Hvordan gå ut av fadderskap?

[Gjest Dilemma]

Hei,

Har profil her men ønsker ikke å bli gjenkjent. Jeg vet heller ikke om vedrørende part leser forumet.

Jeg er også klar over at dette burde vært postet i religionsdelen, men der tillates ikke gjesteposting.

 

Saken er den at kona og jeg er fadder til et barn. Dette gikk fint 1. året, men etterhvert er vi kommet skikkelig på kant med foreldrene og vi har gjensidig brutt all kontakt. Det er heller ikke hverken ønskelig eller mulighet for forsoning, så de som vil kommentere akkurat det, trenger ikke å kommentere.

 

Vi har likevel hvert år gitt gaver til fadderbarnet, både til fødselsdag og jul. Det er ikke barnets feil at vi ikke lengere kan omgås foreldrene.

Siden vi ikke kan eller føler vi har mulighet til å gjøre vår plikt og gjerning som faddere overfor dette barnet, ønsker vi å avslutte fadderskapet. Er det noen som vet om det lar seg gjøre? Kan man gå til kirken å fortelle at vi vil bli strøket av kirkebøkene som fadder?

Økonomisk har vi ingen problemer med å kjøpe og gi gaver til barnet to ganger i året, men vi føler det ikke er riktig, hverken for barnet eller oss selv. Pga situasjonen ser vi heller ikke at vi kan takke ja til evt invitasjon til konfirmasjon, om dette skulle bli aktuelt.

 

Vi vet også at for å "få lov" å bli døpt, så skal barnet ha minst to faddere. Dersom vi avslutter, vil barnet stå igjen med kun èn fadder (vi er totalt tre faddere).

 

Vi trenger råd. Vi føler dårlig samvittighet overfor barnet og vi føler hyklersk som gir foreldrene "forpliktelser" i form av å måtte invitere oss til evt konfirmasjon.

[Budeia]

Blås i det! Jeg og mange med meg har aldri mottatt noen gaver fra våre faddere overhodet. Situasjonen kan bli annerledes ved konfirmasjonen og evt. bryllup seinere. Hvis det fortsatt er uaktuelt for foreldrene å invitere dere til konfirmasjonen, vil de ganske enkelt la være og heller legge vekt på noen gamle tanter el.lign.

 

Jeg synes ikke du bør foreta deg noe som helst, det blir bare pinlig å ta kontakt med Kirken for å bli strøket. Det som har skjedd, har skjedd. Og barnet kan vel uansett ikke få nye faddere i en alder av fem år? Så jeg skjønner ikke helt poenget. Men trist at dere har denne konflikten. Det er nok ikke lett.

 

Hvis dere er kristne ville det vært fint om dere fortsatte å be for barnet. Det kan vise seg mer verdifullt enn diverse flotte gaver.

Endret 8. november 2009 av Frankline

[Isbilen]

Gir fadderskap noen formelle forpliktelser, da? Jeg vet ikke hvem fadderne mine er engang. Tror ikke jeg er døpt heller, forresten.

[Gjest Guest_zellica_*]

Nei dere kan ikke bli strøket som fadder.

 

Hvis dere synes at det er vanskelig med gaver, kan dere heller sette penger på bok to ganger i året fram til barnet er konfirmert. Eller til barnet blir 18.

Jeg synes vel også det er redelig overfor foreldrene at dere sender et brev, og forklarer at problemene dere mellom er så store at det ikke er forenelig med kontakt dere i mellom, og at dere vil fortsette å gi barnet gaver, men heller på deres måte.

Og at dere ber om at dere ikke blir bedt i konfirmasjonen.

[krikkert]

Fadderens oppgave er å støtte foreldrene i oppdragelsen av barnet i den kristne tro. Det følger ingen juridisk plikt av dette, kun en moralsk. Den moralske plikten er både rettet mot foreldre og barn -- man skal støtte foreldrene, og man skal hjelpe barnet. Fadderrollen er allikevel subsidiær -- det er foreldrene som har ansvaret for barneoppdragelsen.

 

Hvis forholdet til foreldrene vanskeliggjør rollen som fadder vil jeg si at rollen bortfaller av seg selv. Det kan allikevel reises visse moralske spørsmål hvis man er av den mening at barnets oppdragelse ikke vil være komplett uten faddere til stede.

 

Min mening er at hvis forholdet til foreldrene umuliggjør det å være fadder, så kan man ikke være det. Det vil ikke være til barnets beste å påtvinge et forhold. Man bør derfor lufte dette med foreldrene, og informere om at man ikke kan være fadder lenger.

[Ekko]

Jeg tror og at betydningen av det å være fadder er noe som folk tolker forskjellig. I sterkere religiøse miljø er det nok et viktigere bånd enn i resten av samfunnet og jeg tror gjerne man tar rollen og oppgaven mer alvorlig.

 

Du stiller et spørsmål om antallet faddere dersom dere trekker dere. Forstår jeg det da slik at barnet ikke er døpt enda? Jeg ville, som noen anbefaler, skrevet et brev til foreldrene og bedt dem å finne flere faddere dersom de føler behov for det.

 

Alt etter alderen på barnet er nok fadderoppgaven glemt til konfimasjonen kommer vil jeg tro.

Endret 9. november 2009 av Ekko

[ilpostino]

en blir vel skrevet inn i kirkeboken som fadder og det er vel ikke verre enn å ta kontakt med kirken for å høre om en kan bli strøket derfra.

[Gjest TS_Dilemma]

Hei alle.

Takk for at dere tok dere tid for å svare, og takk for objektive, ikke dømmende svar.

 

Barnet er døpt for flere år siden, men har som sagt kun èn fadder utenom kona og meg.

Det har ikke vært noe problem for oss å gi gaver til barnet, og vi blir sannsynligvis til å fortsette en stund til med dette.

Vi har snakket med foreldrene og forklart vårt syn og har klommet til en gjensidig forståelse. Vår "plikt" som faddere bortfaller privat, men vi vil ikke gå til kirken for å bli strøket.

[Ekko]

Et lite innspill til:

Hvis man ser en hypotetisk situasjon hvor feks faddere faller fra (dør), så tror jeg ikke det gjøres noe for å sette inn nye faddere, det har jeg vanskelig for å tro.

[KVTL]

Det gjøres ingenting. Fadder har ingen sivilrettslig betydning pr. dags dato. Mange har en villfarelse at faddere kan få foreldreansvar etter foreldrenes død pga. fadderskapet, men det er som sagt en villfarelse.

 

Strengt talt trenger man ikke gjøre noe for å si at fadderskapet er over, er som nevnt bare å bryte all kontakt.

 

En annenting er om slike hendelser burde gå utover 3. person.

[Isbilen]

Har jeg et moralsk krav på 26 år med gaver fra fadderen min? Håhå! Min kristne oppdragelse er langt ifra ferdig, så vedkommende har litt av hvert å svare for.

[Heimdall]

Har jeg et moralsk krav på 26 år med gaver fra fadderen min? Håhå! Min kristne oppdragelse er langt ifra ferdig, så vedkommende har litt av hvert å svare for.

 

Dette er vel hypotetisk? Du vet jo ikke engang om du er døpt....