Redd jeg aldri blir forelska igjen

[Gjest Ralla]

Har et hjertesukk, og hva er vel bedre enn å dele det med anonyme fremmede? for litt over tre måneder siden ble jeg dumpet av min første ordentlige kjærlighet, en fyr jeg var sammen med i nesten fire år og som jeg trodde jeg kom til å være sammen med resten av livet. Han fortalte meg plutselig at han hadde funnet en annen og at han ville ut. Jeg ble knust, og er det fortsatt, og selv om jeg føler at det går bedre, klarer jeg ikke å se for meg at jeg noensinne skal klare å bli forelsket igjen. det virker liksom så feil å skulle være i armene på en ny mann, når jeg egentlig følte at jeg hadde funnet mannen i mitt liv. for min del var han min perfekte match, og jeg er nå skikkelig redd for at jeg aldri kommer til å passe så bra med noen igjen. hadde jeg hatt mer erfaring med gutter, hadde jeg kanskje ikke vært så rådløs, men det har jeg ikke, og det er jeg. jeg klarer bare ikke å se for meg at dette noensinne kommer til å ordne seg, og jeg er redd jeg kommer til å ende opp med noen bare fordi jeg føler at det er på tide, og ikke fordi jeg er hinsides forelsket og dedikert, som jeg var i denne første kjæresten. er det noen der ute som har opplevd dette, er det normale tanker, eller er det jeg som sliter med å slippe taket? er det rett og slett slik at noen av oss mister den ene, store kjærligheten, og aldri finner den igjen? får man liksom bare en sjanse her i livet?

[Anders81]

Det er aldri noe gøy å bli dumpet, iallefall ikke når det er snakk om din første kjæreste. Men det er én ting du absolutt må forstå og tro på, om du så hopper over resten av innlegget mitt: det finnes masse gutter der ute som kan få deg til å føle deg på akkurat samme måte. Kjærlighet og forelskelse er en følelse, ikke en person.

 

Fordi du bare har opplevd det med eksen din, er det ikke særlig rart at du ikke helt klarer å skille de fra hverandre, men det er DU som får den deilige, berusende følelsen, det er DU som kan lage bilder og fantasier i hodet ditt og det er DU som føler hvor godt det er å være så koblet til noen.

 

Eksen din klarte å få alt dette i gang, ja, men hvis jeg får lov til å komme med en kjempedårlig metafor: hvis følelsene dine var et fly som kunne lette, var han bare piloten. Ikke alle menn/gutter som kommer inn i cockpiten kan få flyet til å lette, men noen kan det, det finnes masse piloter der ute. Men låser du døren og nekter å slippe noen inn, vil du aldri finne ut av det.

 

Følelser er rare ting man ikke kan få gjort noe med, det er litt av sjarmen med å være menneske. Men man kan lære å kjenne dem, prøve seg frem. Er et godt sitat jeg har hørt som sier at "forskjellen på vinnere og tapere, er at taperne ikke har mislykkes nok." og i samme sitatslengen: "å vinne handler ikke om å ikke falle, men å kunne reise seg opp og fortsette når man gjør det."

[dkndude]

Life is hard

[StianGH]

Det Anders sier er veldig, veldig riktig. Ta det fra en som har studert dette opp og i mente. Kjærlighet i den forstand du tenker er en slags selvhypnose, der det faktisk er du selv som tillater deg å føle på

denne måten. Mye som Anders sa: Du tillater noen å lette flyet ditt. Ta disse vise ord og vit at tiden leger alle sår, og at du garantert vil bli forelsket igjen. Bare ikke la tanken om "den perfekte mannen" som du hadde men mistet ødelegge for alle de kommende perfekte menn (for å utdype dette: ikke tro at fordi du finmer en annen så var din første ikke "sann". Ikke nekt deg å innse at det finnes faktisk bedre menn der ute for deg - for det gjør det.)

[Smurstafa]

Stiller meg 100% bak Anders sitt innlegg, så hvis du har syns det har vært for langt til å lese og hoppet over det, så ta deg tiden til å lese det.

 

Den første kjærligheten er alltid hardest å komme seg over, og der man føler at alt er mest håpløst. Der kan jeg betrygge deg med at jeg har vært akkurat i samme situasjon. Min første kjærlighet og kjæreste gjennom 3 år som fant seg noen andre (mens vi var sammen) og satt meg igjen i mørket.

 

Og jeg skal GARANTERE deg at du kommer til å komme deg over han, og at du kommer til å møte en annen person som kommer til å sette følelsene i gang. Kanskje til og med enda kraftigere enn det din eks har gjort.

 

Stå på! Det er i motbakkene det går oppover, og jeg skal love deg at det kun går oppover herfra.

[Gjest Guest_klara_*]

Stiller meg 100% bak Anders sitt innlegg, så hvis du har syns det har vært for langt til å lese og hoppet over det, så ta deg tiden til å lese det.

 

Den første kjærligheten er alltid hardest å komme seg over, og der man føler at alt er mest håpløst. Der kan jeg betrygge deg med at jeg har vært akkurat i samme situasjon. Min første kjærlighet og kjæreste gjennom 3 år som fant seg noen andre (mens vi var sammen) og satt meg igjen i mørket.

 

Og jeg skal GARANTERE deg at du kommer til å komme deg over han, og at du kommer til å møte en annen person som kommer til å sette følelsene i gang. Kanskje til og med enda kraftigere enn det din eks har gjort.

 

Stå på! Det er i motbakkene det går oppover, og jeg skal love deg at det kun går oppover herfra.

 

 

jeg er i akkurat samme situasjon...kjæreste gjennom flere år fant seg en annen og gikk fra meg, helt uten forvarsel...det er nå 4 måneder siden, men såret har ennå ikke grodd..hvordan kom du deg videre, smurstafa? har du hatt kontakt med eksen din etter at hun gikk fra deg? jeg føler at jeg ikke har fått noen svar på hva det var som gikk galt med oss, og det river meg opp innvendig, for jeg trodde vi kom til å være sammen resten av livet...

[Smurstafa]

Jeg prøvde å ha kontakt med henne i begynnelsen, for jeg fikk jo "men jeg vil ikke miste deg, så kan vi ikke være venner?" fra henne dagen det ble slutt. Dumsnill som jeg var sa jeg meg enig i det. (ja, jeg vet.. holde på vennskapet til ei som har vært utro?)

Det skulle ikke mange møtene til før jeg innså at det rett og slett ikke funket, så jeg kuttet kontakten med henne helt.

Etter som dette var min første forelskelse, og mitt første langvarige forhold gikk jeg helt ned i kjellern og absolutt alt så mørkt ut. Jeg sov, jobbet, og satt foran PCn og syntes synd på meg selv. Sånn gikk dagene i flere måneder. Det tok LAAAAAAANG tid før jeg kom meg videre, og i etterkant har jeg innsett hva jeg gjorde feil.

 

For det første så satt jeg hele tiden og kun tenkte på de lykkelige stundene jeg hadde med henne. Hjernen min stengte ute alt det forferdelige hun hadde gjort mot meg, og eneste som satt i hodet mitt var feriene våres, det første kysset, osv. Ikke alle kranglene, byturene hun bare hadde forsvunnet, utroskapet som hadde holdt på i halvannet år, osv.

Jeg var hellig overbevist om at det var henne jeg ville ha.. Men ville jeg egentlig det? Vil jeg ha en jente som behandlet meg som søppel? Vil jeg ha en jente som brukte meg som en backup når elskeren ikke var tilgjengelig? Vil jeg ha en jente som var så selvsentrert som henne?

Og svaret er såre enkelt: Nei

Det finnes så ufattelig mange jenter der ute, så hvorfor skal jeg slå meg til ro med ei som finner seg en annen mens vi er sammen?

 

Jeg skal si noe nå som du mest sansynlig ikke vil høre, for jeg vet så altfor godt at det jeg skal si vil høres helt håpløst ut akkurat nå:

Tiden leger alle sår!

 

Du kan ikke gjøre annet enn å ta tiden til hjelp. Det kommer til å gå over. Du kommer til å møte en annen som får hjertet ditt til å hoppe til nye høyder. Og det kan jeg garantere deg.

 

Det eneste du kan gjøre for å speede opp denne prosessen er å holde deg selv i aktivitet, og aldri sitte inne og synes synd på deg selv. Tren, heng med venner, se filmer, osv.

Bli godt sliten i løpet av dagen, så du sovner med en gang hodet treffer puta.

 

Fortiden heter fortid av en grunn. Det er ingenting du kan gjøre med den, for den er allerede bak deg. MEN det du kan gjøre AKKURAT hva du vil med, er fremtiden og den absolutte nåtid. Legg fortiden med typen din bak deg (men ikke glem den! Den er med på å forme deg til den du er) og fokuser på fremtiden. Se frem på alle morsomme stunder du skal ha med vennene dine. Alle koselige stunder med familien din. Og alle eventyrene som ligger der fremme som du ikke har peil på kommer til å skje enda.

ALT kan skje i fremtiden, og hva som skjer allerede om 5 minutter har du ikke peil på.. Men det kan være HVA som helst!

 

Kutt kontakten helt med eksen, innse at det er over og at det er fortid, lev i nuet, opp med hodet og se fremover. Så skal jeg love deg at du en gang i fremtiden kommer til å stå der med verdens største glis og storkose deg over hvor fantastisk godt livet faktisk er!

 

Ble litt langt og mangel av sammenheng her, men håper jeg fikk frem noen gode poeng i hvert fall.

 

Lykke til videre, og STÅ PÅ! Grunnen til at det ble slutt mellom deg og typen, var rett og slett fordi det ikke var mannen du skulle ha, og at det finnes en fyr der ute som passer deg bedre enn han!