at han skal få vekket følelser igjen. (Altså at noe skal skje)

 

For meg virker det som at du ikke er komfortabel med situasjonen, og ikke har 100% tillit til møtet deres. Selv om du stoler på at hensikten ikke er der, så stoler du ikke fullt på at muligheten ikke er der.

 

Ja, det har skjedd før. For all del kan det skje at han går på butikken for å kjøpe en gave til deg, men forelsker seg i ekspeditøren(?). Ting skjer. Så jo, det er du som er sjalu. MEN! Sjalu trenger ikke alltid å være negativt. I slike situasjoner er det vel mer normalt å være sjalu enn omvendt.

 

Sett deg ned med kjæresten din og informer han situasjonen fra ditt ståsted. Ved å vise at du respekterer han, men samtidig føler deg ukomfortabel så kommer han nok til å respektere deg tilbake. Sammen finner dere nok en løsning!

 

Lykke til!

[Illiya]

Vet ikke om det var ment til meg, men i så fall:

 

Hvis du stoler på kjæresten, så ja. Da ser jeg ingen grunn til at man ikke skal godta det. Du ville vel latt kjæresten treffe en venn? Det er jo nettopp det en eks er i de fleste tilfeller.

 

Hvis du derimot ikke stoler på kjæresten i en setting med eksen så burde man heller ta det opp med kjærsten sin. Så får man heller sammen komme frem til en løsning.

 

Tøys og tull. En eks er ikke en venn på samme måte som andre venner. Og jeg ville selv reagert hvis min mann plutselig skulle tilbringe tid med sin eks. Hvorfor skulle han det? Mange sier at det er grunn for at det ble slutt, og at det er derfor man er en eks, men det var jammen grunner til at de ble sammen også. Og de grunnene har en tendens til å blusse opp hvis man plutselig har behov for å tilbringe "vennetid" med en eks.

 

Vel, man har selv valgt å gjøre det slutt med denne eksen, altså bringe vedkommende ut av livet sitt. Hvorfor skal man da bringe vedkommende inn i det igjen? Hvis man har kjæreste???

[Illiya]

Og at min kjæreste skulle gå hjem til eksen eller noe i den dur for å sitte i sofaen hennes og se en film alene sammen med henne, nei, det hadde vært uaktuelt.

 

Skjønner ikke hvorfor man "må" være så forståelsesfull og godta alt fra kjærestene sine?? En kan velge å si nei også. En er i et forhold, og den kjæresten skal ta hensyn til er deg, ikke eksen.

[Kenny Bones]

Man kan si det som så at det i utgangspunktet kanskje er greit. Men når en person har hatt et forhold til en annen person som er det ALLTID en eller form for følelse som henger igjen. Vi er sånn som mennesker og derfor må man passe på sånt. Man vet aldri når eller om et eller annet blomstrer opp igjen.

[Smurstafa]

Jeg er 100% enig med Touchdown i denne saken.

 

Bare fordi man er ekser, så betyr ikke det at man ikke kan være venner. Det er ikke mange som klarer å beholde et normalt vennskap etter et endt forhold, men det er noen som klarer det.

Det er som regel en grunn til at folk gjør det slutt, men det trenger ikke være pga vennskapelige problemer. Det kan være grunner som kun er forhold-grunner.

 

Jeg er selv venner med et par av mine ekser, og har hatt jenter som har vært gode venner med sine ekser.

 

Vel, man har selv valgt å gjøre det slutt med denne eksen, altså bringe vedkommende ut av livet sitt. Hvorfor skal man da bringe vedkommende inn i det igjen? Hvis man har kjæreste???

Man har valgt å få personen ut av livet sitt som en kjæreste. At man slår opp betyr ikke at man vil ha personen helt ut av livet sitt, men at man ikke matcher som et par. Det er absolutt ikke synonymt med et vennskap.

 

Det jeg vil råde deg, TS, til er akkurat det samme som Touchdown allerede har rådet deg til. Sett deg ned og ta en prat med han. Forklar hvordan du føler det, men under rolige omgivelser. Skriking og drama vil bare gjøre ting værre.

 

Kommunikasjon er som regel nøkkelen til all problemløsing.

[Gjest Guest_gjest_*]

Jeg er 100% enig med Touchdown i denne saken.

 

Bare fordi man er ekser, så betyr ikke det at man ikke kan være venner. Det er ikke mange som klarer å beholde et normalt vennskap etter et endt forhold, men det er noen som klarer det.

Det er som regel en grunn til at folk gjør det slutt, men det trenger ikke være pga vennskapelige problemer. Det kan være grunner som kun er forhold-grunner.

 

Jeg er selv venner med et par av mine ekser, og har hatt jenter som har vært gode venner med sine ekser.

 

Vel, man har selv valgt å gjøre det slutt med denne eksen, altså bringe vedkommende ut av livet sitt. Hvorfor skal man da bringe vedkommende inn i det igjen? Hvis man har kjæreste???

Man har valgt å få personen ut av livet sitt som en kjæreste. At man slår opp betyr ikke at man vil ha personen helt ut av livet sitt, men at man ikke matcher som et par. Det er absolutt ikke synonymt med et vennskap.

 

Det jeg vil råde deg, TS, til er akkurat det samme som Touchdown allerede har rådet deg til. Sett deg ned og ta en prat med han. Forklar hvordan du føler det, men under rolige omgivelser. Skriking og drama vil bare gjøre ting værre.

 

Kommunikasjon er som regel nøkkelen til all problemløsing.

 

Jeg tror absolutt de er venner, men jeg skjønner ikke helt hvor mye de er venner når de ser hverandre mindre enn en gang i året? Han brukte det som et argument, og det er jo verre det enn at de har hengt før. Det betyr jo at jo lengre tid siden de har sett hverandre jo verre kan det bli. Egentlig gale uansett hvordan man ser på det tror jeg...

 

Vi har alltid et lite problem når det kommer til sånn prating, for vi har en tendens til å ikke få ting sagt. Han i hvertfall. Vi krangler aldri, og jeg syns det er nesten litt irriterende, for vi får aldri ting ut. Det er derfor jeg ikke snakket med ham om det med én gang, for det virker som han svarer med ting han tror jeg vil høre, og ikke sannheten.

 

Men vi får se hvordan det går.

[Smurstafa]

Det at de har sett hverandre sjeldent kan være nettopp fordi de hadde et ønske om å fortsette som venner, men uten kjærestefølelsene involvert.

Den beste måten å få til det på, er å ta lengre pauser fra hverandre så disse følelsene rekker å legge seg til ro og forsvinne før man igjen begynner å henge med personen. Det at de har vært lenge fra hverandre og ikke sett hverandre ofte ser jeg ikke på som annet enn positivt for at de følelsene du er redd for ikke skal være der.

 

Selv tror jeg at jeg har dette synet på det etter som de gangene jeg har vært i et forhold har jenta hatt ekser som venner, og i mitt siste langvarige forhold var eksen hennes en av de gutta jeg kom best overens med i hennes vennegjeng.. Så har ikke noe annet enn positive erfaringer med kjærester som er venner med ekser.

[Touchdown]

Vet at dette muligens er litt avsporing, men i beste fall en sunn diskusjon!

 

Tøys og tull. En eks er ikke en venn på samme måte som andre venner.

For å sette det litt på spissen: Venn + følelser = kjæreste. Kjæreste - følelser = venn!

 

Som Smurstafa allerede har nevnt; Alle forhold trenger ikke å ende opp i krangler og hat. Noen finner faktisk ut at de passer bedre som venner, og velger dermed å kutte ut kjæreste delen men fortsatt holde kontakt.

 

Og jeg ville selv reagert hvis min mann plutselig skulle tilbringe tid med sin eks. Hvorfor skulle han det? Mange sier at det er grunn for at det ble slutt, og at det er derfor man er en eks, men det var jammen grunner til at de ble sammen også. Og de grunnene har en tendens til å blusse opp hvis man plutselig har behov for å tilbringe "vennetid" med en eks.

 

Ja, det kan skje at følelsene dukker opp igjen. Det er derfor jeg sa at TS måtte stille seg spørsmålet "stoler du på han i denne situasjonen?" og svare seg selv ærlig. Hvis TS er redd for at slike følelser skal blusses opp igjen, så burde hun for all del ta det opp med typen sin. Hvis hun derimot ikke er redd for følelsene vil vekkes til live igjen, så har hun ingen ting å bekymre seg for.

 

Vel, man har selv valgt å gjøre det slutt med denne eksen, altså bringe vedkommende ut av livet sitt. Hvorfor skal man da bringe vedkommende inn i det igjen? Hvis man har kjæreste???

Det er ikke alltid at det å gjøre slutt i et forhold betyr å få personen ut av livet sitt, som nevnt tidligere av både meg og Smurstafa. At man faktisk har en kjæreste har jo egentlig ingen innvirkning i denne saken.

 

Og at min kjæreste skulle gå hjem til eksen eller noe i den dur for å sitte i sofaen hennes og se en film alene sammen med henne, nei, det hadde vært uaktuelt.

Jeg respekterer at det er uaktuelt for deg. Det er helt forståerlig at du, og andre, er sjalu og ukomfortable i slike følelsesladete situasjoner. Men det kan godt hende at din situasjon er anderledes enn andres, og at de derfor ikke ser på det som et problem.

 

Skjønner ikke hvorfor man "må" være så forståelsesfull og godta alt fra kjærestene sine?? En kan velge å si nei også. En er i et forhold, og den kjæresten skal ta hensyn til er deg, ikke eksen.

Å være forståelsesfull for kjæresten sin mener jeg at er en viktig ting i et forhol. Ikke kun se ting fra et eget perspektiv. Det er noe som går begge veier. Men det betyr ikke at man skal godta alt. Jeg er helt enig at en skal kunne velge å si nei. Jeg har aldri sagt at TS skal godta at typen møter eksen. Det jeg har anbefalt er å sette seg ned å diskutere saken med respekt. M.A.O. uten å lage drama, fordommer og krangling. Få en sunn diskusjon rundt situasjonen.

 

En er i et forhold, og den kjæresten skal ta hensyn til er deg, ikke eksen.

Kjæresten din burde ta hensyn til deg, i likhet som du burde ta hensyn til kjæresten din. Det er nok ikke kun eksen som tvinger kjæresten til et møte, men et gjensidig ønske fra dem begge.

[Sisyphus]

Syntes du har en veldig naiv holdning Touchdown. Noe av det du sier er selvfølgelig rasjonelle tanker under andre omstendigheter men ikke her. Følesene deres i øyeblikket er kanskje ikke slik det var men det å sitte å se på film sammen i en sofa uten å fortelle dette er noe jeg ville karaktisert som svært upassende borderlining utroskap. Frihet under ansvar og da er holdninger alfa omega. Det er helt avgjørende for spørsmålet om holdningene til TS kjæreste. Noen, som meg selv, ville ikke vært utro uansett omstendighetene, men jeg ville heller ikke sprunget på en slik filmkveld uten å si ifra. Nå ville jeg jo sagt at holdningene er etablert her med hele den cloak and dagger oppførselen.

 

Metafor: Du har spist seg mett på sjokoladekjeks en stund og blir nesten kvalm av å få mer. Etter en stund så skal du sitte i same sofa som kakeboksen og da vil det kanskje huske hvor jæææævlig god den sjokoladekjeksen var. Hmm... Keep his hands out of the cookie jar, ey?

[Gjest Guest_gjest_*]

Jeg er enig med de som sier at det er feil, jeg syns det er helt feil selv. Vi snakket om det i dag, og jeg fortalte ham at jeg var redd for at det skulle skje noe. Men han mente det var bare tull, og at det eneste de skulle var å "Catche up".

 

Jeg føler meg tryggere men fremdeles absolutt ikke trygg. Jeg sa at hvis han valgte å ikke være med henne, ville jeg følt meg elendig fordi jeg vil ikke være en kjæreste som skal velge vennen hans for seg. Men hvis han valgte å være med henne, så ville jeg følt meg enda mer elendig. Han har selvfølgelig valgt å være med henne, fordi han mente det ble feil å "plutselig si at han ikke kunne være med henne, helt uten grunn".

 

Jeg har veldig vanskelig for å takle dette.

[Illiya]

Jeg er enig med de som sier at det er feil, jeg syns det er helt feil selv. Vi snakket om det i dag, og jeg fortalte ham at jeg var redd for at det skulle skje noe. Men han mente det var bare tull, og at det eneste de skulle var å "Catche up".

 

Jeg føler meg tryggere men fremdeles absolutt ikke trygg. Jeg sa at hvis han valgte å ikke være med henne, ville jeg følt meg elendig fordi jeg vil ikke være en kjæreste som skal velge vennen hans for seg. Men hvis han valgte å være med henne, så ville jeg følt meg enda mer elendig. Han har selvfølgelig valgt å være med henne, fordi han mente det ble feil å "plutselig si at han ikke kunne være med henne, helt uten grunn".

 

Jeg har veldig vanskelig for å takle dette.

 

Skjønner deg godt!

 

Men hvorfor kan de ikke møtes på en cafe eller noe? De MÅ da vel ikke sitte alene i hennes sofa når det går like fint å prate andre steder?

[Touchdown]

Syntes du har en veldig naiv holdning Touchdown. Noe av det du sier er selvfølgelig rasjonelle tanker under andre omstendigheter men ikke her. Følesene deres i øyeblikket er kanskje ikke slik det var men det å sitte å se på film sammen i en sofa uten å fortelle dette er noe jeg ville karaktisert som svært upassende borderlining utroskap. Frihet under ansvar og da er holdninger alfa omega. Det er helt avgjørende for spørsmålet om holdningene til TS kjæreste. Noen, som meg selv, ville ikke vært utro uansett omstendighetene, men jeg ville heller ikke sprunget på en slik filmkveld uten å si ifra. Nå ville jeg jo sagt at holdningene er etablert her med hele den cloak and dagger oppførselen.

 

Hvis du hadde lest meningene mine ordentlig ville du sett at jeg var i mot at det holdes skjult. Jeg mener at det er greit så lenge personen sier i fra til kjæresten sin på forhånd, og får avklart at kjæresten ikke er redd for at følelsene skal blusse opp igjen.

 

Metafor: Du har spist seg mett på sjokoladekjeks en stund og blir nesten kvalm av å få mer. Etter en stund så skal du sitte i same sofa som kakeboksen og da vil det kanskje huske hvor jæææævlig god den sjokoladekjeksen var. Hmm... Keep his hands out of the cookie jar, ey?

For å dra metaforen tilbake til denne situasjonen så mener du altså at eksen er sjokoladekjeks? Er dermed den nye dama (TS) kun en midlertidlig løsning til han får lyst på sjokoladekjeks igjen?

 

Lager du metaforer, vil jeg lage metaforer: Du er aktiv fotballspiller i en organisasjon, men vil ikke lenger drive aktivt med fotball og slutter dermed i organisasjonen. Etter en liten stund prøver du ut golf. Du finner stor interesse for golfen og fortsetter aktivt i en organisasjon for golf. Vil en fotballkamp med venner automatisk få deg tilbake som aktiv fotballspiller? Probably not.

 

Jeg forventer at dersom de har et sunt forhold, så vil ikke personen lengte tilbake til forholdet til eksen. Da han vil holde seg i det eksisterende forholdet med TS. Dermed burde det være rimelig å forvente at et møte med eksen ikke vil føre til nye følelser og drama. Hvis han gjør det så er det forholdet det er noe galt med, ikke eksen.

 

Tankegang som "men kanskje han fortsatt har følelser for hun" er helt ulogisk for meg i en slik situasjon. Hvis man tviler på om en person har følelser for en annen en for seg selv, hvordan kan man da leve lykkelig i et forhold? Skal man skjule typen sin i frykt for at han ikke kun føler noe for deg?

 

Men siden dette er en følelsesladet situasjon forstår jeg at det er veldig lett å bli ukomfortabel. Derfor har rådet mitt hele tiden vært å KOMMUNISERE, ikke GODTA! (Caps for å utheve, ikke for å være hissig)

 

Og i tilfelle du glemmer det: Jeg snakker fortsatt om å gjøre det åpenlyst, ikke bak ryggen på noen!