Gå til innhold

Spørsmål angånede Elektro


Anbefalte innlegg

Hei

 

 

Mulig noen kan forklare meg hvordan Utløsekarakteristikk fungerer ?

Liten eksempel på det ? skjønner ikke helt det med antall ganger merkestrøm..f.eks

B Karakteristikk

 

 

Hva er vitsen med krav 2 ? når krav 1 fixer det meste ? Ib<In<Iz ?

 

liten eksempel på det også ..

 

 

Edit: Hvordan finne den riktige overbelastingsvern ?

Går det ut i fra at man skal plusse alle kursene ?

 

 

Takk

Endret av Sultana007
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Utløserkarakteristikk bestemmer hvor rask sikringen skal være. Lurt å ha en litt treig sikring hvis du har en høy startstrøm så ikke sikringen smeller med en gang du setter i stikkontakten.

 

Hvis det blir en kortslutting og kabelens strømføringsevne er på la oss si 20A, og sikringen er 25A så vil ikke sikringen smelle ut siden kabelen ikke greier å overstige 25A.

 

 

Rett meg om jeg tar feil.

Lenke til kommentar

cos(fi) sier noe om hvor forsinket strøm og spenning er i forhold til værandre. (Induktiv eller kapasitiv last.)

 

Virkningsgrad sier noe om hvor mye "nyttig" effekt du kan hente ut i fra en motor i forhold til hvor mye effekt du sender inn.

 

Riktig OV finner man som du sier ved å plusse sammen kursene, og så gange dette med samtidsfaktoren.

Lenke til kommentar
Hei

 

 

Mulig noen kan forklare meg hvordan Utløsekarakteristikk fungerer ?

Liten eksempel på det ? skjønner ikke helt det med antall ganger merkestrøm..f.eks

B Karakteristikk

 

 

Hva er vitsen med krav 2 ? når krav 1 fixer det meste ? Ib<In<Iz ?

 

liten eksempel på det også ..

 

 

Edit: Hvordan finne den riktige overbelastingsvern ?

Går det ut i fra at man skal plusse alle kursene ?

 

 

Takk

 

 

B karakteristikk er for småe belastninger som ikke trekker stor startstrøm. små lykurser f. eks. men vis du kommer opp i 20-30 lysarmaturer så må man ha en C fordi da er det stor startstrøm. her er det og kondensatorer inne i bildet. disse må jo lade seg opp vet du. en C bruker man og til motorer. motorer bruker litt tid på å indusere strømmen som for rotoren til å gå rundt. dette tar tid. og det krever stor startstrøm. en C er tregere enn en B og fortere enn en D. C er for kapasistive laster.

 

Krav 2 er for at man skal sikre seg at automaten slår ut før det har gått en mer enn 1 time med overbelastning. det kan vere langvarige små strømmer som er farlige her. å regne ut Krav 2 er ikke alltid like lett. du må ofte inn med Iz.

 

overbelastningsvern. er det samme som OV. men OV er som regel hovedvernet (første vern tilførdselen kommer inn på). skal du beregne ut en kurs-overbelastningsvern eller hovedvern? uansett så er oppskriften den samme utenom at ved OV så må man finne totale In i fordelingen (plusse sammen kursene) og gange det med samtidighetsfaktor. har du 3-fase anlegg så må du dele svaret på kvadratrota av 3. da får du In du bruker til OV.:thumbup: man kan og regne ut forbruket og In med å regne med effekten til belastningene. hvis jeg ikke husker feil så skal man finne In til hver av forbruket som skal vere på samme kursene og summere det. men hvem hvet hva alle belastningene blir? ingen. :cool:

 

nedenfor finner du litt av ei oppgave jeg har hatt. skal du finne Iz så husk at du må gange med eventuelle koffesienter for varmeomgivelse og varmegang mellom flere kabler somm ligger i samme bunt eller pølse som vi sier her på verftet. vi kan ha over 70 kabler i samme pølse. en pølse med målene 15cm x 10cm er ikke uvanlig. vi bruker kabler med 20x2x0,75mm2 (40 ledere) og 3x185mm2 + 20x1,5mm2. vi genererer her på båtene rundt 3990KW. altså 3990 000W. hovedmotoren som sørger for framdrifet er 11,060KW. :dribble:

 

jeg har Copyright på denne fila.

 

 

 

Copyright©Sopps

post-149586-1257198052_thumb.jpg

Lenke til kommentar

Finnes tabbeler man kan finne samtidsfaktor ut i fra, eller man kan bruke lit sunn fornuft.

 

Har man en stor bolig med masse kurser er det ikke noe stor fare for at alle kursene blir belastet maks samtidigt, men har man en leilighet med få kurser, må man regne med en høyere samtidsfaktor pga. at de få kursene blir belastet høyere. I noe industri kan man nesten komme opp i en samtidsfaktor på nesten 1.

Lenke til kommentar
Liten ting jeg lurte på du har skrevet 6-9 kurser = 0.6

 

Hvordan kom du fram til svare 0.6 og hva er det ?

 

 

dette er en verdi som bare er satt. du finner mange sånne tabeller. man kan og velge en verdi selv som passer. denne verdien fant jeg i FEL eller så var det NEK 400 eller kanskje læreboka Elærling (husker ikke navnet på bkoa helt) :thumbup:

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...