Hva skal du gjøre med livet ditt?

[Kieft]

Jeg har endelig funnet ut hva jeg skal gjøre med mitt.

 

 

I går brukte jeg all min tid på å se film isteden for å skrive innleveringen jeg må gjøre til søndag. Jeg så tre filmer den dagen: Pierrot Le Fou, Animal House og Groundhog day. Det var etter å ha sett Groundhog day det virkelig gikk opp for meg.

 

 

Det er kun et milisekund mellom liv og død.

 

 

Dette betyr at det er umulig for deg å vite om du lever i neste øyeblikk. Tenk over det. Hvordan kan du vite det? Hvordan kan du vite at du kommer til å leve i neste øyeblikk? Det eneste du virkelig kan vite er hva som skjer akuratt nå og hva du vil gjøre med den tida du har til rådighet akuratt nå.

 

 

Jeg sier ikke at du skal ignorere alt du vet om livet, og ikke gjøre innleveringen du har frist til søndag å gjøre, da tida frem til nå har vist at du mest sansynelig kommer til å leve mye lenger enn akuratt nå, men siden du ikke kan vite bør du være klar over hva du gjør med livet ditt. Har du det ikke gøy? Er du lei deg? Gjør noe annet. Gjør det som får deg til å føle deg bra.

 

 

Hvorfor gjør ikke folk det de har lyst til? Hvorfor sliter folk seg gjennom hverdagen som for dem ikke har noen mål og mening? Hva er poenget? Fordi du må ha penger til å kjøpe ting du ikke trenger?

 

 

Norge ligger på toppen i verden når det kommer til selvmord og depressive lidelser. Hvorfor er det slik?

 

 

"Mellom 15 og 20 prosent av alle barn og unge i Norge har psykiske plager som påvirker deres funksjonsnivå. Blant 15- 16 åringene har rundt 17 prosent psykiske plager, 25 prosent av jentene, 9 prosent av guttene. I alt 8 prosent av landets barn og unge har en psykisk lidelsse som er behandlingstrengende."(Folkehelseinstituttet)

 

 

25 prosent av norske jenter (15-16 år) har en psykisk lidelsse som er behandlingstrengende. EN FJERDEDEL.

 

 

Jeg var på konsert en dag og for de som har vært på litt større konserter vet de at det ofte er mye knoving frem og tilbake litt før konserten fordi folk vil finne seg en bedre plass å stå. Denne konserten var ikke et untak. På grunn av dette endte jeg opp med å bli skubbet bort i en jente to ganger. Etter den andre gangen snur jenta seg, er klar for å slå og spør om jeg kan gi meg. Jeg prøver å forklare at det ikke var min skyld. Hun parrerer elegant med et: "ja, sikkert". Jeg går lett vekk derifra fordi jeg er i godt humør og orker ikke diskutere med en jente som tydeligvis har problemer. Hvorfor er noen slik? Hva er problemet med å være i godt humør, egentlig?

 

 

For en uke siden leste jeg en interessant artikkel i dagbladet der en professor skriver om hvor flinke nordmenn er til å være narsisistiske. (I denne artikkelen kommer det foresten også frem at: CARE er en av verdens mest omstridte bistandsorganisasjoner. ... ) «Narcissisme er egotistisk selvopptatthet, personlig behovstilfredsstillelse, aspirasjon, suksess og det motsvarende inntrykket disse egenskapene gir hos andre.» (Wikipedia) Hmm. Selvopptatthet, personlig behovstilfredsstillelse. Høres dette ut som en nordmann? For meg gjør det det.

 

 

Narcissisme er dog ofte et positivt trekk med mennesket. Problemet oppstår når det går over til en personlighetsforstyrrelse. En personlighetsforstyrrelse jeg føler mange nordmenn har.

 

 

Denne uken i dagbladet kunne vi også lese en annen ting: En 27 år gammel mann blir slått til døde i løpet av 10 sekunder. I ingressen kan vi lese følgende: «Siktede (20) har forklart til politiet at han begynte å slå etter at avdøde sa noe stygt til ham.» Jah, hvorfor ikke drepe når noen sier noe stygt om deg. Er jo bare snakk om et annet menneske, trossalt. (Ja, jeg vet han mest sansynlig var alkohol påvirket, men det forandrer likevell ikke handlingen. Og Alkohol blir trossalt konsumert nesten daglig av mine medstudenter.)

 

 

Men hvis folk er slik. Hvis folk er så egosentriske og tar ting så til de grader personlig. Hvordan kan du da vite at du ikke blir slått ned og drept i neste øyeblikk?

 

 

Nå, jeg tror verken du eller jeg kommer til å bli slått ned neste øyeblikk. Sjangsen er usansynelig liten, men sjangsen er der uansett. Og selv om livet er farlig så må du for all del ikke låse deg inne. Som filmen Into The Wild så fint konkluderte med: Happiness is only real when shared. Kom deg ut blant folk, det er mye gøyere. Det kan jeg skrive under på. De fleste mennesker er snille. Poenget er at du ikke kan vite hva som skjer i neste øyeblikk.

 

 

Jeg vet i det minste hva jeg skal gjøre. Jeg skal leve som om dette er min siste dag.

 

 

Hva skal du gjøre?

Endret 30. oktober 2009 av Eiiid

[thebull]

Haha, dette er jeg svært klar over og prøver alltid å ha en sånn innstilling når det gjelder alt!

 

Men den innstillingen kan også være farlig, siden den betyr.. Gjør hva du vil, uten å tenke på konsekvensene. Tror det er viktig å finne en midt i mellom

Endret 30. oktober 2009 av thebull

[Raudridder]

Selv om man like gjerne kan dø i morgen, kan man likevel ikke leve uansvarlig. Hvis alle forpliktelser ble lagt døde ville det blitt kaos. Men jeg er dog enig, til et visst punkt.

[Kieft]

Dere har selvfølgelig rett begge to. Jeg prøvde å nevne litt av det i femte avsnitt:

 

Jeg sier ikke at du skal ignorere alt du vet om livet og ikke gjøre innleveringen du har frist til søndag å gjøre, da tida frem til nå har vist at du mest sansynelig kommer til å leve mye lenger enn akuratt nå, men siden du ikke kan vite bør du være klar over hva du gjør med livet ditt.

 

Det jeg prøver å få frem er at folk har en tendens til å ikke være klar over at livet er kort og derfor kaster bort et helt liv ved å ikke gjøre det de har lyst til.

 

Jeg regner selvfølgelig også med at folk oppfører seg blant andre mennesker og ikke skader dem. Gidder ikke utdype hvorfor da jeg regner med at de fleste skjønner.

 

Som mitt første bilde påpeker: Enten så starer du å leve, eller så starter du å dø. Jeg for min del velger å leve.

 

Heihå!

 

[Left Blank]

Det er vanskelig å "level livet" uten å finne en mening i livet.

Det er vel heller meningen som er vanskelig for folk.

Det er vanskelig når man føler seg utenfor samfunnet, eller når man ikke har noe spesielt man er god i.

De fleste mennesker kommer til å leve et helt ordinært liv uten noe spesielt som de har gjort. GLeden ligger i de små tingene man gjør gjør som gir en mening.

 

Forresten er jeg ikke enig i det slagordet "happiness is only real when shared" det er nettop slike utrykk som skaper bare confusion.

Glede kan man og MÅ MAN skape alene. Man kan ikke alltid ha folk rundt seg, og det må man lære seg å leve med.

[Kieft]

Det er vanskelig å "level livet" uten å finne en mening i livet.

Det er vel heller meningen som er vanskelig for folk.

Problemet er at i denne søken etter "meningen med livet" vil mange glemme at de faktisk lever og dermed kaste bort livet sitt. Og det er vel først og fremst til disse posten min var rettet til. De som glemmer å sette fokus på det som skjer nå og heller tenker på ting som kunne ha skjedd eller kan skje en gang i fremtiden. For all del let etter meningen med livet for de som trenger det, men ikke glem at du lever.

 

Du eksisterer ikke først når du finner en mening med livet, tvert imot, du eksisterer uavhengig om du finner en mening med livet eller ikke. Så hvorfor ikke utnytte det, isteden for å kaste det bort?

 

De fleste mennesker kommer til å leve et helt ordinært liv uten noe spesielt som de har gjort.

Det er for all del ikke noe problem i å leve et ordinært liv så lenge du er lykkelig og posten min er ikke rettet til dem som lever et lykkelig "ordinært" liv.

Det er vanskelig når man føler seg utenfor samfunnet, eller når man ikke har noe spesielt man er god i.

Disse er nok de posten min er meningen å treffe. Det er ikke noe poeng å ligge å syte over at du har det fælt når du mest sansynlig kan gjøre noe med det. Er du dårlig i fotball og syns det er kjedelig, gjør noe annet, eller bestem deg for å ha det gøy og fokuser på det positive.

 

GLeden ligger i de små tingene man gjør gjør som gir en mening.

Enig. "Målet er veien og veien er målet" som sokrates, platon eller aristoteles sa.

 

Forresten er jeg ikke enig i det slagordet "happiness is only real when shared" det er nettop slike utrykk som skaper bare confusion.

Glede kan man og MÅ MAN skape alene. Man kan ikke alltid ha folk rundt seg, og det må man lære seg å leve med.

Jeg er hjertens enig i at det er viktig å finne lykke uavhengig av andre, men slik jeg ser det er det oftere mye gøyere å dele denne gleden enn å ta alt selv, men jeg skulle kanskje ikke brukt det sitatet da det er litt missvisende. Jeg ville bare frem til at det er kjekt å være med andre mennesker. Ender du opp med å sitte inne fordi du er redd for å dø eller sitter å tenker depresive tanker, vil du gå glipp av så mye av det verden har å by på.

 

Jeg følte meg plutselig som en religøs fanatiker som preiker om hva alle skal gjøre. Håper ingen tar det slik, de fleste vet nok mer en meg og det er derfor jeg postet det på et forum. Jeg satt å skrev om noe annet, lot tankene vandre litt og endte opp med denne teksten så håper noen får noe ut av det i allefall. Jeg gjorde det.

[Left Blank]

Jeg tar deg ihvertfall ikke slik. Liker tankene dine.

 

Jeg tror at det å være kritisk til sitt eget liv er noe som er innebygget i oss fra naturen sin side.

Jeg tror at evolusjonen har laget oss slik at vi hele tiden skal gå etter det som er bedre, både på store og små ting.

Enten det handler om å skaffe dame eller reise verden rundt, eller og spise en god hamburger.

 

Jeg tror også at man må innse at livet er ikke alltid like spennende, og at det kommer dødtid, men det betyr ikke at det alltid vil være slik.

Det finnes folk der ute som har levd store deler av sitt liv, for så og angre på det de har gjort. Det finnes også folk som har lyst til å gjøre mye men ikke tror de klarer det.

Jeg tror ikke alltid en "samma faen, jeg lever NU!" holdning kan redde disse personene. Tvertimot tror jeg at en skikkelig livsforandring kan gjøre biffen.

 

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man skal leve, så derfor tror jeg alle må finne sin egen måte, og at når man finner den, så blir man lykkelig.

[Camlon]

Du spør hvorfor de skal slite seg igjennom hverdagen for å kjøpe ting du ikke trenger? Fordi hvis du ikke gjør det er du en byrde på samfunnet. Andre må jobbe for å holde dine interesser oppe. Hadde vi ikke levd i en velferdstat ville jobben betydd langt mer, fordi uten den vil du ikke tjene nok penger til å kunne leve en anstendig liv.

 

Norge ligger ikke på toppen i selvmordsraten. Den norske kulturen kan kritiseres karaftig, men ikke for at noen blir fornermet etter at noen sa noe stygt til han og drepte en person. Det skjer også i USA.

 

Sier det samme som coax

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man skal leve, så derfor tror jeg alle må finne sin egen måte, og at når man finner den, så blir man lykkelig.

[Kieft]

Du spør hvorfor de skal slite seg igjennom hverdagen for å kjøpe ting du ikke trenger? Fordi hvis du ikke gjør det er du en byrde på samfunnet. Andre må jobbe for å holde dine interesser oppe. Hadde vi ikke levd i en velferdstat ville jobben betydd langt mer, fordi uten den vil du ikke tjene nok penger til å kunne leve en anstendig liv.

Det noe skjulte poenget mitt der var at folk ofte kjøper ting i håp om at det vil gjøre dem lykkelig, og slik ender opp i en evig sirkel etter å eige mer, helt til det til slutt går opp for dem at de ikke er lykkelige og har kastet bort et helt liv i prosessen.

 

Norge ligger ikke på toppen i selvmordsraten.

Link

Ok. Så ligger vi ikke helt på toppen, men så alt for langt fra gjør vi ikke.

 

Den norske kulturen kan kritiseres karaftig, men ikke for at noen blir fornermet etter at noen sa noe stygt til han og drepte en person. Det skjer også i USA.

Hvorfor kan ikke kulturen kritiseres fordi noen dreper folk over bagateller? Fordi det er "normalt"?

 

Det at det skjer over hele verden støtter vel egentlig poenget mitt som er at du ikke kan vite hva som kommer til å skje. Derfor må du leve nå, og ikke i morgen, eller i forrige uke, om du vil. Jeg tviler foresten på at han som drepte var lykkelig i handlingsøyeblikket. Kanskje fordi han fokuserte på andre ting enn å leve?

 

Sier det samme som coax

Det finnes ikke noe fasitsvar på hvordan man skal leve, så derfor tror jeg alle må finne sin egen måte, og at når man finner den, så blir man lykkelig.

Jeg liker egentlig ikke den innstillingen så godt. For all del så ser jeg poenget, folk er forskjellige og folk har forskjellige oppfatninger om hva som gjør dem lykkelig. Men setningen "når man finner den, så blir man lykkelig" er jeg ikke så stor fan av. Rett og slett fordi at ved å bruke ordet når, i denne sammenhengen, legger mennesker ofte til grunne at lykke er noe som man må leve lenge for å finne og derfor tenker at "en dag blir jeg lykkelig", eller "når jeg har gjort det og det, eller eiger det og det, da er jeg lykkelig". Det er her poenget mitt ligger. Ikke let etter lykken i håp om at du en gang kan finne den, når du ikke kan være sikker på at du kommer til å leve lenger enn nå.

 

Vær lykkelig nå og ikke i morgen, for da kan det være for sent. Gjør det som gjør deg glad, lykkelig eller i det minste får deg til å føle positive følelser nå.

 

"Ikke utsett til imorgen det du kan gjøre i dag" er vel et ordtak som kan passe inn.

[Camlon]

Link

Ok. Så ligger vi ikke helt på toppen, men så alt for langt fra gjør vi ikke.

Jeg tror det er bedre å se på de faktiske tallene. http://en.wikipedia.org/wiki/List_of_count...by_suicide_rate

Norge ligger ikke i verdenstoppen eller i nærheten, Finland derimot er oppe sammen med Japan.

 

Hvorfor kan ikke kulturen kritiseres fordi noen dreper folk over bagateller? Fordi det er "normalt"?

 

Det at det skjer over hele verden støtter vel egentlig poenget mitt som er at du ikke kan vite hva som kommer til å skje. Derfor må du leve nå, og ikke i morgen, eller i forrige uke, om du vil. Jeg tviler foresten på at han som drepte var lykkelig i handlingsøyeblikket. Kanskje fordi han fokuserte på andre ting enn å leve?

Det er 6 milliarder mennesker på jorden. Noen av dem komemr til å bli sprø, og det er ikke fordi vi har en dårlig kultur. Jeg vil heller kritisere nordmenn for å ha en kultur hvor det er bare lov å være en type person. Å være annerledes er regnet som negativt istedenfor positivt. I USA er det motsatt.

 

Jeg tar det neste argumentet ditt i neste sitat.

 

Jeg liker egentlig ikke den innstillingen så godt. For all del så ser jeg poenget, folk er forskjellige og folk har forskjellige oppfatninger om hva som gjør dem lykkelig. Men setningen "når man finner den, så blir man lykkelig" er jeg ikke så stor fan av. Rett og slett fordi at ved å bruke ordet når, i denne sammenhengen, legger mennesker ofte til grunne at lykke er noe som man må leve lenge for å finne og derfor tenker at "en dag blir jeg lykkelig", eller "når jeg har gjort det og det, eller eiger det og det, da er jeg lykkelig". Det er her poenget mitt ligger. Ikke let etter lykken i håp om at du en gang kan finne den, når du ikke kan være sikker på at du kommer til å leve lenger enn nå.

 

Vær lykkelig nå og ikke i morgen, for da kan det være for sent. Gjør det som gjør deg glad, lykkelig eller i det minste får deg til å føle positive følelser nå.

 

"Ikke utsett til imorgen det du kan gjøre i dag" er vel et ordtak som kan passe inn.

Jeg tror det betyr at du må finne ut hva som gjør deg lykkelig. Ikke alle blir lykkelig av å leve dag for dag, det inkluderer meg. Jeg liker å drømme, jeg liker å sette meg mål og jobbe hardt for å nå dem. Når jeg klarer noe blir jeg lykkelig, og jeg blir også veldig ulykkelig om jeg feiler, men slik er livet. I tilegg trenger jeg det noe stimuli med sosial kontakt, ellers begynner jeg å tenke på at folk misliker meg.

 

Andre liker kanskje å leve dag for dag. Altså, du må selv finne ut hva som gjør deg lykkelig, og leve livet ditt dereter.

 

PS: Dette handler ikke om "en dag blir jeg lykkelig". Dette handler om at du må selv finne ut hva som gjør deg lykkelig. Etter at man har kjent seg selv i en del år begynner man å finne ut svaret.

Endret 1. november 2009 av Camlon

[Left Blank]

Jeg liker egentlig ikke den innstillingen så godt. For all del så ser jeg poenget, folk er forskjellige og folk har forskjellige oppfatninger om hva som gjør dem lykkelig. Men setningen "når man finner den, så blir man lykkelig" er jeg ikke så stor fan av. Rett og slett fordi at ved å bruke ordet når, i denne sammenhengen, legger mennesker ofte til grunne at lykke er noe som man må leve lenge for å finne og derfor tenker at "en dag blir jeg lykkelig", eller "når jeg har gjort det og det, eller eiger det og det, da er jeg lykkelig". Det er her poenget mitt ligger. Ikke let etter lykken i håp om at du en gang kan finne den, når du ikke kan være sikker på at du kommer til å leve lenger enn nå.

 

Vær lykkelig nå og ikke i morgen, for da kan det være for sent. Gjør det som gjør deg glad, lykkelig eller i det minste får deg til å føle positive følelser nå.

 

"Ikke utsett til imorgen det du kan gjøre i dag" er vel et ordtak som kan passe inn.

 

Men hvordan kan man vaere "lykkelig" uten en konkret fysisk grunn til det?

NOE ma man gjore eller ha for a fole det.

Det kan vaere alt fra og drikke en kopp te til a endelig fa managerposisjonen pa jobb.

[Kieft]

Det er 6 milliarder mennesker på jorden. Noen av dem komemr til å bli sprø, og det er ikke fordi vi har en dårlig kultur.

Jeg sier ikke at vi dreper andre mennesker over bagateller fordi vi har dårlig kultur, men at å drepe andre mennesker over bagateller er dårlig kultur - og ikke minst en dårlig vane.

Jeg vil heller kritisere nordmenn for å ha en kultur hvor det er bare lov å være en type person. Å være annerledes er regnet som negativt istedenfor positivt.

Ser den, og er absolutt ikke uenig.

 

[Om drømmer, mål og hvordan alt er indivduelt]

Jeg sier ingenting om at du ikke skal ha drømmer eller mål. Tvert imot, ha dem. Poenget er at du ikke må utsette veien mot målene eller drømmene dine til det er for sent. Når det kommer til at hva som gjør folk lykkelige er individuelt er jeg ikke uenig. Jeg viser også til svaret mitt til coax nedenfor.

 

 

Men hvordan kan man vaere "lykkelig" uten en konkret fysisk grunn til det?

NOE ma man gjore eller ha for a fole det.

Det kan vaere alt fra og drikke en kopp te til a endelig fa managerposisjonen pa jobb.

Slik jeg ser det er følelser basert på hva eller hvordan du tenker. Enkelt sagt vil det bety at du kan være lykkelig, hvis du bestemmer deg for det. Det er dog noe vanskeligere i praksis enn i teorien, men alikevell fullt mulig.

 

Se for eksempel denne videoen der foreleseren utdyper det litt nærmere.

 

Etterpå kan du se denne, hvor noen kanskje ser en sammenheng:

 

Nå beveger jeg meg foresten ut på et område som jeg ikke har utforsket fullstendig enda, så kan hende jeg svarer litt vagt av og til. Det er bare fordi jeg ikke er helt sikker på hvordan jeg skal formulere meg enda, hehe.

Endret 2. november 2009 av Eiiid

[isaac elric]

One always dies too soon - or too late. And yet one's whole life is complete at that moment, with a line drawn neatly under it, ready for the summing up. You are - your life, and nothing else

- Sartre

[Kranjcar]

..

Endret 2. november 2009 av Kranjcar

[Sewero]

Det å finne den fulle meningen med livet tror jeg aldri noen kommer til å greie.

Noen tror sin mening i livet er å få tak i en haug med penger og kjøpe lykke,

andre jobber hardt hele livet og får små lykke poeng hele tiden når gode ting skjer.

 

Det jeg skal gjøre i livet mitt er å prøve å finne den gyldne mellomting mellom mye jobb og ett privat liv.

Ha nok penger så jeg har råd til de "viktige" tingene for min lykke.

[arralou]

Jeg liker egentlig ikke den innstillingen så godt. For all del så ser jeg poenget, folk er forskjellige og folk har forskjellige oppfatninger om hva som gjør dem lykkelig. Men setningen "når man finner den, så blir man lykkelig" er jeg ikke så stor fan av. Rett og slett fordi at ved å bruke ordet når, i denne sammenhengen, legger mennesker ofte til grunne at lykke er noe som man må leve lenge for å finne og derfor tenker at "en dag blir jeg lykkelig", eller "når jeg har gjort det og det, eller eiger det og det, da er jeg lykkelig". Det er her poenget mitt ligger. Ikke let etter lykken i håp om at du en gang kan finne den, når du ikke kan være sikker på at du kommer til å leve lenger enn nå.

 

Vær lykkelig nå og ikke i morgen, for da kan det være for sent. Gjør det som gjør deg glad, lykkelig eller i det minste får deg til å føle positive følelser nå.

 

"Ikke utsett til imorgen det du kan gjøre i dag" er vel et ordtak som kan passe inn.

 

Men hvordan kan man vaere "lykkelig" uten en konkret fysisk grunn til det?

NOE ma man gjore eller ha for a fole det.

Det kan vaere alt fra og drikke en kopp te til a endelig fa managerposisjonen pa jobb.

 

 

 

Lykke er ikke på grunn av noe som helst, det er heller ikke på tross av noe som helst.

 

Forresten trådstarter, en veldig god tekst! For noen av oss blir det klart at prestisje, status, penger, ting og tang og alt mulig annet som framtiden skal bringe er verdt null og niks om man kaster bort livet som er her NÅ!

Endret 2. november 2009 av arralou

[arralou]

Jeg tror det betyr at du må finne ut hva som gjør deg lykkelig. Ikke alle blir lykkelig av å leve dag for dag, det inkluderer meg. Jeg liker å drømme, jeg liker å sette meg mål og jobbe hardt for å nå dem. Når jeg klarer noe blir jeg lykkelig, og jeg blir også veldig ulykkelig om jeg feiler, men slik er livet. I tilegg trenger jeg det noe stimuli med sosial kontakt, ellers begynner jeg å tenke på at folk misliker meg.

 

Andre liker kanskje å leve dag for dag. Altså, du må selv finne ut hva som gjør deg lykkelig, og leve livet ditt dereter.

 

PS: Dette handler ikke om "en dag blir jeg lykkelig". Dette handler om at du må selv finne ut hva som gjør deg lykkelig. Etter at man har kjent seg selv i en del år begynner man å finne ut svaret.

 

At du behøver mål for å gi deg selv "lykke" er en sykdom påført av vårt samfunn som er besatt av å sette mål. Hadde du droppet disse kravene kunne du vært lykkelig hele tiden i stedet for bare når du føler lettelsen av å oppfyle et av kravene du og samfunnet har satt til deg.

Endret 2. november 2009 av arralou

[Camlon]

Jeg tror det betyr at du må finne ut hva som gjør deg lykkelig. Ikke alle blir lykkelig av å leve dag for dag, det inkluderer meg. Jeg liker å drømme, jeg liker å sette meg mål og jobbe hardt for å nå dem. Når jeg klarer noe blir jeg lykkelig, og jeg blir også veldig ulykkelig om jeg feiler, men slik er livet. I tilegg trenger jeg det noe stimuli med sosial kontakt, ellers begynner jeg å tenke på at folk misliker meg.

 

Andre liker kanskje å leve dag for dag. Altså, du må selv finne ut hva som gjør deg lykkelig, og leve livet ditt dereter.

 

PS: Dette handler ikke om "en dag blir jeg lykkelig". Dette handler om at du må selv finne ut hva som gjør deg lykkelig. Etter at man har kjent seg selv i en del år begynner man å finne ut svaret.

 

At du behøver mål for å gi deg selv "lykke" er en sykdom påført av vårt samfunn som er besatt av å sette mål. Hadde du droppet disse kravene kunne du vært lykkelig hele tiden i stedet for bare når du føler lettelsen av å oppfyle et av kravene du og samfunnet har satt til deg.

For det første synes jeg du har en råtten holdning til samfunnet. Hvem skal jobbe for deg for å holde dine interesser oppe? Hadde vi ikke hatt velferdstaten i Norge ville du hatt et jævlig liv om du ikke jobbet, grunnen til at du kan si at du ikke bryr deg om de materielle verdiene er at staten tilbyr deg over 50% av verdiene allerede og 100% om du lever på trygd.

 

I tilegg synes jeg du bør forstå at alle er ikke som deg. Legg merke til gutteungene som ønsker å bli fotballspillere når de blir store. De trener mye for å bli gode. Dette synes de faktisk er mer gøy enn å bare spille for moro. For meg er mål viktig, hvis jeg setter meg ned og "lever livet" vil livet mitt bli trist og kjedelig. Dette er ikke krav samfunnet har puttet på meg, det er krav jeg putter på meg selv.

[LarsOl]

Synes det er fascinerende å tenke at fortid og fremtid egentlig ikke eksisterer fra et mennesklig ståsted. 100% av dine muligheter ligger i det som er NÅ til enhver tid. Hvis du har ambisjoner om å gjøre noe positivt en gang i fremtiden vil det øyeblikket være like mye NÅ som NÅ og sannsyneligvis ikke så mye enklere. Hvorfor ikke gå for det positive NÅ da. Veldig mye av det vi mennesker (og kanskje spesielt nordmenn og andre vestlige) bedriver er "jag etter vind". Vi streber mot noe udefinert "bedre" ett eller annet sted i fremtiden og når vi kommer dit har vi noe nytt å strebe mot. Grip dagen og ikke bekymre deg for morgendagen. Den har sine egne bekymringer. Ble litt bibelsk nå, sorry Er forresten til stadighet skyldig i disse anklagene selv.. Godt å bli minnet på det innimellom.

[Kieft]

At du behøver mål for å gi deg selv "lykke" er en sykdom påført av vårt samfunn som er besatt av å sette mål. Hadde du droppet disse kravene kunne du vært lykkelig hele tiden i stedet for bare når du føler lettelsen av å oppfyle et av kravene du og samfunnet har satt til deg.

For det første synes jeg du har en råtten holdning til samfunnet. Hvem skal jobbe for deg for å holde dine interesser oppe? Hadde vi ikke hatt velferdstaten i Norge ville du hatt et jævlig liv om du ikke jobbet, grunnen til at du kan si at du ikke bryr deg om de materielle verdiene er at staten tilbyr deg over 50% av verdiene allerede og 100% om du lever på trygd.

 

I tilegg synes jeg du bør forstå at alle er ikke som deg. Legg merke til gutteungene som ønsker å bli fotballspillere når de blir store. De trener mye for å bli gode. Dette synes de faktisk er mer gøy enn å bare spille for moro. For meg er mål viktig, hvis jeg setter meg ned og "lever livet" vil livet mitt bli trist og kjedelig. Dette er ikke krav samfunnet har puttet på meg, det er krav jeg putter på meg selv.

Jeg tror dere trekker konklusjoner som ikke er der.

 

Å jobbe for andre sin skyld, eller å ikke jobbe og dermed utnytte de som jobber, er helt feil innstilling og der tror jeg de fleste er enig med Camlon. Problemet ligger i at jeg tror vi har litt forskjellige oppfatninger om hva det betyr å leve livet.

 

Å leve livet betyr ikke at du ikke kan jobbe. Man må jobbe for å få penger til mat og andre ting du har lyst på. Det er derimot viktig å jobbe med noe du liker, noe du brenner for - og kvaliteten på det du lager/gjør vil da ofte fyke til værs, nettopp fordi du liker å gjøre det. Bill Gates kan nevnes som eksempel.

 

Livet ditt blir med andre ord ikke trist og kjedelig hvis du velger å leve livet. Det å leve livet betyr å ha det gøy, å gjøre det du har lyst til nå, altså kan det umulig være trist og kjedelig. Jobb mot målene dine, men ikke glem å ha det gøy i prosessen(det er her de fleste går på en smell) - og slik jeg ser det er veien mot målet ofte gøyere enn målet i seg selv.

 

Det går ann å være lykkelig samtidig som du jobber deg mot et mål(og det er vel dette arralou ville frem til).

 

Her er foresten en sang, siden jeg er i godt humør:

 

Endret 3. november 2009 av Eiiid