Napoleon var revlosjonær ?

[andiss]

Hei jeg har fått en oppgave.

 

Problemstilling: Napoleon var revlosjonær ? Drøft

 

 

Jeg lurer på om noen på forumet hadde giddet å si meg hvorfor han var en revlosjonær, og kan drøfte det litt for meg.

 

Historie er kanskje mitt svakeste fag, og jeg hadde satt stor pris på om noen kunne hjelpe meg.

[ponderstibbons]

Hei jeg har fått en oppgave.

 

Problemstilling: Napoleon var revlosjonær ? Drøft

 

 

Jeg lurer på om noen på forumet hadde giddet å si meg hvorfor han var en revlosjonær, og kan drøfte det litt for meg.

 

Historie er kanskje mitt svakeste fag, og jeg hadde satt stor pris på om noen kunne hjelpe meg.

 

Dette hører ikke hjemme på historietråden, men på leksehjelp

[Gunfreak]

Han var både og, han ble en kjendis general under revolusjonen, men ble en totalitær diktator.

 

Hans skrev Napleonic code som i teorien var et veldig fint dokument og delvis revolusjonært når det kom. Men Han var over loven selv og justis mord(og da mener jeg MORD) skjedde flere ganger, sjefen for politiet hadde hemlig politi som spionerte på befolkingen og sjekket altid etter folk som snakket stygt om Napoleon.

 

Han var en diktator med absolutt makt, men denne makten ble bare brukt mot hans fiender, den vanlige befolkingen merket ikke noe til dette og de likte Napoleon(selv om de var lett påvirklige) Napoleon viste han måtte vinne over fiender på slagmarken for å holde frankrike med penger og for at befolkingen ikke skulle gjøre opprør.

[Simon Aldra]

Hei jeg har fått en oppgave.

 

Problemstilling: Napoleon var revlosjonær ? Drøft

 

 

Jeg lurer på om noen på forumet hadde giddet å si meg hvorfor han var en revlosjonær, og kan drøfte det litt for meg.

 

Historie er kanskje mitt svakeste fag, og jeg hadde satt stor pris på om noen kunne hjelpe meg.

 

Dette hører ikke hjemme på historietråden, men på leksehjelp

For det første er det ikke noen automatikk i det, et historierelatert spørsmål kan like fullt stilles i Historiedelen, i håp om at spørsmålet kan besvares mer adekvat og med mer kompetanse innen et forum som frekventeres av folk med stor interesse for feltet.

 

I tillegg bør du heller rapportere slikt, heller enn å kommentere dette i tråden.

 

Dette er ikke oppe til debatt, for å ha det sagt, vi stopper OT nå.

 

-

 

Angående Napoleon var Napoleon totalitær, men han var verken mer eller mindre totalitær enn andre sammenlignbare regimer i sin samtid, det er også verdt å nevne.

Endret 29. oktober 2009 av Simon Aldra

[andiss]

Har fått skrevet litt nå. Er til prøve, og det er problemstillingen, men hadde vært hyggelig om folk vil dele sin kunnskap og hjelpe meg litt.

[Gunfreak]

Angående Napoleon var Napoleon totalitær, men han var verken mer eller mindre totalitær enn andre sammenlignbare regimer i sin samtid, det er også verdt å nevne

 

Både ja og nei.

Han var mer opptatt av opposisjon enn andre, han var betydlig mer totalitær en demokratier som england og usa der en persjon aldri ville ha makt over lengre perioder samt at det var lovlig med opposisjon.

 

Man kan på den andre siden sammenligne Prøysen, østrike og russland med frankrike. Alle var absolutt monarkier, men det varierte hvor mye av den absolutte makten de faktisk brukte, Napoleon bruke mye av den, prøysen ikke like mye da de fremdeles levde på samfunnet frederikk den store, som var en absolutt monark men med opplysingstiden som filosofi noe som gjorde han relativt mild sammenlignet med russland og østrike samt frankrike under napoleon. Som sagt napoleon bruke mye tid og krefter på jakt etter fiender innad i frankrike og hadde flere attentatt mot seg. På den andre siden hadde russeren serfs som var en hel underklasse av bønder som var slaver i egent landt. England og usa hadde fremdeles slaver(eller england hadde ikke slaver, men koloniene dems hadde det)

Napoleon reinførste slaveri i franske kolonier, noe som kanskje var det mest mobydlige han gjorde i min bok, revolusjonære regjeringa gjorde mye dritt men de fjernet i hvertfall slaveri, napoleon inførte det igjen.

Ingen nasjoner var spesielt snille på den tiden, men napoleons styre var noe paranoid som førte til mer utøvelse av absolutt makt.

[andiss]

takk for hjelpen gunnfreak Du virker som du kan veldig mye, men tilbake til problemstillingen har du noe mere du kan tilføye til den ?

 

takker for all hjelpen

[Gunfreak]

Som sagt, han kan takke revolusjonære frankrike for at han kom til makten det ga han et miljø der suksess ble belønnet,(i gjengjell ble fiasko straffet med giljotin)

Fordi han var god og hadde et politisk sin greide han å kave seg opp rangstigen i revlosjunære frankrike, på den måten ja han var en revlosjonær, på den andre siden når han kom i makt, stoppen han revolosjonen, han utslettet ikke mesteparten av de som revlosjonære frankrike sto for, men det var ikke forid han elsket revolusjonen, men fordi han viste hvordan man bruker og manipulerer folk og fe. På den siden nei helt klart ikke revolusjonær han var politisk, han var ikke en Stalin eller Fidel castro eller Geroge Washington han slåss ikke for den revolusjonære ideen, han sloss for seg selv(til hvor stor grad kan diskuterers)

 

 

Men sammenligner du han med de 3 over, var han helt klart ikke en revolusjonær. Han startet ikke noe revolusjon, og han tok faktisk og sluttet den når han kom til makt, han gikk til tilbake til før revolusjonær tid. og han hadde sikkert en del gode intensjoner, men han var ført og fremst et politisk dyr som altid så etter måter å bøye ting til sin fordel.

Det er ikke å si han var feig, han utsatte seg for farer på slagmarken og var ikke redd for å dø, men jeg har altid den baktanken at det var noe kalkulerende bak alt han gjorde, det var altid en grunn, bare en måte å få mer makt på.

Han sto ikke for en Ideologi, han var ikke villig til å dø for en tanke osv.

[andiss]

Takk, alt det du skriver hjelper meg.

 

Hva mener du med de 3 over, skjønte ikke helt.

 

Kan du bare utfylle litt på hvorfor han ble sett på som en revlosjunnær ?¨

 

igjen tusen tusen takk for hjelpen

[Gunfreak]

De 3 over, var Stalin, George Washington or Fidel Castro, som alle sloss for en sak de var villige til dø for, de var ekte revolusjonære. Selv om castro ble diktator sloss han fordi han trodde på komunismen, problemet er at de ledet til dikatur.

 

 

Napoleon ble sett på som revlosjunær fordi han kom til makten under den franske revolusjonen og slåss som general for den og var til og med dens leder en kort tid før han ble keiser og satte en slutt for revolusjonen.

 

Men det var ikke noe som tyder på at han var en revolusjonær i hjertet, han gjrode det han gjorde for revolusjonen fordi det var en måte å komme til makt på.

 

Stalin var en "true beliver" han så urettferdighet og dritt i russland og trode og mente komunismen var tingen for å rette på det, Napoleon hadde ikke samme tanker om den franske revolusjonen, han likte den kanskje bedre enn konge tiden som var før, men harn var ikke en "true beliver" på samme måte

[Simon Aldra]

Både ja og nei.

Han var mer opptatt av opposisjon enn andre, han var betydlig mer totalitær en demokratier som england og usa der en persjon aldri ville ha makt over lengre perioder samt at det var lovlig med opposisjon.

 

Man kan på den andre siden sammenligne Prøysen, østrike og russland med frankrike. Alle var absolutt monarkier, men det varierte hvor mye av den absolutte makten de faktisk brukte, Napoleon bruke mye av den, prøysen ikke like mye da de fremdeles levde på samfunnet frederikk den store, som var en absolutt monark men med opplysingstiden som filosofi noe som gjorde han relativt mild sammenlignet med russland og østrike samt frankrike under napoleon. Som sagt napoleon bruke mye tid og krefter på jakt etter fiender innad i frankrike og hadde flere attentatt mot seg. På den andre siden hadde russeren serfs som var en hel underklasse av bønder som var slaver i egent landt. England og usa hadde fremdeles slaver(eller england hadde ikke slaver, men koloniene dems hadde det)

Napoleon reinførste slaveri i franske kolonier, noe som kanskje var det mest mobydlige han gjorde i min bok, revolusjonære regjeringa gjorde mye dritt men de fjernet i hvertfall slaveri, napoleon inførte det igjen.

Ingen nasjoner var spesielt snille på den tiden, men napoleons styre var noe paranoid som førte til mer utøvelse av absolutt makt.

Og det er også et viktig poeng i dette. Man snakker ofte om Napoleon som en tyrann (dette er særlig et britisk standpunkt som kanskje får for stor betydning i vår historieforståelse av Napoleon), mens han på mange måter var en langt mer trivelig leder enn sammenlignbare land. At Napoleon var paranoid er så sin sak, men det var lettere å leve i Frankrike enn i Russland, eller for den saks skyld Prøyssen.

 

I tillegg skal det nevnes at livegenskapet på denne tiden enda ikke var helt borte fra de britiske øyer (dette krystaliserte seg klarest i Irland), og at det demokratiet man snakker om var demokratisk kun så langt stemmeretten rakte, og den hadde på det tidspunktet svært få briter. Britene hadde jevnt over en bedre utviklet økonomi, men dette var også noe Napoleon søkte å forbedre i Frankrike.

 

Men ja, han var brutal og hensynsløs. Men som jeg påpeker, ikke i større grad en sammenlignbare land og regimer.

 

Angående Stalin syns jeg det blir litt feil å se på Stalin som revolusjonær på samme måte som George Washington og Castro. Stalin var en svært lite sentral figur i revolusjonen, Lenin og Trotskji var de virkelige lederne. Stalin søkte etter sin maktovertakelse å skape et inntrykk av at han var mer involvert enn han i virkeligheten var, gjennom filmer og bøker. En del av avstaliniseringen under Khrutsjov var i så måte å fjerne Stalin fra filmer der han tok en for ledende rolle, det vanlige var å plassere noen i dertil egnede klær foran et lerrett der filmen ble avspilt, foran Stalin, og så filme dette.

 

Ellers liker jeg å påpeke at Castro i 1959 ønsket å handle med USA, og neppe kunne karakteriseres som noe mer enn en litt venstreorientert sosialdemokrat (om enn mer autoritær enn vestlige sosialdemokrater, men alt er relativt, vi snakker tross alt om Sør-Amerika!). Hans intensjoner under sine møter i Washington i 1959 var å få i gang en handelsavtale. I den sammehengen møtte han visepresident Nixon, som rådet Eisenhover mot å tale med Castro, siden Castro var en kommunist. Takket være den stupide handlingen ble det ingen handelsavtale, noe som førte til svekket handel med både resten av Latin-Amerika, men også med Vest-Europa. Som en reddende engel kom Sovjetunionen, og vi vet alle hva det ledet til.

 

Men dette blir en digresjon.

[andiss]

Napoleon :

 

Napoleon var en "revolusjonær" i enhver forstand av ordet - han støttet de revolusjonære under den første franske revolusjon, berømmelse forsvare republikken revolusjonen skapt, brakte en slutt på republikken ved kroningen seg selv til keiser, og hva han er best kjent for, helt revolusjonerte krigføringen.

 

Hans skrev Napleonic code som i teorien var et veldig fint dokument og delvis revolusjonært når det kom. Men Han var over loven selv og justis mord(og da mener jeg MORD) skjedde flere ganger, sjefen for politiet hadde hemlig politi som spionerte på befolkingen og sjekket altid etter folk som snakket stygt om Napoleon.

 

Han var en diktator med absolutt makt, men denne makten ble bare brukt mot hans fiender, den vanlige befolkingen merket ikke noe til dette og de likte Napoleon(selv om de var lett påvirklige) Napoleon viste han måtte vinne over fiender på slagmarken for å holde frankrike med penger og for at befolkingen ikke skulle gjøre opprør.

Angående Napoleon var Napoleon totalitær, men han var verken mer eller mindre totalitær enn andre sammenlignbare regimer i sin samtid,

 

Napoleon ble sett på som revlosjunær fordi han kom til makten under den franske revolusjonen og slåss som general for den og var til og med dens leder en kort tid før han ble keiser og satte en slutt for revolusjonen.

 

Men det var ikke noe som tyder på at han var en revolusjonær i hjertet, han gjrode det han gjorde for revolusjonen fordi det var en måte å komme til makt på.

 

Stalin var en "true beliver" han så urettferdighet og dritt i russland og trode og mente komunismen var tingen for å rette på det, Napoleon hadde ikke samme tanker om den franske revolusjonen, han likte den kanskje bedre enn konge tiden som var før, men harn var ikke en "true beliver" på samme måte

 

Som sagt, han kan takke revolusjonære frankrike for at han kom til makten det ga han et miljø der suksess ble belønnet,(i gjengjell ble fiasko straffet med giljotin)

Fordi han var god og hadde et politisk sin greide han å kave seg opp rangstigen i revlosjunære frankrike, på den måten ja han var en revlosjonær, på den andre siden når han kom i makt, stoppen han revolosjonen, han utslettet ikke mesteparten av de som revlosjonære frankrike sto for, men det var ikke forid han elsket revolusjonen, men fordi han viste hvordan man bruker og manipulerer folk og fe. På den siden nei helt klart ikke revolusjonær han var politisk, han var ikke en Stalin eller Fidel castro eller Geroge Washington han slåss ikke for den revolusjonære ideen, han sloss for seg selv(til hvor stor grad kan diskuterers),

 

De 3 over, var Stalin, George Washington or Fidel Castro, som alle sloss for en sak de var villige til dø for, de var ekte revolusjonære. Selv om castro ble diktator sloss han fordi han trodde på komunismen, problemet er at de ledet til dikatur.

 

Men sammenligner du han med de 3 over, var han helt klart ikke en revolusjonær. Han startet ikke noe revolusjon, og han tok faktisk og sluttet den når han kom til makt, han gikk til tilbake til før revolusjonær tid. og han hadde sikkert en del gode intensjoner, men han var ført og fremst et politisk dyr som altid så etter måter å bøye ting til sin fordel.

Det er ikke å si han var feig, han utsatte seg for farer på slagmarken og var ikke redd for å dø, men jeg har altid den baktanken at det var noe kalkulerende bak alt han gjorde, det var altid en grunn, bare en måte å få mer makt på.

Han sto ikke for en Ideologi, han var ikke villig til å dø for en tanke osv.

 

DETTE ER ALT DERE HAR HJULPET MEG MED, VIL BARE SI TUSEN TAKK ! dette er ikke det jeg skal levere inn, men alt dere har skrevet som har hjulpet meg masse, og det kan være et kort sammendrag for andre interiserte

[Simon Aldra]

Nå startet ikke akkurat Washington noen revolusjon. Washington var en av delegatene i den koloniale kongressen som besluttet at revolusjon var nødvendig, og han ble utnevnt til øverstkommanderende for den kontinentale armeen av nevnte kongress.

 

De virkelige frontfigurene for løsrivelse var nok heller Franklin, Adams og Jefferson (rangert etter alder).

[Gunfreak]

Men washington var villig til å dø for revolusjonen, napoleon var villig til å dø for makt.

 

Det er det som var forskjellen.

 

Man må ikke starte en revolusjon for å være en revolusjonær, mange mennesker blir revet med i begivelsene og finner sitt sanne jeg. Dette skjedde med washington, han var en nølende general som tok på seg en byre han ikke ville ha, for revolusjonen.

[Simon Aldra]

Tja, jeg er nå litt uenig i den distinksjonen mellom Napoleon og Washington, men vi får ta det i en annen tråd, det blir kanskje litt utenfor topic.

[Xaser]

En digresjon, men jeg vil være uenig i alle som sier mannen som gjennomførte verdens mest omfattende og voldsomme industrielle revolusjon ikke var en revolusjonær (Snakker om Stalin). Han revolusjonerte Sovjet fra å være en jordbruksnasjon til en industriell supermakt i løpet av noen tiår på en veldig voldsom, brutal, men effektiv(i tid) måte.

 

På problemstillingen angående Napoleon vil jeg si at han aldri gjennomførte noen revolusjon i Frankrike, men heller stoppet en. Noe som vel gjør han til en anti-revolusjonær. Det at han startet på Revolusjonens side var kun hans vei til makten.

[Simon Aldra]

Vel, å revolusjonere et samfunn mens du sitter med makten er i mine øyne noe litt annet enn å være revolusjonær, i så måte var Napoleon med Code Napoleon også en revolusjonær, for ikke å snakke om Bismarck med samlingen av Tyskland. Men det er nok en viss sannhet i at Napoleon på mange måter var mer reaksjonær enn revolusjonær.

[per66]

Både Washington & Napoleon var revolusjonære!