Depresjon; det mentale overskuddet er totalt fraværende. Hjelp.

[Gjest Gjest - deprimert og lei]

Hei.

 

Jeg er deprimert og lei. Har vært hos lege, psykolog osv uten å få hjelp. Prøvde tilogmed innleggelse. I tilleg til at jeg er deprimert sliter jeg med maten; nesten på kanten til spiseforstyrrelser. Ifølge psykologen jeg gikk til har jeg et "spiseproblem." Greit nok. Jeg overlever.

 

Problemet er at overskuddet er borte. Før trente jeg. Det orker jeg ikke. Orker ikke engang å gå en rolig tur med hundene. Greit nok. Fysisk form er ikke alt.

 

Desverre så er overskuddet mentalt helt borte. Orker knapt lese avisen. Klarer ikke å lese bøker. Klarer ikke å studere. Før leste jeg 1-2 bøker i måneden, stort sett diverse skjønnlitteratur. Før lekte jeg meg gjennom vgs med alt for mange fag(ifølge rådgiveren ved skolen.) Nå klarer jeg kansje jobbe med studiene 1-2 timer i uken. Ikke greit.

 

Jeg mangler konsentrasjon helt. Jeg får hodepine om jeg gjør noe som helst som krever over middels med tenking. Ikke spesielt trivelig når jeg er igang med et teoretisk studium på høyt nivå. Jeg klarer ganske enkelt ikke å få hjernen til å sammarbeide med meg. Universitetet forventer at en typisk student ved min linje skal jobbe 42t/uka med studiene. Jeg klarer knapt en brøkdel av dette.

 

Er det normalt at en typisk depressjon frarøver alt av mental kapasitet? Fins det noen snarveier for å få tilbake litt konsentrasjon? Det er så frustrerende å være klar over at jeg egentlig er mer enn smart nok til å studere, men samtidig ikke orke mer enn å knapt stå. Samtidig så blir jeg utslitt av de få timene jeg klarer å jobbe med studienei løpet av en uke.

[TheMartine]

Jeg tror egentlig du bare må tvinge deg selv til å jobbe med å få tilbake overskuddet. Å trene er nok veldig bra for deg i lengden, selv om det virker som uendelig slitsomt der og da.

 

Du må heller ikke gi opp håpet når det gjelder psykolog eller psykriater. Jeg vet ikke hva du prøvde og hvor lenge, men det kan jo være at du bare gikk til feil person. Du trenger uansett hjelp, for dette er nok vanskelig å komme seg ut av på egenhånd.

[Gjest random guest]

har vært i en lignende situasjon, og det kom til ett punkt der jeg tenkte: denne situasjonen orker jeg ikke leve i mer, dette går ikke. sorry to say it, men det finnes ingen snarvei. det gjelder å bare gjøre ting, selv om du blir sliten. det var en lang og tung prosess, flere ganger fikk jeg lyst til å gi opp, men det gjelder å være optimistisk og sta som faen. jeg fikk mer energi desto lengre jeg kom. leste ett sted at definisjonen på å være deprimert var å ikke kunne se en framtid/at du situasjon du lever i nå ikke fungerer. om dette stemmer eller ikke vet jeg ikke, men det fikk i gang noen tanker, og jeg fikk nye venner som var positive og konstruktive.

 

dette hjalp meg, håper det var til hjelp

good luck

[Mojo Pin]

Å trene krever fysisk anstrengelse, og gir overskudd i hverdagen. Nå blir det selvsagt vanskelig for oss forumbrukere å komme med gode svar, der psykologer og psykiatere ikke har klart å strekke til. Men for min del, hjelper det alltid på både min fysiske og mentale helse å komme meg ut i skog og mark og gå turer, eventuelt trene på et treningssenter.

[Gjest Gjest - deprimert og lei]

Trening er 100% utelukket. Jeg vet at jeg vil rase ned i vekt om jeg begynner å trene, og jeg har maks 8 kilo å gå på før alt går til helvette. Jeg ligger allerede på grensen til at kroppen går i sparemodus.

 

Det er bare så utrolig frustrerende når jeg ikke klarer å være mentalt effektiv.

[Gjest Guest_anon_*]

Spør fastlegen eller psykologen om henvisning til en psykiater. Be om MADRS-testen. Vær så åpen du kan med dem (legene/psykologen). Appetitt, konsentrasjonsvansker, søvnproblemer og de andre symptomene du beskriver henger i hop med depresjon, og sammen blir de en evigvarende, nedadgående spiral.

 

Ta også kontakt med skolen samt Lånekassen, gjerne igjennom psykiateren din.

 

Jeg er endelig på vei ut av en fem år lang depresjon, og psykiateren min var avgjørende for bedringen jeg nå ser.