Særeie, Barn, Bsu, Hus...

[Beakri]

Hei

 

Veit ikkje om denne kjem på rett plass..

 

Vi er eit par som har restaurert/ bygd på eit hus. Huset står i mitt namn og det er skilt uti frå garden til foreldra mine. Vi har eit felles barn og han har to ifrå før. Han får ikkje bruke BSUpengane på huset pga at det står på meg. Og vi er begge einige om at eg bør ha særeige på det sidan hans ungar vil arve huset etter mor + at dette huse "ligg på familiegarden". Kan vi løyse dette på ein måte utan at han må tilbakebetale skatteletta han har fått på BSUkontoen? Kan han eige ein del i huse medan eg framleis har særeige?

Om vi gifter oss, kan eg framleis ha huset i særeige, men han får bruke BSUpengane fritt då?

Kan vi skrive huset over på begge to, bruke BSUpengane hans, ogso skrive huset over på meg igjen?

Eg har BSUkonto eg og, men eg har fleire år igjen der vi kan sette pengar inn på den, han har fylt 33.

[C-angel]

Nå skal jeg ikke gå inn på alt det juridiske rundt særeie, men antar at dere kan gjøre f.eks 90-10 fordeling. Altså hvis huset koster 1 mill og han skyter inn 100 tusen, så kan dere fordele eierandeler etter dette. Han vil da eie 10% av boligen, du 90%.

 

Når det gjelder BSU så er det jo eventuelt bare og beholde den til en senere anledning. Den kan beholdes selv om en tikker over 34, men det vil ikke være mulig å gjøre innskudd.

Renter som opparbeides etter fylte 34 kan også heves fritt.

[Beakri]

ja det er ikkje sånn at vi må ha tak i dei pengane no, eg berre lurer på korleis vi skal/kan gjere det når vi har behov for å brke dei, og om vi då klara å komme unda å måtte betale tilbake skatteletta.

Låne står jo òg i mitt namn, men vi betaler inn like mykje, vi har sambuarkontrakt der det står korleis alt skal fordelast om det skulle bli eit brudd..

 

Om vi blir gift ein gong så blir han automatisk deleigar i huset? Men om eg då har særeige på det kan han alikavel få bruke BSUpengane sine då? Det er gjerne andre reglar for det då.. Prøvde å lese på skattetaten sne sider, men blei for mangen "store" ord =)

[krikkert]

Først, særeie har bare noe å si hvis dere allerede er gift. Samboere har ikke særeie.

[NgZ]

Låne står jo òg i mitt namn, men vi betaler inn like mykje,

Det hørtes jo ikke helt rettferdig ut, i hvert fall ikke om huset for en stor del blir betalt med lån.

Det enkleste er vel, som allerede foreslått, at han kjøper seg inn, slik at han eier noen prosent av huset. Ved et evt. brudd må du kjøpe ut hans 10%, men det er imo den beste måten å gjør det på. At dere setter det i begges navn, så skal han betale ned på huset, og så skal det bli kun ditt igjen er jo ingen god løsning for ham.

[Beakri]

janei at han kanskje kjem dårleg ut på papire e no so... men ditte her e ein ting vi er einige om, at huse skal "ende opp" hos meg/min familie om det blir eit brudd.

 

i sambuarkontrakta har vi med at om det blir brudd skal det takast takst på huset og den andre skal betalast ut,sidan vi betalar like mykje på lånet.

 

Han har uansitt ikkje pengar til å kjøpe seg inn 10%

Hans verdi i huse er arbeidet han har gjort, alt det eletriske, det held vel til dei 10%, men det er med i sambuarkontrakta.

 

Men planen er jo å gifte seg ein gong då... ting blir gjerne enklare då..?

 

Om/når vi giftar oss, blir då huset automatisk begge sitt,eller er det papir som må ordnast då og?

 

Og går det an å gjere det slik i testamente at dei to barna hans ikkje har nokon arverett til huset? Eg har ikkje noko imot ungane,og det er ikkje det at dei ikkje skal få noka arv, men som nevnt så vil vi begge at dette huse skal vere i min familie. (og dei arvar jo huset etter mor si)

Eg vil ikkje ha råd til både lån og å betale dei ut for huset. (vist han no skulle dø plutseleg i ung alder f.eks.)

Sidan vi har eit fellesbarn, og det blir forhåpentlegvis fleire, har det noko å seie for huset, kan vi skrive i testamentet at huse skal gå til fellesbarn?

 

Blei mykje rot dette her.

[krikkert]

Men planen er jo å gifte seg ein gong då... ting blir gjerne enklare då..?

 

Ikke akkurat.

 

Om/når vi giftar oss, blir då huset automatisk begge sitt,eller er det papir som må ordnast då og?

 

Nei. Ekteskapet i seg selv fører ikke til at det dere har fra før av skal deles.

 

Og går det an å gjere det slik i testamente at dei to barna hans ikkje har nokon arverett til huset? Eg har ikkje noko imot ungane,og det er ikkje det at dei ikkje skal få noka arv, men som nevnt så vil vi begge at dette huse skal vere i min familie. (og dei arvar jo huset etter mor si)

 

Det går an å sette det opp slik, ja.

[NgZ]

Det går an å sette det opp slik, ja.

Kommer ikke det veldig an på om hans del av huset overstiger pliktdelsarven de tidligere barna har krav på?

 

Slik jeg ser, vil det beste alternativet være felleseie i live, særeie ved død, med en ektepakt som lar ham sitte i uskifte med huset. Men jeg husker aldri om det er felleseie i live, særeie ved død eller det motsatte som er lov...

 

Beakri: Om han ikke har råd til 10%, trenger han jo ikke å få det, men jeg tenkte at han kunne bruke BSU-midlene sine til å kjøpe en viss prosentandel av huset. Akkurat hvor mye det blr, kommer jo an på hva huset er verdt.

 

I tillegg bør du være obs på at det kan oppstå sameie i huset dersom dere gifter dere, og han helt siden kjøpstidspunktet har betalt halvparten av lånet., etter § 31 2. ledd. Jeg mener denne kan anvendes selv om huset ble kjøpt/bygget før ekteskapet ble inngått. Hvis jeg tar feil, kommer sikkert krikkert snart og kommenterer det.

[Beakri]

Jasså. Flott. Godt. Storarta.

 

-berre å vente på eit storslått frieri no då- .....................hah.

[krikkert]

Det går an å sette det opp slik, ja.

Kommer ikke det veldig an på om hans del av huset overstiger pliktdelsarven de tidligere barna har krav på?

 

Hans arv skal deles likt mellom hans særkullsbarn og hans fellesbarn.

 

Slik jeg ser, vil det beste alternativet være felleseie i live, særeie ved død, med en ektepakt som lar ham sitte i uskifte med huset. Men jeg husker aldri om det er felleseie i live, særeie ved død eller det motsatte som er lov...

 

Det er særeie i live, felleseie ved død som er lov. Og han trenger jo ikke noen tillatelse til å sitte i uskifte i forhold til hans egne særkullsbarn. Sine egne barn kan man alltid kreve den retten av. Det er den andre partens barn som må samtykke.

 

Beakri: Om han ikke har råd til 10%, trenger han jo ikke å få det, men jeg tenkte at han kunne bruke BSU-midlene sine til å kjøpe en viss prosentandel av huset. Akkurat hvor mye det blr, kommer jo an på hva huset er verdt.

 

Er du sikker på at det er anledning til å bruke BSU-midlene på det?

 

I tillegg bør du være obs på at det kan oppstå sameie i huset dersom dere gifter dere, og han helt siden kjøpstidspunktet har betalt halvparten av lånet., etter § 31 2. ledd. Jeg mener denne kan anvendes selv om huset ble kjøpt/bygget før ekteskapet ble inngått. Hvis jeg tar feil, kommer sikkert krikkert snart og kommenterer det.

Nei, hvis han har betalt en del av lånet siden de kjøpte/bygde huset vil han allerede ha en sameieandel lik den delen. Han vil ikke "magisk" få en større andel av huset med mindre det ble kjøpt mens de var gift.

 

Ekteskapsloven paragraf 31 annet ledd gjelder ting som erverves av begge ektefellene. Siden de ikke er ektefeller før de blir gift faller det utenfor bestemmelsens anvendelsesområde å bruke den retroaktivt på erverv som skjedde før ekteskapet ble inngått.

[NgZ]

Hans arv skal deles likt mellom hans særkullsbarn og hans fellesbarn.

Nettop. Dersom han har en eierandel i huset, og han har f.eks. to særkullsbarn og de har to felles barn, skal jo hans del i huset deles med en fjerdedel på hver. Skal kun felles barn arve hans del i huset etter ham, må han ha nok andre verdier til at særkullsbarna likevel får sin pliktdel.

 

Er det ikke også tvilsomt om man kan testamentere bort noe til bestemte arvinger dersom man må bruke både deres arvelott OG den frie tredjedelen for å få det til? En del jeg har glemt, kjenner jeg...

Det er særeie i live, felleseie ved død som er lov. Og han trenger jo ikke noen tillatelse til å sitte i uskifte i forhold til hans egne særkullsbarn. Sine egne barn kan man alltid kreve den retten av. Det er den andre partens barn som må samtykke.

Jeg pleier å blande de to. Ellers vet jeg ikke hvorfor jeg blande inn det siste, iom at det kun er han som har særkullsbarn.

 

Er du sikker på at det er anledning til å bruke BSU-midlene på det?

Nei, ikke 100%, men jeg vet om folk som har gjort det uten problemer. Uten at det er en sikker rettskilde. Jeg regner i hvert fall med at han kan "kjøpe" en del av henne, og deretter betale ned boliglånet på den delen. Det er, så vidt jeg har forstått det, ganske uproblematisk å benytte BSU til å nedbetale noliglån. Men jeg har ikke satt meg inn i BSU-reglene, så jeg tar absolutt forbehold.

 

Nei, hvis han har betalt en del av lånet siden de kjøpte/bygde huset vil han allerede ha en sameieandel lik den delen. Han vil ikke "magisk" få en større andel av huset med mindre det ble kjøpt mens de var gift.

Nå vet ikke jeg hva samboerkontrakten sier, men dersom den sier noe annet, kan vel den avskjære ham fra å få en sameiedel? At han "hjelper til" med lånet medfører vel ikke en ubetinget rett til en en eierendel/sameie?

 

Ekteskapsloven paragraf 31 annet ledd gjelder ting som erverves av begge ektefellene. Siden de ikke er ektefeller før de blir gift faller det utenfor bestemmelsens anvendelsesområde å bruke den retroaktivt på erverv som skjedde før ekteskapet ble inngått.

Nja, er det ikke HR-avgjørelser der huset ble kjøpt før ekteskapet ble inngått, men den ene parten likevel har fått medhold i sameie fordi hennes arbeid i hjemmet muliggjorde hans arbeidsinntekt som muliggjorde nedbetalingen av lånet?

[Beakri]

ok...for meg som kan begrensa med store ord, og her må eg ha da inn me teskei..

 

Kan vi, etter giftemål, sette i testamente (hans?)at huset skal arvast av felles barn? (vist det blir slik at huse står på oss begge, uansitt korleis vi kjem dit)

 

Hans særkullsbarn skal vel arve ein viss del?

Fellesbarn og særkullsbarn har vel like stor arverett?

Uten om huse er det vel begrensa med ting å arve..??

 

Huset er jo bygd før eit evnt ekteskap.

Min "del/verdi" i huse er dei 300.000 huse var verdt før vi bygde på og pussa opp. (var ein forsiktig takst om ho i banken sa, slik at det ikkje skulle bli so dyrt å overta)

Vi har lån på ca 1,150 000. Det står då på meg.

 

hm...men da e vel ikkje so nøye ditta akkurat no.

 

Men om vi blir gift,står han då fritt til å bruke BSUpengane på huse/låne, uansett på namnet hans står på skøyte?

(So kan vi evnt skrive at bsuinnskudde hans = prosentandel i huset?..ved evnt særeige?)

 

Men det mest rettferdige er jo sjølvsagt om vi begge eig det like mykje sidan vi betalar like mykje, eg veit jo det

(men far min blei fraråda å skrive oss begge på skøyte av rekneskapsføraren...)

 

Og for meg er det ikkje eit problem at vi evnt eig det like mykje, berre ein kan "forhindre" at huse kan komme på "avveie "eller skape splid og mykje problem..

 

 

Godt da finns klokare hovud dar ute enn her i mi stove

[krikkert]

Skal besvare deg litt senere i kveld, Beakri, når jeg kommer hjem og får tilgang til bøkene mine.

 

Hans arv skal deles likt mellom hans særkullsbarn og hans fellesbarn.

Nettop. Dersom han har en eierandel i huset, og han har f.eks. to særkullsbarn og de har to felles barn, skal jo hans del i huset deles med en fjerdedel på hver. Skal kun felles barn arve hans del i huset etter ham, må han ha nok andre verdier til at særkullsbarna likevel får sin pliktdel.

 

Nei, hans verdier totalt skal deles med en fjerdedel på hver. En 10%-brøk i et hus vil da bli 2,5% av husets verdi på hvert barn -- omtrent en dokumentavgift på hver.

 

Er det ikke også tvilsomt om man kan testamentere bort noe til bestemte arvinger dersom man må bruke både deres arvelott OG den frie tredjedelen for å få det til? En del jeg har glemt, kjenner jeg...

 

Det stemmer, man kan ikke krysse grensa for den frie tredjedelen. Det må være helt på den ene siden eller helt på den andre.

 

Nei, hvis han har betalt en del av lånet siden de kjøpte/bygde huset vil han allerede ha en sameieandel lik den delen. Han vil ikke "magisk" få en større andel av huset med mindre det ble kjøpt mens de var gift.

Nå vet ikke jeg hva samboerkontrakten sier, men dersom den sier noe annet, kan vel den avskjære ham fra å få en sameiedel? At han "hjelper til" med lånet medfører vel ikke en ubetinget rett til en en eierendel/sameie?

 

Nei, de står selvfølgelig fritt til å avtale at han skal hjelpe til uten vederlag. Men det krever svært konkrete holdepunkter for å fastslå en slik ordning, og jeg ville krevd ganske solid dokumentasjon på at en slik avtale forelå.

 

Ekteskapsloven paragraf 31 annet ledd gjelder ting som erverves av begge ektefellene. Siden de ikke er ektefeller før de blir gift faller det utenfor bestemmelsens anvendelsesområde å bruke den retroaktivt på erverv som skjedde før ekteskapet ble inngått.

Nja, er det ikke HR-avgjørelser der huset ble kjøpt før ekteskapet ble inngått, men den ene parten likevel har fått medhold i sameie fordi hennes arbeid i hjemmet muliggjorde hans arbeidsinntekt som muliggjorde nedbetalingen av lånet?

Jo, men nedbetaling på lån regnes som gradvis erverv. Så det prinsippet står seg. Jeg var av den oppfatning at hun allerede eide huset.

[NgZ]

Nei, hans verdier totalt skal deles med en fjerdedel på hver. En 10%-brøk i et hus vil da bli 2,5% av husets verdi på hvert barn -- omtrent en dokumentavgift på hver.

Gikk litt raskt i svingene her, jeg mente jo at hans verdier totalt skal deles på fire. Problemet er jo at man kan ha begrensede midler utover huset. Og det kan jo hende de ender opp med en 50/50-brøk.

 

Det stemmer, man kan ikke krysse grensa for den frie tredjedelen. Det må være helt på den ene siden eller helt på den andre.

Da husket jeg jo faktisk noe riktig. Forøvrig en fantatisk teit regel, synes jeg, men det er jo ikke en relevant diskusjon her.

Jo, men nedbetaling på lån regnes som gradvis erverv. Så det prinsippet står seg. Jeg var av den oppfatning at hun allerede eide huset.

Det gjør hun jo, men mesteparten av verdien, slik jeg leser det, er belånt.

Kan vi, etter giftemål, sette i testamente (hans?)at huset skal arvast av felles barn? (vist det blir slik at huse står på oss begge, uansitt korleis vi kjem dit)

Med forbehold om at jeg ikke har alt dette i hodet: Hvis dere eier halvparten av huset hver, kan dere kun gjøre det dersom han store nok verdier ellers til at verdien av hans del av huset kun tilsvarer en tredjedel av hans verdier totalt.

 

Grunnen til dette er at barnas pliktdelsarv tilsvarer 2/3-deler av en forelders verdier. Dersom dere har like mange fellesbarn som han har særkullsbarn, vil det si at deres felles barn til sammen har krav på en tredjedel (og hans) særkullsbarn det samme). Man kan ikke i testament disponere over én gjenstand som alene har en verdi som overstiger det arvingen(e) har krav på - selv om alle arvingene likevel får det de har krav på.

 

Litt enklere sagt, forhåpentligvis: Selv om han har nok formue til at særkullsbarna uansett kan få sin tredjedel, kan han ikke bestemme at felles barn, som kun har krav på en tredjedel, skal få en ting som er verdt mer enn denne tredjedelen.

 

Det enkleste kan være om han får til en avtale med sine særkullsbarn om at han fritt kan disponere over huset i testamente, så lenge de får en del av hans verdier som tilsvarer deres pliktdelsarv.

 

Min far gjorde noe liknende for å sikre at hans nye kone kan få sitte i uskifte med særeiemidler. De har riktignok ikke felles barn, så verdiene går jo til oss til slutt uansett. Hans barn vil kanskje ikke være like lystne på å gå inn på en slik avtale som jo har som formål at de ikke skal få verdier ut over det de ut i fra loven kan kreve.

 

red: I følge dinside skal det gå greit å bruke BSU-penger til å kjøpe seg inn i samboers bolig, dersom man dokumenterer at man faktisk kjøper seg inn og får en eierandel.

Endret 13. november 2009 av NgZ

[Beakri]

Ja det er eg som eig huset, og lånet er tatt opp ved hjelp av verdien i huset

 

La meg sjå...

 

Kan da då stemme at da luraste vi gjer er at vi (på ein eller anna måte) gjer slik at han eig f.eks 10% av huset, for då vil det f.eks tilsvare 100 000 som ALLE ungane skal dele?

For då kan eg evnt ta opp 100 000 ekstra i lån eller bruke av summen på livsforsikringa til å betale dei..?

 

Også lyt han då ellers stole på at vi ved eit evnt brudd deler likt, altso at eg kjøpe han ut etter dei betingelsane som vi har i sambuarkontrakta. Den er vel ikkje gjeldane om vi gifter oss, men det går vel an å ha ein slik avtale som held juridisk uansett?

 

Men, om det er slik at han kan bruke BSUpengane fritt til å betale ned lånet etter vi er gifte, UTEN å ha eigardel på papire so er jo det det enklaste?

 

Men om det då finns reglar og lover og ditt og datt, som gjer at sidan han har betalt like mykje på lånet som meg så eig han halvparten, så kan eg då risikere ei rettsak med ungane hans? (altså om dei skulle vekse opp til å bli småtroll... dei er jo berre 4 og 7år)

 

Uten om huse har vi ikkje stort, men ting kan jo forandre seg. Så sånn sett er det jo ikkje mykje ungane hans arvar om han skulle (gudforbyyy) dø i nær framtid.

 

Eg ser det an til at vi uansitt må ha testament, no har vi berre sambuarkontrakt og gjensidig livsforsikring.

[krikkert]

Ja det er eg som eig huset, og lånet er tatt opp ved hjelp av verdien i huset

 

La meg sjå...

 

Kan da då stemme at da luraste vi gjer er at vi (på ein eller anna måte) gjer slik at han eig f.eks 10% av huset, for då vil det f.eks tilsvare 100 000 som ALLE ungane skal dele?

 

Det kan du gjøre ved avtale (som eventuelt må tinglyses hvis du vil at den skal gjelde for andre enn mellom dere). Selg eller gi ham en tiendel av huset.

 

For då kan eg evnt ta opp 100 000 ekstra i lån eller bruke av summen på livsforsikringa til å betale dei..?

 

Da kan du kjøpe dem ut når de arver ham, ja.

 

Også lyt han då ellers stole på at vi ved eit evnt brudd deler likt, altso at eg kjøpe han ut etter dei betingelsane som vi har i sambuarkontrakta. Den er vel ikkje gjeldane om vi gifter oss, men det går vel an å ha ein slik avtale som held juridisk uansett?

 

Hvis dere har felleseie vil dere måtte dele verdien av huset likt uansett. Man skiller mellom hva man eier, og hvor mye man må dele. Men man har rett til å ta over det man selv helt eller delvis eier, så siden du da eier 90% av huset vil du kunne ta over det mot å gi ham verdier tilsvarende halvparten av det... Komplisert.

 

Men om det då finns reglar og lover og ditt og datt, som gjer at sidan han har betalt like mykje på lånet som meg så eig han halvparten, så kan eg då risikere ei rettsak med ungane hans? (altså om dei skulle vekse opp til å bli småtroll... dei er jo berre 4 og 7år)

 

Han vil da eie halvparten med mindre dere har avtalt noe annet.

Eg ser det an til at vi uansitt må ha testament, no har vi berre sambuarkontrakt og gjensidig livsforsikring.

Testament er en fordel.

[Beakri]

Kan ikkje du berre gje meg ein fasit på kva som er best å gjere? hehe

 

Om eg eig 90%, so er det halvparten av det eg må gje han, alto 45%?

 

1) Kva løysing er då best for oss for å unngå at (event. heile) verdien i huse skal bli gjeldane ved arv? Kjøpe seg inn med f.eks 10% ?

 

2)Slepp ein då unda eventuelle regla som seie at sidan han har betalt halvparten av lånet så er halvparten hans?

Om det finns slike reglar, blir det automatisk slik, eller er dette noko ein kan vinne fram ved rettsak?

 

3)Kan ein om ein er gift bruke BSUpengar fritt til den andre sin eigendom utan å sjølv vere skriven eigar?

 

4)Om særkullsbarna er i fleirtalover fellsbarn, har dei større del i farsarven, har ikkje ALLE ungane lik arverett?

 

Vi skal til ein advokat ein vakker dag, vil berre vete kva eg skal be om og spørje om, så vi ikkje brukar fleire timar på ditt og datt.

[NgZ]

Kan svare på den ene i farten i hvert fall:

4)Om særkullsbarna er i fleirtalover fellsbarn, har dei større del i farsarven, har ikkje ALLE ungane lik arverett?

"Livsarvingene", som for enkelhets skyld er barna hans i dette tilfellet, har krav på til sammen to tredjedeler av arven, fordelt med like mye på hver. Er det to sørkullsbarn og et felles barn. får hvert av barna 2/6 hver. Til sammen får jo da særkullsbarna 4/6 deler av verdiene han etterlater seg.

 

Summen er begrenset oppad til en million per livsarving, men med mindre han får en del ekstra penger fra norsk tipping, blir det vel neppe så mye til sammen at 3 millioner (en til hver) en under de to tredjedelene han ellers må gi dem.

[BlueEAGLE]

Kan vi skrive huset over på begge to, bruke BSUpengane hans, ogso skrive huset over på meg igjen?

Du skal ikke se bort i fra at staten krever dokumentavgift for hver av disse overskrivingene og følgelig så er det ikke noe å tjene på dette. (Bare gjetting fra min side)

[krikkert]

Kan vi skrive huset over på begge to, bruke BSUpengane hans, ogso skrive huset over på meg igjen?

Du skal ikke se bort i fra at staten krever dokumentavgift for hver av disse overskrivingene og følgelig så er det ikke noe å tjene på dette. (Bare gjetting fra min side)

 

Korrekt. Fritak for dokumentavgift gis bare der "særlige grunner" taler for det, eller i forbindelse med skilsmisse eller dødsboskifte.