Hater moren min

[Gjest Flimring]

Hei jeg er en gutt på 20 år, vet ikke om dette er riktig emne og poste i men i'll give it a try.

 

Vel som skrevet jeg kan ikke fordra moren min, men som min eneste slektning syns jeg det er slemt å bryte

all kontakt.

jeg flytta ut da jeg var 16 fordi jeg orket ikke mer av moren min, så henne ikke på 1 år å ga det ikke en tanke.

men hun driver å ringen å maser en gang i blant, hun er vel fortsatt glad i meg siden hun gidder men jeg føler

ingenting for henne, hver gang jeg snakker med henne blir jeg bare deprimert, sur , grinete, mister all selvtillit

 

jeg er alt hun har, men jeg kan ikke si jeg vil holde kontakt jeg trur ikke jeg orker.

 

Syns dere det er feil av meg å bryte kontakt?

[Kallileo]

Jeg synes det blir helt feil å bryte kontakt. Synes heller du bør si ifra om det du tenker på til moren din.

Send melding og si at du har lyst til å snakke, selv om det kan føles feil å vise seg fra den siden. Si hvordan du føler deg i moren din sitt selskap rett ut og si at du ikke har lyst til at det skal være sånn.

 

Om dette hjalp?

[AnewZ]

Ja, det er feil av deg å bryte all kontakt.

[toy_man]

Ja det blir feil å bryte kontakt. Ettersom du er alt hun har, og hun er alt du har.

 

For å si det sånn hvis du bryter all kontakt, kommer du til å angre på det senere.

[srbz]

For meg ser det ut som du er veldig "hormonell", kanskje er det noe du vokser av deg med årene. Du skriver ingenting om hvorfor du hater moren din slik. De få linjene du har skrevet her gir ikke meg noe inntyrkk av at hun har gjort seg fortjent til det.

[Tom&Jerry]

For meg ser det ut som du er veldig "hormonell", kanskje er det noe du vokser av deg med årene. Du skriver ingenting om hvorfor du hater moren din slik. De få linjene du har skrevet her gir ikke meg noe inntyrkk av at hun har gjort seg fortjent til det.

Enig! Du skriver ikke noe om hvorfor du hater moren din så mye. Det blir helt umulig for oss å si om du skal bryte kontakten med henne eller ikke, før vi vet hvor problemet ligger.

[Gjest Trådstarter]

vel jeg kan si hvorfor jeg ikke er så glad i henne ,det startet da hun skilte seg fra ste faren, vi flyttet siden hun ikke hadde jobbet på mange år fant hun det vaskelig og jobbe etc, så hun dumpet alt den hu følte og mente på meg , mens jeg hadde nok problemer med ungdoms skolen hvor jeg fant ut hvor jeg ble så å si mobbet i hjel,jeg hadde venner men ikke slike venner som du kan snakke med om annet enn bil, pc , og damer..

 

så jeg hadde det kjipt på skolen og kjipt hjemme , jeg kom til et punkt hvor jeg fikk de orker ikke å leve tankene så jeg gikk til henne å sa hvordan jeg hadde det ,fikk jeg besjed "livet er tøft du er ikke den eneste som har det kjipt" etter det var jeg dep veldig dep. så jeg gikk hva skal jeg si ikke akkurat med et smil rundt munnen da ble hu virkelig sur og truet meg med å kaste meg ut av huset å at jeg kunne bo med narkis faren min som jeg ikke har sett siden jeg var 4 eller noe .

 

men så møtte jeg på ei som hjalp meg virkelig hun bygde opp selvtilliten min og fikk jeg i bedre humør da jeg endelig begynte å se lyst på livet hadde hun da funnet seg en ny mann hun skulle da flytte til han , jeg ble truet igjen om enten kan jeg bli med eller så kan jeg bo på gata med faren min, så jeg måtte flytte , dette var ikke akkurat i nærheten jeg mistet alle venne mine og da henne, der var det bare modem så jeg fikk ikke være på internet det var ikke noe måte å skaffe penger på så jeg hadde ikke rå til telefon, periode med masse krangling etc , jeg flytter ut ga ikke henne en tanke, hun slo opp med han karen hun hadde flytta til å når hun ble alene igjen begynte hun å ringe meg.

[toth]

Ja, det er feil av deg å bryte all kontakt.

Bullshit. Ikke si sånn uten å vite hvorfor han vil bryte, det finnes flust av legitime grunner til det.

Blodsbånd kan som andre bånd klippes, om man ønsker det. Og selv om dagens dogmer sier at man skal være glad i familien sin, er det faktisk ingen lov om dette. Moralske kvaler, ja. Men om moren din tilfeldigvis er et skikkelig rauhål, en person du ville foraktet om det ikke var familie, ja så er det fullstendig akseptabelt å behandle henne deretter.

At hun derimot kan fortjene en forklaring på hvorfor, det kan jeg være enig i. Men at det er "forbudt" å bryte kontakten no matter what? Bullshit.

[8qk5xlv3]

Enig med toth. Du nevner jo at moren har negativ innvirkning på livet ditt - at hun tapper deg for selvtillit osv. Man burde holde folk som har negativ innvirkning på seg på avstand. Det er ingen grunn til å akseptere slikt, blodsbånd eller ei.

[srbz]

Du skriver at du synes selv det er slemt av deg å bryte all kontakt. Jeg forstår at du mistrives med situasjonen utifra hva du skriver i innlegg nr 2. Du kunne ha forsøkt å trappe ned på kontakten og se hvordan hun mottok det.

 

Ønsker du å bryte kontakten for å "straffe" henne?

[innard]

Det er vanlig at mødre tar litt avstand til spesielt guttene i senere halvdel av tenårene. Dette er tiden hvor du skal lære å stå på egne ben og forsørge deg selv, for å ikke bli "bitch-i-fied" av den moderlige oppbringelsen.

 

Jeg trodde ærlig talt at du var en jente med en gang jeg leste tråden. Det vil nok gjøre godt for deg å være selvstendig en stund nå. Klart det blir litt motstridende følelser når slikt skjer men dette er man nødt å håndtere og leve med. Ta tiden til hjelp så går det nok bra med både deg og ditt forhold til mor.

[Gjest Trådstarter]

Du skriver at du synes selv det er slemt av deg å bryte all kontakt. Jeg forstår at du mistrives med situasjonen utifra hva du skriver i innlegg nr 2. Du kunne ha forsøkt å trappe ned på kontakten og se hvordan hun mottok det.

 

Ønsker du å bryte kontakten for å "straffe" henne?

 

 

Nope jeg var bare så drit lei henne at jeg orket ikke mer, vi kraglet absolutt hele tiden vi traff på hverandre det gad jeg rett å slett ikke så jeg flytta, hver gang vi møtes nå også begynner vi å krangle eller så sier hun noe som nedlatende da jeg forteller hennne om ting jeg har klart og var stolt av, men hun sier det ikke direkte så det er bare den skuffendes føelsen og alltid forteller hvordan andre han så goe sønner etc , noe som virkelig iriterer og frustrer meg..

 

ang innard.

eh jente...frekt...

 

Det var etter at vi flytta langt vekk at jeg begynte å faktisk trekke meg mer og mer vekk men det ville hun ikke ha noe av for vi var veldig nære da jeg var liten så mye av kranglingen var rundt det. s

 

siden jeg flyttet har jeg sett henne 10-12 ganger, det er bare fordi hun har drevet å ringt å sutra så har jeg fått dårlig samvittighet.

[Ducktoy]

Har du prøvd å si det rett ut som det er? At denne sutringen og kranglingen er grunnen til at du har trukket deg unna og gidder rett og slett ikke mer av det?

 

edit: enig med toth og 8qk5xlv3 forøvrig. Det er lite vits i å holde kontakt om den ødelegger en.

Endret 13. november 2009 av Ducktoy

[Gjest Gjest]

Ser det er mange unger her som aldri har hatt en tøft oppvekst som prøver å komme med ''råd'' til TS. Dere kan egentlig bare holde dere unna, for dere har ingen peiling på hva det er snakk i.

 

Selv har jeg et veldig anstrengt forhold med min mor og har opplevd mye drit, har ingen kontakt med henne nå, å det er egentlig det beste.

[Skrujernet]

Hold deg unna. Samme gjør jeg med faren min. Han sender brev osv. men dette får meg bare til å hate han enda mer. Livet ble bedre uten slike personer i det.

 

@Guest_*, hvordan vet du at de andre ikke har hatt en vanskelig oppvekst?

Endret 14. november 2009 av atriC

[Gjest Gjest]

@ ArtiC

 

Jeg er rimelig sikker på at folk som skriver slikt:

 

Det er vanlig at mødre tar litt avstand til spesielt guttene i senere halvdel av tenårene. Dette er tiden hvor du skal lære å stå på egne ben og forsørge deg selv, for å ikke bli "bitch-i-fied" av den moderlige oppbringelsen.

 

Jeg trodde ærlig talt at du var en jente med en gang jeg leste tråden. Det vil nok gjøre godt for deg å være selvstendig en stund nå. Klart det blir litt motstridende følelser når slikt skjer men dette er man nødt å håndtere og leve med. Ta tiden til hjelp så går det nok bra med både deg og ditt forhold til mor.

 

Ikke vet hvordan det er å ha en mor som feiler i oppdragelse og rollen som en voksen ansvarlig person. Ellers er det noen andre kommentarer her som stråler av uvitenhet.

[Gjest Trådstarter]

Takk for alle svar jeg hadde alerede bestemt meg, men ville se om noen var enige