Gå til innhold

Avskaffelse av arveretten?


Anbefalte innlegg

Videoannonse
Annonse
Hva med å tenke ut noen gode motargumenter, istedenfor å bli forbanna og vifte med pekefingeren?

 

Er ikke dette en arena for diskusjon?

Jeg presenterte jo motargumenter. Dette er arena for diskusjon, ja. Og jeg kan garantere en ting: Dere greier ikke å utdebattere meg!

 

Det at folk reagerer på deres synsing rundt eventuell avskaffelse av arveretten må du bare regne med.

 

Det som her presenteres av deg og TS, er fine ord: "Fellesskapets beste, alle får like muligheter, rikdommen tilbake til folket..", etc. etc. Disse fine ordene er veldig greie å ha for å for å dekke over det det egentlig er snakk om: Enda mer statlig overformynderi! De rettmessige arvingene er barna/nærmeste familie til avdøde, det finnes overhodet ingen god grunn til å forandre på dette.

 

Samme hvor mye gullfarget gavepapir du pakker rundt en møkkhaug, er det fortsatt en møkkhaug. Det er nettopp hva dette forslaget er.

Lenke til kommentar
...

Som Rata101 sier, så krever det mer innsats for å vinne i et lotteri, enn å arve penger. Hvis mine foreldre er mangemillionærer og dør, så er det bortsett fra slektsbåndet ingen som helst logisk grunn til at jeg skal arve dem, da jeg aldri har gjort noe for å fortjene dem. Jeg var bare heldig og ble født inn i en familie med penger.

...

 

Du ser spørsmålet fra galt perspektiv. Arv handler om fordelingen av arvelaters verdier, og du må derfor se arveretten fra hans ståsted.

 

Arv handler mao. ikke om at man som arving skal belønnes for noen innsats. Arv handler om at ens etterlatte verdier skal tilfalle den man ønsker skal få dem. Siden dette presumptivt er slekten (iallfall ikke staten), er det ikke noe ulogisk ved å la nettopp slektningene være arvinger etter loven.

 

I enkelte regimer har man riktignok krevd at man er nærmere tilknyttet staten enn familien, og da gir det bedre mening i å la staten være arving. Norge er imidlertid ikke et slikt regime.

 

Og forresten: Hvorfor er det "galt" at man tilfeldigvis får store verdier uten å ha gjort noen innsats? Hvordan raker det deg at f.eks. en uutdannet latsabb av en kompis arver en toppleilighet på Frogner til 12 mill? Hva er det du beklager deg over?

Lenke til kommentar

Takk for gode svar Simen1 og frevild! Skal lese de grundigere og svare senere, men det blir ikke med det første da jeg blir og er veldig opptatt for tiden :)

 

Ps: RickyRon, du er en idiot. Du påstår at jeg er en som sitter på baken og sutrer? Vet du noe som helst om meg i det hele tatt? Har noe som helst belegg for å hevde det du gjør? .. Nei!

Til informasjon så går nå den sutrende latsabben i tredje klasse på vidergående, han har gode karakterer. Han har vært i fast jobb siden niende klasse, og jobber per dags dato 4-5 dager per uke, og betaler allerede flerfoldige titusener i skatt. I motsetning til andre på hans alder som mottar stipend for flere titusener i året, isteden. Når han ikke gjør det så trener han både seg selv og andre i boksing, og engasjerer seg politisk. Men nok om den sutrende latsabben.. Med mindre du er en idiot av de sjeldne, så tror jeg du tar poenget mitt.

 

At jeg vil ha min andel av andre sin arv er heller ikke korrekt, eneste jeg har gjort er å resonere meg frem til at det er mer rettferdig at de som faktisk står på og jobber (altså ikke de som sitter på baken og sutrer) ikke fortjener å skattes ihjel, samtidig som det er urettferdig at enkeltpersoner arver store verdier uten å ha gjort seg fortjent til det.

Lenke til kommentar
Ps: RickyRon, du er en idiot. (...) Med mindre du er en idiot av de sjeldne, så tror jeg du tar poenget mitt.

 

Takk. Og takk.

 

Du ser på deg selv som en som jobber hardt og gjør en større innsats enn andre. Her er faktisk flere som jobber og merker skatteprosenten på lommeboka. Edit: Nei, jeg liker heller ikke å bli ekstra beskattet for å jobbe mer; nesten halvparten av overtidsbetalingen går til skatt, og det blir en del overtid for hvert år.

 

Arveloven bør etter hva du mener altså endres, fordi de som arver kan være latsekker som ikke fortjener pengene? Hva vet du om det? Eller skal noen avgjøre om de skal få arv eller ikke utifra om de fortjener det eller ei? Hvem skal så avgjøre det? Du, kanskje? Staten? Tror heller ikke du skal snakke for høyt om å gjøre seg opp forutinntatte meninger.

 

Og ja, forresten. Jeg liker deg ikke jeg heller. Der har vi noe til felles.

 

Da er vi skuls. Kanskje moderator lar innlegget stå.

Endret av RickyRon
Lenke til kommentar

Personleg har eg alltid vore mot arv. Eg meiner det er ein propagandisk idè hengjande igjen frå nazitidas diskremminering.

Grunnen til at ein arvar er jo fordi ein er same kjøt og blod eller i familie med avdøde. Det har to negative sider, og ingen positive (utanom for den personen som arvar):

1) Det er eit lotteri, dersom ein er heldig å havne i familie med noken som har mykje å gje frå segnår ein dør. Det er kun flaks, og det er uretferdig.

2) Det førar til vald og mord. f esk Orderud

Lenke til kommentar

Problemet med forslaget er at det ikke er praktisk gjennomførbart, fordi folk ikke vil etterlate arv i særlig stor grad om alt går til staten. Ser man bort i fra det, og tar diskusjonen på et litt mer prinsipielt nivå synes jeg personlig det er en god ide. Arv propagerer samfunnsforskjeller og har ingen effekt når det gjelder å fremme samfunnsnyttige handlinger. (feks kan man argumentere for at folk jobber mindre når man skattes mye), det er tilfeldigheter som bestemmer om man får mye arv eller ikke. Å ha 100% arveavgift, og heller kutte andre skatter ganske mye ville jeg sett på som en bedre ordning. (da under forutsetningen at folk arvet bort ca like mye som i dag, noe som selvsagt ikke vil skje). Jeg ser ikke på dette som mer overformynderi, kommunisme eller "stjeling" fra statens side en annen skatt.

 

AtW

Lenke til kommentar

Forslaget vil neppe være gjennomførbart i praksis, nei. Både fordi folk vil motsette seg en så radikal endring, og fordi folk heller da vil bruke pengene sine før de dør, enn å la staten arve dem. To problemer jeg ikke tror det blir så veldig lett å finne en praktisk løsning på nei :)

Endret av Bjarnemann
Lenke til kommentar
Man hadde i hvert fall hindret familier å bli revet opp pga arveoppgjør. Mange julebesøk har blitt havlert i størrelse etter en bitter feide pga pengene.

Familier som blir revet opp på grunn av penger vil jeg påstå ikke blir revet opp fordi de ikke står så nært til å begynne med. Er det ikke nærhet i en familie er det plass til penger i mellom desverre....

Lenke til kommentar
Du ser spørsmålet fra galt perspektiv. Arv handler om fordelingen av arvelaters verdier, og du må derfor se arveretten fra hans ståsted.

 

Arv handler mao. ikke om at man som arving skal belønnes for noen innsats. Arv handler om at ens etterlatte verdier skal tilfalle den man ønsker skal få dem. Siden dette presumptivt er slekten (iallfall ikke staten), er det ikke noe ulogisk ved å la nettopp slektningene være arvinger etter loven.

Nettopp. Dette handler om retten til å gi gaver. Å bestemme hvem og hva du skal gi dine ting eller penger til. Noen henger seg opp i at det blir ugyldig i det øyeblikket du dør og at en avtale eller kontrakt ikke kan respekteres da. Her er jeg mildt sagt uenig. Hvis ikke kontrakter av denne typen kan skrives (testamente) så vil det få enda større konsekvenser for hvordan samfunnet organiseres. Man kan selvsagt si at det ikke er kommunistisk, men det innebærer så mange tunge grep som går i den retningen at det i realiteten er et steg ditover.

Lenke til kommentar
Du ser spørsmålet fra galt perspektiv. Arv handler om fordelingen av arvelaters verdier, og du må derfor se arveretten fra hans ståsted.

 

Arv handler mao. ikke om at man som arving skal belønnes for noen innsats. Arv handler om at ens etterlatte verdier skal tilfalle den man ønsker skal få dem. Siden dette presumptivt er slekten (iallfall ikke staten), er det ikke noe ulogisk ved å la nettopp slektningene være arvinger etter loven.

Nettopp. Dette handler om retten til å gi gaver. Å bestemme hvem og hva du skal gi dine ting eller penger til. Noen henger seg opp i at det blir ugyldig i det øyeblikket du dør og at en avtale eller kontrakt ikke kan respekteres da. Her er jeg mildt sagt uenig. Hvis ikke kontrakter av denne typen kan skrives (testamente) så vil det få enda større konsekvenser for hvordan samfunnet organiseres. Man kan selvsagt si at det ikke er kommunistisk, men det innebærer så mange tunge grep som går i den retningen at det i realiteten er et steg ditover.

Med norskt perspektiv er jo dette egentlig feil da man bare i liten grad kan bestemme hvor mye som skal gå til hvem.

Lenke til kommentar

Beskatningen og prosentandel er en annen diskusjon, men det går etter min mening på retten til å gi bort ting, til å overdra eiendeler eller penger til de man ønsker. Argumentene om at dette er "annerledes" fordi vi snakker om en dødsfall (og dermed "arv") er sidespor.

Endret av mad_arab
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...