Gjest Guest_Idioten_* Skrevet 1. november 2009 Del Skrevet 1. november 2009 Jeg vil gjøre det slutt med dama. Vi har vært sammen i 1 år og 5 måneder og hatt det fint sammen, men de siste månedene har hun fått ett sinnsykt stort kontrollbehov. Vi bor ca 50 mil unna hverandre, og hun skal til enhver tid vite hva jeg gjør, hvem jeg er sammen med og hvor jeg er. Vi er begge 17 år gamle. I helga som har gått tok jeg og pappa oss en fisketur til 8 mil unna der hun bor. Jeg har bodd på dette stedet før, derfor besøkte vi det på nytt, altså jeg og pappa. Hun ville gjerne komme, men jeg sa at vi skulle bare ha en "far&sønn-tur" men sannheten var at jeg ville ha litt alenetid med pappa og kameratene mine. Hadde jeg sagt det, hadde hun garantert ikke akseptert det og mistenkt meg for å være utro. Så jeg fant på det med en "far&sønn-tur" Dårlig gjort av meg, det vet jeg. Menmen...Dumme meg. Hun ble veldig lei seg for at hun ikke fikk komme. Igår drakk jeg meg kanon full, og fikk vite av henne idag at jeg hadde ringt henne og kjeftet henne opp + at jeg sa at det var slutt. Som forklaring på dette sa jeg til henne at hun må ikke høre meg når jeg er full, for da snakker jeg bare dritt. Husker ikke den samtalen, men etter det jeg fikk vite idag så har jeg sagt sannheten, nemlig at jeg vil gjøre det slutt. Men jeg måtte jo forsvare meg med at det var bare fylleprat, hun truet nemlig med å ta livet av seg. Hun har kuttet seg på armene pga dette.... Det virker som om vi sklir fra hverandre, og det er mye krangling. Nesten hver dag er det noe.... Jeg vil gjøre det slutt med henne, men på en FIN måte! Men nå har hun jo sagt mange ganger at hvis jeg gjør det slutt så mister hun alt hun har og vil ta sitt liv. Om hun gjør det eller ikke, det vet ikke jeg. Men selv om det blir slutt så vil jeg jo at jenta skal være i live.......Jeg kan jo tillegge at hun er kapabel til å ta sitt liv, og jeg har reddet henne to ganger. Så hva bør jeg gjøre, og si til henne? Det er svært deprimerende å ha det på denne måten.... Vi passer rett og slett ikke sammen. Men tar hun livet av seg så greier ikke jeg å leve med det på samvittigheten Det vil nemlig være min skyld da, pga at jeg gjorde det slutt Hva bør jeg/vi gjøre??????? Alle svar mottas med stort takk! Lenke til kommentar
vidor Skrevet 1. november 2009 Del Skrevet 1. november 2009 Synes ikke det er rett at hun skal sperre deg inne i forholdet p.g.a trusler. Det blir bare helt feil i mitt hode, men samtidig som du sier så virker det jo høyst reelt det hun truer med. Hvis det er sykelig sjalusi som er roten til problemet så kan kanskje en dyktig samlivsterapeut kunne hjelpe dere. Evt. så kan kanskje en psykolog hjelpe. Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 2. november 2009 Del Skrevet 2. november 2009 Dette er et alt for stort ansvar for deg å bære alene. Hvis du tror hun virkelig er i stand til å gjennomføre et selvmord, synes jeg faktisk du skal ta deg en prat med foreldrene hennes og forklare hvordan situasjonen er. Du skal overhodet ikke være nødt til å bli i et forhold bare på grunn av ansvarsfølelse overfor den andre parten. Involver en voksen som kan hjelpe deg og som kan lette byrden fra dine skuldre. Lenke til kommentar
iNeo Skrevet 2. november 2009 Del Skrevet 2. november 2009 Hun klarer garantert ikke å ta selvmord. Når jeg tenker på det så vet jeg ikke om et eneste tilfelle av sjalusi-selvmord. Lenke til kommentar
epifant Skrevet 2. november 2009 Del Skrevet 2. november 2009 Enig med siste taler. Har hørt om mange som har truet med det, men aldri noen som har gjennomført det. Det er bare en måte å få deg til å bli på. Høres muligens kynisk ut, men det er litt enklere å se når man ikke står midt oppi det selv og er noen år eldre... Lenke til kommentar
TheMartine Skrevet 2. november 2009 Del Skrevet 2. november 2009 Hun klarer garantert ikke å ta selvmord. Når jeg tenker på det så vet jeg ikke om et eneste tilfelle av sjalusi-selvmord. Det er uansett litt skummelt å være så bombesikker, da. Hverken du eller jeg kjenner denne jenta og ingen av oss aner hva hun er i stand til å gjøre. Og om det skulle skje noe, tror jeg ganske sikkert at TS ville slitt veldig i ettertid hvis han faktisk gikk fra henne etter en sånn trussel. Det er derfor jeg mener det er best å involvere en tredjepart, sånn at ansvaret ikke lenger ligger på ham alene. Og uansett om hun ikke er i stand til å begå selvmord, er det likevel et rop om hjelp, så det er like greit å ta tak i det sånn at han kan gå videre i livet uten å være bekymret for henne. Lenke til kommentar
bIsk0p Skrevet 2. november 2009 Del Skrevet 2. november 2009 Sjangsen for at hu faktisk tar selvmord er i promille skalaen av sjangser, men det er vanskelig alikevel. Skummelt å være bombesikker, umulig faktisk. Jeg tror nok bare dama overdriver litt, dramaqueen som de kalles.. I avstands forhold er tillitt alfaomega (dvs viktigst av ALT!) Har dere ikke det, blir det umulig å ha noe gående. Jeg ville tatt kontakt med foreldrene hennes, forklart situasjonen og spurt dem hva de synes og om de kanskje kunne hjulet til i saken. Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 2. november 2009 Del Skrevet 2. november 2009 Ettersom det virker som trådstarter har reddet jenta fra selvmord flere ganger, bedømmer jeg det som sannsynlig at hun kommer til å begå selvmord. Men det vil jo da ikke være trådstarters feil. Likevel er det ikke noe hyggelig å se tilbake på at man vraket kjæresten og hun tok livet av seg rett etterpå. Denne dama burde egentlig bli innlagt på psykiatrisk, men spørs om det vil hjelpe i lengden. Lenke til kommentar
epifant Skrevet 2. november 2009 Del Skrevet 2. november 2009 Å servere en hvit løgn fordi man er redd for at noen skal gjøre alvor av en trussel er ikke å redde noen fra selvmord i mine øyne. Lenke til kommentar
Gjest Gjest Skrevet 2. november 2009 Del Skrevet 2. november 2009 sjangsen for at hun faktiskt jør det er små, jeg har fåt en slik trussel selv, men hu lever enda, og det er 3 år siden men hun jeg er sammen med nå (vert sammen i over 2 år) er sykelig sjalu, men i sommer gikk det forlankt, hun klarte ikke mer for hun trudde att jeg synes hun var stygg og at jeg ville heller ha en annen. men jeg fikk en plutselig telefon om at hun var på sykehuse, prøvde på overdose, såg på sykehuse i 5 dager før hun fikk komme hjem. (hun har hatt en grusom barndom, og sliter med masse fortsatt). men jeg ville aldri jort det slutt med henne, hun betyr alt for meg ! jeg må bare være her for henne og støtte henne nå. men det jeg skulle frem til, det er sjangs for at hu gjør det, men sansynlivis ganske liten, å ja, det hørtes lite troverdig ud at du hadde reddet henne fra dette før...(sorry) men jeg ønsker deg lykke til..! å virkeli hør på det som har blit sakt, si det til noen andre. men e snill måte kan vell være å si at du er kjempe gla i henne osv, men du klarer ikke den store avstanden mellom dere, fordi du savner henne for mye osv, og at det kanskje er best for begge parter at dere forsetter nå som bare venner..? men hvid du gjør det slutt uten å si det til foreldrene hennes elns. først, må du virkeli gjør det hvis hun tar det veldig tunkt, for ingen av dere fortjener at hun skal reise vekk på den måten. Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Har fått slike trusler til tider jeg også. men de det gjelder lever fortsatt. Kan du snakke med foreldrene til damen din da? Si ifra at det skjer noe snart og at de må passe på datteren sin. Det er kanskje ille for henne, da jeg ikke regner med at foreldrene vet det. Men, det som skjer da er enten at hun får behandling og at foreldrene følger opp dette, eller at hun skjønner at det bare er tåpelig og true med slike ting. Lenke til kommentar
Budeia Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Men, det som skjer da er enten at hun får behandling og at foreldrene følger opp dette, eller at hun skjønner at det bare er tåpelig og true med slike ting. Det skal du ikke være sikker på. Hun har sagt at kjæresten er det eneste hun har å leve for, det kan tyde på at forholdet til foreldrene er elendig. Kanskje de ikke er i stand til å følge henne opp i det hele tatt. Lenke til kommentar
Cyrenia Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Gjør det slutt og ring foreldrene hennes og forklar situasjonen så du kan gi fra deg ansvaret.. Hvis du skal stå i dette over lengre tid blir du bare mer og mer frustrert.. Det er mange slike historier om at den ene part truer med selvmord.. Jeg har opplevd det selv, og han lever fortsatt.. Det skumle her er som du sier at du faktisk har reddet henne.. Hun har jo tydeligvis store problemer fra før.. og det er virkelig ikke ditt ansvar.. Siden du er så sikker på at hun kan komme til å gjøre noe snakke med foreldrene.. så har du gjort ditt.. hun kommer helt sikkert til å belaste deg fremover hvis du gjør det slutt.. jeg mener det beste for begge er å kutte kontakten.. så kan begge gå videre.. og hun kan gi slipp på deg så tidlig som mulig.. Lenke til kommentar
Demonfudge Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 (endret) Det er sant, Frankline, tenkte ikke på det. Skylder på at jeg er trøtt. Men samtidig så har jeg hørt akkurat den setningen der før, selv om dama har hatt en fin familie som bryr seg og alt sånt. Nå vet vi jo ikke hva slags forhold dama har til foreldrene sine, kanskje trådstarter kan svare på det? Edit: "trådsvarer kan starte på det?" Eh? Nei. Ordnet et par skrivefeil. Endret 3. november 2009 av DemonFudge Lenke til kommentar
Lemon Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Jeg er enig med Cyrenia. Som 17-åring skal du slippe å være personlig ansvarlig for en annen persons psykiske helse. Det er fullstendig galt, og du skal ikke føle deg skyldig for å ikke orke mer. Du bør, som andre har skrevet her, involvere voksne som kan ta ansvar for henne. Du skal heller ikke være bekymret for at hun skal ta livet sitt på grunn av det her. Jeg har flere venninner som har vært i din situasjon, og det har gått helt fint. Hun har det tydeligvis ikke bra for tida, men vi tenåringer skal gjerne ha ting til å være litt verre enn de egentlig er. Det er så lett å se for seg at verden skal gå i stykker med én gang vi mister et trygghetselement, men det ordner seg alltid. Lenke til kommentar
epifant Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Lemon satte gode ord på det jeg forsøkte å si lenger opp. Bra innlegg Lenke til kommentar
coraz Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Hei. Jeg vet ikke hva slags type jente hun er, blir hun lett sinna, eller er hun mer den rolige typen? Hva er det dere krangler om når dere krangler? Er det bagateller eller er det mer personlighetsrettet, altså hvordan du er og hun er, hvordan dere er mot hverandre osv? Jeg har selv hatt en kjæreste som truet med det samme.. Men jeg orket ikke mer.. Eksen min gråt på telefon og sa han skulle ta livet av seg. En gang var han på ferga over til danmark og sa at han skulle hoppe. Men etter en stund med snakk sa jeg at jeg ikke kunne snakke mer. Han gjorde det ikke, og har truet med det flere ganger men aldri gjort det. Jenta trenger profesjonell hjelp da det å miste kjæresten sin ikke er de største utfordringene man møter på i livet. Skal hun fortsette å gjøre det samme hver gang hun føler stor motgang og hjelpeløshet? Har hun noen problemer du vet om, fra oppveksten eller per i dag? Jeg hadde gjort hennes nærmeste oppmerksom på hva hun har gjort, altså kuttet seg, og hva hun sier at hun skal gjøre. Men når du har sagt fra hvordan ting er, kan du ikke gjøre noe mer. Ikke vent med å fortelle f eks foreldrene hennes hva hun sier og gjør. Kanskje også snakke med en lege om hvordan hun er og hva hun sier og gjør. Når du har gjort det kan du faktisk ikke gjøre noe mer.. Du kan ikke fortsette å la henne få deg til å føle at det er din feil at hun har det ille.. Lykke til... Lenke til kommentar
Lemon Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Lemon satte gode ord på det jeg forsøkte å si lenger opp. Bra innlegg Oi, tusen takk! Godt å høre. Lenke til kommentar
epifant Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Bare hyggelig, Ms. Sunshine :!: Lenke til kommentar
Gjest Det_gjekk_bra! Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Som ein del andre her inne har eg vore i akkurat same situasjon sjølv. Vel, ho sa veldig ofte at det ikkje var vits i å leve utan meg/og meir alvorlege utsegn. Det å sjå jenta så knust etter brotet, gav meg ofte tanker om at ho kunne finne på å prøve noko slikt. Grunnen til dette var at mor hennar 1 år i forvegen sjølv hadde prøvd på sjølvmord, så eg såg for meg at denne jenta var i risikosonen, om ikkje anna. Brotet mitt kom veldig plutseleg, og kom etter ein periode med "keisamhet" i forholdet. Dvs. eg var meir fokusert på andre ting, og følte at eit forhold der og da stoppa litt for mi eiga framtidige utvikling. Alt gjekk i alle fall bra med jenta (sjølv etter dei veldig indirekte truslane), og ho har vore ilag med nye-typen no i rundt eitt halv årish (ikkje det at eg følg med) ^^. Men allier deg med voksne, så slepp du å bere børa åleine. Du har i alle fall mogelegheita til å snakke med foreldra til jenta, det følte ikkje eg at eg hadde (mor/datterforhold der mor hata alt av menn osv). Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå