Flashback - eks kjæresten

[AliseJo]

Jeg er en jente på 20 år. Jeg bor fortsatt hjemme og trives med det.

Jeg har en kjæreste som er 25 år og har vært sammen nesten 1 år nå. Vi er utrolig glade i hverandre og krangler veldig skjelden.

I det siste har det vært vanskelig å treffes pga av andre årsaker og grunner ( privat) !!. På jobben sender jeg ham lange emailer og lager fine historier om kjærligeheten vår, han blir hjo glad ogveldig impornerende blir han. Jeg forventer jo selvfølgelig et lang svar jeg også enn et kort svar som : ! Tusen takk kjære , jeg ble veldig glad nå og trodde det ikke gikk an å være mer forelsket i deg enn det jeg var, det var en fantastisk historie. Glad i deg" skriver han. Jeg synes dette er veldig lite i forhold til meg som lager ekstrem lange tekster på 2 - 3 sider.

 

Neste punkt er :

 

Jeg sendte ham mld i helgen og spurrte hva han gjorde og hvordan han har det ? Han svarte meg greit nok ved å si at han var dritta full og det var vanskelig å skrive for det ble så mye skrivefeil, han satt sammen med sin kompis der de spiste og drakk øl / sprit sammen. Det gjor jo ingenting for meg, greit at han henger sammen med kompisen sinn enn å sitte hjemme og vente til han ( jeg) kan møtte han. Jeg svarte han med at han skulle være forsiktig med å drikke alt for mye og passe på formen til dagen etter og at jeg var glad i han. Seinere på kvelden ved 3 tiden sendte han en mld til der han breskrev sin kjærlighet for meg. jeg var hans lille solstråle og hans beste snøkrystall mm. Jeg var egentlig veldig glad å høre slikt men innerst inne tenkte jeg han skriver det for han er full og kommer ikke til å huske noe av det dagen etter. Rett og slett han lider for meg og kjærligheten.

Dagen etter var jeg i MJøndalen og handler etn del ting og sendte sammtidig melding til han og spurte hvordan han har det i dag? Det gikk en studn til han svarte for han sov. Jo han hadde det veldig fint med tanke på at han savnet meg og skulle så gjerne ha meg der. Jeg spurte han så om han hadde det gøy i går og om han husker hva han skrev på meldingene han sendte meg. JA helt klart , han husket alt sa han. Etter det skrev han ikke noe mer på en lang stund.

 

( Noen dager og uker før det så syntes jeg han oppførte seg veldig rar i meldinger. Veldig korte meldinger synes jeg var det. Og på telefon hørtes han veldig veldig kalt ut. Ringte han fra jobben og snakket litt sammen - kjempe kalt mot meg var han , men han påstod at ingenting var det , alt var greit og bra. Det kom noe plutselig i veien og jeg sa at jeg ringer han tilbake om 10 min. Ringte han etter 5 min faktisk og der hadde han slått av mobilen??? ikke rart jeg tenker mye rart da. Kan det være meg som er plagsom eller irriterende? er jeg på en så lav nivå og betyr ingenting for han nå lenger`?)

 

Ved 22 tiden skrev jeg en melding til og spurte hva han hold på med. Han hadde kompisen der og han skulle snart dra da. Jeg kan godt si at denne kvelden var jeg oppe til klokken halv 1 og så på tv. Jeg sendet så en mld før jeg la meg og spurrte om han sover og gratulerte han med 11 mnd sammenhold og tålmodighet. Det var 1 november og vi flytte mnd sammen. Jeg hadde rett og slett sovnet inn mens jeg ventet tilbakemeldingen. Klokken 3 så , så jeg meldingen han hadde sendt mens jeg sov , der han skrev : Nei kjære jeg sover ikke , skulle så gjerne hatt deg vedsiden av meg her nå for å kjenne rundt deg, for jeg har det ikke så bra. Han beklaget seg at han ikke husket det med mnd. Jeg ble rett og slett litt redd og lurte på hva som hadde hendt , han pleiet å huske det. Jeg sendte igjen en melding og spurte hva det var med han og om han kunne fortelle meg hva problemet var. Jeg fikk tilbake melding kl 9 der han hadde skrevet at , det er så vanskelig å fortelle på mobil og jeg føler for at det tar nesten livet av meg. Det er mye greier sa han trenger klem og mye trøst.

 

Meldingen så jeg først klokka 12 og svarte han med engang.

Hei Kjære , jeg også skulle ønske du kunne holdt rundt meg og skule såååååå gjerne trøstet deg , men jeg forstår jo ikke hva som preger deg? Fortell meg vennen.

 

Dt tok ikke lang tid til han svarte meg med en lang melding.

Han hadde det kjempe fårlig psykisk , han hadde fått flashback fra eksen sin. ! Jeg blir pint psykisk og mange tanker fyker rundt meg om hvordan hun har behandlet meg og brukt meg, skrev han. Trist og lei seg var han. Han elsket meg over alt på jord sa han også , og var glad at han viste at det er noen som er glad i han. Og han fikk flashback og gruet seg til denne dagen altså 1 nov. for det var også da så lenge de to hadde hold på så lenge før han møttet meg. Han gruet seg og ønsket at denne dagen var snart over for 1 nov , minne han alt på henne. Jeg kan si at det ble sikkert slutt rett etter de fyllte 11 mnd sammen tror jeg. Vi har egentlig ikke snakket mye om tidligere forholdet hans for det hadde han ikke lyst.

 

Først da jeg leste mld to ganger stivnet jeg helt. Jeg kunne ikke tenke klart ! Tenkte bare hva f** ? hvorfor begynner han plutselig å tenke på hun nå? Jeg skrev tilbake og sa.

Hei du. Jeg forstår situasjonen din og jeg skulle så gjerne trøste deg men jeg forstår ikke hva i all verden du tenker deg nå, hvorfor sammenligner du vårt så lange forhold altså 11 mnd sammen med din tiligere ? Det er våre mnd ikke hennes. jeg tror også du drakk deg full og var litt rar på email og meldinger i det få siste dagene før 1 nov , jeg tror også at du kanskje har tenket litt på hun og kanskje også svaner hun litt. , skrev jeg. Jeg var sinna, lei meg og egentlig ville jeg trøste han også. Men jeg var egentlig rasende på han. Jeg har aldri gårr noe flashback og aldri plaget han med min eks osv. Men plutselig så kommer han med det etter 11 mnd. Han er egentlig ikke sånn , han er en veldig grei og snill gutt. Gjør nesten alltid slik som jeg vil ha det.

 

Han skrev tilbake:

Jeg vet det, og det har vært en vanskelig dag i dag og igår håer den går snart iver, jeg trenger virkelig noen å snakke med og en kjempe klem nå. Jeg er vledig glad id eg og venter med det til jeg får møttet deg ansikt til ansikt for jeg synes det er vanskelig via meldinger. Jeg vil treffe deg snart. Og jeg tenker ikke på hun og savner hun ikke men det er vanskelig dag å få bort disse tankene.

 

Jeg skrev tilbake : og sa jeg vil også møtte han snart til uka men det var så vanskelig i med at vi kke jobber samme sted lenger. Jeg vil snakke ærlig og fortelle meg alt skrev jeg. Jeg ba han også snakke med moren eller faren eventuellt andre han kunne gjøre det med så lenge , men familjen var ikke hjemme de to dagene han hadde det vond.

 

Jeg var rett og slett knust egentlig. Jeg tar det som at han sammenligner forholdene. Og jeg er litt redd for kanskje han vil tilbake til hun. eller savner hun.

Jeg vet ikke hva jeg skal tenke eller gjøre. Er det meg som er på feil spor og tenker noe dumt om han eller er det han som egentlig ikke skulle fått en sånn flashback i med at vi har det så bra sammen.

Jeg er egentlig en veldig veldig god person, jeg har alltid laget gaver og sendt brev hjemm hos han. Forklart han kjærligheten jeg har for han på papir. Skrevet masse dikter og la ( stempel ) av mine lepper - kysset papiret og sendet ham det. Han har alltid sakt at han var glad vi traff hverandre for nå smilte han og hadde det bedre. Vi har hatt en del turer sammen i forbindelse med jobben og koset og der , men veldig vanskelig å møtte hverandre i hverdagen - familien min...

 

Jeg skrev to meldinger til i går og sa at jeg var veldig lei meg at du fikk flashback og lei at det ble en slik sammenligning - forhold, og lurte på om han har fått snakket med mor eller andre.

 

Ja han hadde gjort det , følte sge litt bedre nå men fortsatt sitter det noe igjen. Han skulle finn ut om han skal fortsette å jobbe der og eventuelt flytte for å finne jobb osv. Han er også litt i dilema om jobb og flytting. Slik ble det bare . Har ikke sendt noe melding lenger og han heller ikke.

 

Jeg tror han forstår at jeg er litt skuffet og lei meg.

Men jeg vet ikke hva skal jeg tenke på mer ? hva skal jeg gjøre eller si til han ?

Kanskje jeg tar det helt ille opp og kanskje også ikke skulle sendt slike meldinger som jeg har gjort.

Har dere noen beroligende forslager?

Jeg er litt fortvilet. Vær så snill og komenter eller skriv noe fornuftig. Trenger seriøse og gode svar. Dette er en ærlig og sann " historie"

[toth]

Helt ærlig ser jeg absolutt ingen problemer her, bortsett fra at du tenker for mye. Ingenting du nevner er som annet enn bagateller å regne for min del, og hadde det vært meg som var i din situasjon, hadde jeg vært lykkelig uvitende om at det faktisk kunne tolkes som problemer.

Det at han sliter litt er selvsagt et problem, nå snakket jeg først og fremst om alt rundt.

Han sier jo at det han tenkte på om exen var negativt, ikke positivt. Da er det ikke savn og sammenligning, det var bare en dato han knyttet til noen vonde følelser, helt uavhengig av deg, så for all del ikke heng deg opp i det. Det "flashbacket" hadde han fått uansett om du eksisterte eller ei, det var en konkret dato som trigget noen konkrete vonde følelser fra fortiden, ikke bland det inn i forholdet deres.

 

Oppsummert: Her er ikke annet enn småpirk, slutt begge to å overtolke og flisespikke. Du virker muligens og en tanke masete, men det kan jo hende han er typen som liker det slik.

[LinoraN]

Han er egentlig ikke sånn , han er en veldig grei og snill gutt. Gjør nesten alltid slik som jeg vil ha det.

Javel ja...akkuratt det der får meg til å tro at du er kontrollerende og masete.

[Tom&Jerry]

Jeg klarer heller ikke å se noen problemer her.

Det er jo bare bagateller som du hauser opp og skaper problemer ut av. Altså der er ingen større problemer, det er bare du som lager dem.

 

Vær heller lykkelig og innse at han er glad han har deg og ikke vil ha noen andre