Hva kan dominerende bedrifter samarbeide om?

[mrkorsnes]

Så langt jeg forstår, så kan ikke (dominerende) bedrifter samarbeide om å sette (samme)

priser på varer og tjenester. Er dette helt feil, delvis riktig eller veldig riktig?

 

Bedrifter har kanskje heller ikke lov til å samarbeide når de utformer tilbud innen anbudsrunder,

og f.eks. offentlige tjenestemenn/-kvinner har ikke lov til å informere sine favoritter

innen næringslivet angående f.eks. anbud.

 

Og f.eks. Terje Bogen havnet i fengsel fordi han ble besyldt for å desinformere investorer.

Tilsvarende er andre havnet i fengsel for å lekke informasjon angående aksjer/regnskaper.

 

Jeg tror at jeg har rett i ovenforstående påstander. Og da lurer jeg på:

 

Kan bedrifter samarbeide om å sette enkelte "varslere" og mulige konkurrerende

arbeidstakere utenfor arbeideslivet?

 

Bare et konstruert eksempel:

Anta f.eks. at person A i en ledende posisjon i en bedrift i Bergen gjør noe uhederlig

overfor sin arbeidstaker B. B blir f.eks. mobbet ut av jobben sin, frastjålet viktige

oppfinnelser, sabotert, voldtatt e.l. "Sjefen" A har da interesse av at B ikke ender

opp i en høy stilling i det offentlige eller i næringslivet i Oslo. Dette kan lett

bli "farlig". Dersom B bruker sine forretnings-forbildelser til å hindre B i å få en

viktig jobb i Oslo - og dette blir sannsynliggjort - kvalifiserer dette til fengsel (for A) ?

Deltagelse i organisert kriminalitet?

Endret 5. november 2009 av lulus

[krikkert]

Hvis en eller flere dominerende bedrifter samarbeider om priser på en slik måte at det skader det frie marked kan det være i strid med konkurranseloven §§ 10 / 11.

 

For å ta stilling til spørsmålet ditt: Jeg kan ikke se at A kan bli personlig straffet for å hindre B i å skaffe seg jobb. Det kan dog bli snakk om erstatningskrav (hvis det har så nær årsakssammenheng med en varslingssituasjon, for eksempel, kan oppreisning etter arbeidsmiljøloven § 2-5 vurderes) for tapt arbeidsinntekt.

 

Omstendighetene som tvang B ut av jobben kan dog være straffbare.

[sinnaelgen]

hva når en arbeider kommer med en ide.

er det arbeideren eller firmaet sin ide ?

hva om han går til konkurrenten med ideen ?

årsaken kan være at firmaet han jobbet ikke likte iden , men det nye firmaet gjorde det.

arbeideren ville selvfølgelig har aksept for ideen og gikk til konkurrenten i stedetv

Endret 5. november 2009 av elg-elg123

[krikkert]

Arbeidstakeroppfinnelsesloven. Relevant bestemmelse er § 4.

[sinnaelgen]

Arbeidstakeroppfinnelsesloven. Relevant bestemmelse er § 4.

 

slik jeg forstår det så kan ikke arbeidsgiver sånn helt uten videre overta ideen.

 

men hvis firmaet har overlatt iden og så må de si opp personen ?

kan de egentlig gjøre det sånn uten videre ?

det kom ikke helt klart frem.

hva om han ønsker å tjene penger på iden selv eller begynner i et annet firma?

må det nye firmaet kjøpe den konkurrerende bedriften for å få tak i ideen eller er det nok med personen bak ?

[krikkert]

Hvis vilkårene i § 4 er oppfylt overtar arbeidsgiveren retten til oppfinnelsen. Det er da altså ikke lenger arbeidstakers oppfinnelse. Perioden arbeidsgiver kan kreve rett til slik oppfinnelse er under arbeidsforholdet (§ 4) og også inntil 6 måneder etter avsluttet arbeidsforhold (§ 8). Det kan også avtales at arbeidstaker ikke skal kunne benytte seg av oppfinnelsen på noen måte i inntil ett år etter avsluttet arbeidsforhold (§ 9).

[mrkorsnes]

For å ta stilling til spørsmålet ditt: Jeg kan ikke se at A kan bli personlig straffet for å hindre B i å skaffe seg jobb. Det kan dog bli snakk om erstatningskrav (hvis det har så nær årsakssammenheng med en varslingssituasjon, for eksempel, kan oppreisning etter arbeidsmiljøloven § 2-5 vurderes) for tapt arbeidsinntekt.

 

Eksempel:

 

For ca 20 år siden hadde jeg et midlertidig egnasjement i et statlig institutt.

Rett før dette engasjementet publiserte jeg resultater (angående miljørisiko)

og som en høyt ansatt i et oljeselskap ikke likte. Vedkommende var også god

venn av noen som prøvde å stjele resultater fra min dr-avhandling.

For dem ville det passe dårlig at jeg gjorde karriere innen mitt fag

etter slik dårlig oppførsel.

 

Denne personen i dette oljeselskapet (han er sikkert pensjonert eller død nå),

ringte til min sjef i dette statlige instituttet og sa at dersom de ikke kvittet

seg med meg - så skulle de slutte å betale instituttet for prosjekter.

 

Var dette kriminelt? Jeg kunne bli svært skadelidene ved dette høvet.

Helt uskyldig. Og jeg mener at skaden ville bli mye større enn f.eks. for

rikinger som mistet noe penger pga at Terje Bogen var litt upresis

med regnskaper :-) Dvs jeg mener at moralsk sett så burde slikt forsøk

på å ødelegge karriere kvalifisere for fengsel i mange år.

 

Det hører med til historien at jeg gjorde brukbar karriere og at jeg

slapp unne skader.

 

Jeg har forøvrig hørt om en "veileder" for en dr-student og som stjal

resultatene fra denne studenten - som da ikke oppnådde sin dr-grad.

Da er det et viktig poeng å hindre at vedkommende student

gjør karriere innen sitt fag - han kunne jo bli sjef i Forskningsrådet :-))

Og da er spørsmålet om organiserte forsøk på å ødelegge for denne

personen (studenten) kan karakteriseres som organisert kriminalitet

og kvalifisere for lang tid i fengsel.

Endret 11. november 2009 av lulus