Hvorfor må jeg betale for TV-kanaler andre ser på -- og hvorfor kan ikke jeg betale min andel av reklameinntektene og slippe reklame?

[Red Frostraven]

Jeg snakker nå ikke om NRK, men om

TV-Norge, TV-3, Discovery Travel and Living, TV2 Zebra, MTV, God Channel, Viasat 4 som jeg absolutt ikke ønsker å se på.

 

Jeg har en kanalpakke med Discovery Channel, NRK, NRK2, NRK3, TV2, FEM (til kjæresten min).

Likevel er jeg med på å betale kanalene TV3, TV2 Zebra, TV-Norge med et dusin andre jeg ikke husker navnet på.

 

Litt bakgrunnsinformasjon om mine TV-kanaler.

Vi hadde 15 kanaler og vi så omtrent bare på 4 av dem mer enn en time i måneden.

Vi, meg og kjæresten min, ønsket oss henholdsvis Discovery Channel og Fem.

 

To kanaler? 90 kroner stykket per måned.

Selv om kanalene i seg selv er reklamefinansierte.

Tjue nye kanaler? 140 kroner i måneden (i stedet for de 90 vi betalte før), selv om det er snakk om de to kanalene som kostet 90 kroner stykket hver for seg pluss atten andre...

 

Altså:

20 basiskanaler: 90 kroner i måneden

2 enkeltkanaler ekstra: 90 kroner ekstra for hver kanal i måneden = 270 kroner i måneden totalt med 20 basiskanaler + 2 ekstrakanaler

20 ekstra kanaler: 60 kroner ekstra i måneden = 150 kroner i måneden totalt med 20 basiskanaler pluss 20 ekstrakanaler

 

Hvorfore finnes det ingen kabel-TV / internett-TV / Satelitt-selskaper som tilbyr enkeltkanaler for den prisen enkeltkanalene er verdt -- så kan heller kanaler noen få mennesker ønsker å se på koste mer siden de er nisjeprodukter som bare sendes til og for noe få personer?

 

Da ville vi kanskje sluppet unna med 50 kroner i måneden siden vi bare bruker noen få kanaler.

 

Hva med ikke-reklame-finansiering av kanaler?

Angående reklamefrie kanaler:

"Reklameinntekter : antall seere = Dette er prisen for å slippe reklame"

Jeg ville GLATT betalt 1000 kroner i året for å se på TV2 og Discovery Channel uten reklameavbrudd.

 

Oppsummering:

 

1: Hvorfor kan vi ikke kjøpe enkeltkanaler til den prisen enkeltkanalene er verdt og la andre som ønsker de andre kanalene betale det de andre kanalene koster å sende?

 

2: Hvorfor tilbyr ikke kanalene oss å kjøpe kanalene uten reklame om vi dekker vår andel av reklameinntektene deres?

Endret 28. oktober 2009 av Andre1983

[Hamnli2]

Svar på spørsmål en: Fordi leverandørene tjener på å selge deg kanaler du ikke ser på. Aller helst burde du jo bare betale for den kanalen du ser på, når du ser på den. Men om alle hadde den muligheten ville det vært betydelig mindre penger i omløp og leverandørene ville tjent mye mindre på kanalsalg, til det punktet hvor det ikke ville vært lønnsomt lengre. Da ville prisen på hver enkeltkanal skutt i været, og du ville endt opp med å betale omtrent like mye for mye mindre valgfrihet.

 

Nummer 2: Dette kan gjennomføres, men da må alle ha sin egen personlige sending og det ville vært veldig mye styr å holde orden på og å levere til forbrukerne. Godt mulig det blir sånn i fremtiden, men det er ikke finansielt overkommelig i dag.

[Red Frostraven]

Svar på spørsmål en: Fordi leverandørene tjener på å selge deg kanaler du ikke ser på. Aller helst burde du jo bare betale for den kanalen du ser på, når du ser på den. Men om alle hadde den muligheten ville det vært betydelig mindre penger i omløp og leverandørene ville tjent mye mindre på kanalsalg, til det punktet hvor det ikke ville vært lønnsomt lengre. Da ville prisen på hver enkeltkanal skutt i været, og du ville endt opp med å betale omtrent like mye for mye mindre valgfrihet.

 

Nummer 2: Dette kan gjennomføres, men da må alle ha sin egen personlige sending og det ville vært veldig mye styr å holde orden på og å levere til forbrukerne. Godt mulig det blir sånn i fremtiden, men det er ikke finansielt overkommelig i dag.

 

1: Vel, det finnes per dags dato ingen "Chess" / "Tele2" innenfor TV -- alle er Telenor-kloner som tilbyr Telenor eller DJuice: Overpriste bobler; hule skall uten innhold.

...

Har ikke de kommersielle TV-selskapene hørt om internett enda?

 

Til orientering, dersom det er noen som er tilknyttet et kommersielt TV-selskap:

Internett, eller verdensvevet -- også kjent som world wide web -- ble startet i 1989 av CERN i sveits for å spre intern informasjon.

I 1993 ble World-Wide-Web lansert for publikum verden over, og man kunne enkelt spre informasjon til alle i hele verden som hadde nettlesere og tilgang til WWW.

 

Sider på internett er lagret på PC-er lokalt (servere) og gjort tilgjengelig via Uniform Resource Locator (URL) adresser, og kan dermed nåes uten å kjenne til internettprotokoll-adressen (IP-adressen).

I begynnelsen var det for det meste ren tekst på internett, men ukompliserte og mindre bilder av lav kvalitet ble mer og mer vanlig utover mot årtusenskiftet, og i år 1995 var kommersielle nettsider uten bilder nesten utenkelig.

Derfra begynte populære internettsider å ta i bruk enkle bildeanimasjoner i Grapich Interchange Format (GIF) -- og mange nettsider spredte allerede da musikk-filer og video-filer som reklame og gjennom fildelingstjenester som Napster.

Over årtusenskiftet kom ADSL for fullt -- bredbånd -- og man brukte ikke lengre telefonlinjer til å laste ned informasjon fra internett, men ledninger som var optimalisert for bruk til telekommunikasjon.

Større firmaer og byer hadde allerede da gått over til fiberoptiske kabler.

Mens telefonlinjene kunne la opp til 54 kilobit med informasjon passere i sekundet, kunne tidlige varianter av ADSL tilby 500 kilobit: De tidoble.

 

Mens det med modem tok opp til en time å laste ned musikkfiler, og videofiler tok dager å laste ned, kunne man med ADSL i år 2000 laste ned musikkfiler i løpet av minutter og kunne laste ned videoklipp i løpet av en dag.

Utover år 2001-2003 ble ADSL raskt standarden og modem og mellomvarianten mellom modem og ADSL, ISDN (doble telefonlinjer) forsvant sakte men sikkert.

I 2003 kunne man ta i bruk ADSL linjer på 1000 KB/s. Utviklingen gikk raskt de neste årene, og i året 2009 har fiberoptisk blitt den nye standarden for storbyer og tettsteder, selv om de fleste mente at det ville bli for dyrt å legge fiberoptiske kabler i år 2000: Kostnaden for å legge kabler i bystrøk ble da beregnet til mer enn 1 million kroner meteren.

 

Fra 2003 og videre har fildeling av videoer og hele filmer eksplodert, og man kan i 2009 ved et tastetrykk laste ned alle de filmene og seriene en ønsker å se i løpet av få timer.

Dette er mulig fordi privatpersoner tar opptak direkte fra utgangen på dekodere og sprer disse på internettet.

Enkelte industrier har tatt opp kampen mot piratkopiering ved å anmelde opplastere av musikk, programvare og filmer, og ved å sabotere nedlasterene ved å spre falske filer.

 

Mange er kritiske til disse metodene og mener at om film-, musikk- og programvareprodusentene tilgjengeliggjør produktene på internettet til en rimelig pris vil de fleste sluttbrukerene kjøpe produktene i stedet for å laste dem ned gratis fra andre brukere.

Mange privatpersoner mener at spredningen av informasjon og gratis nedlasting er framtiden, og ønsker skattelegging av nedlasting og/eller "nedlastingsstipender" hvor staten gir artister og produsenter med opphavsretten til produktet betalt hver gang noe lastes ned.

Grunnen til at ikke opplasting og nedlasting kan stoppes umiddelbart er at de færreste internettoperatører ønsker å krenke personvernet til sine kunder ved å aktivt logge og gå igjennom brukerene sine internettvaner, og de fleste brukere av internettet er også kritiske til å få nettvanene sine logget av forskjellige grunner.

Før internett ble populært, og egnet til nedlasting av større filer, var skriving av programmer, filmer og musikk til disketter og CD-er, og senere også DVD-er med det mål å spre lagringsmediene til andre personer populært. De fleste kritikerene av internettovervåkning påpeker at ved å ikke bare overvåke trafikken på internett, men å undersøke enkeltbrukeres trafikk, går den omstridte fildelingstrafikken tilbake under jorden uten at noen kan være sikre på omfanget, slik man er i dag hvor trafikkmengden til og fra nettsider er logget.

 

En av grunnene til at privatpersoner velger å laste ned produkter fra internett framfor å kjøpe dem er at man slipper reklame på filmer og tv-serier, slipper programvarebeskyttelse på dataprogrammer, og at man kan bruke mediet til enhver tid uten begrensninger.

Så langt har de færreste musikkprodusenter, tv-kanaler eller film-distributører/filmprodusenter tatt internett-trusselen på alvor, og mange har bestemt seg for å kjempe mot spredning av informasjon på internett framfor å selv selge produktene sine på internettet.

 

Til orientering kjempet arbeiderene på fabrikkene mot maskinene, lokalkjøpmenn og detaljhandler har kjempet mot storsentre og dagligvareforetninger -- og de fleste av disse har tapt kampen mot effektivisering og tilgjengeliggjøring.

Det er et tankekors for dem som ikke ønsker å gjøre media og medium mer effektive og mer tilgjengelige.

Endret 28. oktober 2009 av Andre1983

[thebull]

Orker dessverre ikke å lese alt

 

Men hvis du synes dette reklame greiene er et såpass stort problem (Jeg synes selv det er irriterende men jeg overlever) er at du kan skaffe deg en PVR- dekoder?

 

Det er helt utrolig praktisk og du mister problemet med reklame.. Så lenge du ikke ser live da, noe som du kommer til å merke at du gjør veldig sjeldent

 

Jeg er ganske sikker på at du vet hva en PVR dekoder er, hvis ikke kan du finne ut av det selv vil ta meg for lang tid til å forklare hvor fantastisk og praktisk det er.

 

Jeg har en fra GET er stor fornøyd

[Red Frostraven]

Mitt forrige innlegg ment litt ironisk og litt sarkastisk, og var skrevet med det jeg mener er en underholdende tone for IKT-interesserte, på bekostning av komersielle media.

Halve poenget er nettopp at jeg brukte 100 linjer på å si:

Jeg har internett på 10Mb/10Mb.

 

Jeg laster for søren ned akkurat det jeg ønsker å se, men hvorfor i alle helvete er det ingen som gir meg det jeg vil se i den formen jeg allerede kan streame det til xboxen-min?

 

Jeg mener:

Jeg kan laste ned og streame alle programmer og TV-serier jeg måtte ønske FØR de blir vist på norsk TV for første gang, med unntak av ikke-kommersielle ikke-utenlandske programmer og serier vist på NRK-kanalene.

 

HVORFOR tar ikke TV-distributørene meg og mine ønsker og mine meningsfellers ønsker på alvor?

Jeg har pengene, og de sier "nei takk -- her ta kanalene dine og førti drittkanaler som du helst skulle sett døde og begravet, til en ussel hundrelapp i måneden, og la reklameselskapene finansiere brorparten av kostnadene for kanalene, så kan du koke deg en kopp te fem ganger i timen eller gå en tur med hunden -- eller du kan ringe bestemor på toten"

 

Jeg betaler for pokke gjerne fire hundre kroner i måneden for å slippe å laste ned og streame alt jeg vil se reklamefritt, dersom de kan tilby meg de kanalene jeg ønsker reklamefrie!

 

Det er ikke vanskelig, rent teknisk: Det er snakk om to paralelle sendinger hvor den reklamefrie gjerne kan starte tre timer senere og ta igjen den reklamefylte versjonen klokken 20:00 på kvelden og avslutte en halvtime før.

Endret 28. oktober 2009 av Andre1983