kritro Skrevet 31. oktober 2009 Del Skrevet 31. oktober 2009 Hei Har et lite spørsmål angående arv av hus til søsken. Det er snakk om et av flere hus der to stykker ønsker å overta huset. I skiftelovens §61 i skifteloven står det at "Envher loddeier kan kreve at boets eiendeler blir solgt...." Det står videre at takst skal legges til grunn dersom man ikke er enig om verdien. Slik jeg tolker det betyr det at hvis man ikke blir enig kan en arving bestemme at for eks et hus skal selges så kan alle arvingene by på det på linje med andre. Dette er også det jeg har lest andre steder, men videre står det "Reglene i denne paragraf gjelder bare når ikke annet følger av denne lov eller av gyldig testament" Betyr dette at hvis flere arvinger er interessert i for eks et hus kan foreldrene med testament bestemme hvem av søskene som skal ha det selv om de ikke er enig? Hele paragrafen§ 61. Enhver loddeier kan kreve at boets eiendeler blir solgt, når ikke annet bestemmes nedenfor. Skiftes boet offentlig, kan også retten vedta at boets eiendeler skal selges, dersom loddeierne ikke kan bli enige om fordelingen. En loddeier kan få utlagt bestemte eiendeler i boet når ingen av de øvrige loddeiere motsetter seg det. Er det uenighet om en loddeier skal få utlagt bestemte eiendeler, kan de bare legges ut til han dersom gode grunner taler for det, og det ikke er noen rimelig grunn for de andre loddeiere til å sette seg mot det. Retten skal påse at avgjørelsen ikke blir til skade for loddeier som er under 18 år eller umyndiggjort, eller som er forhindra fra sjølv å gjøre sine ønsker gjeldende eller fra å være personlig til stede under skiftet. Eiendelene blir i tilfelle å utlegge etter takst dersom loddeierne ikke er enige om verdien. En loddeier må finne seg i at fordring som arvelateren hadde på han, avregnes i hans lodd med fullt beløp. Reglene i denne paragraf gjelder bare når ikke annet følger av denne lov eller av gyldig testament. Bestemmelsene i ekteskapsloven § 71 første ledd andre punktum og andre, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende. Retten kan under offentlig skifte vedta at salg bare skal skje blant loddeierne eller noen av dem. Lenke til kommentar
klilleng Skrevet 31. oktober 2009 Del Skrevet 31. oktober 2009 I testament kan man disponere over særskilte ting, ja. Forutsetningen er at det ikke griper inn i pliktdelsarven. (2/3 av arven, oppad begrenset til 1 mill. pr barn). Lenke til kommentar
krikkert Skrevet 1. november 2009 Del Skrevet 1. november 2009 Foreldrene kan skape rettigheter i forhold til pliktdelsarven. Det følger av arvelova § 30 at arvelater kan i testament gi en arving rett til å få sin arv i form av en gitt eiendel (f.eks.). Det er viktig å presisere at dette bare skaper en rett for arvingen, men ingen plikt -- selv om mor testamenterer huset til eldstesønnen kan han velge å la yngstesønnen få det. Dette gjelder selv innenfor pliktdelsarven, MEN: - Eiendelen kan ikke være verdt mer enn den arvingen vil få i arv. - Eiendelen kan ikke være "blandet" fri tredjepart og pliktdelsarv. Verdien av eiendelen må enten gå inn under det arvingen har krav på i pliktdelsarv, eller den frie tredjedel. Lenke til kommentar
abcdefgh558 Skrevet 25. september 2017 Del Skrevet 25. september 2017 (endret) Foreldrene kan skape rettigheter i forhold til pliktdelsarven. Det følger av arvelova § 30 at arvelater kan i testament gi en arving rett til å få sin arv i form av en gitt eiendel (f.eks.). Det er viktig å presisere at dette bare skaper en rett for arvingen, men ingen plikt -- selv om mor testamenterer huset til eldstesønnen kan han velge å la yngstesønnen få det. Dette gjelder selv innenfor pliktdelsarven, MEN: - Eiendelen kan ikke være verdt mer enn den arvingen vil få i arv. - Eiendelen kan ikke være "blandet" fri tredjepart og pliktdelsarv. Verdien av eiendelen må enten gå inn under det arvingen har krav på i pliktdelsarv, eller den frie tredjedel. Beklager for at jeg tar opp en gammel tråd, men satt og jobbet med arverett nå og kom inn på denne tråden. Det er vel ikke korrekt at en bare kan råde over fordelingen av pliktdelsloddet? (mulig det har endret seg fra den tiden dette ble skrevet). En har vel idag hjemmel til å råde over fordelingen av ein særskilt aktiva så lenge det ikke overskrider den begunstigede arvingens totale arvelodd med pliktdelsarv+den aktuelle friarven (se, Lødrup, Asland, Arverett 6. utg, s 126). Endret 25. september 2017 av Fråsegn Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå