Dama gravid, var ikke akkurat planlagt

[Gjest Guest_Martin_*]

Vi er et par på 23 og 24 år. Vi skal flytte sammen nå, og for noen dager siden tok dama en test som viste at hun er gravid. Dro til legen og fikk bekreftet dette.

 

Dette var ikke planlagt i det hele tatt, og vi har snakket om å ta abort vs. beholde barnet. Hun har tatt abort 2 ganger før, og har lovet seg selv å aldri gjøre det igjen, samtidig som vi ikke føler oss klare til å få en unge.

 

Skikkelig knipe, ja. Det ene øyeblikket tenker jeg at vi ikke kan få en unge i det hele tatt, mens det andre tenker jeg "hell, vi skal da klare dette". Har inntrykk av at hun har det på samme måte, men hun sier at hun ikke kan se for seg at hun tar abort, siden dette har vært såpass traumatisk de forrige gangene.

 

 

Mulig jeg er egoistisk, men jeg tenker på fremtiden vår, ting vi går glipp av, karriere, osv. Men så er jeg samtidig veldig glad i barn og får litt sommerfugler i magen med tanke på at jeg nå kanskje blir pappa.

 

Noen som har vært i samme situasjon? Dette er et av de mest vanskligste valgene jeg har møtt på i livet mitt.

[Prusk]

Go for it, daddy cool.

 

Det høres ut som om du gleder deg til å eventuelt bli pappa. Dere er så "gamle" at det nok ordner seg uansett.

 

Jeg vet da lite om hvor lenge dere har vært sammen, hvor langt dere er kommet i utdannelsen osv. På en annen side finnes det nok av eksempler hvor folk har tatt Siv.Ing og Juss mens dem fikk barn allerede første året..

[Gjest Slettet-77do0b]

Hvis hu allerede har tatt abort to ganger før og fremdeles klarer å bli gravid uten at det var planlagt, bør vel en eller begge av dere begynne å vurdere prevensjon?

Når det gjelder barnet, så tror jeg personlig at jeg hadde valgt å ofre litt kariære framfor å tilråde abort. Familie går før jobb synes jeg, men dette kommer selfølgelig an på den økonomiske situasjonen. Dersom dere velger å beholde barnet, tror jeg nok at dette vil være et valg dere ikke kommer til å angre på når dere ser tilbake på dette om noen år.

 

Litt vanskelig for meg å svare, men personlig ville jeg ha valgt å beholde, selv om det ikke nødvendigvis er min kropp som skal føde, så skal mannen også ha et ord med i laget.

[Luftbor]

Mulig jeg er egoistisk, men jeg tenker på fremtiden vår, ting vi går glipp av, karriere, osv. Men så er jeg samtidig veldig glad i barn og får litt sommerfugler i magen med tanke på at jeg nå kanskje blir pappa.

 

Nja. Men du må tenke over denne;

"jobber jeg for å leve, eller lever jeg for å jobbe".

[Mephistopheles]

Been there, done that.

 

Det kan slå begge veger. Det viktigaste er at de er nokonlunde enige, ikkje berre om å behalda/abortera, men og om andre ting; evt. permisjonar, framtidsplanar osv.

 

Som dei før meg her seier, det er langt frå umogleg å ta utdanning med ungar i hus. Eg har to, går Teknisk Fagskule, med mange seine kveldar. Fordeling og prioritering er stikkord her.

 

Baksida av farskapsmedaljen er at du vert bunden for resten av livet ditt til ei kvinne, og denne bør visa seg å vera verdt bryet. Vegen frå himmel til helvete i den samanheng er kort, og det er ikkje berre å pakke sekken og gå, om helvete skulle bryta laust...

 

Men for all del: Lykke til! Det å verta far er det mest enorme eg har opplevd. (KLISJÈ!!)

Eg har vokse meir dei siste 5 åra, enn eg har gjort dei foregåande 20...

[Gjest Guest_Martin_*]

Gode svar folkens, gode svar. Dette hjelper meg faktisk veldig!

 

 

Vi har vært sammen i 8 måneder, og har det veldig bra sammen. Derfor tror jeg jeg ville fått dårlig samvittighet dersom det ble abort, for jeg vet folk har hatt dårligere forutsetninger for å få barn og allikevel fått ungen. Nå flytter vi sammen, og derfor har vi på en måte ingen annen grunn til å ta abort annet enn at det vil bli stress med familien, muligens litt økonomi (jeg har fast jobb, ikke hun for øyeblikket), + at jeg tenker på ting jeg vil gå glipp av som reising osv.

 

I en ideell situasjon ønsker jeg å leve litt før jeg slår meg til ro med barn, men denne tankegangen blir vel forandret når jeg sitter der med en unge i armene.

 

Noen som vet hvordan det er med økonomisk støtte fra staten? Får man støtte når man har barn? Dama er på nippet til å få fast jobb nå, men det haster litt dersom vi beholder barnet, for magen synes jo om noen måneder. Dersom hun ikke får jobb, vil hun vel få økonomisk støtte?

[bIsk0p]

En ting DU må huske på. Er å ha "Kontrakt" med dama ang barn. Så lenge dere ikke er gift, har du ingen rettigheter hvis dere går fra hverandre og kan derfor ende opp med utgiftene (barnebidrag) uten å få se ungen..

[Mephistopheles]

Dei får eigongstønad, så lenge mor ikkje er i jobb. Og du får ikkje betalt permisjon av staten.

De får barnetrygd, og kontantstønad, fram til barnet byrjar i barnehagen.

 

Edit: Det bIsk0p sa, +1!

Endret 5. november 2009 av Mephistopheles

[Luftbor]

Noen som vet hvordan det er med økonomisk støtte fra staten? Får man støtte når man har barn? Dama er på nippet til å få fast jobb nå, men det haster litt dersom vi beholder barnet, for magen synes jo om noen måneder. Dersom hun ikke får jobb, vil hun vel få økonomisk støtte?

 

Madammen vil få engangstønad som er latterlig lav hvis hun ikke har vært i arbeid. Så om hun klarer å komme seg i arbeid og jobbe en periode (som jeg ikke husker lengden) så vil hun/dere få penger pr måned. Hvis du har fulgt litt med i mediabildet er dette noe Willoch har tatt opp i mange kronikker. Støtten er altså veeeeeldig avhengig om henne har vært i jobb.

 

Mer info:

http://mammanett.no/graviditet/rettigheter...itet_og_foedsel

Endret 5. november 2009 av Luftbor

[Prusk]

Jeg er ikke typen som oppfordrer til trygdesvindel, men om slik at dere ikke vil beholde barnet fordi hun ikke får god nok støtte fra stat, meld flytting fra hverandre. Om dere leier, får hun sikkert støtte til å bo der alene, i tillegg til gode "overgangsordninger".

[Mirann]

Jeg er ikke typen som oppfordrer til trygdesvindel, men om slik at dere ikke vil beholde barnet fordi hun ikke får god nok støtte fra stat, meld flytting fra hverandre. Om dere leier, får hun sikkert støtte til å bo der alene, i tillegg til gode "overgangsordninger".

Da velger man mellom å bo sammen med den man elsker og sitt eget barn og det å få mest mulig penger.

 

Hadde vært et lett valg for min del, i allefall.

[Prusk]

Om du velger å bo med den du elsker er det ikke trygdesvindel. Om du flytter fra den du elsker (gitt at det er mora til barnet), er det fortsatt ikke trygdesvindel.

 

Om du på papiret flytter fra mora for å få økonomien til å gå rundt mens man studerer etc. er det trygdesvindel.

[aluxez]

En ting DU må huske på. Er å ha "Kontrakt" med dama ang barn. Så lenge dere ikke er gift, har du ingen rettigheter hvis dere går fra hverandre og kan derfor ende opp med utgiftene (barnebidrag) uten å få se ungen..

Hvor i alle dager tar dere dette fra?

 

Har vært i samme situasjon som trådstarter men var mye yngre så valget var enklere. Tror ikke økonomien blir noe problem egentlig, en baby er ikke så dyr å ha i huset egentlig. Men dere må vite at forholdet er noe som skal vare.

[panzerwolf]

Det ordner seg Guttungen min kom til verden ikke akkurat planlagt han heller. Selv om jeg selvsagt savner mye ved det tidligere livet mitt, vil jeg aldri vært uten ham. Husker første gang jeg "så" ham, var han et 5 uker gammelt foster. At man allrede da kan se det lille hjertet slå, gjør noe med en (abort var m.a.o et ikke-tema for meg iallefall)

 

Ang. økonomien, så er det viktig at dama di får seg en jobb. Hvis ikke blir dere dobbeltstraffa; hun får ikke permisjonspenger og du får ikke pappaperm. Jeg tror det de siste 6 mnd. hun må ha vært i jobb. Hvis hun blir for dårlig mot slutten av arbeidstida, er det også viktig at hun da blir sykemeldt framfor å gå ned i stillingsbrøk. Jeg husker ikke de nøyaktige tallene i hodet, men hvor mye du jobber den siste perioden (evt. skulle ha jobba), legger grunnlaget for permisjonspengene.

 

Etter at poden har blitt et par måneder, er det ikke så vanskelig å ta med seg poden på turer og slikt. Babyer kan gjerne sove hvor som helst. Har hatt med guttungen på både fest og bryllup på andre siden av landet uten at det var så mye problem annet enn alt som må tas med. Er det første barnebarnet til foreldra deres også? I såfall blir det gjerne kjempestas når den lille kommer = mye barnevakt

 

Men det første dere kan legge vekk, er alt dere visste om tid. Regn med at alt tar minst 3x så lang tid som før. Ny verden, men det går bra!

[bIsk0p]

En ting DU må huske på. Er å ha "Kontrakt" med dama ang barn. Så lenge dere ikke er gift, har du ingen rettigheter hvis dere går fra hverandre og kan derfor ende opp med utgiftene (barnebidrag) uten å få se ungen..

Hvor i alle dager tar dere dette fra?

 

Har vært i samme situasjon som trådstarter men var mye yngre så valget var enklere. Tror ikke økonomien blir noe problem egentlig, en baby er ikke så dyr å ha i huset egentlig. Men dere må vite at forholdet er noe som skal vare.

 

Mannfolk har INGEN rettigheter når det gjelder ungene så lenge paret ikke er gift. Dvs hvis dama vil gå fra deg, har du ikke noe rett på å få se barnet, men du er pliktig til å betale barnebidrag... Derfor sier jeg at en kontrakt burde lages for å passe på at faren også får se ungen hvis det skulle skje noe.

[Baranladion]

En ting DU må huske på. Er å ha "Kontrakt" med dama ang barn. Så lenge dere ikke er gift, har du ingen rettigheter hvis dere går fra hverandre og kan derfor ende opp med utgiftene (barnebidrag) uten å få se ungen..

Hvor i alle dager tar dere dette fra?

 

Har vært i samme situasjon som trådstarter men var mye yngre så valget var enklere. Tror ikke økonomien blir noe problem egentlig, en baby er ikke så dyr å ha i huset egentlig. Men dere må vite at forholdet er noe som skal vare.

 

Mannfolk har INGEN rettigheter når det gjelder ungene så lenge paret ikke er gift. Dvs hvis dama vil gå fra deg, har du ikke noe rett på å få se barnet, men du er pliktig til å betale barnebidrag... Derfor sier jeg at en kontrakt burde lages for å passe på at faren også får se ungen hvis det skulle skje noe.

 

På sykehuset skriver man under en bekreftelse på farskapet, og man har visse krav med tanke på samvært med barnet. Det som kan være litt kinkig er at kjerringa kan ta med seg ungen og flytte langt pokkerivold uten at du får gjort så mye med det. Nok om det, jeg kan garantere deg at du ikke angrer hvis dere beholder barnet, men man kan slite endel hvis man tar abort, det er min mening og erfaring. En baby koster nesten ingenting å ha i hus før barnehagealder. da begynner det å balle seg litt på.

 

Jeg var redd for å miste litt av gledene med å være ung(festing, reising osv), men man vokser mye og man får fortsatt tid til å treffe venner og ha det gøy. Trenger bare litt planlegging

 

Vi dro forresten 2 uker til thailand med en 7 måneder gammel baby, absolutt ingen problemer med det.

 

Jeg er 26 år nå, med 2 unger jeg ikke vil vært foruten

 

Lykke til uansett hva valget blir!

[Gjest Jente-22]

Kvinnen må ha jobbet 6 mnd i løpet av de siste 12 mnd før barnet, mener jeg å huske. Lykke til med valget =)

[SaJo]

Kvinnen må ha jobbet 6 mnd i løpet av de siste 12 mnd før barnet, mener jeg å huske. Lykke til med valget =)

..seks av de siste ti månedene

Forøvrig må hun ikke nødvendigvis ha jobbet, men ha "pensjonsgivende inntekt". Det vil si at sykepenger også teller med..

[Krasnaja]

Og so kjem eg med det gamle ordtaket:

 

 

Ein kan angre på ein abort, men ein angar aldri på dei barna ein har fått.

[Rabies86]

Jeg har vært i akkurat samme situasjon bare at jeg var 19 og dama var 17. Begge gikk på skole, og skulle etterplanen ut i lære om ca 6 mnd. Vi kom fort frem til at abort ikke var aktuellt.

Nå er jeg 23, dama er 21. jenteungen er 3 og begynte i barnehagen i august.

Dama har nettopp bestått fagprøven sin (så det er fullt mulig å ta utdannelse selv om man har barn), jeg kuttet læretiden for å få meg en bedre betalt jobb da det var noe vanskelig å skulle forsørge en familie på 3 på 6000 kr i måneden, men jeg nå vurderer forskjellige muligheter for å få meg en utdannelse.

Det å reise er fullt mulig om det er av interesse, småen kan fint være med, og om alenetid er nødvendig finnes det jo barnevakt.

Jeg tar meg en flatfyll i ny og ne for å få en liten utblåsning, men hvem gjør vel ikke det

 

Jeg er ikke i tvil om hva jeg hadde gjort om jeg skulle ta det samme valget om igjen, for å si det sånn. Ville ikke vært uten dattera mi for alt i verden