Dating - undervurdert i Norge?

[Ufrisk]

Dating er jo en kjempehit når det gjelder amerikanske serier og film.

Flere dater i uken med mennesker man så vidt har hilst på virker som å være helt normalt.

Jeg blir hvertfall kjempenysgjerrig.

 

Hvordan er det egentlig med dating? Er det kun jeg og mine venner som ikke dater? Er begynnelsen av 20-årene en fase hvor det ikke er normalt å date? Er det kulturen i Norge som ikke er datevennlig? Eller er dating noe man kun ser på film? Opplever dere å bli bedt ut på date av "randoms"?

[NoTrace]

Tja, er ikke normalt å gå på date et par ganger i uka i alle fall, men en gang nå og da er vel heller greit...

Og, ja, man dater vel heller de man blir kjent med litt tilfeldig, enn barndomsvenner man har kjent i 15 år...

[Bonna86]

Jeg har kun datet med to mennesker i mitt liv, første gangen gikk det ganske dårlig, andre gangen med den som i dag er kjæresten min. Personlig syntes/synes jeg dating er ganske oppskrytt.

Endret 29. oktober 2009 av yvonne2

[Spartan]

Jeg har kun datet med to mennesker i mitt liv, første gangen gikk det ganske dårlig, andre gangen med den som i dag er kjæresten min. Personlig syntes/synes jeg dating er ganske oppskrytt.

ehh..aner jeg en liten logisk brist her ?

[Patton]

Jeg har kun datet med to mennesker i mitt liv, første gangen gikk det ganske dårlig, andre gangen med den som i dag er kjæresten min. Personlig syntes/synes jeg dating er ganske oppskrytt.

Haha, dette kan tolkes veldig feil, med mindre du er misfornøyd med din utkårede :!:

[Cyberfrog]

:!:

 

Slikt som å be en vilt fremmed på kaffe har jeg aldri klart å få sansen for. Kanskje det at jeg ikke drikker kaffe har litt med saken å gjøre.

 

Første gangen jeg ba en jente ut (hadde knapt snakket med henne) ville hun heller rydde rommet sitt.

[Bonna86]

Jeg har kun datet med to mennesker i mitt liv, første gangen gikk det ganske dårlig, andre gangen med den som i dag er kjæresten min. Personlig syntes/synes jeg dating er ganske oppskrytt.

ehh..aner jeg en liten logisk brist her ?

 

Eh, nei, jeg tenkte mer i generelle termer. Jeg har aldri vært spesielt fan av å møte folk jeg ikke kjenner på date. Unntaket var min kjære. Ellers var min første date sånn sett en "katastrofe" (ikke med kjæresten min). Det er en grunn til at det tok så lang tid før jeg overhodet ville treffe kjæresten min for en date (vi møttes på nett).

 

Jeg har kun datet med to mennesker i mitt liv, første gangen gikk det ganske dårlig, andre gangen med den som i dag er kjæresten min. Personlig syntes/synes jeg dating er ganske oppskrytt.

Haha, dette kan tolkes veldig feil, med mindre du er misfornøyd med din utkårede :!:

 

Nei, som sagt, referer til generell betrakning ang. dette.

[John Keats]

Så du har hatt hele TO dater, hvorav 50% av dem var fullstendig nedover og hjem. Og dermed kan du si at dating er oppskrytt?

[Bonna86]

Så du har hatt hele TO dater, hvorav 50% av dem var fullstendig nedover og hjem. Og dermed kan du si at dating er oppskrytt?

 

Jeg er ikke fan av å møte fremmede mennesker på "date". Det hele har egentlig vært en skremmende affære, og eneste grunnen til at jeg møtte min kjære var fordi jeg kjente ham fra før gjennom nettet (da etter lang tid). Men som sagt, å møte helt fremmede mennesker på date og sitte på kafé og snakke med dem er ikke spesielt fristende slik jeg ser det. Kan ikke tenke meg noe mer kleint egentlig.

 

Og da baserer jeg ikke nødvendigvis denne følelsen på mine to dater, men den generelle følelsen av å møte helt fremmede mennesker for å "bare" snakke. Jeg er bare ikke sånn, det er verken slik jeg får meg venner eller kjæreste - jeg må snakke og kjenne dem fra før f. eks gjennom studier, jobb osv (jeg kjente som sagt kjæresten min gjennom nettet, mens denne fyren det ikke gikk så bra med, kjente jeg svært dårlig fra før av).

Endret 29. oktober 2009 av yvonne2

[John Keats]

Jeg er litt mer med nå. Trodde du prøvde å si at dater er oppskrytt basert på dine to.

[Bonna86]

Jeg er litt mer med nå. Trodde du prøvde å si at dater er oppskrytt basert på dine to.

 

Nei nei. Dating som i å treffe andre fremmede mennesker, det være seg i romantisk eller vennskapelig sammenheng, de var bare tatt med som eksempel på at det selvsagt kan gå både bra og dårlig.

[Ufrisk]

Vel, de fleste av dere som har svart her syntes ikke noe særlig om å date "fremmede" folk.

Tror dere dette har noe med "inne-kulturen" i Norge å gjøre?

 

Nå vet jeg at tv er tv. Men det virker som at mennesker i mange andre land er veldig åpne for dette. Og fremmed-dating sees på som normalt.

[Kakofoni]

Blir litt feil at tv-en skal diktere våre naturlige framgangsmåter i kjærlighetslivet.

[Dorian Gray]

Hvis man får fjernet den formelle holdningen folk har til dating så skal det vel gå helt greit å møtes og tilbringe litt tid sammen. Når date innebærer middag og stress så er det klart at det kan skremme folk vekk, men å invitere en (nesten) ukjent med på en liten time på kafé kan ofte være en veldig grei løsning. Man bruker ikke særlig med penger eller tid, man kan ta kontakt senere hvis det ønskes og hvis det skjærer seg så er det ingen sure miner. Sånt liker man.

[Kakofoni]

@ Dorian

 

Helt enig. Det å stikke på kafé eller en annen plass en vanligvis pleier å henge er jo kjempegreier. Føler dating har fått et helt feil bilde. Kan det ikke bare være så enkelt som du sier så er det konge.

[Bonna86]

Vel, de fleste av dere som har svart her syntes ikke noe særlig om å date "fremmede" folk.

Tror dere dette har noe med "inne-kulturen" i Norge å gjøre?

 

Nå vet jeg at tv er tv. Men det virker som at mennesker i mange andre land er veldig åpne for dette. Og fremmed-dating sees på som normalt.

 

Ikke spesielt, jeg har alltid sett lite på tv. Derimot hat jeg vært svært aktiv innen politikk og idrett i tillegg til jobb og studier, og da er det greit å møte fremmede - for da har man gjerne noe felles å snakke om, noe som begge engasjerer seg om. Å bare møtes på en kafé for å gjøre det, uten å kjenne til vedkommende derimot virker for meg litt "spesielt" og noe jeg har generelt lite lyst til.

[Goldshoten]

Men yvonne, hvis vi gikk på skole sammen eller jobbet sammen og jeg hadde spurt med deg ut på en date, så hadde dette vært greit? Mens dersom vi møttes i en butikk f eks, hvordan syns du det ville vært da? For jeg lurer også på det her. Virker som at en del er på date osv, men hva er en date? Om man drar på kino, restaurant, café eller hjem til hverandre for å bli bedre kjent, så er vel nettopp det en date? Hva ellers skal man i så fall finne på for å bli bedre kjent liksom?

Endret 29. oktober 2009 av Goldshoten

[Bonna86]

Men yvonne, hvis vi gikk på skole sammen eller jobbet sammen og jeg hadde spurt med deg ut på en date, så hadde dette vært greit? Mens dersom vi møttes i en butikk f eks, hvordan syns du det ville vært da? For jeg lurer også på det her. Virker som at en del er på date osv, men hva er en date? Om man drar på kino, restaurant, café eller hjem til hverandre for å bli bedre kjent, så er vel nettopp det en date? Hva ellers skal man i så fall finne på for å bli bedre kjent liksom?

 

Om vi aldri hadde snakket sammen, så hadde jeg blitt skeptisk. Date er greit når man kjenner personen litt fra før, akkurat som jeg snakket med kjæresten min på nett før vi møttes på date. Hva man gjør på en date spiller liten rolle for meg egentlig, det er mest det aspektet med at man ikke kjenner personen i forkant. Jeg mener at det går fint an å bli kjent, få venner og kjærester selv om man ikke har vært på "date". Jeg liker å bli kjent med folk gjennom de tingene jeg er trygg på, small-talk på en restaurant/kino/café/bowling eller hva det nå måtte være er bare "grusomt" når man overhodet ikke kjenner mennesket man gjør disse tingene med. Jeg er en sjenert person, og da liker jeg å ha noen kroker å henge samtalen på kan man kanskje si.

Endret 29. oktober 2009 av yvonne2

[phax]

Hvordan skal folk kunne møte hverandre da? Utvalget blir ganske snevert hvis man kun skal forholde seg til vennekretsen. Og det er ikke alle som er så gira på å snakke med fremmedfolk på internett..

[Bonna86]

Hvordan skal folk kunne møte hverandre da? Utvalget blir ganske snevert hvis man kun skal forholde seg til vennekretsen. Og det er ikke alle som er så gira på å snakke med fremmedfolk på internett..

 

Har vel ikke sagt at man skal kun forholde seg til vennekretsen? Jeg har mange venner jeg, gjennom studier, politikken, idrett osv.

Endret 29. oktober 2009 av yvonne2