Gå til innhold

20 år siden fallet av DDR, med bismak?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse

Jobb hadde de kanskje, men ikke så mye fritid. Den tilbrakte de i de berømte køene foran butikkene som ryktene sa at hadde fått inn luksusvarer som toalettpapir...

 

Det minner meg om et besøk i Jugoslavia på den tiden. Da kom en av servitørene på hotellet bort til oss, han hadde hørt at vi skulle en snartur over til Italia. "Om vi kanskje kunne kjøpe med litt kaffe tilbake?" Jugoslavia hadde nemlig et offentlig kontor som bestemte hvor mye kaffe jugoslavene skulle drikke i løpet av et år, og de hadde feilberegnet såpass at de var tomme i august. Hotellet vi bodde på hadde kaffe, det var jo sosialismens utstillingsvindu, men de som jobbet der fikk ikke.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Ja, det var det. Er bare å se på hvor lenge det tok for den gjennomsnittlige borger å få en bil (det var ventelister).

Jeg vet ikke om noen kommunistiske regimer som noensinne har vært bedre til å heve levestandard enn kapitalismen. (hvis du vet om noen, nevn gjerne)

Lenke til kommentar
Var det virkelig så ofte køer? Har du vært der, i DDR?

 

Mye er jo vestlig propaganda omkring dette.

Jeg husker ikke køene fra DDR så godt, men jeg husker noen ting:

 

1. På natttoget til Berlin våknet vi om morgenen og en kompis spurte: "Er vi i øst eller vest?" Så vi dro opp rullgardinen og tittet ut. Utenfor var alt grått: Husene var grå, bilene var grå, menneskene hadde grå klær. (Ikke bokstavlig, men dere skjønner.) Vi kom forbi hele landsbyer som ikke var bygget opp igjen etter 2. verdenskrig. Så vi trengte ikke mange sekundene på å fastslå at vi var i DDR.

 

2. Når vi kom fram til Berlin, stoppet toget i ingenmannsland rett utenfor byen, og bevæpnede vakter med hunder gjennomsøkte hele toget innvendig og utvendig for å sikre seg at ikke noen østtyskere snek seg med inn i Vest-Berlin.

 

3. Vi var i Øst-Berlin og satt på en kafé. Den var som tatt ut av en film om 50-tallet: Respatex og slitte lærseter. mens vi satt der kom det en stor grønn varebil på to hjul rundt hjørnet og stanset foran en inngang på andre siden av veien. Ut av døren kom 5-6 uniformerte menn med maskinpistoler og løp inn i leiegården.

 

4. Den østtyske grensevakten på Checkpoint Charlie som silte menneskene i køen etter hudfarge. Vi blonde norske gutter ble vinket rett igjennom, alle som var av sydligere avstamning ble stoppet og spurt ut, og vilkårlig tatt ut av køen og inn på et siderom. Husker spesielt en eldre mann som stod noen plasser foran meg i køen. Vakten målte ham opp og ned, og så sa han: "Sind Sie Jüdisch?"

 

5. Ansiktet på majoren(?) som sto og betraktet oss i passkontrollen på Friedrichstrasse (tror jeg). Vi hadde kommet for sent til toget og gjorde et desperat forsøk på å nå det igjen på den andre siden. Damen i passkontrollen var forståelsesfull og vinket oss igjennom. Men da steg offiseren fram og sa "Nei! Du skal se igjennom bagasjen deres. All bagasjen."

 

Når vi kom til Ostbanhof så vi toget vårt forsvinne i det fjerne. men da var vi allerede inne i DDR, og reiste fritt omkring. (De var ikke så bekymret for folk som ville inn i DDR, som de var for at deres egne ville ut...) Alle var hyggelige mot oss, og halp oss på veien mot Danmark. Konduktøren på toget ga oss plass på 1. klasse, fordi der ville ikke politifolkene være så plagsomme, og når de kom for å sjekke passene våre sa hun "Jeg har alt sjekket dem", og så slapp vi unna. Først når vi kom fram til Travemünde og var så dum å spørre en soldat om et sted å spise var moroa over, og vi ble internert til de kunne sette oss på neste båten til Gedser.

 

(Det er ca 30 år siden dette, så jeg tar forbehold om detaljene.)

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Biler var rasjonert i Norge helt til 1960.

 

Min far og naboen var de to første i gata som fikk løyve til å kjøpe bil. Faren min fordi han var lege, naboen fordi han var politimann. Naboen hadde paradoksalt nok en Trabant en stund.... :)

 

Edit: Mens jeg først er opptatt med anekdoter: Ja, det var kø for å få seg bil i flere år etterpå også. En av de mest populære fritidssyslene når jeg var gutt var å skrive bilnummer. Vi gikk ut på gata med en notisblokk og blyant (måtte finne en litt større vei, hvor det var noen biler i det hele tatt), og så skrev vi bilmerke og nummer på bilene som kjørte forbi. På en god dag kunne vi få ti stykker på en time. Mercedes ga ekstra prestisje, sammen med amerikanske biler.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Skulle gjerne ha delt noe flere historier hvis jeg hadde noen. Det skulle jeg hatt: I 1982 planla vi å kjøre Østersjøen rundt på motorsykkel. Planen var å kjøre fra Oslo til Stockholm, nordover rundt Østersjøen til Murmansk, og ned gjennom Jarmoland til Leningrad. (St. Petersburg) Deretter en avstikker inn til Moskva, tilbake og nedover gjennom Minsk til Wien, opp igjen via Praha og til Berlin, og så vestover og til Danmark og ferja hjem.

 

Den planen fungerte strålende helt til vi kom til det sovjetiske konsulatet og spurte om visa. Da fikk vi klar beskjed: Skulle vi til Sovjet kunne vi reise med fly, tog, båt, bil eller til fots. Ikke med motorsykkel eller tråsykkel!

 

Jeg skjønte aldri det med tråsykkelen, men motorsykler var regnet som vestlig dekadense og slike ideer skulle ikke sovjetisk ungdom få i hodet sitt. Jeg husker en MC-klubb som faktisk ble invitert til et Komsomoltreff i Sovjet. Da var opplegget slik: De skulle kjøre til grensen, der ville de bli møtt av politiet som ville eskortere dem i kolonne til leiren, og de ville ikke få lov til å bevege seg utenfor denne, eller å treffe andre mennesker enn de utvalgte partikadrene der. De takket høflig nei...

 

Beklager at jeg bedriver trådkapring her...

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Ja, vi hadde bare visa for gjennomreise, og hadde strengt tatt ikke lov til å gå av underveis. Det fikk ikke den ellers årvåkne majoren på Friedrichstrasse med seg i farten. (Passkontrolløren så det, men hun skjønte vårt dilemma og ville hjelpe oss.) Derfor måtte i stå i kø når vi skulle inn i Øst-Berlin og få stempel i passet. (Og i kø for å slippe ut igjen også, i tilfelle vi hadde tatt med oss en østtysker i bagasjen...)

 

Det var mulig å få visum for å besøke Øst-Tyskland, men det var altfor byråkratisk til at vi forsøkte.

 

Geir :)

Lenke til kommentar
Den planen fungerte strålende helt til vi kom til det sovjetiske konsulatet og spurte om visa. Da fikk vi klar beskjed: Skulle vi til Sovjet kunne vi reise med fly, tog, båt, bil eller til fots. Ikke med motorsykkel eller tråsykkel!

 

Geir :)

 

Haha stillig. Har selv hørt en historie om når man skulle gjennom grensa fra DDR. Det var vel det som nærmest ble beskrevet som en demontering av bilen.

 

Er det sant at mellom murene var det hvit sand og sterke lyskastere for at man lettere skulle se de som prøvde å rømme?

Lenke til kommentar

Og nøyaktig hva var de frie til, som ikke kapitalismens kontroll ville tillatt dem? Jeg kan nevne noen ting de ikke var frie til:

 

* De var ikke frie til å forlate sitt eget land. Hvis sosialismen var slikt et paradis som lederne hevdet, hvorfor var det i det hele tatt en problemstilling?

 

* De var ikke frie til å velge sine egne ledere.

 

* De var ikke frie til å høre den musikken de ville, eller lese de bøkene de ville. (Men de gjorde det allikevel.)

 

* De var ikke frie til å velge bolig.

 

* De var ikke frie til å velge hvilke varer de ville kjøpe, eller hva de skulle koste.

 

Geir :)

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...