Har du erfaringer med psykolog? Skriv om bade gåde og dårlige.

[Gjest Natt og dag]

Jeg gikk selv til psykolog en tid, men det var først etter at jeg hadde sluttet å gå at jeg begynte å bli bedre.

Jeg vet ikke om det var fordi jeg hadde sluttet eller det var en tilfeldighet, men etter et opphold på en stund følte jeg at jeg ikke trengte å gå dit lengre. Jeg tror ikke det er bra å gå i behandling for lenge, for så lenge man gjør det føler man seg "syk" eller at man har det ille.

Hva er deres erfaringer?

 

Jeg fikk også utskrevet noen medisiner av en psykiater, Zyprexa, men jeg ble bare veldig sliten. Etter ett år med depping og lite lyst til å gjøre noen ting, bestemte jeg meg for å slutte. Det var som natt og dag. Jeg vara ikke så sliten som før og heller ikke like "mørk" til sinns.

 

Håper å høre fra noen andre med erfaringer innen dette området =)

[Gjest DvaskSlabbedask]

Depresjoner kommer vanligvis i episoder, som går over av seg selv. De færreste har behov for profesjonell hjelp.

 

"Snakketerapi" kan endre menneskers måte å tenke på. Dette gir gevinst for mange. Det er heller ikke psykolog/psykiater som kurerer deg - det er du selv. Det kreves altså innsats.

 

 

Min begrensede/kortvarige erfaring med dette yrket var stort sett positiv. Men jeg var ikke særlig god på dette med egen innsats, da. Jeg lærte likevel litt, og følte meg bedre.

[myrdan]

Har en veldig rar historie fra en gang jeg var på utredning i lier.

 

Var der i forbindelse med en episode i fylla hvor det tilta for meg.

 

På utredning så lever du som vanlig, ser på tv, spiser sover osv, samme som om du bor for deg selv, bare at det er 6-7 stykker som er rundt deg hele tiden for å se hvordan du oppfører deg og de tester deg også litt i det sjulte (ser om du snur deg når du hører et ord osv)

 

Når jeg kom ditt så følte jeg ikke at jeg trengte å være der.

 

Men isåfall så la jeg automatisk merke til alle testene dems, jeg bare satt der og observerte og skjønte hvorfor de gjorde ditten og datten.

 

Husker veldig godt at jeg tenke at det var noen latterlige tester og jeg kan ærlig talt ikke skjønne hvordan folk kan gå på de testene, selv om de er aldri så syke.

 

Nå i ettertid ser jeg det på som en fin lærdom, Hadde på en måte pluttselig lært meg en hel masse om psykologi.

Endret 8. november 2009 av myrdan

[Snublefot]

Gikk først til en offentlig, som var ekstremt dårlig. Ikke før jeg byttet jeg innså hvor dårlig denne damen egentlig var i yrket sitt. Var mer opptatt av standardtester. Spurte meg aldri om noe, men mer repeterte det samme om og om igjen. Blandet meg med andre pasienter. Noe som etterhvert ble ganske sårende.

 

Så gikk jeg over til en privat en. Koster en formue, men føler det er som dag og natt. Hun jeg går til nå er mye yngre, hyggeligere og sier de riktige tingene. Mest viktig av alt så er hun engasjert og virker som hun virkelig vil hjelpe. Hun lar meg ikke "slippe unna" samtidig som hun ikke kritiserer meg.

 

Finnes sikkert gode offentlige psykologer der ute. Men mitt eneste råd er å bytte om du ikke er fornøyd. Svært viktig å finne en som er engasjert og som man kan få tillit til. Ellers går man bare rundt grøten i hundre år.

[TheMartine]

Jeg har gått til det offentlige hele veien, og er egentlig veldig fornøyd med behandlingen jeg har fått derfra.

 

Men det er som Snublefot sier, at man bør bytte hvis man ikke føler at det funker. Gi det litt tid, selvsagt, men ikke ta til takke med en du ikke kommer overens med.

[sissluss]

jeg var fornøyd min tid jeg gikk. har veldig dyptsittende alvorlige problemer i min fortid som gjorde at jeg gikk i dyp depresjon.

 

hun letta litt og litt, vi gikk aldri for langt, men hadde gjevn fremgang (veldig opmerksom på om vi gikk for langt eller ikke pga jeg bikka på depresjon/selvmord)

 

men hun jeg hadde var offentlig og barne psykolog jeg var jo 19, så jeg bikka midt på. men di tenkte at voksenpsykolog kunne bli litt tøfft. så vi prøvde hu. å det gikk bra.

 

til en episode hvor jeg skulle tvangsinnlegges. hu starta bilen å skulle kjøre meg lixm. fikk lurt hu trill rundt, pga jeg har katter hjemme, så jeg sa at jeg måtte finne pass til di å at jeg la meg inn selv dagen etter. dette skjedde aldri. å jeg tårte aldri gå tilbake

 

noe som dette tilbake nå da, 3 mnd etter. glir inn i depresjon igjenn å skal ringe hun i morgen, bare manne meg opp litt først..