Hva vil dere si er hovedsynspunktene i denne teksten?

[helenees]

Hva vil DERE si er hovedsynspunktene i denne teksten?

 

 

I en resturantanmeldelse i Bergens Tidene 24.11.07 kan vi lese "Vi tar hele greien, sa Smith bestemt. –The whole thing? Spurte kelneren (som bare snakker engelsk) og virket overrasket og litt forrvirret. – The whole thing, konstaterte Smtih, men ble litt usikker. –Er det ikke vanlig eller visket han til Smule. "

Er det et problem at kelnere og andre i serveringsbransjen i Bergen ikke kan norsk? Beretningen fra BT var ikke første gangen jeg møtte dette fenomentet. Engelsk i Norge representerer en makt som ikke er knyttet til kelneren, men til den angloamerikanske kulturimperialismen som er så sterk at den klarer seg uten både engelske og amerikanske språkbrukere.

 

De norske resturantgjestene skrifter automatisk til engelsk fordi de har tatt innover seg at det er uhøflig å bruke sitt eget språk i sitt eget land hvis noen som representerer maktspråket er til stede. Samtidig synes vi kanskje det er litt stakkarslig når vi hører beretninger fra samiske områder der konversasjonen rundt kafébordetne skifter til norsk så snart det kommer en norsktalende person inn i lokalet. Trist at noen skammer seg over morsmålet sitt, kan vi tenke da. Kanskje vi hadde kjent oss bedre igjen hvis beretningen gikk ut på at samene skiftet til engelsk?

 

På en annen side er det ikke så uvanlig at kelnere og andre i de mest turisttunge områdene av Spania møter norske turister på norsk. Da kan vi like gjerne synes det er ubehagelig å bli minnet på vår rolle som rike turister som ikke nødvendigvis møter Spania og spansk kultur med respekt. Flerspråkelighet er altså ikke et entydig gode eller et entydig onde. Maktforhold kan leses ut av hvem i et samfunn som er flerspråklige. Den flerspråklige vil da ofte snakke majoritetsspråket med aksent, litt gebrokkent, og kanskje fremstå som underlegen i forhold til den som kan holde fast ved morsmålet sitt.

 

I Norge befinner vi oss mellom barken og veden: Vi er dominerende i forhold til minoriteter i eget land og i forhold til servicebefolkningen i de landene der vi ferierer. Men vi er samtidig den dominerte gruppen i forhold til engelsk, og vår hovedutfordring er å finne balansen mellom å være majoritet og minoritet samtidig: Vi skal være stolte over språket vårt og den historien dette språket har, samtidig som vi skal respektere språket til andre mennesker, både her i landet og andre steder. Det er en vanskelig balansegang. Greier vi å bestille mat på spansk i Spania samtidig som vi forlanger å få bestille mat på norsk i Bergen, har vi kanskje kommet et stykke på vei?

Endret 12. november 2009 av Haraldson
Trådens emne, som før ikke sa noe om trådens innhold og var skrevet i kun store bokstaver, er endret. Vennligst les retningslinjene som gjelder for emnetitler.