Gå til innhold

drivkraften i mennesket. en vilje til makt, en vilje til nytelse eller en vlje til mening?


Anbefalte innlegg

schopenhauer mente at mennesket hadde en vilje til liv (overlevelse og reproduksjon, mens nietzsche mente at mennesket hadde en annen dominerende drivkraft, altså viljen til makt. freud modifiserte dette og sa at det vi egentlig ønsker er nytelse. viktor frankl, psykologen som overlevde konsentrasjonsleirene, mente at viljen til mening var den dominante drivkraften.

 

jeg var på fest i går, og som jeg vanligvis gjør når jeg er på fest så finner jeg noen smarte folk jeg kan prate om filosofi og religion med. med et par pils, en avslappet stemning og stemmebånd som løsner opp så får man som regel en svært kul samtale :) som unge folk flest er vi svært opptatt av å prate om disse spørsmålene som, vel, er en smule cliche... allikevel, denne gangen møtte jeg en nokså oppegående og smart babe som jeg endte opp med å prate med i godt over 2 timer om akkurat dette. vi hadde en svært givende samtale, og jeg ble et hakk smartere (tror jeg).

 

hun mente at det var vanskelig å peke ut en klar dominant drivkraft i mennesket; det var så varierende og komplisert fra person til person, så det å bastant påstå det ene eller andre var en feiltagelse. hun hadde dog sine egne tanker emnet.

 

dersom man skulle peke ut noe som var felles for nesten alle mennesker, så var det håp. nesten alle har håp, enten håpet er å naile en heit babe på neste fest (som mange av mine unge og brunstige medmennesker higer etter... ikke at jeg er noe bedre), skrive en bok, hjelpe andre mennesker eller simpelten det å slå seg til ro med en familie og leve stille og rolig resten av sine dager. håp er altså den mest dominante drivkraften i mennesket. jeg tenkte litt på dette, og kom fram til at hun hadde et svært godt poeng.

 

så hva tror dere? :)

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Jeg mener mennesket har tre generelle drivkrefter:

 

1: Drivkraften til overlevelse:

Mat, drikke, leve.

 

2: Drivkraft til å trygge sine omgivelser og arbeide. Være en del av en flokk, forbedre omgivelsene våre ved husbygging, dyrking og jakt.

Hus, familie, kultur, lederskap.

 

3: Drivkraften til nytelse/reproduksjon sosial status. Ha venner, kontakt med andre mennesker og familie og få barn.

Sex, vennskap, filosofi.

Lenke til kommentar

Ole Brumm. Alt i livet er ikke absolutter, og Aristoteles beskrev det ganske bra med "den gyldne middelveien". Det er mange "drivkrafter" ved mennesket, likevel kaller vi de vanligvis ved tilnavnet "forskjellige begjær", fordi dette er bedre forstått. Det er mindre vagt og vi kan forklare det som konsekvenser til noe annet - lik alt annet. Og som vanlig fungerer disse i harmoni, der disharmoni er en del av hele harmonien.

 

I see you're out there making mysteries, but please come back on earth. There's enough mysteries to pick from right here..

Endret av cuadro
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...