Avskaffelse av arveretten?

[hean]

Beskatningen og prosentandel er en annen diskusjon, men det går etter min mening på retten til å gi bort ting, til å overdra eiendeler eller penger til de man ønsker. Argumentene om at dette er "annerledes" fordi vi snakker om en dødsfall (og dermed "arv") er sidespor.

Men hvis foreldrene dine ønsker å gi bort furmuen til noen andre eller en veldedig organisasjon etter de dør så kan de ikke det så lenge de har arvinger, hvordan kan du kalle det å gi bort til de du ønsker da?

 

Edit:

Er ikke helt sikker på hvor mye men det aller meste er lovbundet til dine livsarvinger.

 

Edit2:

Tror det er 2/3 som går til livsarvinger mens noe også går til eventuelt ektefelle.

 

Hvis man ikke har direkte nedadgående arvinger har ektefelle krav på enda mer, minimum ett visst antall grunnbeløpet eller noe.

 

Edit3:

Husk arverett er ingen rett som gir deg frihet til å testamentere til hvem du vil, det er en rett som livsarvingene skal ha til å arve slik at man ikke kan true dem med å gjøre de arveløs.

Endret 22. november 2009 av Nasciboy

[Evilfish]

kan vi ikke alle gi alle penga til state. så blir alle gladet! jippi

[RickyRon]

La oss for diskusjonens skyld si at arveretten ble avskaffet og ta et eksempel.

 

En mann starter sin egen næringsvirksomhet, f.eks. et verksted. Verkstedet går bra, han tjener penger og får etterhvert mange ansatte. Han får to sønner, som etterhvert begynner å jobbe der. Etterhvert som han selv blir gammel, vil han at de to sønnene, som har jobbet der halve sitt liv skal ta over verkstedet og drive det videre som eiere etter hans bortgang. Men det går ikke, til staten tilfalles altså alt som er av pengeverdi og genererer penger. Skal staten selv drifte det dette videre? Eller skal de bare selge unna til nye eiere? Eller skal de som et siste alternativ sparke alle de ansatte, selge verktøyet, utstyret og lokalet, med andre ord legge ned? Hva er det som er rett og rimelig i dette tilfellet?

 

Edit: Burde staten bare få kunne ta over noens livsverk, som har vært samfunnsnyttig og skapt arbeidsplasser, sånn helt uten videre?

 

Ja, eksempelet er nok uvanlig, men dette kan man også komme borti og må ta stilling til.

Endret 22. november 2009 av RickyRon

[hean]

Snip...

Ikke tvil om at det er en "idiotisk" ide og noe av grunnen er nok kanskje at Bjarnemann ser han ikke har all verdens å se frem til av arv og kanskje er litt misunnelig på "rikfolksbarna"

[ATWindsor]

La oss for diskusjonens skyld si at arveretten ble avskaffet og ta et eksempel.

 

En mann starter sin egen næringsvirksomhet, f.eks. et verksted. Verkstedet går bra, han tjener penger og får etterhvert mange ansatte. Han får to sønner, som etterhvert begynner å jobbe der. Etterhvert som han selv blir gammel, vil han at de to sønnene, som har jobbet der halve sitt liv skal ta over verkstedet og drive det videre som eiere etter hans bortgang. Men det går ikke, til staten tilfalles altså alt som er av pengeverdi og genererer penger. Skal staten selv drifte det dette videre? Eller skal de bare selge unna til nye eiere? Eller skal de som et siste alternativ sparke alle de ansatte, selge verktøyet, utstyret og lokalet, med andre ord legge ned? Hva er det som er rett og rimelig i dette tilfellet?

 

Edit: Burde staten bare få kunne ta over noens livsverk, som har vært samfunnsnyttig og skapt arbeidsplasser, sånn helt uten videre?

 

Ja, eksempelet er nok uvanlig, men dette kan man også komme borti og må ta stilling til.

 

Staten gjør i dette tilfellet det som er mest hensiktsmessig for samfunnet, nemlig å selge firmaet til noen som vil overta.

 

Noen tar jo over livsverket i alle tilfeller.

 

AtW

[Bjarnemann]

Snip...

Ikke tvil om at det er en "idiotisk" ide og noe av grunnen er nok kanskje at Bjarnemann ser han ikke har all verdens å se frem til av arv og kanskje er litt misunnelig på "rikfolksbarna"

 

Og kommunist, ikke glem det.. Går det ikke ann å holde debatten til et saklig plan isteden, så slipper man å komme med tøysete antakelser som ikke har rot i virkeligheten engang?

 

Hva angår firmaet så er det ikke noe fasitsvar på det. Men det kunne kanskje blitt noe slik som at staten selger det til høystbydende, men at de som har jobbet der, si 20 år, får noen andeler?

Er vel egentlig ikke noe værre enn slik det er i dag, der avgiftene kan bli så store at det blir alvorlig for bedriften?

Endret 22. november 2009 av Bjarnemann

[hean]

Og kommunist, ikke glem det.. Går det ikke ann å holde debatten til et saklig plan isteden, så slipper man å komme med tøysete antakelser som ikke har rot i virkeligheten engang?

Beklager, det var en spøk.... kanskje en dårlig spøk men en spøk!

 

Trodde egentlig smiletegnet bak indikerte det....

Endret 22. november 2009 av Nasciboy

[Bjarnemann]

Ah, i så måte så beklager jeg Var vel litt kjapp på avtrekkern uansett..

[hean]

Ah, i så måte så beklager jeg Var vel litt kjapp på avtrekkern uansett..

 

Uansett, vet ikke om det er sagt før men om staten skulle hatt all arv i Norge ville økonomien i Norge blitt helt tullete.

 

Det er jo bare å si det som det er, staten hadde ikke fått en dritt fordi vi uansett hadde ungått at staten ville kunne krevd inn noe ved å gjemme, bruke, gi bort, skifte statsborgerskap, etc.

Endret 22. november 2009 av Nasciboy

[Lycantrophe]

Er vel egentlig ikke noe værre enn slik det er i dag, der avgiftene kan bli så store at det blir alvorlig for bedriften?

Er ikke det et godt tegn på at arveavgift og -beskatning er på overtid?

[Simen1]

Et annet moment er at denne tråden har skapt så mye sinne og frustrasjon over forslaget at jeg tror det vil være politisk selvmord å fremme et sånt forslag i stortinget eller prate om det i media. Svært mange vil protestere høylytt om det blir tatt opp seriøst av politikerne våre.

[Rata101]

Samtidig bør det vel tilføyes at den harmen som ble vekket i denne tråden stort sett har vært malplassert overreagering, siden det er rimelig langt mellom å legge fram et hypotetisk tankeeksperiment og å legge fram et forslag på stortinget.

 

De som ikke har overreagert har vært klar over dette fra begynnelsen, det bør kanskje de fornærmede ta til etteretning...

[Simen1]

Samtidig bør det vel tilføyes at den harmen som ble vekket i denne tråden stort sett har vært malplassert overreagering, siden det er rimelig langt mellom å legge fram et hypotetisk tankeeksperiment og å legge fram et forslag på stortinget.

En stor del av tankeeksperimentet er vel tanken på å få det hele veien til stortinget og få det gjennomført?

[Camlon]

Iforholdtil arv er jeg ikke veldig glad i det siden det gir urretferdige fordeler til noen som ikke fortjener det. Jeg kommer sannsynligvis til å få en del arv, men jeg liker det ikke fordi jeg vet godt hvor mange fordeler jeg får iforholdtil de som ikke får arv og jeg har lyst til å jobbe meg oppover selv. Jeg synes det hadde vært flott hvis man kunne ha gjort om arv til lavere skatt.

 

Problemet i dag er at man vil bare overføre penger før man dør, og det er fullstendig uetisk å ta fra folk familiehjemmet. Altså, vi må leve med dagens system. Faktisk bør arveskatten reduseres, fordi de som taper på det er de som ikke kjenner systemet, eller de som er uheldige og et familiemedlem dør som ung.

Endret 23. november 2009 av Camlon

[Bjarnemann]

Det er vel det min konkusjon blir også, at det er en fin idê, men at det vil være særdeles vanskelig, om ikke umulig, å få den gjennomført.

 

Men som tankeeksperiment høres det kult ut, og med mindre jeg husker veldig feil nå, så har jeg heller ikke sett noen gode argumenter mot selve ideen. Kun det praktiske ved en evt gjennomførelse.

[holar]

Jeg har hoppelest i tråden her.

 

Generelt, jeg synes det er en svært dårlig ide at staten skal få lov til å arve meg.

Rett nok, pr. idag har jeg kun gjeld, men jeg jobber hardt, og håper at det iallefall er noen verdier etter meg den dagen jeg dør.

 

Jeg betaler min skatt, samt alle snikskattene i form av moms eca til staten, men selvsagt, vi får igjen i form av helsetjeneste eca.

 

Men, jeg ville aldri la staten få overta det som var igjen etter meg. Det burde man få rå med selv, skrive testamente hvis man ikke har egne livsarvinger.

[Rata101]

Samtidig bør det vel tilføyes at den harmen som ble vekket i denne tråden stort sett har vært malplassert overreagering, siden det er rimelig langt mellom å legge fram et hypotetisk tankeeksperiment og å legge fram et forslag på stortinget.

En stor del av tankeeksperimentet er vel tanken på å få det hele veien til stortinget og få det gjennomført?

 

Ikke nødvendigvis. Jeg argumenterer ikke med mål om å få dette gjennomført. Jeg vet ikke engang om jeg hadde støttet idéen hvis den hadde vært tatt opp på politisk plan. Derimot gir en slik ide grunnlag for å kunne se vårt samfunn i et annet lys enn vi vanligvis gjør. Det bidrar til å skape en bedre innsikt på hvordan vi rettferdigjør fornuftsbaserte avgjørelser kontra følelsesmessige avgjørelser.

 

Det jeg kanskje synes er viktigst med dette, er at mange argumenterer mot velferd på grunnlag av at man skal være ansvarlig for sin egen suksess. Det blir ofte fremstillt at private og sosiale familieforhold nærmest er ubetydelig for om man har en sjanse til å lykkes. Alt man trenger er å være villig til å gjøre en innsats. Men, så viser det seg at f.eks. arv som man kanskje kan si ikke har noe annet enn emosjonelt (altså ikke fornuftig) årsaksgrunnlag skal ivaretas i samfunnsstrukturen, selv om den direkte motarbeider idéen om belønning etter innsats. Dette virker det som folk flest har et forhold til som går ut på å enten stappe fingerne i ørene og rope "lalalajeghøreringenting" eller å latterligjøre på en avfeiende måte, uten å føle at man trenger å argumentere for dette noe særlig... Det er et tankekors.

 

Lange kompliserte setninger i denne posten, ja, jeg vet...

 

 

Vi ønsker vel alle å kunne si at vår samfunnsstruktur er utviklet med grunnlag i rettferdighet (jfr. Grunnloven). Men, så viser det seg at det ikke nødvendigvis fungerer slik. Allikevel blir slike ordninger ofte argumentert for, som om det skulle være det. Det er interessant. Finnes det i det hele tatt mennesker som er villige til å stå fram og si: "ja, dette er prinsippiellt urettferdig, men jeg støtter det, fordi det gagner meg, og jeg bryr meg ikke om det skader andre og samfunnet som en helhet". Jeg har hvertfall til gode å se noen som er villige til å argumentere på denne måten. Det sier vel endel om aspekter ved menneskelig natur som vi ikke alltid nødvendigvis er villige til å se i øynene.

Endret 23. november 2009 av Rata101

[Simen1]

Ikke nødvendigvis.

Da har jeg misforstått mye av tråden. Jeg trodde det handlet om å lufte og realitetssjekke et seriøst forslag. Hvis det bare er en filosofisk hypotese a la "hvis det umulige var mulig, hadde det vært mulig å ...". Jeg tar feilen på min kappe. Som om jeg hadde trodd at en Sci-fi film var en seriøs dokumentar.

[Bjarnemann]

Kun et tankeeksperiment folkens Er nok et stykke unna stortinget dette forslaget her ja.

[NikkaYoichi]

Personleg har eg alltid vore mot arv. Eg meiner det er ein propagandisk idè hengjande igjen frå nazitidas diskremminering.

Grunnen til at ein arvar er jo fordi ein er same kjøt og blod eller i familie med avdøde. Det har to negative sider, og ingen positive (utanom for den personen som arvar):

1) Det er eit lotteri, dersom ein er heldig å havne i familie med noken som har mykje å gje frå segnår ein dør. Det er kun flaks, og det er uretferdig.

2) Det førar til vald og mord. f esk Orderud

 

Du klarer alltid å få meg i godt humør Schnell. Forøvrig snedig at du benytter deg av det tredje rikets språk.