Må man ta blodprøve under fødsel?

[Gjest Guest_Hannemor_*]

Hei,

jeg har en ekstrem sprøyteskrekk, og lurer på om man må ta blodprøver under fødsel, evt. noen andre ting som innebærer nåler? Noen erfaringer?

[Rayline TWB]

Ikke akkurat under fødselen, men iløpet av svangerskapet blir det tatt blodprøver av deg ja.

[Gjest Guest_Hannemor_*]

Ikke akkurat under fødselen, men iløpet av svangerskapet blir det tatt blodprøver av deg ja.

 

Hvorfor det egentlig?

Kan man evt. heller ta stikk i fingeren?

[Vaio]

Hei.

 

De kan får emlaplaster (bedøvelsesplaster) før blodprøver. De er forhåndsvis reservert til barn, men også for voksne med sprøyteskrekk.

 

Vaio

[magnusalex]

Regner med at du skjønner selv hvorfor man tar blodprøver, selv om du har sprøyteskrekk. Du vet, man kan måle verdier i kroppen på den måten. Du vil ikke få nok blod ut av fingeren til slike tester, tror jeg. Det er kanskje de viktigste blodprøvene du kan komme til å ta noen gang, jeg ville forsøkt å isolere den frykten under svangerskapet...

[Gjest Guest_Hannemor_*]

Regner med at du skjønner selv hvorfor man tar blodprøver, selv om du har sprøyteskrekk. Du vet, man kan måle verdier i kroppen på den måten. Du vil ikke få nok blod ut av fingeren til slike tester, tror jeg. Det er kanskje de viktigste blodprøvene du kan komme til å ta noen gang, jeg ville forsøkt å isolere den frykten under svangerskapet...

 

 

Åja, så jeg kan bare isolere den? Takk for at du sa det, har jeg aldri tenkt på før!

[eskhyo]

Hvis du skal takle en fødsel får du pokker med ta deg sammen og takle et par stikk og. Har selv hatt sterk sprøyteskrekk med besvimelse, men har overstått den for langt mindre enn en graviditet.

[Gjest Guest_Hannemor_*]

Hvis du skal takle en fødsel får du pokker med ta deg sammen og takle et par stikk og. Har selv hatt sterk sprøyteskrekk med besvimelse, men har overstått den for langt mindre enn en graviditet.

 

Dere vet tydeligvis ikke hva det vil si å ha angst for noe.

Jeg har angst for akkurat sprøyter. Blodprøver, injeksjonsmetoder osv osv

Har ingenting med smerte å gjøre, jeg kan godt gå igjennom en 5 timers lang fødsel med intens smerte og tåle dette selv om det er høyst ubehagelig, men det er SPRØYTENE som gir meg ANGST.

 

og når angsten inntreffer, blir jeg en hysterisk, gal, umulig, skrikende og svimmel idiot.

Hadde gjerne valgt det vekk om jeg kunne, ingen ønsker jo å bruke krefter på dette og å drite seg ut med vilje.

 

Måtte bare si det. Er faens jævla lei av at folk tror de vet hva de snakker om.

 

:-)

[Evil-Duck]

hvorfor i det heletatt poste på forumet når du bare skjeller ut de som faktisk prøver å hjelpe deg ? tåpelig..

[4mbition]

Hvis du skal takle en fødsel får du pokker med ta deg sammen og takle et par stikk og. Har selv hatt sterk sprøyteskrekk med besvimelse, men har overstått den for langt mindre enn en graviditet.

 

Dere vet tydeligvis ikke hva det vil si å ha angst for noe.

Jeg har angst for akkurat sprøyter. Blodprøver, injeksjonsmetoder osv osv

Har ingenting med smerte å gjøre, jeg kan godt gå igjennom en 5 timers lang fødsel med intens smerte og tåle dette selv om det er høyst ubehagelig, men det er SPRØYTENE som gir meg ANGST.

 

og når angsten inntreffer, blir jeg en hysterisk, gal, umulig, skrikende og svimmel idiot.

Hadde gjerne valgt det vekk om jeg kunne, ingen ønsker jo å bruke krefter på dette og å drite seg ut med vilje.

 

Måtte bare si det. Er faens jævla lei av at folk tror de vet hva de snakker om.

 

:-)

Enig med deg eskhyo. U read my mind.

Endret 2. november 2009 av white_rabbit

[Budeia]

Når man bærer fram et barn til fødsel sier man samtidig "ja takk" til en samlepakke som innebærer en god del tvilsomme opplevelser i forhold til kropp, sprøyter o.l. Fra det øyeblikket du får konstatert graviditet på legekontoret, må du være beredt til å godta at folk foretar gynekologiske undersøkelser på rappen, for å sjekke ulike ting. Det kreves at man leverer en lang rekke med urinprøver, og minst et par blodprøver. Dersom blodtypen er Rhesus Negativ vil det bli nødvendig med flere blodprøver, og sikkert også dersom man viser seg å lide av hepatitt eller andre lignende ting. Ved Rhesus Negativ vil kvinnen også motta en forebyggende vaksinesprøyte like etter fødselen.

Man vil få spørsmål om epiduralbedøvelse (som settes med ei svær sprøyte midt i ryggsøylen - dette synes jeg også høres veldig skremmende ut!) Og dersom fødselen må settes i gang gjøres det ofte med drypp, som jo innebærer stikk i huden.

 

Ved andre komplikasjoner i svangerskapet der helsepersonellet har hastverk, må de bare få satt de sprøytene som er nødvendige. En alvorlig komplikasjon hos enkelte er hyperemesis, sykelig kvalme som gjør at noen får intravenøs næring - som selvsagt innebærer stikk.

Det er klart at sprøyteskrekk passer dårlig sammen med alt dette, så hvordan de gjør med personer som har angst for sprøyter vet jeg rett og slett ikke. Og kommer man seg igjennom alt dette må man senere være vitne til at barnet får sprøyter hos doktoren.

[Zeph]

Det finnes sikkert kurs eller program for å bli kvitt sprøyteskrekk. At den er reell er heilt greit, men samtidig er den irrasjonell.

[Jankee]

OT:

Forstår sprøyteskrekken din veldig godt, har akkurat det same sjølv, det er ikkje noko morro.

Og til dei som meiner at det ikkje er noko problem:

Eg har ligge med heile magen spretta opp og sydd igjen, og likevel krangla med sykepelierene på intensivavdelinga om å vente med morfinsprøyta 1 time til slik at eg ikkje ville kjenne den grunna smerten frå operasjonssårene ( dette pågjekk i over eit døgn).

Også borring av hol i tenn har eg tatt uten bedøvelse for å unngå sprøyta.

Det er ikkje smerta i stikket som er problemet men den irrasjonelle reaksjonen kroppen har på stikket som er problemet.

 

/OT

 

Under ein graviditet blir du nok diverre nødt til å ta ein del blodprøver

Blodtype, resistens mot røde hunder(lubella?) og HIV-test.

Då desse er viktige at er klarlagt, då både for mor og barn.

 

Under fødselen er det nok mulig å unngå sprøyter, som smertelindring kan du få lystgass.

Dog kan det komme situasjoner som krever innsetting av veneflon. Og det kan vere at det må gies litt smertestillende etter fødselen om det må syes litt der nede.

Men det positive er at etter fødselen har du så mykje endofiner og naturlige smertestillande at du vil nok ikkje reagere noko på eventuelle små stikk.

[Budeia]

Det er masse kvinner som har født barna sine nede i fangehull, og det har gått bra. Tenker f.eks. på denne Jaycee i USA. Sånn sett er det mulig å først kontakte ambulanse under eller etter fødselen, og late som om man ikke forsto at man var gravid. Men jeg ville ikke klart å leve med uvissheten, og det er jo alltid en risiko for at det skal gå dårlig. Mange kvinner i historien har dødd i barselseng. Det er også sjanse for å få svangerskapsforgiftning eller andre komplikasjoner.

[nomore]

Ordene fobi og rasjonell brukes ikke så veldig ofte i samme setning. Å være redd for sprøytestikk når man samtidig skal gjennom en fødsel er ikke rasjonelt, men fobi kan fortsatt være der.

 

Eg har selv hatt sprøyteskrekk i all min barndom, men har nå i de siste årene ikke vært plaget med det. Før kunne eg fake å være sjuk for å slippe legebesøk(logisk?), mens nå tenker eg ikke over det. Edderkopper derimot, hater det. Kan gjerne unngå å oppholde meg i et rom i dagesvis om eg har sett en større edderkopp der, selv om eg vet den er borte. Rasjonelt? Overhode ikke. Men er det et problem? Absolutt.

 

Men eg vet dessverre ikke om noen løsning på problemet. Men du bør absolutt ta tak i problemet enten ved å bli kvitt skrekken eller å få til en alternativ løsning med legene/helsepersonellet. Svangerskapet skal være ei tid hvor du har fokus på deg og barnet og ikke ei tid du skal bekymre deg over sprøytestikk. For å ikke snakke om ulempene bekymringene/stresset kan medføre i et svangerskap.

 

edit: byttet angst med fobi

Endret 2. november 2009 av nomore

[archongamer]

Det er ikke angst når man er redd for nåler, det kalles en fobi.

 

Og trådstarter bør diskutere sin fobi med legene, og sammen komme frem til måter som fungerer best for henne.

De har god erfaring med at pasienter kan ha slike fobier, og er flinke til å hjelpe.

Endret 2. november 2009 av archongamer

[Anterialis]

Jeg syns det er like skummelt at så mange mennesker tror de kan noe om en fobi som de ikke selv har/ har hatt... Ut ifra innleggene her, tror jeg de færreste klarer å sette seg inn i en slik fobi. Slutt å si dumme ting, så slutter sikkert trådstarter å være irritert...

 

Ja du må nok belage deg på å ta noen blodprøver, det er jo for barnet og ditts eget beste (som du sikkert vet). Hva er det du misliker mest med prøvene da? Å se ditt eget blod? Selve følelsen av å bli stukket av noe som går inn i kroppen din?

[Gjest Gjest]

Jeg har stor forståelse for sprøyteskrekken, og har det på samme måte selv. I morgen skal jeg ta blodprøver, og jeg gruer meg. Sist fortalte jeg det til hun som skulle ta prøven, det vil si; jeg trengte ikke si noe, for hun spurte om jeg ville ligge. Jeg var vel relativt blek om nebbet der jeg satt...

 

Blodprøver er skummelt fordi de skal stikkes inn i deg. Jeg klarer ikke å se verken utstyret eller blodet, men hvis man ligger, er ikke det noe problem å la være. Egentlig er jeg ganske rasjonell. Jeg har overhode ikke flyskrekk, kan kastes rundt i en hvilken som helst karusell, skulle gjerne hoppet i fallskjerm og edderkopper ser jeg på som mindre farlige. Likevel er det noe med nåler, sykehuslukt, legefrakkker og blod som gjør den delen veldig "skummel", selv om man jo egentlig er ganske trygg akkurat der!

 

Jeg trøster meg meg at de nok klarer å ordne opp i det hvis jeg skulle besvime!

[Gjest Tina]

Hvis du skal takle en fødsel får du pokker med ta deg sammen og takle et par stikk og. Har selv hatt sterk sprøyteskrekk med besvimelse, men har overstått den for langt mindre enn en graviditet.

 

Dere vet tydeligvis ikke hva det vil si å ha angst for noe.

Jeg har angst for akkurat sprøyter. Blodprøver, injeksjonsmetoder osv osv

Har ingenting med smerte å gjøre, jeg kan godt gå igjennom en 5 timers lang fødsel med intens smerte og tåle dette selv om det er høyst ubehagelig, men det er SPRØYTENE som gir meg ANGST.

 

og når angsten inntreffer, blir jeg en hysterisk, gal, umulig, skrikende og svimmel idiot.

Hadde gjerne valgt det vekk om jeg kunne, ingen ønsker jo å bruke krefter på dette og å drite seg ut med vilje.

 

Måtte bare si det. Er faens jævla lei av at folk tror de vet hva de snakker om.

 

:-)

 

 

 

åååå,jeg forstår deg så godt!!Det har INGENTING med smerte å gjøre,for min del har det alltid bare vært tanken på å ha en nål i armen.Har hatt det sånn siden jeg var 11år..

så,når jeg ble gravid så fikk jeg en hel del å jobbe med,jeg skulle jo ta masse prøver og dessuten ,når barnet er født så skal JEG være den som betrygger og beroliger den lille opp igjennom årene når Han/hun skal ta blodprøver osv.Jeg ville ikke for alt i verden risikere å føre skrekken videre!Og det skjer,hvis barnet merker at du er redd..

Jeg gikk i samtaler ,for å grave litt.hvorfor får jeg panikk og besvimer,hva kan ha forårsaket denne skrekken!?..Jeg prøvde også hypnose,og jeg syns selv at det hjalp.Alt sitter jo i hodet..når du får reparert der,så blir det bedre.ikke nødvendigvis helt bra,men bedre som sagt!

Det er som alle andre fobier,enten det er edderkopper eller støv.

 

Jeg kom meg igjennom graviditeten..Besvimte ved et par tilfeller under blodprøver og slik,for det var ikke sånn at jeg likte det selv om jeg gjennomførte det..

 

Jeg går ikke med panikk og gruer meg lenger,når jeg vet jeg skal til legen.

Jeg syns ikke det er hyggelig med sprøyter nå heller,og jeg blir svimmel,men det går fint allikvel.Jeg kan fremdeles ikke se en sprøyte på tv'n,men det er jo strengt talt ikke nødvendig heller..det påvirker ikke livet mitt,at jeg må snu meg vekk av sånn på tv.

når jeg er hos legen også,så Snur jeg meg vekk,snakker med sykepleieren,fokuserer på pust.rett og slett snur fokus.

 

Hvis du fremdeles har det vanskelig med dette,så fortvil ikke!

Det ER mulig å bli bedre,om man ikke blir fullstendig bra!

Bare å lære å takle frykten,men det lærer du ikke før du vet hvorfor du har sånn og hva du er redd..

 

Lykke til:)