Camlon Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 (endret) At du behøver mål for å gi deg selv "lykke" er en sykdom påført av vårt samfunn som er besatt av å sette mål. Hadde du droppet disse kravene kunne du vært lykkelig hele tiden i stedet for bare når du føler lettelsen av å oppfyle et av kravene du og samfunnet har satt til deg. For det første synes jeg du har en råtten holdning til samfunnet. Hvem skal jobbe for deg for å holde dine interesser oppe? Hadde vi ikke hatt velferdstaten i Norge ville du hatt et jævlig liv om du ikke jobbet, grunnen til at du kan si at du ikke bryr deg om de materielle verdiene er at staten tilbyr deg over 50% av verdiene allerede og 100% om du lever på trygd. I tilegg synes jeg du bør forstå at alle er ikke som deg. Legg merke til gutteungene som ønsker å bli fotballspillere når de blir store. De trener mye for å bli gode. Dette synes de faktisk er mer gøy enn å bare spille for moro. For meg er mål viktig, hvis jeg setter meg ned og "lever livet" vil livet mitt bli trist og kjedelig. Dette er ikke krav samfunnet har puttet på meg, det er krav jeg putter på meg selv. Jeg tror dere trekker konklusjoner som ikke er der. Å jobbe fordi du må lage ting til andre, eller å ikke jobbe og dermed utnytte de som jobber, er helt feil innstilling og der tror jeg de fleste er enig med Camlon. Problemet ligger i at jeg tror vi har litt forskjellige oppfatninger om hva det betyr å leve livet. Å leve livet betyr ikke at du ikke kan jobbe. Man må jobbe for å få penger til mat og andre ting du har lyst på. Det er derimot viktig å jobbe med noe du liker, noe du brenner for - og kvaliteten på det du lager/gjør vil da ofte fyke til værs, nettopp fordi du liker å gjøre det. Bill Gates kan nevnes som eksempel. Livet ditt blir med andre ord ikke trist og kjedelig hvis du velger å leve livet. Det å leve livet betyr å ha det gøy, å gjøre det du har lyst til nå, altså kan det umulig være trist og kjedelig. Jobb mot målene dine, men ikke glem å ha det gøy i prosessen(det er her de fleste går på en smell) - og slik jeg ser det er veien mot målet ofte gøyere enn målet i seg selv. Jeg siterte ikke alt jeg svarte, derfor virket det kanskje som om jeg misforsto. Jeg svarte på posten før også. Denne. "For noen av oss blir det klart at prestisje, status, penger, ting og tang og alt mulig annet som framtiden skal bringe er verdt null og niks om man kaster bort livet som er her NÅ!" Hadde alle hatt den holdningen ville Norge kollapse. Vi trenger folk som faktisk jobber for prestisje, penger, ting og tang. Det er faktisk viktig, fordi det er de som driver samfunnet fremover. Det er de som drar inn skatteinntektene. Det er de som invisterer i landet vårt. Å leve livet vil jeg regne som å gi blaffen i fremtiden og bare bry seg om hva som skjer i nået. Uten en velferdstat får de seg en sikkelig smell når de finner ut at de må faktisk tjene penger for livets opphold og deres ubrukelige innsats førte til at de har det ganske ille. Jeg liker ikke folk som lever i nået, og de fortjener ikke masse pengeoverføringer fra de som jobbet hardt fordi de var ubrukelige. Å leve livet betyr ikke å ha det gøy nå. Du kan fint ha det gøy nå selv om du har planer og mål fremover. Å jobbe i noe du brenner for vil først være et mål, dereter kanskje en realitet. Det går ann å være lykkelig samtidig som du jobber deg mot et mål(og det er vel dette arralou ville frem til). Det var absolutt ikke det han ville frem til. Les det han skrev At du behøver mål for å gi deg selv "lykke" er en sykdom påført av vårt samfunn Endret 3. november 2009 av Camlon Lenke til kommentar
arralou Skrevet 3. november 2009 Del Skrevet 3. november 2009 Den eneste som utsetter lykken til fremtiden, er en selv. Men samfunnet har lært oss å ville gjøre "karriere" og leve i en framtid som kanskje aldri kommer. Og hvis den en gang kommer vi allerede laget nye mål som gjør at lykken utsettes til langt forbi døden... Så man har valget, enten være lykkelig NÅ, eller aldri. Lenke til kommentar
Kieft Skrevet 3. november 2009 Forfatter Del Skrevet 3. november 2009 (endret) Hadde alle hatt den holdningen ville Norge kollapse. Det er feil. Han har helt rett. Norge vil ikke kollapse. Noen, selv om de lever i nået, vil fortsatt skape verdier og arbeidsplasser. Mer om det nedenfor. Vi trenger folk som faktisk jobber for prestisje, penger, ting og tang. Det er faktisk viktig, fordi det er de som driver samfunnet fremover. Det er de som drar inn skatteinntektene. Det er de som invisterer i landet vårt. Ja. Det er jeg enig i og problemet er ikke at de jobber, utvikler nye ting og tar nye lederstillinger. Problemet er når de jobber hardt for noe som de egentlig ikke trenger, ved å prøve å oppnå noe som de kanskje ikke kommer til å klare, og dermed bli mer ulykkelige fordi de setter all sin kraft i håp om å "en dag bli lykkelig", som jeg sa tidligere. Man trenger ikke prestisje, penger, ting og tang for å være lykkelig. Jobber man mye for å oppnå dette(prestisje, etc) vil det til slutt også gå ut over de andre menneskene i samfundet i form av f.eks grådighet. Prestisje, penger og ting og tang bør være en effekt av, og ikke grunnen til dine handlinger. Å leve livet vil jeg regne som å gi blaffen i fremtiden og bare bry seg om hva som skjer i nået. Uten en velferdstat får de seg en sikkelig smell når de finner ut at de må faktisk tjene penger for livets opphold og deres ubrukelige innsats førte til at de har det ganske ille. Jeg liker ikke folk som lever i nået, og de fortjener ikke masse pengeoverføringer fra de som jobbet hardt fordi de var ubrukelige. Her har vi altså forskjellige oppfatninger av hva det betyr å leve i nået. Det at noen lever som snyltere vil jeg ikke skylde på at de lever i nået. Jeg vil nok heller skylde det på dårlig moralsk sans hos de det gjelder. Og du har helt rett ang. effekt av det. Å leve i nået betyr å ha fokus på det som skjer i nået, men det betyr ikke at du skal drite i fremtiden din. Du kan fint ha det gøy nå selv om du har planer og mål fremover. Var akuratt det jeg ville frem til med sitatet mitt nedenfor. Det går ann å være lykkelig samtidig som du jobber deg mot et mål(og det er vel dette arralou ville frem til). Det var absolutt ikke det han ville frem til. Les det han skrev At du behøver mål for å gi deg selv "lykke" er en sykdom påført av vårt samfunn Han har helt rett at det er en sykdom påført av vårt samfunn. Man trenger ikke mål for å bli lykkelig. Den eneste gangen du kan være lykkelig og føle det, er nå. Endret 3. november 2009 av Eiiid Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 (endret) Ja. Det er jeg enig i og problemet er ikke at de jobber, utvikler nye ting og tar nye lederstillinger. Problemet er når de jobber hardt for noe som de egentlig ikke trenger, ved å prøve å oppnå noe som de kanskje ikke kommer til å klare, og dermed bli mer ulykkelige fordi de setter all sin kraft i håp om å "en dag bli lykkelig", som jeg sa tidligere. Man trenger ikke prestisje, penger, ting og tang for å være lykkelig. Ikke dra inn stråmenn. Dette handler ikke om å bli en dag lykkelig. Dette handler om å leve i nået, altså bare bry seg om hva som skjer nå. Folk kan absolutt være lykkelige selv om de ikke har fått sine mål gjennomført ennå, men kanskje i fremtiden. Det er feil. Han har helt rett. Norge vil ikke kollapse. Noen, selv om de lever i nået, vil fortsatt skape verdier og arbeidsplasser. Mer om det nedenfor. Jobber man mye for å oppnå dette(prestisje, etc) vil det til slutt også gå ut over de andre menneskene i samfundet i form av f.eks grådighet. Prestisje, penger og ting og tang bør være en effekt av, og ikke grunnen til dine handlinger. Argumentene dine er svake. Hvorfor skal det gå utover de andre, fordi du jobber hardt. Hvis du jobber hardt hjelper det samfunnet. Hvorfor skal ikke folk få lov til å jobbe for prestisje, penger, karriere hvis det gjør dem lykkelige. Hvem skal lage firmaene i Norge hvis ingen setter seg mål. Å lage et firma krever drømmer, mål, viljestyrke. Noe man ikke har hvis man lever i nået. Vi trenger folk som faktisk har drømmer og mål, som ønsker å lage seg en karriere, ellers kollapser Norge sammen. Her har vi altså forskjellige oppfatninger av hva det betyr å leve i nået. Det at noen lever som snyltere vil jeg ikke skylde på at de lever i nået. Jeg vil nok heller skylde det på dårlig moralsk sans hos de det gjelder. Og du har helt rett ang. effekt av det. Å leve i nået betyr å ha fokus på det som skjer i nået, men det betyr ikke at du skal drite i fremtiden din. Hvis du bryr deg om fremtiden setter du deg mål. Det er ingen som sier at du ikke skal bry deg om nåtiden, men det var ikke hva arralou skrev. Han skrev at man bare skal bry seg om nåtiden og at det faktisk var en sykdom å bry seg om fremtiden. Han har helt rett at det er en sykdom påført av vårt samfunn. Man trenger ikke mål for å bli lykkelig. Den eneste gangen du kan være lykkelig og føle det, er nå. Det er riktig at ikke alle trenger mål for å bli lykkelig. Det skrev jeg i starten at noen blir lykkelig av å leve livet og andre blir lykkelig av å sette seg mål og drømmer. Derimot, han skrev at det var en sykdom. Det er fullstendig feil, fordi mange trenger mål og drømmer for å bli lykkelige. Den eneste som utsetter lykken til fremtiden, er en selv. Men samfunnet har lært oss å ville gjøre "karriere" og leve i en framtid som kanskje aldri kommer. Og hvis den en gang kommer vi allerede laget nye mål som gjør at lykken utsettes til langt forbi døden...Så man har valget, enten være lykkelig NÅ, eller aldri. Som jeg skrev til Eiid, det er ingen motsetning mellom å være lykkelig og sette seg mål. Det vi derimot vet er at Norge kollapser sammen om folk som tenker som deg. Altså, at folk setter seg karriere er både viktig for at folk skal være lykkelige og at Norge skal fungere. Endret 4. november 2009 av Camlon Lenke til kommentar
Kieft Skrevet 4. november 2009 Forfatter Del Skrevet 4. november 2009 Jeg vil også være kul og bruke hersketeknikker. Dette handler ikke om å bli en dag lykkelig. Dette handler om å leve i nået, altså bare bry seg om hva som skjer nå. Folk kan absolutt være lykkelige selv om de ikke har fått sine mål gjennomført ennå, men kanskje i fremtiden. Ikke snakk om ting du misforstår. Det å leve i nået handler ikke om å bare bry seg bare om det som skjer nå. Hvorfor skal det gå utover de andre, fordi du jobber hardt. Hvis du jobber hardt hjelper det samfunnet. Hvorfor skal ikke folk få lov til å jobbe for prestisje, penger, karriere hvis det gjør dem lykkelige. Hvem skal lage firmaene i Norge hvis ingen setter seg mål. Å lage et firma krever drømmer, mål, viljestyrke. Noe man ikke har hvis man lever i nået. Vi trenger folk som faktisk har drømmer og mål, som ønsker å lage seg en karriere, ellers kollapser Norge sammen. Her misforstår du igjen. Ikke gjør det. Det går til slutt ut over andre hvis du lever for å få tak i mest mulig. Se bare på visse land i Afrika der noen eiger alt, mens de få som prøver å livnære seg ikke får gjøre det fordi makthaverne vil ha mest mulig i håp om å være lykkelige. Jeg sier ikke at ingen får lov til å jobbe mot sine mål, men at motivasjonen mot disse målene ikke bør være en lykke i fremtiden. De som virkelig, virkelig, blir gode og flinke i ting er ikke de som jobber hardt mot å nå noe i fremtiden, men de som jobber hardt mot sine mål og elsker verdt øyeblikk av det de gjør, mens de gjør det. (Hvis du trenger eksempler så kan du se på Bruce Lee, Bill Gates og generelt de fleste andre som er tilfreds med livet sitt.) Hvis du bryr deg om fremtiden setter du deg mål. Det er ingen som sier at du ikke skal bry deg om nåtiden, men det var ikke hva arralou skrev. Han skrev at man bare skal bry seg om nåtiden og at det faktisk var en sykdom å bry seg om fremtiden. Enig i det du sier, men uenig i det du sier arralou mener. Det er riktig at ikke alle trenger mål for å bli lykkelig. Det skrev jeg i starten at noen blir lykkelig av å leve livet og andre blir lykkelig av å sette seg mål og drømmer. Derimot, han skrev at det var en sykdom. Det er fullstendig feil, fordi mange trenger mål og drømmer for å bli lykkelige. Enig med det første, men også enig med arralou. Jeg tror det hele bygger på en misforståelse. Jeg tror nemlig ikke vi er uenige Camlon, vi bare snakker rundt hverandre, for meg ser det ivertfall slik ut. *Prøver seg på en forklaring* Det å leve livet og å leve i nået setter absolutt ingen stopper for å følge dine mål. Der kan det se ut som om vi er noenlunde enige, vi har bare et definisjonsproblem, og det er nok arralou også enig i. Poenget hans var nok, arralou får rette meg hvis jeg tar feil, at hvis du legger mål til grunne for at du en gang kan bli lykkelig i fremtiden, så kommer du til å gå på en smell. Det å leve i nået innebærer at du gjør det du har lyst til nå. Hvis du ser på å jobbe som noe helt forferdelig som bare bringer lykke med seg en gang i fremtiden så jobber du med feil ting. Hele poenget med min tekst, og det jeg prøver å få frem gjennom svarene mine er at du må gjøre det som gjør deg lykkelig, nå. Da det ikke er noe annet tidspunkt du kan gjøre det på. Jobb mot et mål, ha ambisjoner, men ha det gøy i prosessen. Det er det eneste jeg vil frem til. Hvorfor utsette lykken sin når eneste gangen du kan være lykkelig å føle det er nå og du ikke engang kan være sikker på å leve lenger enn nå. Det er hele poenget mitt. Jeg sier det en gang til. Jeg tror ikke vi er uenige Camlon. Vi har kanskje litt forskjellige definisjoner på hva det å leve livet og leve i nået betyr, men prinsippene i å være lykkelig tviler jeg på at vi er uenig i. Si i såfall fra, noe jeg har på følelsen av at du kommer til å gjøre , for jeg liker å sette meningene og oppfatningene mine på prøve. Trossalt, jeg kan ha feil, men jeg har mine naturlige tvil på at jeg har det. Ha en ellers fin kveld. Jeg stikker på trening nå fordi jeg liker følelsen det gir meg under og etter treninga. I tillegg så bygger jeg jo også muskler i en fremtidig meg. Oh shi- Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 (endret) Ikke snakk om ting du misforstår. Det å leve i nået handler ikke om å bare bry seg bare om det som skjer nå. Jeg er ingen fan av diskusjoner om hva ord betyr. Jeg kan godt bruke din definisjon, men da ønsker ikke arralou at man skal leve i nuet, men at man ikke skal ha noen drømmer, eller jobbe for en karriere. Her misforstår du igjen. Ikke gjør det. Det går til slutt ut over andre hvis du lever for å få tak i mest mulig. Se bare på visse land i Afrika der noen eiger alt, mens de få som prøver å livnære seg ikke får gjøre det fordi makthaverne vil ha mest mulig i håp om å være lykkelige. Jeg sier ikke at ingen får lov til å jobbe mot sine mål, men at motivasjonen mot disse målene ikke bør være en lykke i fremtiden. De som virkelig, virkelig, blir gode og flinke i ting er ikke de som jobber hardt mot å nå noe i fremtiden, men de som jobber hardt mot sine mål og elsker verdt øyeblikk av det de gjør, mens de gjør det. (Hvis du trenger eksempler så kan du se på Bruce Lee, Bill Gates og generelt de fleste andre som er tilfreds med livet sitt.) Og se på USA, Hong Kong, Singapore, delevis mange andre land. Det går ikke ut over andre å jobbe etter sine drømmer, og å danne karriere. Det er bare sosialistisk vrøvl. Ingen jobber harder, enn når de jobber for seg selv. Selvfølgelig må man ha begrensninger sånn at ikke noen utnytter andre. Hvorfor ikke? Det skaper både lykke og driver samfunnet fremover. Alt man gjør er ikke morsomt, beklager. Noen ganger må man bite i det sure eplet og gjøre det man må for å få til det man vil i fremtiden. Iforholdtil resten av posten er jeg ikke uenig i det du skrev, men jeg tror ikke det var det arralou mente. Han kommenterte faktisk mitt innlegg og sa at min tankegang var en sykdom. Du sier derimot at det er den tankegangen man skal ha. Endret 4. november 2009 av Camlon Lenke til kommentar
arralou Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 Jeg er helt enig i det du sier Eiiid. Og hvorfor trenger man å ha mål?! Hvis man gjør det man elsker og gjør det på den best mulige måten som man kan i nået, hva mer kan man gjøre? Det er jo nettopp en slik innstilling som vil gi maks framgang, enten det gjelder trening eller suksess på et hvilket som helst område. Hva mer vil et mål tilføre? Ingenting annet enn bekymring og at man lever i fortiden og fremtiden, i stedet for å være tilstede i nået og gjøre en BEST mulig jobb. Du trenger ikke mål og drømmer for å gjøre det som er aller best og nyttigst for deg. Mål og drømmer stjeler bare fra lykken, fordi man kun er lykkelig når man når et mål og alt annet virker som en venteperiode. Det kaller jeg sykdommen som herjer samfunnet vårt. Det å utsette lykken. Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 Jeg er helt enig i det du sier Eiiid. Og hvorfor trenger man å ha mål?! Hvis man gjør det man elsker og gjør det på den best mulige måten som man kan i nået, hva mer kan man gjøre? Det er jo nettopp en slik innstilling som vil gi maks framgang, enten det gjelder trening eller suksess på et hvilket som helst område. Hva mer vil et mål tilføre? Ingenting annet enn bekymring og at man lever i fortiden og fremtiden, i stedet for å være tilstede i nået og gjøre en BEST mulig jobb. Du trenger ikke mål og drømmer for å gjøre det som er aller best og nyttigst for deg. Mål og drømmer stjeler bare fra lykken, fordi man kun er lykkelig når man når et mål og alt annet virker som en venteperiode. Det kaller jeg sykdommen som herjer samfunnet vårt. Det å utsette lykken. Hva med de som studerer medisin? De trenger gode karakterer for å komme inn på medisinstudiet. Dette betyr at de må jobbe i fag som de kanskje ikke liker, men de gjør det fordi de har mål. Hvis de bare brydde seg om hva som skjedde nå ville de aldri ha kommet inn på medisin. De viklle ikek gjort det bra på medisin heller fordi det er mye som ikke er gøy. Et annet eksempel. Vi trenger gode advokater. Mange som blir advokater synes ikke det er gøy å pugge lover, men de gjør det allikavel. Fordi de får gjøre andre ting som er gøy. Det er ingen behov for at alle har mål. Noen må være søppeltømmere, og det er ingen som drømmer om å bli søppeltømmere. Derimot, det er absolutt behov for at en god del har mål, men også realistiske mål. Hvis ikke vil de ikke gjøre det som trengs for å bli dyktige i den jobben de skal gjøre. Mange blir også lykkeligere av å jobbe for drømmer og mål. Altså, det er verken en sykdom, det skaper lykke og er viktig for samfunnet. Lenke til kommentar
arralou Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 (endret) Jeg er helt enig i det du sier Eiiid. Og hvorfor trenger man å ha mål?! Hvis man gjør det man elsker og gjør det på den best mulige måten som man kan i nået, hva mer kan man gjøre? Det er jo nettopp en slik innstilling som vil gi maks framgang, enten det gjelder trening eller suksess på et hvilket som helst område. Hva mer vil et mål tilføre? Ingenting annet enn bekymring og at man lever i fortiden og fremtiden, i stedet for å være tilstede i nået og gjøre en BEST mulig jobb. Du trenger ikke mål og drømmer for å gjøre det som er aller best og nyttigst for deg. Mål og drømmer stjeler bare fra lykken, fordi man kun er lykkelig når man når et mål og alt annet virker som en venteperiode. Det kaller jeg sykdommen som herjer samfunnet vårt. Det å utsette lykken. Hva med de som studerer medisin? De trenger gode karakterer for å komme inn på medisinstudiet. Dette betyr at de må jobbe i fag som de kanskje ikke liker, men de gjør det fordi de har mål. Hvis de bare brydde seg om hva som skjedde nå ville de aldri ha kommet inn på medisin. De viklle ikek gjort det bra på medisin heller fordi det er mye som ikke er gøy. Et annet eksempel. Vi trenger gode advokater. Mange som blir advokater synes ikke det er gøy å pugge lover, men de gjør det allikavel. Fordi de får gjøre andre ting som er gøy. Det er ingen behov for at alle har mål. Noen må være søppeltømmere, og det er ingen som drømmer om å bli søppeltømmere. Derimot, det er absolutt behov for at en god del har mål, men også realistiske mål. Hvis ikke vil de ikke gjøre det som trengs for å bli dyktige i den jobben de skal gjøre. Mange blir også lykkeligere av å jobbe for drømmer og mål. Altså, det er verken en sykdom, det skaper lykke og er viktig for samfunnet. Ja, folk blir gjerne leger av helt feil grunner. De håper på god lønn og status og anseelse og bytter bort lykken. Det ble gjort en veldig interessant undersøkelse blant leger som viste at det ikke var den lykkeligste gruppen, selv om man kanskje skulle tro ettersom samfunnet tror penger og status er lykke? http://www.hmsmagasinet.no/id/31642.0 Fra artikkelen: "Ni år etter endt legeutdanning er legene mindre tilfreds med livet enn høyt utdannede jevnaldrende. Mer enn tre ganger så mange leger er misfornøyd med tilværelsen sammenlignet med andre." "Vi har tidligere vist at selvmordsraten også er høyere blant leger enn i normalbefolkningen og blant andre akademikere. Mye jobbing gjør det vanskelig å opprette et sosialt nettverk, og det er nok underkjent hvor tøft det er å jobbe over tid under sterkt press med svært syke mennesker, sier Tyssen til Dagens Medisin." Det virker som om mange er villige til å bytte bort fela si i dagens samfunn, gjerne for en drøm som viser seg å ikke være noen drøm. Det ironiske er kanskje som du sier at det hele starter på videregående eller ungdomsskole. De begynner tidlig å jobbe hardt på skolen for å få gode nok karakterer til å komme inn på medisinstudiet. De har allerede nå begynt å utsette lykken til framtiden. Så studerer de medisin, og utsetter det hele nesten 10 år til. Så blir de endelig leger og ender opp med å bli under gjennomsnittet lykkelig til tross for alt det harde arbeidet. Endret 4. november 2009 av arralou Lenke til kommentar
Kieft Skrevet 4. november 2009 Forfatter Del Skrevet 4. november 2009 Til Camlon: Hvis du liker å jobbe med det du må lese og gjør, vil ikke den personen gjøre en bedre jobb enn den som ikke liker det? Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 Til Camlon:Hvis du liker å jobbe med det du må lese og gjør, vil ikke den personen gjøre en bedre jobb enn den som ikke liker det? Ja, men hvis alle gjorde bare det de har lyst til å gjøre ville vi hatt et problem. 1. Til og med om man får drømmejobben er det forsatt kjedelige ting man må gjøre. F.eks. mange synes det er gøy å drive med pasienter, men de liker ikke papirarbeidet eller de lange arbeidsdagene. Studiumet kan også være tøft, krevende og kjedelig. En som bare vil gjøre ting som er gøy vil aldri klare å bli en god lege. 2. Ikke alle jobber er gøy. De er helt greie, men er ikke noe spesielt. F.eks. accountant, sekretær, søppeltømmer, men noen må gjøre de jobbene. I et samfunn hvor ingen gjør noe man ikke synes er gøy vil slike jobber ikke bli gjort. Jeg anbefaler ikke at man skal få seg en jobb man synes er pyton, men man kan ikke alltid forvente at alt man gjør er gøy. Noe gjør man fordi det vil hjelpe seg i fremtiden. Dette er ikke bare viktig for seg selv, men det er også viktig for samfunnet. Lenke til kommentar
arralou Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 <br />Til Camlon:<br />Hvis du liker å jobbe med det du må lese og gjør, vil ikke den personen gjøre en bedre jobb enn den som ikke liker det?<br />Ja, men hvis alle gjorde bare det de har lyst til å gjøre ville vi hatt et problem.<br /><br />1. Til og med om man får drømmejobben er det forsatt kjedelige ting man må gjøre. F.eks. mange synes det er gøy å drive med pasienter, men de liker ikke papirarbeidet eller de lange arbeidsdagene. Studiumet kan også være tøft, krevende og kjedelig. En som bare vil gjøre ting som er gøy vil aldri klare å bli en god lege. <br /><br />2. Ikke alle jobber er gøy. De er helt greie, men er ikke noe spesielt. F.eks. accountant, sekretær, søppeltømmer, men noen må gjøre de jobbene. I et samfunn hvor ingen gjør noe man ikke synes er gøy vil slike jobber ikke bli gjort. <br /><br />Jeg anbefaler ikke at man skal få seg en jobb man synes er pyton, men man kan ikke alltid forvente at alt man gjør er gøy. Noe gjør man fordi det vil hjelpe seg i fremtiden. Dette er ikke bare viktig for seg selv, men det er også viktig for samfunnet.<br /><br /><br /><br /> Et lykkelig menneske gjør enhver jobb morsom, og et ulykkelig menneske gjør en hver jobb til et helvete. Uansett hvor man drar blir nissen med på lasset, så det er greit å være godvenn med han. Forøvrig syns jeg du skal lese artikkelen om legers lykke. Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 (endret) Ja, folk blir gjerne leger av helt feil grunner. De håper på god lønn og status og anseelse og bytter bort lykken. Det ble gjort en veldig interessant undersøkelse blant leger som viste at det ikke var den lykkeligste gruppen, selv om man kanskje skulle tro ettersom samfunnet tror penger og status er lykke? http://www.hmsmagasinet.no/id/31642.0 Fra artikkelen: "Ni år etter endt legeutdanning er legene mindre tilfreds med livet enn høyt utdannede jevnaldrende. Mer enn tre ganger så mange leger er misfornøyd med tilværelsen sammenlignet med andre." "Vi har tidligere vist at selvmordsraten også er høyere blant leger enn i normalbefolkningen og blant andre akademikere. Mye jobbing gjør det vanskelig å opprette et sosialt nettverk, og det er nok underkjent hvor tøft det er å jobbe over tid under sterkt press med svært syke mennesker, sier Tyssen til Dagens Medisin." Det virker som om mange er villige til å bytte bort fela si i dagens samfunn, gjerne for en drøm som viser seg å ikke være noen drøm. Det ironiske er kanskje som du sier at det hele starter på videregående eller ungdomsskole. De begynner tidlig å jobbe hardt på skolen for å få gode nok karakterer til å komme inn på medisinstudiet. De har allerede nå begynt å utsette lykken til framtiden. Så studerer de medisin, og utsetter det hele nesten 10 år til. Så blir de endelig leger og ender opp med å bli under gjennomsnittet lykkelig til tross for alt det harde arbeidet. Vi trenger de legene vi har. Hvis det var bare de som synes alt med legeyrket var gøy som ble leger ville vi hatt en desperat mangel på leger. Hvordan ville det vært positivt? I tilegg hvordan vet du at de spesifikke legene ville ha blitt mer lykkelige om de hadde tatt en annen karriere. Det kan like så godt komme fra at leger har dårligere sosiale egenskaper. Jeg vet godt aat hvis jeg ikke har mye press på meg, blir jeg fort ulykkelig. Jeg vet godt at ved å sette meg mål og planer blir jeg lykkelig. Slik er jeg, og mange andre. Hadde jeg valgt å gå den enkle vei og bli I Norge, bli lærer og jobbe 70%. Ville jeg ha blitt ulykkelig. Jeg ville følt at jeg kastet bort livet mitt og hadde ingenting å jobbe for. Det kan godt være at lærere som jobber 70% i Norge, blir lykkeligere enn de som drar til utlandet for karriere, men jeg hadde ikke blitt lykkeligere. Forstår du? I tilegg hadde ikke Norge gått rundt om ingen hadde gjort ting de ikke liker. Lønningene for yrker som folk synes er gøy ville blitt redusert kraftig og hatt høy arbeidsledighet. I yrker som de fleste ikke liker ville lønningene vært veldig høye og det ville vært et kraftig mangel på arbeidskraft. I tilegg er det mange som synes det beste er å late seg hjemme, hva er det de skal gjøre? Endret 4. november 2009 av Camlon Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 Et lykkelig menneske gjør enhver jobb morsom, og et ulykkelig menneske gjør en hver jobb til et helvete. Uansett hvor man drar blir nissen med på lasset, så det er greit å være godvenn med han.Forøvrig syns jeg du skal lese artikkelen om legers lykke. Har lest den nå, jeg svarte Eiid først. Det er faktisk mange som synes jobben sin er helt ok. De liker deler av jobben sin og misliker andre deler. Jeg har møtt få som misliker jobben sin og enda færre som liker alt med jobben sin. De fleste liker deler av jobben sin og gjør andre deler av jobben sin fordi de tenker på fremtiden sin. Lenke til kommentar
arralou Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 Ja, folk blir gjerne leger av helt feil grunner. De håper på god lønn og status og anseelse og bytter bort lykken. Det ble gjort en veldig interessant undersøkelse blant leger som viste at det ikke var den lykkeligste gruppen, selv om man kanskje skulle tro ettersom samfunnet tror penger og status er lykke? http://www.hmsmagasinet.no/id/31642.0 Fra artikkelen: "Ni år etter endt legeutdanning er legene mindre tilfreds med livet enn høyt utdannede jevnaldrende. Mer enn tre ganger så mange leger er misfornøyd med tilværelsen sammenlignet med andre." "Vi har tidligere vist at selvmordsraten også er høyere blant leger enn i normalbefolkningen og blant andre akademikere. Mye jobbing gjør det vanskelig å opprette et sosialt nettverk, og det er nok underkjent hvor tøft det er å jobbe over tid under sterkt press med svært syke mennesker, sier Tyssen til Dagens Medisin." Det virker som om mange er villige til å bytte bort fela si i dagens samfunn, gjerne for en drøm som viser seg å ikke være noen drøm. Det ironiske er kanskje som du sier at det hele starter på videregående eller ungdomsskole. De begynner tidlig å jobbe hardt på skolen for å få gode nok karakterer til å komme inn på medisinstudiet. De har allerede nå begynt å utsette lykken til framtiden. Så studerer de medisin, og utsetter det hele nesten 10 år til. Så blir de endelig leger og ender opp med å bli under gjennomsnittet lykkelig til tross for alt det harde arbeidet. Vi trenger de legene vi har. Hvis det var bare de som synes alt med legeyrket var gøy som ble leger ville vi hatt en desperat mangel på leger. Hvordan ville det vært positivt? I tilegg hvordan vet du at de spesifikke legene ville ha blitt mer lykkelige om de hadde tatt en annen karriere. Det kan like så godt komme fra at leger har dårligere sosiale egenskaper. Jeg vet godt aat hvis jeg ikke har mye press på meg, blir jeg fort ulykkelig. Jeg vet godt at ved å sette meg mål og planer blir jeg lykkelig. Slik er jeg, og mange andre. Hadde jeg valgt å gå den enkle vei og bli I Norge, bli lærer og jobbe 70%. Ville jeg ha blitt ulykkelig. Jeg ville følt at jeg kastet bort livet mitt og hadde ingenting å jobbe for. Det kan godt være at lærere som jobber 70% i Norge, blir lykkeligere enn de som drar til utlandet for karriere, men jeg hadde ikke blitt lykkeligere. Forstår du? I tilegg hadde ikke Norge gått rundt om ingen hadde gjort ting de ikke liker. Lønningene for yrker som folk synes er gøy ville blitt redusert kraftig og hatt høy arbeidsledighet. I yrker som de fleste ikke liker ville lønningene vært veldig høye og det ville vært et kraftig mangel på arbeidskraft. I tilegg er det mange som synes det beste er å late seg hjemme, hva er det de skal gjøre? Du trenger ikke bevise noe som helst. Du er god nok akkurat som du er. Samfunnet har lurt oss til å tro at vi må bli "bedre", helt fra vi begynner på barneskole. Ingen har fortalt oss at vi er gode akkurat som vi er. Lykken er her og nå. Uten press. Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 (endret) Du trenger ikke bevise noe som helst. Du er god nok akkurat som du er. Samfunnet har lurt oss til å tro at vi må bli "bedre", helt fra vi begynner på barneskole. Ingen har fortalt oss at vi er gode akkurat som vi er. Lykken er her og nå. Uten press. For deg kanskje, men ikke for meg og mange andre. I tilegg ville ikke samfunnet ha gått rundt om alle tenkte sånn. Noen må bli leger, noen må bli søppeltømmere. Hadde alle valgt å gjøre bare det de synes er gøy, her og nå, ville ikke samfunnet ha gått rundt og vi ville blitt ulykkelige. Endret 4. november 2009 av Camlon Lenke til kommentar
arralou Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 Du trenger ikke bevise noe som helst. Du er god nok akkurat som du er. Samfunnet har lurt oss til å tro at vi må bli "bedre", helt fra vi begynner på barneskole. Ingen har fortalt oss at vi er gode akkurat som vi er. Lykken er her og nå. Uten press. For deg kanskje, men ikke for meg og mange andre. I tilegg ville ikke samfunnet ha gått rundt om alle tenkte sånn. Noen må bli leger, noen må bli søppeltømmere. Hadde alle valgt å gjøre bare det de synes er gøy, her og nå, ville ikke samfunnet ha gått rundt og vi ville blitt ulykkelige. Det er viktig å sette seg selv først, slik at man ikke velger noe som gjør en bitter og sur senere i livet. Det fins altfor mange slike mennesker og de bidrar IKKE til å gjøre dette til en kul plass å være! Lenke til kommentar
Kieft Skrevet 4. november 2009 Forfatter Del Skrevet 4. november 2009 Camlon, det virker som du har gjort det du har lyst til og har en jobb du liker, og det er bra. Men jeg føler likevell at jeg får litt mixed signals fra deg som du gjerne kan oppklare. Først sier du dette: Ja, [en som liker det han gjør[gjør det han synes er gøy], vil gjøre en bedre jobbe enn en som ikke liker det] og så sier du dette: En som bare vil gjøre ting som er gøy vil aldri klare å bli en god lege Hmm… Så sier du videre: I et samfunn hvor ingen gjør noe man ikke synes er gøy vil slike jobber [søppeltømmer etc] ikke bli gjort. Etterpå ser det ut til at du kanskje var enig likevel: Jeg anbefaler ikke at man skal få seg en jobb man synes er pyton. Men så motsier du deg igjen: Hvis det var bare de som synes alt med [jobben sin] var gøy som [jobbet] ville vi hatt en desperat mangel [i visse yrker vi trenger] -- … Forklar! Likevel føler jeg bare må komme med et par kommentarer: Noen må bli leger, noen må bli søppeltømmere. Hadde alle valgt å gjøre bare det de synes er gøy, her og nå, ville ikke samfunnet ha gått rundt og vi ville blitt ulykkelige. Jeg går ut ifra at de jobbene som "ingen liker å gjøre" er det andre mennesker i samfunnet som skal gjøre, og vertfall ikke du. "Jeg er lykkelig og derfor gir jeg faen i at andre er ulykkelig. Jeg, og samfunnet, trenger de til å gjøre den jobben de gjør." er en holdning det kan sees ut til at du til tider har. Det er noe jeg vil kalle sosialistisk vrøvl og det er absolutt den innstillingen jeg ser på som farlig. Ulykkelige mennesker er kun en byrde for samfunnet og ingenting annet, så la dem være lykkelige. Det virker også som at du mener det er samfunnet sitt ansvar å gjøre deg lykkelig. Det er ikke det. Det er kun deg selv som kan skape din egen lykke. Samfunnet vi lever i vil ha det til at det å for eksempel bære ved, tømme søppel, være sekretær er kjedelige jobber som bare "undermenneskene" kan gjøre. Det er ikke slik. Det er mange som vil synes disse jobbene er gøy, men de vil ikke gjøre de fordi samfunnet har lært dem at det bare er sosiale utskudd, som ikke gidder å gå på skole og lære seg ting, som har disse jobbene. De vil derfor velge å jobbe mot en jobb "samfunnet trenger" for å få penger slik at de kan "kjøpe" seg lykke. Det trenger ikke være slik - det BURDE ikke være slik. Samfunnet lærer folk at for å leve et verdig liv så må du gå lenge på skole for å så få deg en jobb du ofte ikke kommer til å like - og det er trist at det er slik. Det er mange som er lykkelige i håndtverker yrker. Kanskje til og med flertallet, spesielt hvis de ikke ser på seg selv som de utskuddene samfunnet vil de skal være. Hvis folk virkelig gidder å gjøre det de har lyst til vil de ikke sitte inne. Det er ingen som er lykkelige av å sitte inne å gjøre ingenting. Du kan spørre hvem som helst, fåtallet vil si de er lykkelige og de som sier det, vil etter en liten stund finne ut at de egentlig ikke er det. Vi lever i et velferdssamfunn og derfor har vi all mulighet til å gjøre det vi har lyst til. Å gjøre det vi ikke har lyst til, og ikke være lykkelig når vi kan det, er galskap. Lenke til kommentar
Camlon Skrevet 4. november 2009 Del Skrevet 4. november 2009 (endret) For å først ta det du mener er motsetninger, så er de ikke det. Generelt vil en person som liker det han en bedre jobb enn en som ikke liker det han gjør. Derimot, en lege som bare vil gjøre ting som er gøy blir aldri en god lege. Det er fordi at legeyrket består av ting som er kjedelig. Jeg sa aldri at en lege som synes alt han gjør er gøy ikke vil bli en god lege, bare at en lege som vil bare gjøre ting han synes er gøy blir en dårlig lege. De andre burde være lettere å forstå. Ingen synes det er gøy å være søppeltømmer, dermed blir ikke den jobben gjort i et samfunn der man bare gjør det som er gøy. Derimot, ikke alle synes det er pyton, inkludert meg. Synes man en jobb er pyton, burde man ikke gjøre den. Den neste er den samme som den over. Jeg går ut ifra at de jobbene som "ingen liker å gjøre" er det andre mennesker i samfunnet som skal gjøre, og vertfall ikke du. "Jeg er lykkelig og derfor gir jeg faen i at andre er ulykkelig. Jeg, og samfunnet, trenger de til å gjøre den jobben de gjør." er en holdning det kan sees ut til at du til tider har. Det er noe jeg vil kalle sosialistisk vrøvl og det er absolutt den innstillingen jeg ser på som farlig. Ulykkelige mennesker er kun en byrde for samfunnet og ingenting annet, så la dem være lykkelige. Nei, jeg kan godt gjøre dem også, men for øyeblikket tar jeg en utdanning som alle andre har muligheten til. Drittjobber blir betalt bedre, og det betyr at imot en litt dårligere jobb kan man få mer penger. Det er et valg noen tar. Du skaper ditt eget liv, hvis du ender opp som ulykkelig er det i nesten alle tilfeller din skyld. Dette gjelder også for meg. Det virker også som at du mener det er samfunnet sitt ansvar å gjøre deg lykkelig. Det er ikke det. Det er kun deg selv som kan skape din egen lykke. Det er sannsynligvis det motsatte av hva jeg mener. Samfunnet skal bare hjelpe meg med å få en skolegang, sikkerhet, arbeidsledighetstrygd, vitale rettigheter og that's it. Resten må jeg klare selv. Samfunnet vi lever i vil ha det til at det å for eksempel bære ved, tømme søppel, være sekretær er kjedelige jobber som bare "undermenneskene" kan gjøre. Det er ikke slik. Det er mange som vil synes disse jobbene er gøy, men de vil ikke gjøre de fordi samfunnet har lært dem at det bare er sosiale utskudd, som ikke gidder å gå på skole og lære seg ting, som har disse jobbene. De vil derfor velge å jobbe mot en jobb "samfunnet trenger" for å få penger slik at de kan "kjøpe" seg lykke. Det trenger ikke være slik - det BURDE ikke være slik. De jobbene krever ingen kompetanse. De som jobber hardt bør ta jobber som krever mye kompetanse. Alle kan bli sekretær, ikke alle kan bli ingeniør, ikke alle kan bli lege. Derfor tjener de mer og derfor er de et mer naturlig valg for folk som jobber hardt. Samfunnet lærer folk at for å leve et verdig liv så må du gå lenge på skole for å så få deg en jobb du ofte ikke kommer til å like - og det er trist at det er slik. Det er mange som er lykkelige i håndtverker yrker. Kanskje til og med flertallet, spesielt hvis de ikke ser på seg selv som de utskuddene samfunnet vil de skal være. Hvis folk virkelig gidder å gjøre det de har lyst til vil de ikke sitte inne. Det er ingen som er lykkelige av å sitte inne å gjøre ingenting. Du kan spørre hvem som helst, fåtallet vil si de er lykkelige og de som sier det, vil etter en liten stund finne ut at de egentlig ikke er det. Vi lever i et velferdssamfunn og derfor har vi all mulighet til å gjøre det vi har lyst til. Å gjøre det vi ikke har lyst til, og ikke være lykkelig når vi kan det, er galskap. Hvis folk sluttet å bry seg om karriere vil Norge falle sammen. Et godt politisk system sørger for at de som jobber hardest får gå på universitetet og ta de tøffeste jobbene, mens de som er latere må takke til dårligere jobber. Ikke alltid kjedeligere, men dårligere betalt. På den måten belønner man hardt arbeid og det holder arbeidsmoralen oppe. I tilegg er det riktig å belønne hardt arbeid uansett. Et samfunn som glemmer å belønne innsats (som ligner på det samfunnet du legger opp til og i stor grad Norge) vil ødelegge folks arbeidsmoral og det vil gjøre alle fattigere. Du lever i et velferdsamfunn. Jeg gjør heldigvis ikke det. Man kan gjøre det man har lyst til, selv om staten ikke vil komme til å passe på deg om du ikke gidder å jobbe. Endret 4. november 2009 av Camlon Lenke til kommentar
Kieft Skrevet 5. november 2009 Forfatter Del Skrevet 5. november 2009 (endret) For å først ta det du mener er motsetninger, så er de ikke det. Generelt vil en person som liker det han en bedre jobb enn en som ikke liker det han gjør. Derimot, en lege som bare vil gjøre ting som er gøy blir aldri en god lege. Det er fordi at legeyrket består av ting som er kjedelig. Jeg sa aldri at en lege som synes alt han gjør er gøy ikke vil bli en god lege, bare at en lege som vil bare gjøre ting han synes er gøy blir en dårlig lege. Det virker som om du ser på en jobb som noe som ikke er gøy og ikke hva det er(eller burde være), nemlig, din hobby. Ved å være en lege og like det, vil hun jo gjøre det hun synes er gøy? De andre burde være lettere å forstå. Ingen synes det er gøy å være søppeltømmer, dermed blir ikke den jobben gjort i et samfunn der man bare gjør det som er gøy. Derimot, ikke alle synes det er pyton, inkludert meg. Synes man en jobb er pyton, burde man ikke gjøre den. Den neste er den samme som den over. Hvordan kan du si at det ikke er noen som liker å være en søppeltømmer? Har du pratet med en søppeltømmer som gjør en effektiv jobb? Nei, jeg kan godt gjøre dem også, men for øyeblikket tar jeg en utdanning som alle andre har muligheten til. Drittjobber blir betalt bedre, og det betyr at imot en litt dårligere jobb kan man få mer penger. Det er et valg noen tar. Du skaper ditt eget liv, hvis du ender opp som ulykkelig er det i nesten alle tilfeller din skyld. Dette gjelder også for meg. Du mener altså at noen må gjøre drittjobbene og det er deres feil at de ikke tar utdanningen som alle andre har muligheten til. De som gjør disse jobbene vil altså gjøre "drittjobber" og derfor være ulykkelige. Så det du sier er altså, med mine ord: "jeg, og samfunnet, trenger de til å gjøre den jobben de gjør, derfor kan de bare være ulykkelige. Det er trossalt deres egen feil." Ja, det er deres egen feil, men det trenger ikke nødvendigvis være en "feil" å gjøre disse jobbene? Det er sannsynligvis det motsatte av hva jeg mener. Samfunnet skal bare hjelpe meg med å få en skolegang, sikkerhet, arbeidsledighetstrygd, vitale rettigheter og that's it. Resten må jeg klare selv. Ok. Da er vi enige om statens betydning De jobbene krever ingen kompetanse. De som jobber hardt bør ta jobber som krever mye kompetanse. Alle kan bli sekretær, ikke alle kan bli ingeniør, ikke alle kan bli lege. Derfor tjener de mer og derfor er de et mer naturlig valg for folk som jobber hardt. De jobbene krever kompetanse. De krever bare ikke de samme kompetansene som det trengs i en ingeniør jobb eller et legeyrke. Hvis folk sluttet å bry seg om karriere vil Norge falle sammen. Et godt politisk system sørger for at de som jobber hardest får gå på universitetet og ta de tøffeste jobbene, mens de som er latere må takke til dårligere jobber. Ikke alltid kjedeligere, men dårligere betalt. På den måten belønner man hardt arbeid og det holder arbeidsmoralen oppe. I tilegg er det riktig å belønne hardt arbeid uansett. Et samfunn som glemmer å belønne innsats (som ligner på det samfunnet du legger opp til og i stor grad Norge) vil ødelegge folks arbeidsmoral og det vil gjøre alle fattigere. Du mener altså at man skal bli betalt for å gjøre en god jobb. Jeg er enig. Men burde det ikke være det samme for en sekretærer, og andre "dårlige" jobber? Burde ikke de også bli betalt for å gjøre en god jobb, og ikke fordi de gjør en "drittjobb"? --- Ved å leve i nået vil du være lykkelig og gjøre de hobbyene du har lyst til. Hva samfunnet trenger, eller ikke trenger, vil komme av seg selv. Et lykkelig samfunn er trossalt når alle er lykkelige, no? Endret 5. november 2009 av Eiiid Lenke til kommentar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå