Hvorfor kvier man seg for å gå alene?

[Cazzo Grande]

Hender ofte jeg tar meg en sykkeltur alene for eksempel. Ikke noe er som å sitte å slappe av alene med en sigg eller noe å drikke (tenker på cola nå) etter en treningsøkt.

 

Det hender også jeg går ut alene for å finne noen å være med. Det er sjeldent et problem, for jeg lever i et lite strøk og det er alltid noen som henger ute. Hvis jeg ikke kjenner de men vet hvem de er hender det jeg går bort og slår av en prat. Da får man jo større sosialt nettverk som utelukkende er positivt.

 

Men jeg tror at eksemplene dine er aktiviteter som man nesten alltid gjør med andre (og det er en grunn til det). Derfor kvier folk seg for å dra alene på de. Andre aktiviteter som turer i skogen, sykling, trening etc. er ting jeg liker å gjøre alene. Så det kommer ann på hva man gjør naturligvis.

[thomassit0]

Passer nok inn i det du sier, jeg tror jeg aldri har gått på kino alene.. Er liksom noe man "skal" gjøre sammen med venner i mitt hode.

 

Har du tenkt over hva som ligger bak den holdningen, da?

 

 

Er nok mest det at jeg alltid har vært med folk på kino før.

[MrL]

Kino går jeg aldri på alene, det ville vært snålt, og selv tenker jeg at alle som gjør det må være viggo. Jeg tenker at de som går alene ikke har venner, og er sikker på at de ville tenke det samme om meg. Og si meg, man må jo også faktisk ha få venner eller være en ensom person hvis man ikke klarer å finne en person å gå på kino med.

 

Det var en pussig konklusjon, synes jeg. Har det aldri slått deg at noen faktisk liker å gå ut alene? Kanskje noen mennesker trives like godt i sitt eget selskap som i andres? Det er mange grunner til at man velger å gå alene, og ensom og venneløs er langt fra de eneste forklaringene.

 

Vell såvidt er det ingen jeg kjenner som liker å gå alene annet enn de som faktisk er ensomme, venneløse eller spesielle. Ville synes det hadde vært snålt om noen jeg kjenner begynte å gå på kino alene.

[sisk2105]

Det er jo mye morsommere å gjøre ting med andre enn å gjøre ting alene. Alle er vell enige i det. Men jeg innser også at det er ofte mye bedre å gjøre ting alene enn å ikke gjøre den i det hele tatt. Personlig så står jeg mye på snowboard, både med venner og alene. Det er selvfølgelig mye morsomere å gjøre ting sammen med andre, men det er også mye morsomere å gjøre det alene enn å ikke gjøre det i det hele tatt.

 

Så for å svare på topic så er det ofte mye morsommere å gjøre ting sammen med andre, så de gangene man ikke har muligheten til å gjøre ting med andre så er det for mange bedre å spare pengene å tiden til de gangene man har muligheten til å gjøre det med andre. Men hvorfor folk ikke gjør ting når de uansett ikke har noe bedre å gjøre skjønner jeg ikke.

[Martin HaTh]

Jeg er av den typen som klarer meg alene, og synes å være på kafée alene er koselig. Man får tid for seg selv, og legger merke til mye mer enn hvis man er med noen andre. Må gjøre dette mer.. Har nå vært de siste 4-7 helgene alene, hjemme, men det har blitt litt sturselig, men ikke fordi jeg er alene tror jeg, kanskje mest fordi jeg sitter på PCen hele tiden .

 

Har aldri dratt på kino alene, kanskje fordi det aldri har slått meg. Jeg tror det er litt sunnt å gjøre slike ting, alene, en gang i blandt, du lærer jo å stå på egne bein.

 

 

 

På en annen side, alt med måte. Å gjøre alt alene blir som å spille med botter på CS, altså det samme hele tiden, og det er det jeg liker med å gjøre ting med andre, du bestemmer ikke alltid selv hva som skal skje, og DET er noe jeg liker! Har en tendens til å "safe".

Endret 9. november 2009 av Wuvahef

[innard]

Vel, jeg ER stusselig og ensom, og har bare ikke lyst til å vise mitt patetiske tryne i all offentlighet, til gøy og skue for hvermansen.

[stonhans]

Jeg har per i dag ingen venner som jeg kan komme på besøk til eller som kommer på besøk til meg. Det er heller ingen som inviterer meg på kino ol. Dette til tross for at jeg har nesten 100 venner på facebook. Nei, disse "100" er ikke fakes! Men familie, bekjente, eksdamer, kollegaer, skolekamerater osv..

 

Men vet du hva? Slik har det vært hele livet mitt. Jeg har nesten aldri hatt venner. Mye pga. aspberger syndrom. Dette har lært meg til at jeg med glede kan trives alene og jeg drar også alene på kino, uten noen problemer.

Endret 10. november 2009 av stonhans

[Lord Britishface]

Vell såvidt er det ingen jeg kjenner som liker å gå alene annet enn de som faktisk er ensomme, venneløse eller spesielle. Ville synes det hadde vært snålt om noen jeg kjenner begynte å gå på kino alene.

M'm. Kanskje de faktisk liker film. Sært.

[Tmz]

Jeg går enkelt og greit aldri alene på kino, cafe osv aleine fordi jeg har venner jeg kan ta med meg. Synes det er kjedelig og dra ut aleine, fordi jeg er sosial, jeg har det mer gøy med venner enn uten, så jeg har ingen grunn til å dra ut aleine. Hender dog at jeg stikker ut å spiser aleine på gatekjøkken osv, men det er mest på vei hjem fra jobb, tidlig dagen derpå ol. Gjør det alikevel helst sammen med venner. Jeg har ikke noe problem med å dra ut aleine på kino osv aleine, og jeg gir langt faen i om andre tror jeg er en ensom taper fordi jeg veit jeg ikke er det og det tror jeg de fleste skjønner så fort de kommer i prat med meg uansett, for jeg er ikke den som kvier meg for å snakke med nye mennesker og jeg skaper lett nye venner. Men dødtiden der jeg ikke er med venner blir heller brukt på andre ting som trening, være med familie, slappe av hjemme enn å dra ut aleine.

 

Og ja jeg ser på de som drar ut aleine som enstøinger eller folk uten venner, fordi det må jo være en grunn til at de ikke har med seg noen. Ikke at jeg bryr meg om dem eller noe sånt, men det er det som fyker gjennom hodet mitt.

[Myst]

Nå betyr det ikke at alle som drar ut alene er asosiale og spesielle. Er mange som liker å ta seg en tur ut alene for å lufte tankene eller ha litt alenetid. Syns de fleste har det slik.

 

Jeg gjør mye ting alene; gå på kino, leie film, trene, osv. Syns det gir meg mer frihet til å gjøre som jeg vil. Noen ganger kan det bli litt stress å forholde seg til andre hele tiden.

[Lord Britishface]

Og ja jeg ser på de som drar ut aleine som enstøinger eller folk uten venner, fordi det må jo være en grunn til at de ikke har med seg noen. Ikke at jeg bryr meg om dem eller noe sånt, men det er det som fyker gjennom hodet mitt.

Det virker som om dette er en ganske vanlig oppfatning, men det er fortsatt ingen som har klart å forklare hvorfor. Er det virkelig så rart å gå på kino for filmens skyld?

 

Men siden du tydeligvis ikke er i stand til å legge fra deg fordommene dine: Jeg ser at du har flest innlegg i WoW-forumet, og det er nok av stereotyper ute og går om folk som spiller WoW, men om jeg hadde tillagt deg alle sammen, så tror jeg du ville blitt noe fornærmet.

Endret 10. november 2009 av Lord Britishface

[Tmz]

Hehe ja, altså jeg spiller ikke lenger, har jeg ikke gjort på flere år. Jeg kan godt innrømme at jeg var nerd før, men jeg har forandret meg veldig de siste årene.

 

Altså jeg kan ikke noe for det, det er bare slik jeg tenker, jeg slenger jo ikke dritt dem eller håner dem på noen som helst måte alikevel. Er egentlig ganske snill faktisk.

[TheMartine]

Altså jeg kan ikke noe for det, det er bare slik jeg tenker, jeg slenger jo ikke dritt dem eller håner dem på noen som helst måte alikevel. Er egentlig ganske snill faktisk.

 

Hvordan er du snill mot dem, da?

 

Uansett, så bør det være såpass mye forståelse blant folk at man ikke automatisk blir stemplet som stusselig enstøing bare man beveger seg inn i den sosiale sfæren på egenhånd innimellom. Andres fordommer er jo med på å begrense livsutfoldelsen til en god del mennesker, det er jeg rimelig sikker på. Og det er bare latterlig.

[knopflerbruce]

Nå er det vel gjerne sånn at endel av morroa er å prate om den forrige festen/filmen etc i ettertid. Den dimensjonen forsvinner jo om man gjør aktiviteter på egen hånd. I tillegg er jo venner etc godt selskap, og det gjør det hele artigere.

 

Personlig har jeg ikke noen motforestillinger mot å gjøre ting alene, annet enn at det helst bør være god underholdningsverdi etc i det. Om den verdien forringes er det kanskje like greit å ikke bruke tid og penger på det?

[Raijin]

Martine, du som liker å gjøre ting på egenhånd,

 

er det noen spesiell grunn til at du foretrekker å gjøre dem alene fremfor sammen med andre?

 

I utgangspunktet vil jeg tro at de aller fleste ting er mer underholdende å gjøre med andre:

 

Delt glede er dobbelt glede.

 

Dog, skal jeg innrømme at fra jeg var liten av, har jeg alltid likt å gjøre enkelte ting alene.

 

I begynnelsen foretrakk jeg å gå alene til skolen. Jeg tenkte at jeg gikk mye raskere alene. De andre gjorde bare at vi gikk treigere.

Helt til jeg fant en kompis på min bølgelengde, hvor vi begynte å løpe til skolen.

 

Jeg har vært musiker siden jeg var liten. Musikk-aktiviteter har vært noe jeg satte pris på å gjøre alene. Både lytte og spille. Egentlig mest fordi jeg følte at de andre ikke hadde den nødvendige innsikten til å sette pris på musikken som jeg gjorde, eller ikke hadde de nødvendige ferdighetene til å traktere instrumentet slik jeg gjorde.

 

Dette forandret seg selvsagt da jeg oppdaget andre som var på mitt nivå eller flinkere.

 

Jeg syns musikk er fantastisk, kanskje det vakreste i verden, og for å ta et tidligere nevnt eksempel, det å ligge i sola med et headset på og bare nyte musikken helt alene er utrolig digg. Men jeg tror det hadde vært kulere å ligge i sola og lytte til musikken med en person som forstod og digget musikken like mye som meg.

 

Opp gjennom barndommen, de gangene jeg har bedrevet aktiviteter alene har det vært for at:

 

- Jeg ikke kan gjøre dem med andre. Enkelte aktiviteter er solo aktiviteter.

- Jeg har ikke vært på bølgelengde med de andre. Jeg har ikke følt meg som en del av dem, og derfor ikke komfortabel i deres selskap. Følt meg litt utstøtt.

 

- Jeg har ikke verdsatt bidraget de andre kommer med. De mangler ferdigheter og innsikt til å ikke trekke ned en ellers underholdende aktivitet.

 

- Det har ikke vært tilgang på andre. Avogtil har venner og kompiser ikke tid. Så hvis man absolutt vil gjøre noe nå, må man kanskje gjøre dem alene.

 

- Det er stress å få tak i andre. F. eks når jeg setter på en film på pc'en, er det litt stress å få tak i kompiser for så å vente på at dem skal komme, selv om det hadde vært mye hyggeligere.

 

Jeg kan ikke huske å ha gått på kino alene noen gang. Når jeg tenker meg om, går jeg relativt sjeldent på kino. Det er så komfortabelt å sitte i godstolen foran pc'en med tilgang til et enormt film-bibliotek ( The internetz! ).

Så når jeg først går på kino, vil jeg gjøre det til en sosial aktivitet hvor vi ser filmen og så stikker et sted hvor vi kan spise, prate og kose oss.

 

Sharing is Caring ^^

[TheMartine]

Joda, de fleste ting er mer underholdende å gjøre sammen med andre, men det kan ofte være befriende å oppleve ting på egenhånd også. Jeg trives godt i mitt eget selskap, og jeg er ikke bestandig så glad i småsnakking og distraksjoner. Å se en konsert alene er noe av det beste jeg vet, nettopp fordi da kan jeg hengi meg helt til musikken, og slippe å tenke på om den jeg har med meg trives, om den ser bra nok, liker musikken, har lyst til å snakke litt og så videre.

 

Det eneste negative med det, er at man gjerne skulle hatt noen å snakke om opplevelsen med etterpå, men det tapet kan jeg fint leve med.

 

Men det er nok sant som du sier, Raijin, at man kanskje trives best alene fordi man ikke har møtt de riktige menneskene ennå. Sånn har det absolutt vært for meg i mange år, også, og i begynnelsen måtte jeg faktisk tvinge meg selv til å gå ut på ting alene for å unngå å bli sittende inne til enhver tid. Men straks jeg kom over den kneika, oppdaget jeg også hvor deilig det kan være å gjøre ting alene.

 

Etter hvert fikk jeg en og annen venn som jeg følte var litt mer på samme bølgelengde, men jeg går fortsatt på konserter, festivaler, kino og kafé alene. Ganske enkelt fordi jeg synes det er ålreit en gang i blant, og jeg liker å føle meg fri og sterk nok til å gjøre det.

[Gjest Gjest]

Jeg tror det dessverre fremdeles er slik at det er mange fordommer mot folk som gjør ting på egenhånd, enten det gjelder å gå på aktiviteter alene, reise på ferie alene osv osv. Det er liksom litt tabu å finne på ting alene. Folk ser på folk som gjør ting alene som ensomme, men det trenger de overodet ikke å være. Å være/gjøre ting alene betyr ikke det samme som ensomhet.

 

Selv liker jeg godt å gjøre ting alene, og av og til sammen med andre. Men det som er synd er jo at dersom f.eks. en kar har veldig lyst å gjøre noe (f.eks. reise på ferie), men har ingen å reise sammen med på det tidspunktet - og allikevel ikke reiser fordi han ikke har noen å reise med. Det er litt teit.

[Gjest Gjest]

Joda, de fleste ting er mer underholdende å gjøre sammen med andre, men det kan ofte være befriende å oppleve ting på egenhånd også. Jeg trives godt i mitt eget selskap, og jeg er ikke bestandig så glad i småsnakking og distraksjoner. Å se en konsert alene er noe av det beste jeg vet, nettopp fordi da kan jeg hengi meg helt til musikken, og slippe å tenke på om den jeg har med meg trives, om den ser bra nok, liker musikken, har lyst til å snakke litt og så videre.

 

Det eneste negative med det, er at man gjerne skulle hatt noen å snakke om opplevelsen med etterpå, men det tapet kan jeg fint leve med.

 

Men det er nok sant som du sier, Raijin, at man kanskje trives best alene fordi man ikke har møtt de riktige menneskene ennå. Sånn har det absolutt vært for meg i mange år, også, og i begynnelsen måtte jeg faktisk tvinge meg selv til å gå ut på ting alene for å unngå å bli sittende inne til enhver tid. Men straks jeg kom over den kneika, oppdaget jeg også hvor deilig det kan være å gjøre ting alene.

 

Etter hvert fikk jeg en og annen venn som jeg følte var litt mer på samme bølgelengde, men jeg går fortsatt på konserter, festivaler, kino og kafé alene. Ganske enkelt fordi jeg synes det er ålreit en gang i blant, og jeg liker å føle meg fri og sterk nok til å gjøre det.

 

Helt enig. Godt beskrevet. Det er de frie og sterke som har mot til å gjøre ting alene. De som hele tiden må gjøre ting sammen med andre er i grunnen litt i den andre enden; svake og må ha stadig ha bekreftelse fra andre mennesker. Synes forøvrig mange av holdningene mot folk som gjør ting alene er skremmende lesning. Man blir sett på som en stakkarslig enstøing. Gud, hvor jeg skulle ønske at folk ble litt mindre fordomsfulle. Vi liker jo liksom å sette pris på mangfoldet av mennesker og slikt, men i virkeligheten tror jeg dessverre det er utrolig mange stygge fordommer ute og går. Jeg vil ihvertfall ha meg frabedt å bli tatt synd på fordi jeg liker å gjøre ting alene til tider

[TheMartine]

Ja, det er nok mange fordommer ute og går. Folk kan gjerne snakke høyt og lenge om hvor tolerante de er, men det skal ikke så store avvik til før man blir sett på med litt andre øyne av mange. Og ja, det er jo en helt naturlig del av det å være menneske.

 

Men, det som er teit, er at det er så vanskelig å overbevise visse mennesker om at det faktisk er en positiv ting for noen å gå ut alene. Akkurat som jeg sitter her og lyver for meg selv og lager unnskyldninger for at ingen skal tro jeg er venneløs og stusselig. Det er jo ikke slik. Jeg liker meg i eget selskap, akkurat som jeg liker meg i andres selskap. Forandring fryder.

[Patton]

Men det som er synd er jo at dersom f.eks. en kar har veldig lyst å gjøre noe (f.eks. reise på ferie), men har ingen å reise sammen med på det tidspunktet - og allikevel ikke reiser fordi han ikke har noen å reise med. Det er litt teit.

Hvis det er av frykt av å bli sett nedpå; ja, da synes jeg det er litt stusselig. Hvis en derimot ikke kan nyte ferien sin skikkelig fordi han ønsker seg selskap på ferien, så er det jo hans egen preferanse, eller? Jeg forstår heller ikke denne angsten over å bli observert alene i det offentlige, og ante ikke før denne tråden at den var så sterkt tilstede. At folk grubler over ens sosiale ferdigheter når de ser noen som går alene var meg også ukjent. Lever jeg kanskje i en annen verden?

 

Når jeg tenker etter har jeg vel aldri gått på kino alene, men så har jeg ikke vært singel på mange år, så det har vel aldri vært aktuelt. Jeg har derimot ofte spist alene på restauranter og har aldri følt meg som et utskudd, men det har vært mest i sammenheng med forretningsreiser, så det teller kanskje ikke. Jeg trives godt i mitt eget selskap, men noen ganger trenger jeg litt sosial omgang med andre. Jeg nemlig elsker å spille brett- og kortspill, jo flere deltagere jo bedre.