Hjelp til artikkel: Ubuntu 9.10 frustrerer

[Kongeskipet]

Oppgraderte fra 9.10 på skole-laptopen i dag. Alt fungerer topp (Intel-grafikken også), og jeg opplevde at batteritiden var nærmest doblet. Men jeg likte ikke at inloggingskjermen min ble endret, og jeg kan ikke endre den selv. Det er sikkert noe nytt Ubuntu har begynt med for å sikre reklame på samme måte som M$ gjør med den kjente innloggingskjermen og skjermspareren som alle kjenner.

Endret 6. november 2009 av Kongeskipet

[flyndrefjes]

Etter Ubuntu 9.10-installasjonen ser jeg at det produseres opp til flere feilmeldinger pr. minutt i loggen:

/var/log/syslog

 

rt2400pci_set_device_state: Error - Device failed to enter state 1 (-16)

 

Jeg har et gammel innstikkskort i laptop-en og feilmeldingen skyldes visst at kortet ikke støtter en form for en bedagelig modus. Løste dette med:

 

# iwconfig wlan0 power off

[Khaffner]

Har installert på nytt nå og kjørt en update, hvor har det blitt av Ubuntu One? Pleide å ha et lite ikon i panelet og en mappe i places, dette er nå borte.

[flyndrefjes]

Har installert på nytt nå og kjørt en update, hvor har det blitt av Ubuntu One? Pleide å ha et lite ikon i panelet og en mappe i places, dette er nå borte.

 

Hmmm.... samme problem her, ser det ut til!

[Khaffner]

Falsk alarm, fant det i Applications -> Internet

[flyndrefjes]

*slettet*

 

Etter Ubuntu 9.10-installasjonen ser jeg at det produseres opp til flere feilmeldinger pr. minutt i loggen:

/var/log/syslog

 

rt2400pci_set_device_state: Error - Device failed to enter state 1 (-16)

 

Jeg har et gammel innstikkskort i laptop-en og feilmeldingen skyldes visst at kortet ikke støtter en form for en bedagelig modus. Løste dette med:

 

# iwconfig wlan0 power off

 

Ser ut til at enda flere problemer forsvant med å installere wicd.

Endret 6. november 2009 av flyndrefjes

[pie0pah]

Oppgraderte en 9.04-installasjon (Rampage Formula, Q9550, ATI 4870, 8GB) og opplevde at lyden forsvant. Fant løsningen på http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=789578.

 

På en annen maskin (P6T Deluxe v2, i7-940, 6GB, NVidia-ettellerannet-firesifret) installerte jeg fra bunnen av, uten et eneste problem.

 

Den tredje maskinen var en merkelig partisjonert Dell Precision 390. Den hadde ingen ledige primærpartisjoner, og MBR + winloader lå på en annen fysisk disk enn Windows. Kjørte ren install på noe ledig plass, og ble advart av partisjons/bootoppsettet om at det andre OS-et ikke ville kunne lastes som normalt. Ubuntu kjørte perfekt, men advarselen om Windows stemte. Fikk ikke grub2 til å gjøre som jeg ville - forskjellene fra grub samt en 35+ sekunder lang "quick" bios-runde på hver reboot hjalp ikke - så jeg ghostet ut windows, repartisjonerte, og flyttet mbr+loaderfilene over på windowspartisjonen/disken.

Endret 6. november 2009 av pie0pah

[madsc90]

Jeg har brukt Ubuntu fast siden utgivelsen av Hardy Heron (8.04). Jeg har i tillegg kjørt Windows kun for spill... Jeg har i tillegg vært innom Linux Mint (i bunn og grunn Ubuntu). Og så vidt sett litt på Mandriva og Kubuntu.

 

I forkant av utgivelsen av Karmic gledet jeg meg som en unge på juleaften. Den 31(?) september sjekket jeg ubuntu forums hvert 5te minutt for å laste ned betaen. Da da den endelig ble lastet ned var PCen allerede ferdig "backet up" og klar til fresh install.

 

Jeg kjører på en Intel x25-M 80 GB SSD, og hadde derfor skyhøye forventninger til boot-tiden. ...og den bootet raskt! Men det varte ikke lenge. Etter å ha installert noen viktige programmer, og noen dumme, som Kubuntu-dekstop, var den treig som sirup.

 

Jeg gjorde en fresh install til en nylig nedlastet RC-utgave (64 bit Ubuntu). Denne gangen gjorde jeg også mye snacks, som å aligne partisjonen riktig osv. i forkant av installasjonen.

Og hvis jeg ikke husker feil, startet denne ferske installasjonen ganske raskt. Etter hvert som jeg installerte nødvendige programmer som Thunderbird, Matlab, ccsm, proprietær skjermkortdriver osv, ble PCen igjen treg. For ordens skyld den er kun treg til å boote. Når den er inne er den responsiv og fin. Til gjengjeld er oppstart pinlig langsomt. Det er tydelig at den bruker brorparten av oppstartstiden på å gjøre ingenting.

 

 

Jeg har postet på ubuntuforums.org om hjelp, men nå har det gått nesten en uke uten svar.

http://ubuntuforums.org/showthread.php?t=1306971

(Har noen her noe tips?)

Problemet ligger i at fra jeg velger å boote Ubuntu i grub-menyen tar det lang tid før noe skjer.. Det flasher noe tekst, blant annet en form for innlogging på tty1 (elns), som igjen blir borte. Alt i alt tar oppstart ~60 sekunder, hvilket er altfor dårlig i forhold til de 5 sekundene det ble rapportert om fra alphatesting. Se gjerne tråden over. Der er det lagt ved bootchart og video av boot-sekvensen.

All hjelp mottas med takk!

 

Ellers er erfaringene med Karmic for det meste gode. Ingen problemer med trådløst, lydkort etc... Det eneste er fingeravtrykkleser og minnekortleser (MemoryStick) som ikke fungerer, men det er ikke noe nytt (Eller Ubuntu-communityet sin skyld i det hele tatt)...

Maskinoppsett sees i signaturen.

 

EDIT: Jeg har inntrykk av at treg boot er et resultat av oppdateringer via update manager... (Jeg har ikke gjennomført noen partial upgrades...) Det er enten det eller programmer jeg har installert selv. Vet dog ikke hvilket av scenariene.

 

Jeg studerer ved NTNU, og støtten de kjører med tanke på linux (med Ubuntu i fronten) er morsomt å se.

Endret 7. november 2009 av madsc90

[meastp]

Har én desktop og én server med 9.10. Har ikke merket noe på serveren, men det skjer jo en del mer på desktop.

 

Bruker Ubuntu eksklusivt, og har gjort det siden Breezy (Ubuntu 05.10). På ntnu fungerer dette bra, selv om jeg etterhvert muligens må legge inn virtualbox for enkelte programmer, om jeg ikke kommer unna.

 

Kommentar til poll :

«Om du ikke har oppgradert/installert, tror du at du kommer til å gjøre det senere når denne versjonen modnes noe?» Sier indirekte at jeg kan velge å la være å svare på dette spørsmålet, men det går ikke. Svaralternativene gir heller ingen god mening om jeg har oppgradert/installert.

 

Om desktop :

 

Jeg oppgraderte i betaperioden, og så en del småfeil da, der de aller fleste har rettet seg opp siden. Det eneste jeg er litt misfornøyd med, er Empathy, der det fortsatt er noen bugs som får programmet til å krasje. Filoverføring for MSN er heller ikke på plass i denne versjonen, selv om jeg tror det ligger (eller er rett rundt hjørnet) i telepathy-butterfly, telepathys PPA.

 

Forøvrig har jeg et leit problem med Xorg, noe jeg har hatt siden Intrepid, som kommer og går litt. Det går på at xorg tar veldig mye cpu-kraft. Dette hadde jeg ikke problemer med rundt rc-en, men det har kommet litt tilbake, dog har jeg ikke hatt tid til å undersøke det nærmere, og legge inn en bugrapport.

 

Oppstarten i Karmic har blitt mye raskere, og ser mye bedre ut. Jeg sitter med en laptop, der jeg bruker to eksterne skjermer via dock, og dette fikk jeg til å fungere relativt smertefritt på et nvidiakort med binær nvidia-driver og twinview. Jeg sitter med en ssd-disk, og det helper også på helhetsinntrykket, vil jeg tro. Har ikke problemer med oppstartstid som andre i tråden.

 

Pulseaudio har jeg ikke hatt store problemer med siden Intrepid.

 

Dell D830

Nvidia 140M

2GB minne

Intel X25-M 80GB SSD (2. gen)

2x Samsung SyncMaster 225BW

[Zerd]

Har oppgradert til 9.10 på laptopen, og oppgraderingen gikk kjempefint. Alt har blitt raskere pga. ny intel-driver.

 

Påstanden om at kun 10% er fornøyd er vås the register har tatt ut fra en poll på ubuntuforums der folk som har problemer ofte søker etter løsninger. De som ikke har problemer har færre grunner til å henge på forumet. Ergo biased spørreundersøkelse.

 

Om en sammenligner med tidligere poller fra samme forum så er det ca. like mange som hadde problemer som tidligere utgivelser.

[Prognatus]

Har hørt fra enkelte at 6-måneders "release cycle" rett og slett blir for kjappt og at man heller skulle satset på 1 år med "myk" release-frist, altså at fristen kan dyttes litt frem og tilbake etter behov. Noen meninger rundt dette?

Seks måneders syklus er greit, synes jeg. Det er egentlig uvesentlig om det er 6 mndr. eller ett år mellom hver lansering. Det som betyr noe i denne sammenhengen er hvor mye av utviklingstiden som avsettes til å fikse bugs, og her har Canonical og Ubuntu-teamet en del synder å ta tak i.

 

Her er noen av ankepunktene jeg har, men som er tilstrekkelig til å illustrere det jeg vil kalle en ignorant holdning til viktighten av feilfiksing (ikke prioritert orden) :

• Fem-seks alpha-releaser, men kun én beta og en RC. Flere betaversjoner må til for å kunne luke ut feil.
  
• Lanseringstidspunktet blir spikret mange måneder i forveien, istedet for å realistisk tilpasses om versjonen er klar til å slippes.
  
• For mange bugs blir liggende i årevis uten at noen tar tak i dem.
  
• Ingen er direkte ansvarlig for bugs de lager. Canonical sier at de ikke kan pålegge utviklerne å rette bugs, heller ikke dem de lager selv.
  
• For stor andel av nye funksjoner som skal inn går på bekostning av tid til rådighet for feilfiksing.
  
• Hug Days og Paper Cuts-lister er ikke nok til å ta unna for de mange bugsene som fortsetter å hope seg opp.
  
• Bugs som ikke er Triaged/touched blir faktisk slettet automatisk når supporten på en release går ut, selv om de også gjelder nyere versjoner enn den de er rapportert for.
  

Så grunnen til at Ubuntu sliter med en del bugs nå og da er ikke fordi det er for kort release-syklus, men p.g.a. feil holdninger til feilretting hos utviklerne.

[kjeLL//]

etter oppdate fra 9.04 til 9.10 hadde de orna at lyden forsvant fra pc-speakerne når jeg dytta inn et headsett, men det kom en utrolig suselyd etter ca 10 sec med stillhet. eneste måten å fjærne suselyden på var å stille på lyden eller spille av lyd...

ubuntu one funka ikke i det heletatt. venter på at den skal modnes trur jeg.. eller 10.04

Endret 7. november 2009 av kjeLL//

[Del]

Det som betyr noe i denne sammenhengen er hvor mye av utviklingstiden som avsettes til å fikse bugs, og her har Canonical og Ubuntu-teamet en del synder å ta tak i.

Hvis du har bare et halvt år å gjøre alt på begrenser det denne tiden dramatisk, så jeg er ikke enig i at dette er uavhengig av syklus. Debian er et meget godt moteksempel.

Her er noen av ankepunktene jeg har, men som er tilstrekkelig til å illustrere det jeg vil kalle en ignorant holdning til viktighten av feilfiksing

Mulig du har rett, men inntrykket mitt er rett og slett at de ikke har ressursene til det du ønsker. Hvis de begynner å henge langt etter de andre på applikasjonsiden (slik Debian tradisjonelt har gjort) tror jeg det vil oppleves som mye verre, og det er det som er alternativet. Ubuntu har brent seg på å pushe software tidlig ved flere anledninger (men det har jammen Fedora og OpenSuse gjort i ennå større grad), og jeg opplever vel at de har lært, og er mindre villig til å ta inn veldig ferske ting nå.

[*]Fem-seks alpha-releaser, men kun én beta og en RC. Flere betaversjoner må til for å kunne luke ut feil.

Dvs. sju-åtte releaser for testing. Jeg føler vel at det er et rimelig høyt tall for hver sjette måned. Man kunne naturligvis kalt de siste par alpha versjonene for beta for å lokke flere til å teste. Men problemet er vel heller at det blir rapportert for mange bugs, takket være meget enkel rapportering gjennom launchpad.

[*]Lanseringstidspunktet blir spikret mange måneder i forveien, istedet for å realistisk tilpasses om versjonen er klar til å slippes.

Dette er et viktig poeng for ubuntu, søk opp de siste offisielle opptredener til Mark Shuttleworth så ser du med en gang at han mener dette er svært viktig og hvorfor. Man kan være uenig, men dette er en lang diskusjon, og Debian ser ut til å støtte Mark på dette punktet etter en god del opphetet diskusjon.

[*]For mange bugs blir liggende i årevis uten at noen tar tak i dem.

For få ressurser. Færre releaser er en måte å frigi ressurser på, men jeg skjønner poenget ditt. Du mener man burde brukt mindre ressurser på å legge inn ny funksjonalitet. Hvilken funksjonalitet er det du ville sett prioritert bort?

[*]Ingen er direkte ansvarlig for bugs de lager. Canonical sier at de ikke kan pålegge utviklerne å rette bugs, heller ikke dem de lager selv.

Med den mengden bugrapporter ubuntu mottar er jeg redd utviklere ville druknet. Ubuntu har vesentlig færre utviklere enn de store (Suse, Red Hat, Debian), likevel har de fått til så mye. Bare å ta av seg hatten.

[*]Hug Days og Paper Cuts-lister er ikke nok til å ta unna for de mange bugsene som fortsetter å hope seg opp.

Jeg har ikke sett noen økende tendens i bugs. At Launchpad fylles opp av rapporter er naturlig, det betyr ikke at Ubuntu blir mer buggy.

 

EDIT: Feilpostet en del.

Endret 7. november 2009 av Del

[basher]

Dersom stabilitet er det aller viktigste for en bruker, syns jeg ikke det er en god strategi å gå til nyeste versjon av Ubuntu hver 6. måned. Da er det bedre å bruke LTS-utgavene eller f.eks. stable-utgaven av Debian. For min egen del er jeg villig til å tåle litt trøbbel mot å ha de nyeste utgavene av programmene.

 

Jeg bruker alltid å gjøre en ren installasjon hver gang det kommer en ny Ubuntu. Mest fordi jeg vet at sjansen for at det ikke blir problemer er større. Dessuten ville jeg gå over til ext4 denne gangen.

 

På min Aspire One L110 gikk installasjonen som en drøm, og en fryktelig plagsom lagging jeg opplevde med forrige versjon er borte.

 

På min stasjonære maskin gikk selve installasjonen også veldig greit, men dessverre oppdaget ikke installasjonsskriptet at jeg hadde både Windows XP og Windows 7 på harddisken fra før. Derfor måtte jeg opprette partisjonene til Ubuntu selv (riktignok er grensesnittet veldig enkelt å bruke).

 

Da installasjonen var ferdig, viste det seg at oppløsningen var for lav. I motsetning til forrige versjon, ble jeg ikke tilbudt å installere den proprietære Nvidia-driveren. Dette måtte jeg gjøre manuelt i Synaptic. Da ble det imidlertid orden på sakene.

 

Senere oppsto det på mystisk vis to volumkontroller på panelet. I prosessen med å fjerne den ene, ble begge borte, og jeg fant ikke ut hvordan jeg skulle få den ene tilbake. Det endte med at jeg laget meg en ny brukerprofil, og siden har jeg ikke hatt dette problemet.

 

Jeg opplevde også problemer med Flash player (sannsynligvis fordi jeg har 64 bit-utgaven av Ubuntu). I YouTube fungerte det f.eks. ofte ikke å klikke på play og pause. Løsningen ble å manuelt installere beta-utgaven av 64 bit Flash. Denne har heldigvis fungert upåklagelig.

 

Så en helt knirkefri opplevelse har det ikke vært, men spesielt med tanke på at min Aspire One fungerer så mye bedre, er det vel verdt det.

[Del]

Vanskelig å vite hva doble volumkontroller skyldtes, men ellers noterer jeg at alle problemene dine er relatert til proprietær programvare som ikke støttes av ubuntu.

[endrebjo]

Jeg opplevde også problemer med Flash player (sannsynligvis fordi jeg har 64 bit-utgaven av Ubuntu). I YouTube fungerte det f.eks. ofte ikke å klikke på play og pause.

Dette problemet har jeg på alle HD-filmer på Youtube, mens alle andre Youtube-filmer (standard og HQ) fungerer perfekt.

[basher]

Vanskelig å vite hva doble volumkontroller skyldtes, men ellers noterer jeg at alle problemene dine er relatert til proprietær programvare som ikke støttes av ubuntu.

Det stemmer nok. Det er ikke Ubuntu-utviklernes oppgave å få ting som Flash og proprietære drivere til å fungere. Dersom alt dette var fri programvare hadde vi sannsynligvis opplevd langt færre problemer.

 

Jeg opplevde også problemer med Flash player (sannsynligvis fordi jeg har 64 bit-utgaven av Ubuntu). I YouTube fungerte det f.eks. ofte ikke å klikke på play og pause.

Dette problemet har jeg på alle HD-filmer på Youtube, mens alle andre Youtube-filmer (standard og HQ) fungerer perfekt.

Mulig det var det samme jeg opplevde. Opplever iallfall ikke problemer med 64 bit-betaen. Forøvrig virker Firefox mer stabil enn hva jeg opplevde med 64 bit Ubuntu 9.04 og 32 bit Flash. Tror faktisk ikke jeg har hatt en ensete krasj.

[jonnor]

Her er noen av ankepunktene jeg har, men som er tilstrekkelig til å illustrere det jeg vil kalle en ignorant holdning til viktighten av feilfiksing

Mulig du har rett, men inntrykket mitt er rett og slett at de ikke har ressursene til det du ønsker. Hvis de begynner å henge langt etter de andre på applikasjonsiden (slik Debian tradisjonelt har gjort) tror jeg det vil oppleves som mye verre, og det er det som er alternativet. Ubuntu har brent seg på å pushe software tidlig ved flere anledninger (men det har jammen Fedora og OpenSuse gjort i ennå større grad), og jeg opplever vel at de har lært, og er mindre villig til å ta inn veldig ferske ting nå.

Tja, er du sikker på det? "Veldig fersk" blir jo et definisjonsspørsmål, men Ubuntu Karmic er den første distroen til å bruke grub2 og til å bytte ut init systemet helt og holdent med upstart. Samt en av de aller første til å bytte ut hal og benytte ext4 som standard filsystem. Alt dette er systemkritiske komponenter, og ganske så ferske saker vil jeg si.

 

Hva gjelder release, så finnes det jo en mellomting mellom "den er ferdig når den er ferdig" (Debian) og "den kommer dato X, nesten samme hvordan kvaliteten er".

[Prognatus]

• Fem-seks alpha-releaser, men kun én beta og en RC. Flere betaversjoner må til for å kunne luke ut feil.
  

Dvs. sju-åtte releaser for testing. Jeg føler vel at det er et rimelig høyt tall for hver sjette måned. Man kunne naturligvis kalt de siste par alpha versjonene for beta for å lokke flere til å teste.

Nei, det er ikke det samme å døpe om en alfaversjon til en beta. Det er innholdet som forteller om det skal være en alfa eller en beta. I en alfaversjon har man puttet inn inn nye ting, mens i en beta-versjon skal man unngå å putte inn ny kode. I en betaversjon fryser man koden og fikser bugs.

 

Dessverre har en del utviklingsselskaper (og da tenker jeg ikke spesielt på Canonical) syndet så mye mot dette at begrepene er blitt visket ut til noe ugjenkjennelig som de fleste ikke aner hva er i dag. Det samme gjelder forøvrig viktigheten av å fikse bugs, å ta ansvaret for sine egne feil som utvikler, og yrkesstoltheten som ligger i det å levere fra seg kvalitet på koden.

 

I de mer enn to tiårene jeg drev som profesjonell utvikler sørget jeg for at koden jeg leverte var grundig testet av meg selv og andre før jeg slapp den - uten å gå på kompromiss med lanseringsdatoen (som ofte andre hadde satt for meg). Det var også veldig få feil, og de fleste av dem ble oppdaget av undertegnede selv kort tid etter lansering. Mitt utviklerfirma hadde også gratis livstidsgaranti på programvaren - d.v.s. at jeg fikser evt. feil gratis i mine programmer, uansett hvor gammel programvaren er. Dét er å ta ansvar. Dét er kvalitet. Slik får man fornøyde brukere.

 

Forøvrig forundrer det meg at folk flest er villig til å akseptere programvare som er full av feil. Aksepterer man en snekker som slurver, eller en murer? Hva med en ingeniør som bygger broer og tunneler, eller en flymekaniker? Hvis flymekanikeren sier "Nei, det var det jeg rakk å gjøre på den SAS-maskinen. Jeg har andre fly å sjekke også!" - aksepterer man det? Nei. Så hva er annerledes med programvare? Ingenting - bortsett fra folks oppdratte slappe forventninger, som er tilpasset selskapene som selger programvaren og ikke sluttbrukerne som er kunder. Folk er m.a.o. oppdratt av selkapene til å ha små forventninger om kvalitet.

Endret 7. november 2009 av Prognatus

[atlef]

For de av dere som vil endre på Grub "2" sine innstillinger så er en grei side Grub2 hos Ubuntu.

 

atlef.