for stor Aldersforskjell ?

[Gjest Guest_Julie_*]

Jeg er en gutt på 17 år, fyller snart 18 år. Jeg har blitt forelska i ei jente som er 14 år. Vi kjenner hverandre veldig godt. gikk mye sammen før, men ikke så mye nå. Snakker mest sammen på msn nå. Hu er utrolig pen, og jeg tror hu liker meg.

 

Er det forstor aldersforskjell på vårs? Hva syns dere?

 

Jeg går 2 året på vgs og hun går i 9.klasse

 

 

Det er 3 år forskjell på dere ?

Det er ikke så stort, eller det kan virke større da man er i tenårenee. Fordi forskjellen på en 18 åring og en 14 åring er somregel veldig forskjellige. Hvor man står i livet , hva man ønsker å gjøre på fritiden, studier og familie. Men 3 år er ikke den strørste forskjellen. Men du kan jo snakke med henne om saken og se hva hun synes. I og med at du er 18 og "voksen" så vill nok du drikke ,ut på byen og slik, så hvis hun ikke ønsker å komme inn i slik , så må du godkjenne det. Men hvis det er ekte kjærlighet , så go for it.

[nbmofo]

Jeg har ei annen veninne på 17 år som jeg har gått med noen ganger (Blei kjent i vår) Vi snakker mye sammen på msn. Jeg har søkt jobb der hu jobber, å hu sier hu vil at jeg skal jobbe der. også når hu logga av msn så sa hu natta, sov godt til meg

 

noen tegn på at hu er interessesert?

 

Stryk det jeg sa om modenhet.. Kjør på.

 

Haha, fantastisk

[Alfa93]

Min erfaring er at folk blir modne i så forskjellig alder! Hvis du føler at det er riktig, du liker henne og vet hvor langt du kan gå i forholdet, synes jeg ikke det er et problem.

Men husk også at mange 14-årige jenter er nygjerrige på forhold. Vær helt sikker på at hun vet hva hun gjør hvis du spør henne og hun virker interessert.

 

Selv var jeg sammen med en gutt på 24/25 da jeg selv ikke hadde fylt 16 ennå, og det fungerte helt fint. Dette fordi han visste hva han hadde gått til, jeg var moden for alderen, og visste hvor langt jeg var villig til å gå.

 

Syntes også det var et godt forslag å snakke med foreldrene, for de har svært mye å si for en 14-åring og et potensielt forhold mellom dere, men ville kanskje hørt hva jenta mente om saken først. Det er tross alt henne det handler om!

 

Personlig synes jeg ikke tre år er så altfor ille, hvis dere begge er sikre, trygge på hverandre og vet hvor grensene går.

 

 

Lykke til i alle fall, håper du finner ut av det.

Endret 20. november 2009 av Alfa93

[tuty-fruity]

Da jeg leste det her så tenkte jeg at aldersforskjellen er stor, men så tenkt jeg på da jeg var 14 år så var jeg sammen med en på 17! Jeg vet ikke. En på 14 er ikke moden nok, husker da jeg var på den aldern. Selvsagt så er valget ditt. Og hun blir sammen med deg uansett det er tross alt stas for en 14 åring å være sammen med en 17 åring snart 18..

[-Just-Me-]

Jeg hadde skamslått deg hadde du på en alder av 18 blitt sammen med min 14 år gamle søster. Real talk.

 

da hadde jo du blitt anmeldt

[thrice]

Spinexel,

 

Enkelte ting er verdt det

[-Just-Me-]

Spinexel,

 

Enkelte ting er verdt det

 

enig, men da hadde jo han selvfølgelig anmeldt det, mens motparten ville anmeldt sex med mindreårig. da hadde de nok fått valget å droppe hele greia, siden begge hadde begått et mer eller mindre alvorlig lovbrudd

Endret 20. november 2009 av Spinexel

[Christoffero89]

er jo ikke sikkert de har sex da;)

[-Just-Me-]

han sa at hvis feks han hadde sex med hans 14 år gamle søster, vil han banka han eller noe. da ville han som ble banka, antakelig anmeldt "bankern" med mindre de hadde funnet ut av dette selv, ved at; nå har han fått "straffen" sin og de er likt på en måte.

[Juggel]

Mitt råd til deg, om dere blir sammen, er at du må vise deg fra en ansvarlig side. Snakk mye med henne, og fortell hva som f.eks. kan bli konsekvensene ved sex, selv om hun kanskje har hatt det før. Det kan godt hende at hun synes du behandler henne "som en unge", men det skal du ikke bry deg om. Jeg er nå 18 år (blir snart 19), og er sammen med ei på 15. Hun synes nemlig jeg behandla ho som en liten drittunge. Det vi gjorde, var at vi satt oss ned med hennes foreldre og snakket ut. Etter at foreldrene hennes hadde sagt akkurat det jeg sa, altså at det er jeg som har et ansvar i forholdet, så begynte ho å skjønne litt mer.

Hvis man opptrer ansvarlig og voksent, så beskytter du både jenta og deg selv og det er det kjæresten min har skjønt. Du må kunne si nei, uansett hvor vanskelig det måtte være.

 

Dette er ihvertfall min erfaring hittil.