Dårlig hukommelse, tenker for mye?

[Gjest Guest_hmm_*]

Tingen er at jeg har litt problem med hukommelsen, som blandt anna å lære meg navn, sangtekster, huske annsikt, se for meg ting osv. Jeg har reflektert over dette og føler jeg tenker mye over ting som har skjedd, burde skjedd, ønsketenking osv. Dette er noe som har pågått i flere år. Kan all denne tenkingen ta kapasitet frå hukommelsen rett og slett? Noe å gjøre med det? Vet dette høres dumt ut men det virker som hjernen tenker automatisk på slike ting, og jeg må ofte konsentrere meg for å ikke tenke på noe. Når jeg da ikke lenger konsenterer meg for å ikke tenke på noe, starter jeg å tenke på et eller annet.

 

Jeg er snart 20 år og har forsåvidt klart meg godt igjennom den videregående skolen. På prøver og slikt har jeg alltid vert flink til å tenke ut løsninger ut frå lite informasjon, så har egentlig fått gode karakterer.

 

Men jeg vil gjerne ha en god hukommelse! Føler meg som et rotehode, kan godt finne på å legge fra meg mobilen og et minutt senere har jeg ikke snøring på hvor jeg la den. Dette plager meg!

[Raudridder]

Jeg tror ikke man kan gjøre noe annet enn å akseptere det man har (eller mangelen derpå) når det gjelder hukommelse, dessverre. Mnemonics kan fremme dine innate evner, men ikke transcendere disse.

[C-angel]

Jeg tror nok ikke tenkingen tar kapasitet, men heller fokus. Som du også selv er inne på.

 

Jeg er selv en "tenker". Hvis jeg ikke virkelig konsentrerer meg rundt f.eks samtalen jeg deltar i, kan jeg risikere å ikke få med meg en drit.

 

Dette er noe jeg har lært meg å leve med, og nå går alt på auto egentlig.

 

Så lenge konsentrasjonen er der, så er også hukommelsen helt suveren.

Kan huske detaljer langt bedre en mine venner.

[Raudridder]

http://www.vg.no/helse/artikkel.php?artid=556974

[Gjest Guest_hmm_*]

Jeg kan selvsagt vere stolt over min evne til å forstå, skjønte nesten alltid ting fortere enn mine medelever på skolen(mest teknisk relaterte fagstoff). Er bare det at jeg vil huske like godt som det mine medelever gjorde også! Mennesker er vel forskjellige...

 

Etter å ha undersøkt litt om hukommelse rundt omkring har jeg funnet ut at mitt kosthold, trening og søvnrytme kanskje ikke er av den beste sorten. Kan dette ha stor innvirkning på hukommelsen?

 

Jeg har litt samme problem som deg C-angel, visst jeg ikke konsenterer meg er det helt håpløst. Jeg har også lest en god del bøker der jeg alltid har vert sløv eller trøtt og ikke konsentrert meg, og føler jeg har lært opp hjernen til å bare skumme igjennom bøker, da uten å få med seg hva som står der. Har nemlig problem med å få med meg ting jeg leser, spesielt navn på personer og ellers navn på ting.

[Raudridder]

Selvsagt påvirker kosthold, døgnrytme og treningsvaner hukommelse og konsentrasjon, so get at it.

[C-angel]

Som nevnt så er det mye som kan påvirke evnen til å huske.

 

Alle har også sine styrker og svakheter.

Det jeg har slitt mest med er navn. Kunsten er da å bruke sine styrker for å kompensere for svakhetene.

Jeg har en jobb hvor jeg f. eks på et møte kan hilse på 5-10 nye folk.

Da jeg vet at tall er min styrke lærte jeg en teknikk hvor jeg satt tall til nye fjes.

A=1 B=2 osv. Jeg kunne slite med å huske navnet til "Adam" men kunne uproblematisk knytte han til tallet 14. 1-4 = Ad.. de første bokstavene gjør det da uproblematisk og huske resten av navnet. Litt knotete i starten, men kom fort inn i tall Vs bokstav.

 

Veldig mange inklusivt meg selv kan også under f. eks stress glemme hvor en la mobilen ell. For meg fungerer det veldig greit og bare gjenta én gang (inni meg) hvor jeg la mobilen. Da blir jeg vel på sett og vis mer bevist på den handlingen jeg akkurat gjorde.

 

Flere eks.

Hvis kjærringa ringer når jeg er på vei hjem fra jobb, og ramser opp en handleliste, så bruker jeg også tall. Kan benytte samme teknikk som med navn, men som oftest holder det å få opplest hva som skal kjøpes, og hvor mange gjenstander det er. Hvis jeg utover det å huske brød, melk osv, vet at jeg skal handle 10 gjenstander, så er det sjeldent noe blir glemt.

[Chad Thundercock]

Nootropil er greia.

[Gjest Guest_Nysgjerrig_*]

Hei "trådstarter" jeg bare lurte på en ting , for jeg har det ganske likt deg ser det ut til, vel her er spørmålet mitt

Når du går å dagdrømmer har du noen gang hva skal jeg si tenkt på det så hardt at du får grøsninger nedover ryggen

og det kjennes ut som om du mister pusten i et sekund eller noe når du tenker "drømmer" om den spesielle tingen?

[Gjest en feil]

Hei "trådstarter" jeg bare lurte på en ting , for jeg har det ganske likt deg ser det ut til, vel her er spørmålet mitt

Når du går å dagdrømmer har du noen gang hva skal jeg si tenkt på det så hardt at du får grøsninger nedover ryggen

og det kjennes ut som om du mister pusten i et sekund eller noe når du tenker "drømmer" om den spesielle tingen?

 

Eh det over er ikke guest hmm...noe fucka seg

[Gjest hum..ts]

Som nevnt så er det mye som kan påvirke evnen til å huske.

 

Alle har også sine styrker og svakheter.

Det jeg har slitt mest med er navn. Kunsten er da å bruke sine styrker for å kompensere for svakhetene.

Jeg har en jobb hvor jeg f. eks på et møte kan hilse på 5-10 nye folk.

Da jeg vet at tall er min styrke lærte jeg en teknikk hvor jeg satt tall til nye fjes.

A=1 B=2 osv. Jeg kunne slite med å huske navnet til "Adam" men kunne uproblematisk knytte han til tallet 14. 1-4 = Ad.. de første bokstavene gjør det da uproblematisk og huske resten av navnet. Litt knotete i starten, men kom fort inn i tall Vs bokstav.

 

Veldig mange inklusivt meg selv kan også under f. eks stress glemme hvor en la mobilen ell. For meg fungerer det veldig greit og bare gjenta én gang (inni meg) hvor jeg la mobilen. Da blir jeg vel på sett og vis mer bevist på den handlingen jeg akkurat gjorde.

 

Flere eks.

Hvis kjærringa ringer når jeg er på vei hjem fra jobb, og ramser opp en handleliste, så bruker jeg også tall. Kan benytte samme teknikk som med navn, men som oftest holder det å få opplest hva som skal kjøpes, og hvor mange gjenstander det er. Hvis jeg utover det å huske brød, melk osv, vet at jeg skal handle 10 gjenstander, så er det sjeldent noe blir glemt.

 

Det var faktisk ikke så dumt. Skal prøve å lære noen hukommelseteknikker. Det med å gjenta hvor jeg legger mobilen har jeg prøvd før. Eneste problem er å hugs på det hver gang jeg legger fra meg mobilen, men det er vel noe som kan drilles på.

 

Går det an å øve seg opp til å lære navn? Har det ikke seg slik at når hjernen får til nye ting lages det flere "nervetråder"? Kanskje det fungerer på samme måte som å trene en muskel? Ikke vet jeg..

 

Hei "trådstarter" jeg bare lurte på en ting , for jeg har det ganske likt deg ser det ut til, vel her er spørmålet mitt

Når du går å dagdrømmer har du noen gang hva skal jeg si tenkt på det så hardt at du får grøsninger nedover ryggen

og det kjennes ut som om du mister pusten i et sekund eller noe når du tenker "drømmer" om den spesielle tingen?

 

Nei, ikke annet enn at jeg kan bli litt fortvilet visst jeg har sagt noe dumt til en person eller noe slikt.

[4mbition]

Depresjon generelt kan svekke hukommelsen veldig. Snakker av erfaring..

 

Prøv å la hver å tenke så mye på det og heller prøv og finne ting du kan gjøre som du blir i godt humør av.

 

Er veldig viktig å ha en nær venn e.l som du kan snakke med "alt" om... det løser på mange spenninger i "topplokket"

[Raudridder]

Depresjon kan faktisk krympe hippocampus, så det er viktig å bli kvitt det.

[Gjest hmm..ts]

Er ikke deprimert av noe slag, så tror ikke det kan ha innvirkning. Selvsagt kan jeg ha mindre glade dager, men er ikke noe problem generelt sett. Skal legge meg halv 10 i kveld. Skal prøve å endre døgnrytmen min. Vanlig leggetid har alltid vert rundt 11-12 tiden og står opp rundt 7.

[Isbilen]

Kjenner meg mye igjen i det du skriver. Her om dagen fikk jeg tatt noen blodprøver som konstaterte folinsyremangel, noe som kan gi utslag på bl.a. hukommelsen. Kommer ikke av dårlig kosthold, men at kroppen rett og slett ikke tar opp nok av visse typer næring. Er også diagnostisert med ADHD, men jeg mistenker at disse to tingene henger sammen. Stikk til legen og tapp deg et par rør, det skader ikke.

 

Til deg som snakket om "frysningene": Jeg har lurt lenge på om andre har slike opplevelser under dagdrømming. Lenge trodde jeg det var noe som skjedde med alle, men etter å ha spurt litt rundt er det ikke mange som kjenner seg igjen. Av og til får jeg en følelse som best kan beskrives som en slags frysning, men mye sterkere, vanskeligere å plassere sansemessig. Det er et visst mønster i hva slags tanker som utløser følelsen også (nei, folkens, dere trenger ikke tenke koffert). Skikkelig interessant at du skrev det, jeg har aldri sett noen andre nevne det. Har søkt nettet etter info, men det er ikke så lett når man ikke kan ty til konvensjonelle begreper for å beskrive noe. Etter at jeg begynte på antidepressiva får jeg ikke denne følelsen lenger.

Endret 2. november 2009 av Isbilen

[LaughingBuddha]

Masse tankevirksomhet krever masse energi. Om man i stedet for å gruble og altid bruke logisk tenkning til å ta sine valg i stedet gjør ting mere intiuitivt etter magefølelsen så sparer man veldig mye mental energi som gir et overskudd av energi i hjernen til å tenke godt og huske godt det man faktisk velger å tenke på. Det er min egen erfaring og det stemmer med teoriene innen yoga, qigong, kinesisk og indisk medisin. Det som har lært meg å leve mere intuitivt og flytende og redusere tankevirksomheten med runt 70% har vært en kombinasjon av tai chi, yoga, litt qigong og meditasjon. Det viktigste har vært å lære å bruke kroppen min på en måte som gjør at jeg beveger meg fra kroppens senter (4 fingerbredder under navlen). Alle bevegelser skal strate derfra. Både dansere, kampsortutøvere, pilates, yoga, tai chi og en haug med andre "kroppsvitenskaper" er enige om dette. Når man beveger seg herfra og ikke starter bevegelsene i kroppens ytterkanter så stilner også i stor grad sinnet og man kommer mye mere i kontakt med ens følelser og kan handle intuitivt og raskt på en haug av områder som egentlig ikke trenger tankevirksomhet, men kan greie seg med eller er bedre tjent med spontan handling en logikk. Når dette virkelig begynte å skje for meg så føltes det som om jeg hadde levd livet omtrent som om jeg skulle tenkt "høyre fot, venstre fot, høyre fot" etc. mens jeg gikk i stedet for å bare gå. Meditasjon har også lært meg å stilne sinnet fullstendig omtrent når jeg vil. Dette gir også et veldig stort overskudd av energi og bygger i tillegg konsentrasjon på et nivå folk flest ikke er klar over at er mulig. Hukommelsen og tenkeevnen blir radikalt forbedret.

 

Det kan tenkes at du vill hatt glede av et silva ultramind kurs. Det har både elementer av meditasjon og selvhynose og teknikker for å forbedre hukommelse. Jeg har ikke tatt det selv, men har hørt mye bra selv om jeg kanskje ikke er helt enig i alt som blir sagt på disse kursene. Et kurs i meditasjon hos for eksempel acem eller et kurs i vipassana/mindfulness eller zen kan også være mitt i blinken for deg. Pilates og tai chi er nok de tingene som raskest vil lære deg å bevege deg fra senter.