"Nå" av Kolbein Falkeid

[gulnisse]

Nå

 

Nå er du. Her og nå.

Det er nå du sitter i cockpiten

og har ansvar for at jorda går fram

til neste ganerasjon.

Det er nå du kan slå i bordet

og si hva du mener.

Det er nå du kan lese gressets

lette kursiv i vinden,

trærnes eldgamle stavelser og

dyreblikkets

meninger om justismord

 

Ja, her og nå.

Det er nå minstejenta puster

godnattkysset på kinnet ditt.

Det er nå du står på fyrdørken

og kan skufle venners ord,

morgenlys og nutraktet kaffe

innunder kjelene

så det damper og går

 

Vent ikke på drømmen om i morgen,

kamerat.

Sleng lassoen din rundt hornene på den,

hal inn

og hiv den over ende.

Det er nå du har sjansen. Her og nå.

Bare her og nå

 

 

Kolbein Falkeid, 1983

 

Dette er diktet Nå av Kolbein Falkeid. Diktet er fra samlingen "Redningsforsøk" fra 1983.

Jeg lurer på om noen her har hvert borti diktet før, og har noen tanker rundt det?

Jeg er også nysgjerrig på om noen har noe å si diktet kan bli sett i sammenheng med tiden det ble skrevet og om dere vet om andre dikt av (litt) kjente forfattere (les: ikke egenkomponerte dikt) som tar opp de samme temaene?