1900-tallets massemordere motivert av ateisme?

[cuadro]

Etikk er også et område utenfor vitenskapens definisjonsområde.

 

Langt ifra. Etikk og morallære er vitenskapelige terminologier - vitenskapsfeltene som studerer disse fenomenene er blant annet psykologi og sosiologi.

Endret 7. desember 2009 av cuadro

[McDuck_]

Etikk er også et område utenfor vitenskapens definisjonsområde.

 

Langt ifra. Etikk og morallære er vitenskapelige terminologier - vitenskapsfeltene som studerer disse fenomenene er blant annet psykologi og sosiologi.

 

Selvsagt er studiet av etikk innenfor vitenskap, men vitenskapen kan ikke danne etiske teorier da det faller utenfor området for kunnskap.

[cuadro]

Vel, "etiske teorier" er det vel strengt tatt ikke belegg for verken i vitenskapen eller utenfor. En teori er i første rekke forklaring av en hel del faktaer, eller ved mer vanligtale en "antagelse". Ingen av disse har et etisk grunnlag.

 

Da må jeg ærlig innrømme at jeg ikke ser poenget med innlegget ditt, hva ville du frem til?

[McDuck_]

Vel, "etiske teorier" er det vel strengt tatt ikke belegg for verken i vitenskapen eller utenfor. En teori er i første rekke forklaring av en hel del faktaer, eller ved mer vanligtale en "antagelse". Ingen av disse har et etisk grunnlag.

 

Da må jeg ærlig innrømme at jeg ikke ser poenget med innlegget ditt, hva ville du frem til?

 

Etiske teorier eksisterer åpenbart (utilitarisme, pliktetikk, dydsetikk, etc.). Disse inneholder ikke "fakta". En teori trenger ikke nødvendigvis være en mengde fakta.

[8qk5xlv3]

Da er det ikke en vitenskapelig teori.

Endret 7. desember 2009 av 8qk5xlv3

[McDuck_]

Da er det ikke en vitenskapelig teori.

Ingen har da heller påstått det.

[cuadro]

Begrepene du her snakker om er ikke teorier, men filosofier. Sett bort fra det, så er det heller ingen "etiske" beskrivelser, det er heller forsøk på å forklare og beskrive etikk og moralverdi, noe også vitenskapen klarer.

[Luftbor]

Begrepene du her snakker om er ikke teorier, men filosofier. Sett bort fra det, så er det heller ingen "etiske" beskrivelser, det er heller forsøk på å forklare og beskrive etikk og moralverdi, noe også vitenskapen klarer.

 

Jaha?

 

Isåfall kan du med vitenskapen forklare f.eks "the trolley problem"?

A trolley is running out of control down a track. In its path are 5 people who have been tied to the track by the mad philosopher. Fortunately, you can flip a switch, which will lead the trolley down a different track to safety. Unfortunately, there is a single person tied to that track. Should you flip the switch?

Endret 8. desember 2009 av Luftbor

[RWS]

A trolley is running out of control down a track. In its path are 5 people who have been tied to the track by the mad philosopher. Fortunately, you can flip a switch, which will lead the trolley down a different track to safety. Unfortunately, there is a single person tied to that track. Should you flip the switch?

 

Som gammel jernbanemann hadde jeg funnet en bremse sko og stoppet vogna før han traff noen av dem... Eller rett og slett lagt vekselen i halvstilling og sporet av vogna der...... Så det blir et spørsmål om erfaring?

Endret 8. desember 2009 av RWS

[Luftbor]

A trolley is running out of control down a track. In its path are 5 people who have been tied to the track by the mad philosopher. Fortunately, you can flip a switch, which will lead the trolley down a different track to safety. Unfortunately, there is a single person tied to that track. Should you flip the switch?

 

Som gammel jernbanemann hadde jeg funnet en bremse sko og stoppet vogna før han traff noen av dem... Eller rett og slett lagt vekselen i halvstilling og sporet av vogna der...... Så det blir et spørsmål om erfaring?

 

Klart. Men erfaring "føkker" opp etiske dilemmaer hehe.

Endret 8. desember 2009 av Luftbor

[RWS]

Hadde jeg ikke klart å stoppe vogna så hadde jeg såklart gått for han ene og spart de fem.... selv om det skulle vise seg at fyren som måtte dø var en ny einstein... Bad løck, eller hva?

[Luftbor]

Hadde jeg ikke klart å stoppe vogna så hadde jeg såklart gått for han ene og spart de fem.... selv om det skulle vise seg at fyren som måtte dø var en ny einstein... Bad løck, eller hva?

 

Og så venter jeg på den vitenskaplige forklaringen på dette, forsåvidt. Ikke spesifikt deg men siden du var først må du for all del prøve deg om du skulle ha lyst.

[RWS]

Jeg ville først og fremst reddet de fem fordi det var flest liv å redde.

 

Men hadde han ene vært kompisen min og de fem ukjente for meg så hadde jeg ikke gjort det, da hadde jeg reddet kompisen min og latt de fem dø.... Så du har en del if's and but's her.

 

Men kjente jeg ingen av dem ville jeg uten å ha nølt ha reddet de fem nettopp fordi de er flest. Hvor eller hva i oss som styrer dette må du ikke spørre meg om

[Luftbor]

Vitenskaplig.

Det du nå bedriver er synsing og har ingen betydelse, hvis man har tanken om at det ikke finnes rom foruten vitenskap.

 

Shame on you RWS.

Endret 8. desember 2009 av Luftbor

[Gjest bruker-45896]

Du kjenner ingen av de som er bundet fast. Du vet ingenting om dem. 5 er flere enn 1. Siden du ikke har info om disse personene er det bedre for samfunnet med 1 død og 5 personer i live enn 5 døde og 1 i live.

 

Du kjenner han ene og han er vennen din, la 5 dø. Egoisme, du er glad i vennen din.

 

Finnes mange flere måter man kan tenke seg dette på, f.eks. de som er bundet fast er av forskjellige kjønn, og de er flinke til forskjellige ting. Så da kan man så langt det lar seg gjøre regne seg fram til hvem som er "dyrest" å miste for samfunnet. Om det faktisk lar seg gjøre eller ikke vet jeg ikke. Men teoretisk er det jo mulig med nok informasjon om hver person?

[Luftbor]

Mange måter, og mange dilemmaer. Dog. Det skal hardt gjøres å påstå at dette gjøres kun ved hjelp av vitenskapen i sin populistiske form. Som var min hensikt å bringe den inn.

Menneske er mer en et rasjonelt vesen. Det er helt sikkert noe vitenskap som tilsier hva slags musikk menneske liker. Dog, det skal hardt gjøres å si noe om hvorfor A liker metal, mens B liker gospel og de kommer fra samme miljø.

 

Transcendent har en menneskelig funksjon. En viktig en.

[McDuck_]

Begrepene du her snakker om er ikke teorier, men filosofier. Sett bort fra det, så er det heller ingen "etiske" beskrivelser, det er heller forsøk på å forklare og beskrive etikk og moralverdi, noe også vitenskapen klarer.

 

Hva du kaller dem er uvesentlig. At de vanligvis blir kalt "etiske teorier" er ubenektelig. Etikk er ikke kunnskap. Etikk handler om bør-påstander, noe Hume fullstendig avskrev som kunnskapspåstander, og dermed komplett utenfor vitenskapens område. Vitenskapen kan "forklare og beskrive" allerede eksisterende etiske teorier, eller "forklarer og beskriver" etiske leveregler i samfunn. De kan ikke skape etiske teorier, eller behandle dem.

Endret 8. desember 2009 av Monkybone

[cuadro]

Begrepene du her snakker om er ikke teorier, men filosofier. Sett bort fra det, så er det heller ingen "etiske" beskrivelser, det er heller forsøk på å forklare og beskrive etikk og moralverdi, noe også vitenskapen klarer.

 

Jaha?

 

Isåfall kan du med vitenskapen forklare f.eks "the trolley problem"?

A trolley is running out of control down a track. In its path are 5 people who have been tied to the track by the mad philosopher. Fortunately, you can flip a switch, which will lead the trolley down a different track to safety. Unfortunately, there is a single person tied to that track. Should you flip the switch?

 

Nå drar du den feilslutning at det å forklare etikk og moralverdi, er det samme som å kunne avgi svar basert på moral og etikk, som forøvrig er subjektive slutninger.

 

Du drar altså dette ut av den sammenheng det er sett i, hva er formålet med det?

 

Det skal derimot nevnes at gjennom deduktive, vitenskapelige metoder, vil man kunne komme frem til et svar som tilfredstiller flesteparten av de subjektive individene vi er. Psykologivitenskapen har ingen problemer med å beskrive hvorfor de fleste mennesker vil både slite med å gjøre verken ingenting eller noe med denne problemstilling, og å slite i etterkant. Det er forøvrig dét mitt innlegg formulerer; at vitenskapen kan forklare og beskrive etiske problemstillinger.

 

Derimot, å behandle egen mening, kan ikke vitenskapen gjøre - da den ikke er en entitet med verken en mening eller agenda av dette slag.

 

Etikk og moral er etter sømmene et meningsfelle. Å komme til den konklusjon at vitenskapen ikke kan behandle oppfatninger og meninger, er ikke annet enn upresist. Hva legges da i det å "behandle"? Vitenskapen selv har naturligvis ingen mening, men man klarer fint å innstille teorier til å ta i betraktning disse kriterier, og gjennom samme deduktive metoder "behandle" etiske problemstillinger.

Endret 8. desember 2009 av cuadro

[McDuck_]

Etikk og moral er etter sømmene et meningsfelle. Å komme til den konklusjon at vitenskapen ikke kan behandle oppfatninger og meninger, er ikke annet enn upresist. Hva legges da i det å "behandle"? Vitenskapen selv har naturligvis ingen mening, men man klarer fint å innstille teorier til å ta i betraktning disse kriterier, og gjennom samme deduktive metoder "behandle" etiske problemstillinger.

 

Vitenskapen kan ikke "komme fram" til pliktetikk, dydsetikk, utilitarisme, buddhistisk etikk, og teorier utviklet av forskjellige filosofer. Så nei, det er ikke "upresist", det er en nødvendig konsekvens siden vitenskapen er et epistemologisk felt. Bør-påstander i vitenskap er meningsløse.

Endret 8. desember 2009 av Monkybone

[cuadro]

Dette er ikke annet enn galt. Forøvrig medbringer det seg en konsekvens at du på gjengang ønsker å kalle filosofier for teorier.

 

Man kan, ved hjelp av vitenskapens deduktive metoder, resonnere seg frem til filosofier som både svarer til og bringer nye elementer fra f.eks. utilitarismen. Husk at et gitt syn på forskjellige levemåter ikke er noe man "finner på", slik det later til at du argumenterer, det er noe som ér - og forskjellige filosofier kan være besvarelser og begrunnelser for dette syn. Ironisk nok har man på dette feltet vitenskapsfilosofi som også er en gren innad vitenskapen, og tar for seg nettopp disse og andre metafysiske dilemmaer.

 

Kan du vennligst konkretisere din problemstilling? Er det at vitenskapen angivelig ikke kan finne frem til forskjellige måter å oppfatte moral og etikk på?

 

Da spør jeg deg: Kan mennesker dette, og hvordan gjøres det? Jeg er nemlig veldig sikker på at man ikke kan besvare dette i noen klartekst som viser at vitenskapen ikke kan brukes til det samme.

Endret 9. desember 2009 av cuadro