Den forsvunne verden

[pEdd]

Jeg er som så mange andre av den oppfatning at vi som mennesker konstruerer vår egen virkelighet. Altså, den verden som jeg lever i, den er det bare jeg som ser. Jeg kan ikke se hvilken verden du lever i. Selvom de på utsiden er veldig like, tror jeg at på innsiden skjuler det seg en fantastisk verden inne i deg. en verden jeg aldri får bli en den av. personlig liker jeg tanken på en annen person sin verden. Føler at min verden er veldig ensom på mange måter. Jeg leter som så mange andre etter den berømte sjelevennen min. en dag tror jeg at du vil komme inn i min verden, ikke bare som et flimrete glansbilde, men som en levende person, som lever og puster, en jeg kan dele med. De rareste ting. Vår verden vil møtes. En dag.

 

Skal vi se, da skal hele teksten merkes, høyreklikk på den og velg kopier. Når det er gjort går jeg inn på forumet, lager en ny post også lager jeg en ny tråd som jeg velger å kalle "den forsvunne verden" det blir bra.

[Comma Chameleon]

Hørtes litt for dramatisk ut for min del, men tror jeg skjønner hva du mener.

Litt interessant å gå en tur i byen og se på alle menneskene og tenke at hver eneste person har sin egen virkelighet, akkurat som meg. Da innser man litt hvor stor verden virkelig er.

[RWS]

Liker egentlig å se på det som kikkehull ut i verden... Jeg har mitt kikkehull ut i fra en organisk kropp og du har ditt kikkehull fra din kropp og noen ganger ser vi på det samme men de fleste ganger så skiller det du ser i ditt kikkehull seg fra det jeg ser i mitt.... Noen ganger tenker jeg at jeg er glad jeg ikke er i den og den personens kikkehull, som en uteligger, en som nettopp har opplevd en ulykke eller andre tragiske hendelser.... akkurat som dem sikkert er glad de ikke har mitt kikkehull ut i verden...

 

 

Litt "rubish talk" tidlig på morgenen...

Endret 3. november 2009 av RWS

[pEdd]

Joda, dramatisk er det kanskje i din verden;) Personlig tror jeg at det er fantastisk mye vi kan lære av hverandre ved å dele våre verdener. Vi har jo i senere tid fått en ny portal som vi kan bruke, nemlig denne. Interweben. Det er en fin bil det!

 

Kikkehull ja, artig artig. Liker heller å se på det sånn at der vi går, ever og puster, at dette er er kikkehull, og at resten bare er et fiktivt univers som vi skaper for oss selv.

 

Føler at den forsvunne verden forøvrig er en dårlig overskrift her, det beklager jeg, burde vel heller vært;" Den ukjente verden elr noe:S"

 

 

-pEdd

[Comma Chameleon]

Med dramatisk mener jeg måten du ordlegger deg på. Du får det til å virke som om det er noe overnaturlig. Det med portaler til andre verdener og "den forsvunne verden" får det til å høres ut som du prøver å skrive en bok, og dermed gjøre det til noe større enn det her.

 

Det du prater om her er ikke noe mer enn evnen til å se at andre lever helt separate liv i forhold til deg.

[pEdd]

Mja, hadde vel ingen planer om å skrive noen bok om dette, tror faktisk ikke det ville blitt en novelle engang

men, synes det er utrolig kjedelig å se på det slik som du gjør. personlig tror jeg at det ligger noe mer her Jeg liker å tenke på hva andre mennesker tenker, gå rundt i byen og bare se på menneskene rundt seg som syssler med seg og sitt og ikke enser alt og alle rundt seg. Men, det er rart at så fort det skjer noe trist, da skjer det fort at man åpner seg mer, disse berømte kikkehullene blir utvidet, og man ser og opplever det samme som de rundt seg. I de små, triste øyeblikkene lever vi ikke hvert vårt liv, for man deler smerten, og slipper andre helt inn i sin egen verden.

 

Dette er noe man vegrer seg mot å gjøre på en helt vanlig torsdag. For på en vanlig torsdag, da har du ditt og syssle med, og du har nok med det. Du føler selv at du ikke kan slippe alt du har i hendene, for ingen bryr seg om det du syssler med.

 

 

-pEdd

Endret 3. november 2009 av pEdd

[Osecia]

Jeg er som så mange andre av den oppfatning at vi som mennesker konstruerer vår egen virkelighet. Altså, den verden som jeg lever i, den er det bare jeg som ser. Jeg kan ikke se hvilken verden du lever i.

Selvom de på utsiden er veldig like, tror jeg at på innsiden skjuler det seg en fantastisk verden inne i deg. en verden jeg aldri får bli en den av. personlig liker jeg tanken på en annen person sin verden. Føler at min verden er veldig ensom på mange måter. Jeg leter som så mange andre etter den berømte sjelevennen min. en dag tror jeg at du vil komme inn i min verden, ikke bare som et flimrete glansbilde, men som en levende person, som lever og puster, en jeg kan dele med. De rareste ting. Vår verden vil møtes. En dag.

 

Skal vi se, da skal hele teksten merkes, høyreklikk på den og velg kopier. Når det er gjort går jeg inn på forumet, lager en ny post også lager jeg en ny tråd som jeg velger å kalle "den forsvunne verden" det blir bra.

Jeg skjønte ikke sammenhengen der?

 

Uansett. Alt man ser, føler og alt det der er basert på personelige erfaringer. Altså vil man ikke se verden likt fordi ingen har helt like livserfaringer.

Endret 5. november 2009 av Osecia