mrkorsnes Skrevet 5. november 2009 Del Skrevet 5. november 2009 (endret) Så langt jeg forstår, så kan ikke (dominerende) bedrifter samarbeide om å sette (samme) priser på varer og tjenester. Er dette helt feil, delvis riktig eller veldig riktig? Bedrifter har kanskje heller ikke lov til å samarbeide når de utformer tilbud innen anbudsrunder, og f.eks. offentlige tjenestemenn/-kvinner har ikke lov til å informere sine favoritter innen næringslivet angående f.eks. anbud. Og f.eks. Terje Bogen havnet i fengsel fordi han ble besyldt for å desinformere investorer. Tilsvarende er andre havnet i fengsel for å lekke informasjon angående aksjer/regnskaper. Jeg tror at jeg har rett i ovenforstående påstander. Og da lurer jeg på: Kan bedrifter samarbeide om å sette enkelte "varslere" og mulige konkurrerende arbeidstakere utenfor arbeideslivet? Bare et konstruert eksempel: Anta f.eks. at person A i en ledende posisjon i en bedrift i Bergen gjør noe uhederlig overfor sin arbeidstaker B. B blir f.eks. mobbet ut av jobben sin, frastjålet viktige oppfinnelser, sabotert, voldtatt e.l. "Sjefen" A har da interesse av at B ikke ender opp i en høy stilling i det offentlige eller i næringslivet i Oslo. Dette kan lett bli "farlig". Dersom B bruker sine forretnings-forbildelser til å hindre B i å få en viktig jobb i Oslo - og dette blir sannsynliggjort - kvalifiserer dette til fengsel (for A) ? Deltagelse i organisert kriminalitet? Endret 5. november 2009 av lulus Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. november 2009 Del Skrevet 5. november 2009 Hvis en eller flere dominerende bedrifter samarbeider om priser på en slik måte at det skader det frie marked kan det være i strid med konkurranseloven §§ 10 / 11. For å ta stilling til spørsmålet ditt: Jeg kan ikke se at A kan bli personlig straffet for å hindre B i å skaffe seg jobb. Det kan dog bli snakk om erstatningskrav (hvis det har så nær årsakssammenheng med en varslingssituasjon, for eksempel, kan oppreisning etter arbeidsmiljøloven § 2-5 vurderes) for tapt arbeidsinntekt. Omstendighetene som tvang B ut av jobben kan dog være straffbare. Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 5. november 2009 Del Skrevet 5. november 2009 (endret) hva når en arbeider kommer med en ide. er det arbeideren eller firmaet sin ide ? hva om han går til konkurrenten med ideen ? årsaken kan være at firmaet han jobbet ikke likte iden , men det nye firmaet gjorde det. arbeideren ville selvfølgelig har aksept for ideen og gikk til konkurrenten i stedetv Endret 5. november 2009 av elg-elg123 Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. november 2009 Del Skrevet 5. november 2009 Arbeidstakeroppfinnelsesloven. Relevant bestemmelse er § 4. Lenke til kommentar
sinnaelgen Skrevet 5. november 2009 Del Skrevet 5. november 2009 Arbeidstakeroppfinnelsesloven. Relevant bestemmelse er § 4. slik jeg forstår det så kan ikke arbeidsgiver sånn helt uten videre overta ideen. men hvis firmaet har overlatt iden og så må de si opp personen ? kan de egentlig gjøre det sånn uten videre ? det kom ikke helt klart frem. hva om han ønsker å tjene penger på iden selv eller begynner i et annet firma? må det nye firmaet kjøpe den konkurrerende bedriften for å få tak i ideen eller er det nok med personen bak ? Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 5. november 2009 Del Skrevet 5. november 2009 Hvis vilkårene i § 4 er oppfylt overtar arbeidsgiveren retten til oppfinnelsen. Det er da altså ikke lenger arbeidstakers oppfinnelse. Perioden arbeidsgiver kan kreve rett til slik oppfinnelse er under arbeidsforholdet (§ 4) og også inntil 6 måneder etter avsluttet arbeidsforhold (§ 8). Det kan også avtales at arbeidstaker ikke skal kunne benytte seg av oppfinnelsen på noen måte i inntil ett år etter avsluttet arbeidsforhold (§ 9). Lenke til kommentar
mrkorsnes Skrevet 10. november 2009 Forfatter Del Skrevet 10. november 2009 (endret) For å ta stilling til spørsmålet ditt: Jeg kan ikke se at A kan bli personlig straffet for å hindre B i å skaffe seg jobb. Det kan dog bli snakk om erstatningskrav (hvis det har så nær årsakssammenheng med en varslingssituasjon, for eksempel, kan oppreisning etter arbeidsmiljøloven § 2-5 vurderes) for tapt arbeidsinntekt. Eksempel: For ca 20 år siden hadde jeg et midlertidig egnasjement i et statlig institutt. Rett før dette engasjementet publiserte jeg resultater (angående miljørisiko) og som en høyt ansatt i et oljeselskap ikke likte. Vedkommende var også god venn av noen som prøvde å stjele resultater fra min dr-avhandling. For dem ville det passe dårlig at jeg gjorde karriere innen mitt fag etter slik dårlig oppførsel. Denne personen i dette oljeselskapet (han er sikkert pensjonert eller død nå), ringte til min sjef i dette statlige instituttet og sa at dersom de ikke kvittet seg med meg - så skulle de slutte å betale instituttet for prosjekter. Var dette kriminelt? Jeg kunne bli svært skadelidene ved dette høvet. Helt uskyldig. Og jeg mener at skaden ville bli mye større enn f.eks. for rikinger som mistet noe penger pga at Terje Bogen var litt upresis med regnskaper :-) Dvs jeg mener at moralsk sett så burde slikt forsøk på å ødelegge karriere kvalifisere for fengsel i mange år. Det hører med til historien at jeg gjorde brukbar karriere og at jeg slapp unne skader. Jeg har forøvrig hørt om en "veileder" for en dr-student og som stjal resultatene fra denne studenten - som da ikke oppnådde sin dr-grad. Da er det et viktig poeng å hindre at vedkommende student gjør karriere innen sitt fag - han kunne jo bli sjef i Forskningsrådet :-)) Og da er spørsmålet om organiserte forsøk på å ødelegge for denne personen (studenten) kan karakteriseres som organisert kriminalitet og kvalifisere for lang tid i fengsel. Endret 11. november 2009 av lulus Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå