Europa - republikker vs. monarkier

[a-z]

Jeg så nettopp dette nyhetsoppslaget på VG Nett:

 

http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=598971

 

Det fikk meg til å tenke, er det mye republikanisme ute og går i Europa? Frankrike og Tyskland, Italia, Portugal osv. er kjente republikker, men jeg tenkte: Står de resterende monarkiene (tenker særlig på UK) i "fare" for å gå over til å bli republikk? Hva med Skandinavia?

 

Personlig er jeg for republikk, ettersom jeg anser monarki for å være litt avleggs, gammeldags og mindre demokratisk enn om en president er statsoverhodet.

[reverto]

Står de resterende monarkiene (tenker særlig på UK) i "fare" for å gå over til å bli republikk?

 

Med forbehold om at jeg ikke kjenner forholda rundt alle monarkia i Europa, tror jeg kongehusene står relativt trygt. Forsvinner de, noe de selvfølgelig gjør før eller senere, regner jeg med det skjer gjennom en gradvis utfasing de neste 200-300 åra.

 

Hvis du er interessert kan du ta en titt på denne debatten som gikk på NRK2 i oktober.

[Evilfish]

ville ikke vært overraskende at Norge ble republikk etter at nåværende konge dør

 

kan ikke tenke meg ari ben eller mette marit som representant for Norge

[reverto]

Jeg finner det særdeles lite sannsynlig at Norge går over til republikk, etter Harald.

 

Til det har det norske kongehuset alt for bred (og stabil) støtte i folket.

 

Og hva gjelder Mette Marit så har hun vel allerede representert Norge i åtte år nå.

[Simon Aldra]

ville ikke vært overraskende at Norge ble republikk etter at nåværende konge dør

 

kan ikke tenke meg ari ben eller mette marit som representant for Norge

Kronprinsessen er ikke gift med Ari Behn. Hun er gift med kronprinsen, og gjør ikke en dårlig jobb, for all del.

 

For min del er jeg både monarkist og rojalist. Dette er et eksempel på min irrasjonelle side. Kongehuset er tradisjon, og eg er jo litt tradisjonalist av meg.

 

Men, i 1905 er det langt fra sikkert jeg hadde stemt på monarki. Jeg kan forstå det rasjonelle i republikk, jeg ser fordelene. Men likevel er det ikke noe for meg, i dagens Norge.

 

[reverto]

For min del er jeg både monarkist og rojalist.

 

Monarkist og rojalist?

[Simon Aldra]

En rojalist støtter en spesifik monark, mens en monarkist er tilhenger av monarkiet på generelt grunnlag.

 

I det inngår det også at jeg er monarkist på generelt grunnlag, men begrenset til steder der systemet har fungert, uavhengig av den sittende monarken, Storbritannia er et eksempel på dette, Norge et annet. Men jeg mener også at monarkiet har sine fordeler (en konstitusjonell monark er politisk uavhengig, noe en valgt president ikke er. Vi trenger et samlende statsoverhode).

 

[Ockham]

"Monarkiet" Norge har meget mange republikanske elementer med seg i sin konstitusjonelle forfatning og politiske sedvane. Kongehuset er å regne mer som en detalj og samlende overhode, og ikke minst en sikker inntektskilde til sladderpressen.

[thebull]

Synes vi kan gå inn for noe helt nytt, en "mellom" greie mellom monarki og republikk. Vi beholder statminister posten osv, men vi fjerner kongehuset som egentlig ikke har noen formål unntatt å representer Norge som utenriksministeren/statministeren klarer helt fint selv, eller noe reel makt. Vi kan dermed bruke alle de millionene som vi bruker på kongehuset til noe annet viktigere, mens vi ikke åpner opp for president stillingen som ville kostet samfunnet minst like mye som en konge.

[Simon Aldra]

Vi kunne jo leie ut Stortinget og bygge et stort firkantet hus et sted i Oppland med masse bord og stoler og et PA-anlegg.

 

Det ville faktisk vært mer fornuftig enn å ha nasjonalforsamlingen vår på Stortinget.

 

Men hvorfor har vi den der? Fordi nasjonalforsamlingen vår ikke bare er et organ, den er et symbol, og det ligger tradisjon og historie i Stortinget.

 

[Beges]

Jeg håper Norge fortsetter som et monarki i mange, mange årtier fremover Landet vårt trenger nasjonale samlingsfigurer som ikke skiftes ut hvert fjerde år. I tillegg er kongen jo kongen ganske koselig.

 

 

Se for dere motstandskampen under WW2 uten Haakon 7. D:

Endret 18. november 2009 av Beges

[Simon Aldra]

Tja, det kan man jo si, men Frankrike hadde jo en aktiv motstandsbevegelse på tross av mangelen på en monark.

 

[Ockham]

Jepp, en motstandsbevegelse delt mellom en kommunistisk og høyrekonservativ fløy som vanskelig lot seg forene...

[Simon Aldra]

Men som likevel gjorde livet pokkerså vanskelig for tyskerne.

 

Ellers kan vi jo se på Jugoslavia som kanskje hadde den mest effektive motstandsbevegelsen i hele Europa, uten at det hadde noe med noen kongemakt å gjøre.

[Ockham]

Jaja. Motstandskamp under WW2 har uansett begrenset relevans til spørsmålet om hvorvidt Norge skal kvitte seg med sin konge eller ikke

[Simon Aldra]

Mjo, det er kanskje mulig.

 

Men dette blir som sagt et spørsmål om tradisjoner for min del. Min desidert mest irrasjonelle side er nok min forkjærlighet for monarkiet vårt.

[Ockham]

Å være for et monarki behøver da ikke være irrasjonelt...?! Å ha et samlende nasjonalt symbol og en inntektskilde for sladderpressen er iht til strenge rasjonalitetsteser. =)

[Simon Aldra]

Vel, et nasjonalt samlingssymbol er utvilsomt rasjonelt, om en aksepterer at nasjonalfølelse er rasjonelt, og det er jo definitivt et åpent spørsmål, all den tid det ikke er noen nødvendig logikk i at man skal være patriotisk, eller lokalpatriotisk. Nasjonalstaten er et interessant fenomen, det er klart den baserer seg på en form for kulturell samhørighet, men så kan en igjen spørre om kulturtradisjoner er særlig rasjonelle.

 

For min egen del vet jeg bare at jeg får tårer i øyne av Ja vi elsker på 17. mai (jeg får faktisk tårer i øynene og frysninger av frasen "kongen på balkongen, en far og sønn i lag" fra sangen Frihet..), å møte Kongen er noe jeg vil se på som en enestående ære, en av mine hemmelige ønsker er å portrettfotografere Konge, om jeg skal være ærlig.

 

I og for seg tror jeg alle som er interesserte i monarkiets rolle i samfunnet, og i særdeleshet vårt norske monarki bør lese Tor Bomann Larsens bøker om Kong Haakon og historien rundt hans tid som Norges konge. Bøkene er velskrevet og gir et svært godt innblikk i de historiske og samsunnsmessige handlingene som dominerte en fersk nasjonalstat.

 

Jeg har faktisk en utrolig respekt for Kong Haakon, ikke bare for hans rolle som monark, men for hans utrolig åpne syn på en del ting. Da han møtte den svenske og danske kongen i Sverige uttalte han blant annet at han meget gjerne kunne tenke seg å la seg velge til president i Norge om Norge skulle bli en republikk (noe som selvfølgelig var svært sjokkerende for hans danske og svenske kollegaer) etter å ha blitt spurt hvordan han kunne være folkevalgt monark (det er et annet poeng, Kong Haakon ble valgt til norsk konge).

 

Han var også i mange tilfeller svært fremsynt, jeg liker et av sitatene fra hans brevveksling fra en av Bomann-Larsens bøker;

 

I Utenrikspolitikken gjelder det ikke kun at se dagen, men også morgendagen

 

(Fritt sitert)

 

Men en ting bør være ganske klart, vi har vært veldig heldige med vårt kongehus. Svenskene har på ingen måte vært like heldige, ei heller danskene, men ymse forsøk på å tilrøve seg realpolitisk makt.