Utdanning

[MoonGirl]

Endret 27. april 2013 av MoonGirl

[brukernavnkongen]

Be han ta seg sammen! Spør hva han tenker å drive med resten av livet, etter (ikke) fullført utdanning.

Slå deg sammen med foreldrene hans og krev at han skjerper seg. Sammen bør dere kunne legge press på han, da han forhåpentligvis kjenner at respekten for deg og sine foreldre veier tyngre enn trangen til å "game" hele natta.

 

Å sitte natta lang og spille data hører 16-åringer til, ikke unge voksne.

 

Spør hva han får ut av spillingen sin? Er det meningsfull bruk av tid for han? Hva med å trene litt kanskje? Gå ut i frisk luft?

 

Hvordan skal han kunne finansiere deres kommende bolig ved å spille data om natten og sove om dagen?

Konfronter ham med virkeligheten, da det ser ut som om han henger igjen i ungdomsårene...

[thomassit0]

Ikke godt å si. Har hatt litt problemer med det samme, man må nesten bare prøve å tvinge seg selv til å legge seg tidligere.

[MoonGirl]

Kjæresten min er god til å trene, han trener to ganger i uka.

 

Jeg ringte han nettopp å vi pratet litt, jeg spurte hva han hadde tenkt å gjøre med utdanningen. Han ble sur og sa han ikke kom til å stryke utdanningen fordi han hadde "kontroll".

 

Han kom også med bemerkninger som: "Du bestemmer ikke når jeg skal legge meg, du er ikke mor mi" og " Ta det med ro, ikke bry deg om hvordan det går med meg og utdanning."

 

Huff...

[passionpit]

Kjæresten min er god til å trene, han trener to ganger i uka.

 

Jeg ringte han nettopp å vi pratet litt, jeg spurte hva han hadde tenkt å gjøre med utdanningen. Han ble sur og sa han ikke kom til å stryke utdanningen fordi han hadde "kontroll".

 

Han kom også med bemerkninger som: "Du bestemmer ikke når jeg skal legge meg, du er ikke mor mi" og " Ta det med ro, ikke bry deg om hvordan det går med meg og utdanning."

 

Huff...

 

Det beste som hjelper i denne situasjonen, etter min erfaring da, er å bare ignorere det. Det er ikke ditt liv, og om han velger å la det gå til helvete så er det hans problem. Det er aldri for sent å ta seg utdannelse, og den dagen han våkner til og oppdager hvor umoden og dum han var som rett og slett dreit i dette for å blomstre egoismen sin til spilling fordi han ikke "gidder", ja da er han klar.

 

Men om dette plager deg altfor mye, blir du nødt å si ifra. En lur måte kan også være å snakke positivt om resultatene du får hele tiden, og at du gleder deg til du har fullført og kan få deg en skikkelig jobb. Å snakke om fremtidige mål, blant annet ting som leilighet/hus, bil osv, kan forhåpentligvis få han på rett kjøl.

[Jann - Ove]

Først: er oppmøte obligatorisk? Hvis ikke, husk at det da må være opp til han hvordan han legger opp sin egen studiehverdag.

 

Ligger det noe mer under? F.eks sesongbetont depresjon. Det er værre å stå opp om morgenen når det begynner å bli mørkt.

 

Husk at overgangen fra vgs til høyere utdanning er enorm. Ikke alle takler den like lett, og det er langt fra uvanlig å stryke i flere fag osv, i starten. Er han 100% sikker på at han har valgt rett utdanning?

 

Se utdanning i et større perspektiv; ikke alle er ute etter perfekte karakterer og drømmejobb etterpå. Norge er forøvrig et av de bedre landene når det gjelder å få en helt grei A4-jobb etter endt utdanning uten å ha toppkarakterer. Lånekassen er også grei under utdanningen, man kan ligge hele 60sp bak før det blir problemer med finansieringen.

[Erigon]

Kanskje det ville hjelpe med litt selv-premiering. For eksempel at han gir seg selv lov til å spille 1 time for hver time han studerer. Eller spille 2 timer for hver dag han går til forelesninger. Siden det virker som om det er stort sett det han gjør.

 

Ellers så lurer jeg litt på hvordan du har tenkt deg at dette samboerskapet skal fungere hvis han bare svarer at du ikke er mora hans når dere tar opp tydelige problemer han har. Han kommer nok til å prioritere spilling ganske høyt da også.

[MoonGirl]

Kanskje det ville hjelpe med litt selv-premiering. For eksempel at han gir seg selv lov til å spille 1 time for hver time han studerer. Eller spille 2 timer for hver dag han går til forelesninger. Siden det virker som om det er stort sett det han gjør.

 

Ellers så lurer jeg litt på hvordan du har tenkt deg at dette samboerskapet skal fungere hvis han bare svarer at du ikke er mora hans når dere tar opp tydelige problemer han har. Han kommer nok til å prioritere spilling ganske høyt da også.

 

 

Jeg vet, håper han kutter betraktelig ned.

 

Han har valgt drømme utdanning, det har han selv sagt. Jeg vet ikke om han nå har forandret mening da! Kan foressten nevne at utdanning har med pc å gjøre. Noe som passer han perfekt. Men desverre er fagene ganske vanskelige.

 

Jeg vil jo ikke han ødelegge hele utdanningen nå. Og uansett om det går til h*ll, så reiser han da hjem til hjembyen vår igjen da, og jeg sitter her alene. ( ikke at det er den største bekymringen min.)

[Gjest Gjest]

Hva ville du gjort i denne situasjonen om det var din kjæreste?

Latt han kjøre sitt eget løp. Det er hans liv, hans ansvar hans avgjørelser.

Vær glad i han, vær kjæresten hans. Hjelp han om han spør om det, men ikke bland deg inn i noe du tydelig ikke er invitert til å uttrykke deg om.

 

 

Hadde kjæresten min begynt å blande seg inn på denne måten da jeg slet på vgs, hadde ikke jeg satt pris på det. Jeg hadde bare følt at det var enda en som kom til å bli skuffa og sur dersom jeg feilet. Støtt han, ikke motarbeid han. Du vet ikke hvilken følelse han legger seg eller våkner med til daglig.

 

Og forresten: Jeg slutta på vgs. Kjæresten min gjorde aldri noe annet enn å støtte meg. Det er mer verdt en alle velmente råd og formodninger i verden.

[Smurstafa]

Først og fremst så må du finne ut av hvordan han faktisk ligger an nå.. Ligger han an til å stryke igjen, eller har han faktisk kontroll på fagene som han sier?

Og er de forelesningene han skulker obligatoriske?

 

Støtt han, men samtidig få han til å innse hvor viktig dette faktisk er. Det skal en solid dose med flaks til for å få drømmejobben innenfor IT hvis han ikke har papirene i orden, og hvis han da ikke tar skolen seriøst, så kanskje han ender opp på lageret på Kiwi i stedet..

 

Men som sagt.. Først og fremst må du finne ut om dette faktisk er et problem. Det kan hende han har ting under stålkontroll selv om han ikke er på forelesningene. Og hvis han har det kan det være veldig frustrerende at du tar det opp hele tiden.

Hvis det er et problem der, kan det være bra for han at du dytter litt på han og minner han på hvor viktig dette er, MEN samtidig viser han at du er der for han og støtter han 100%.

[knopflerbruce]

En ting ville jeg hvertfall gjort klinkende klart: at du ikke skal forsørge fyren når han har en jobb med luselønn og du tjener mye mer enn han. Mulig det er litt kynisk, og at jeg er en gjerrigpomp, men det er nå det rette å gjøre i en slik situasjon. Som han selv sa: du er ikke morra hans, og har overhodet ikke noe ansvar å fore han med cash når nøden er stor.

[Emily85]

Siden det er spillinga som gjør han stryker synes jeg du kan sette hardt mot hardt.

 

Jeg er selv en sånn som aldri finner ut hva jeg vil gjøre i livet, og har strøket mange fag. Men jeg jobber i tillegg så jeg opparbeider meg arbeidserfaring og penger, jeg sitter ikke bare på ræva selv om jeg ikke er boknerd. Har akseptert at jeg er mer av den praktisk anlagte typen og ikke den som kan sitte og lese pensum i 10 timer. Kanskje din også er sånn?

 

Kanskje han trenger en pause? Ta et friår, jobbe litt og så fortsette?

[-Léon-]

Hvor gammel er du(dere) ?

Siden dere tar høyere utdanning så vil jeg tippe +25 år?

 

Typen din må skjerpe seg! Slik gikk det kanskje an å holde på når man var i tenårene men han er sikkert en voksen mann.

 

Og som en annen sa så bør du gjøre det klart at DU ikke skal vær den som forsørger dere når, dere en gang i framtiden flytter sammen. Hvor du som har vært flink og fått deg en bra betalt jobb ikke skal komme hjem til en slask av en mann.

 

Synes ikke det er lett å støtte noen som du ser går rett i dass med.

Er som å gi en pepp-talk til en du vet kommer til å dø elns. (kanskje litt drastisk)

Man vil jo det best for den man er glad i, og se noen som ikke har det så bra er ikke lett å bare ignorere.

[Erigon]

Har sett det før at folk har spilt bort utdanninga si. Spilt i steden for lest. Stor fare for å ende opp med en ikke fullt så bra jobb med en kostbar erfaring. Både utdanningsmessig og økonomisk.

 

En løsning er å selge pcen som er bra nok til å spille på, og i steden for kjøpe seg en enklere, som ikke takler spill.

For eksempel en bærbar 10-12 tommer. Koster 3-6000.

Eller arbeide på pcene på skolen. Litt vanskeligere, men mye tryggere. Og bedre for sosialiseringen.

 

Hvis han spiller online be ham slette kontoen sin en dag han virkelig skjønner at han har problemer. Først slette alle characters, og så slette kontoen. Eventuelt at du får sette det nye passordet på spillkontoen. Slik at han kan få den tilbake etter at utdanningen er ferdig.

Han har sikkert ikke noe imot å vise deg hva han spiller

 

Eventuelt love ham at du skal prøve spillet når dere begge har blitt ferdige med utdanningen. Hvis han tar 2 års pause. Siden dere da ønsker å flytte sammen.

Hvis han ikke klarer noe av dette vet jeg ikke om det er så lurt. PCen gjør avogtil at et forhold føles som et forhold med 3.

 

Litt vanskelig å helt kvitte seg med pc'n siden han tar utdanning på den..

Det er lettest å ta konsekvensen av realitetene før dere blir gravide. Så du får finne ut når din grense er nådd.

Endret 13. november 2009 av Erigon

[Goldshoten]

Kjæresten min er god til å trene, han trener to ganger i uka.

 

Jeg ringte han nettopp å vi pratet litt, jeg spurte hva han hadde tenkt å gjøre med utdanningen. Han ble sur og sa han ikke kom til å stryke utdanningen fordi han hadde "kontroll".

 

Han kom også med bemerkninger som: "Du bestemmer ikke når jeg skal legge meg, du er ikke mor mi" og " Ta det med ro, ikke bry deg om hvordan det går med meg og utdanning."

 

Huff...

 

 

Det du gjør lurt i, er å la det ligge litt. Det plager selvfølgelig hver og en når vi ser en vi er glad i gjøre dumme valg, men at han kommer med slike bemerkninger er ganske negativt. Det kan fort oppfattes som mas og at du legger press på han. I verste fall kan man begynne å oppfatte seg selv som utilstrekkelig. Jeg har ei venninne som slo opp med en fyr mye pga. at framtiden hans så mørk ut mtp. karriere. Jeg håper ikke at dere vil lide samme skjebne.

 

Som andre har nevnt, så burde du støtte han. Han burde absolutt skjerpe seg og innse viktigheten av det han gjør nå for å danne et godt grunnlag for deres framtid sammen, men det er viktig at han vil dette selv. Noen ganger trenger man å bli sparka litt i gang. Av egen erfaring syns jeg det er enklere og bedre å høre fra en god venn eller noen andre, enn fra en kjæreste. Det er overhodet ikke en enkel situasjon dette her, men er viljen deres sterk nok så går det seg nok til!

[r0zie]

ikke mas på han, han må finne ut dette på egenhånd.. er enig med gjesteposteren over, vis at du støtter han uansett, men ofc, gjør han klar over at du ikke er et fallnett fordi at han ikke gidder å få sin egen utdanning..