Gå til innhold

Arbeidsledig. Hva nå?


Anbefalte innlegg

Hei.

 

Jeg er en gutt på 19 år som fortiden er arbeidsledig og har fullført VGS. Jeg går og venter på førstegangstjenesten på Madla mars 2010 - men problemet er at jeg må ha noe å gjøre innen den tid.

Jeg har nå gått arbeidsløs i 2 måneder og det driver meg seriøst snart fra vettet. Døgnrytmen er snudd og om dagene kan jeg sitte å lese masse piss på internett uten å egentlig vite helt hva jeg sitter og leser.

 

Jeg ser etter stillinger på nav, finn osv hele tiden og det er sjeldent noe jeg kan ta meg jobb som. Det går mest i leger, sykepleiere og stillinger man må ha utdannelse til (som jeg jo skal ta senere i livet)

Jeg har søkt på noen stillinger - 2 av de fikk jeg avslag på og de andre har ikke engang svart. Det er ikke noe med søknadene mine eller CV`en min. Jeg skriver helt plettfritt og har studert veldig nøye hvordan man burde skrive en søknad og hvordan man skriver en CV.

 

Ringt rundt til forskjellige bedrifter, men ingen trenger folk. Jeg har også mødt opp personlig en god del plasser i håp om jobb, men nei ingenting der heller. Ingen av de jeg kjenner har noen jobb til meg heller - de fleste krever utdannelse eller de har tilstrekkelig med folk allerede.

 

Det hele er egentlig bare blitt et mareritt økonomisk sett og sånn fritidsmessig. Jeg føler meg som en dust som ikke har noenting å bidra med i samfunnet lenger - bare en slamp som bor hjemme (kanskje ikke så rart siden jeg bare er 19 år)

Jeg har sjekket mulighetene for dagpenger fra NAV til jeg kommer meg i arbeid, men jeg stryker med glans for hva de krever. Jeg har altså ingen muligheter til å kunne få noe penger inn på konto så jeg kan betale telefonregninger og slike ting. Det er ikke noe som helst ønske fra min side å leve på andre sien skattepenger og gjøre minst mulig. Utrolig kjipt å være den fyren som ikke en gang kan ta bussen en plass en gang fordi det koster formye. Det høres jo ut som en tragisk film.

Det hele har gått så langt nå at jeg må vurdere å selge unna en del ting jeg er veldig glad i, men som jeg kan få en god del penger for - så får jeg heller kjøpe gjenstandene igjen når jeg får en inntekt.

 

Jeg jobbet tidligere i en butikk med 50% stilling, men jeg ble oppsagt etter en tid grunnet nedbemanning. Før denne jobben jobbet jeg som butikkmedarbeider på en statoilstasjon - en jobb jeg neppe vil tilbake til.

Etter at jeg ble oppsagt har økomomien vært et mareritt. Jeg tenker på det hele tiden og jeg kvier meg for å kjøpe meg noe som helst.

For meg er noe som koster 20,- kr nå blitt veldig dyrt og jeg kan ikke handle ting til 20,- kr med mindre det er helt nødvendig.

Julen begynner jeg å grue meg til. Jeg er redd for at jeg ikke skal kunne klare å gi julegaver til folk. Jeg er en person som synes det er stas å gi fine gaver og glede andre med det. Det å ikke ha penger til å kjøpe julegaver til kjære og kjente må være et mareritt.

Akkurat nå er jeg helt blakk (17,- kr på konto nøyaktig nok), og jeg håper feriepengene kommer inn nå ved månedskiftet. Da jeg iallefall noen slanter å leve for. De kom ikke inn forrige måned, selv om arbeidsmiljøloven sier tydelig og klart at; feriepenger skal utbetales dersom arbeidsforholdet opphører, med mindre arbeidtaker avtaler noe annet med arbeidsgiver. Jeg har nå gitt klart og tydelig beskjed til tidligere arbeidsgiver om at feriepengene er ønsket utbetalt nå. Får jeg ikke dem nå vet jeg ikke hva jeg gjør. Foreldrene min er ikke særlig innstilt på å slenge inn en slant, og det kan jeg kanskje på sett og vis forstå også. Jeg er oppdratt med at jeg skal stå på egne ben og skaffe til veie mine egne penger - noe jeg har gjort til nå, men en uforutsigbar oppsigelse var ikke helt ventet.

 

Jeg er stort sett en sosial person som liker å omgåes mennesker, og jeg merker all denne innesittingen gjør meg deprimert. Kjæresten er på skolen, kompiser er spredt over alle kanter av landet på FHS og slike ting - folk er stort sett opptatt med sitt.

Egentlig er jeg veldig redd for å bli innadvendt om jeg går lenge uten jobb og det uten den helt store kontakten med forskjellige mennesker. Jeg merker jeg ikke er like utadvendt og like flink til tørrprating med kjentfolk nå som jeg kunne vær før når jeg var i jobb og gikk på skole.

 

Blæ. Hvordan slippe bekymringene og hvordan kan jeg tjene noen slanter?

Jeg driver en del med fotografering og mange liker veldig godt bildene jeg tar. En mulighet jeg har tenkt på er å opprette en side hvor jeg tilbyr oppdrag som bilannonse, konfirmasjonbilder (ja ikke sesong nå da men) og alle mulige fotooppdrag egentlig. Det skulle da vært noe penger å hente her. Men for å gjøre det må jeg vel starte eget foretak og føre regnskap for alt jeg gjør? Jeg er ikke særlig interessert i å få på rullebladet mitt at jeg har jobbet svart.. det vil få kosekvenser for utdannelsen jeg skal ta senere som krever plettfri vandel. Nå vet ikke jeg helt hvor alvorlig det er å ha tjent noen tusenlapper svart, men at det er en uheldig ting regner jeg med - dog om det blir oppdaget da selvfølgelig.

 

Har også tenkt på å ringe forsvaret og høre om jeg kan få komme inn til førstegangstjenesten i januar. Der får jeg penger og trenger heller ikke no særlig med økonomi. I tillegg får jeg jo fullført førstegangstjenesten og blir ferdig med den tidligere enn tildigere planlagt.

Det eneste jeg kvir meg for er å forlate kjæresten her i hjemmebyen og være borte fra henne over lengere perioder. Jeg er slett ingen tøffel, men fra å være med henne så og si hver dag til å se henne en og annen gang annehver måned kan vært veldig tøft i starten. Så jeg utsetter på en måte den greia der fordi jeg kvier meg litt for hvordan det blir.

 

Noen tips? :(

Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse
Gjest member-101642

Ta kontakt med Sunnmørsposten og få deg plass på freelancelisten deres. Det høres enkelt ut i teorien, men blir sikkert ikke så lett i praksis. Hvis du har noen bra arbeid å vise fram, vokser sannsynligheten for at de kontakter deg.

Lenke til kommentar
Har du prøvd å høre på skoler og i barnehager?

De fleste steder er behovet veldig stort, selv om du ikke har noen spesiell utdannelse. Svineinfluensaen gjør jo også sitt til at folk er mer borte fra jobben, så vikarjobber burde du kunne få.

Dette tenkte jeg på en dag ja, men det gikk litt i glemmeboken hehe.

Skal ta å ringe de i morgen jeg :)

 

Har en god del i portofolien min, så det er lov å håpe.

Lenke til kommentar

Par tips :

 

McDonalds.

Vaskebyrå.

Lokale dagligvarehandel.

Støttekontakt (men her bur du være motivert til det og være forberedt på flere års kontakt).

 

Når det gjelder barnehager så ønsker man som regel plettfri vandel og politiattest (man kan ikke være straffet med noe som har med barn å gjøre) og man ønsker helt personer som har barnetekke og kan jobben sin. Det kan med andre ord være hard konkurranse om disse jobbene.

 

Tror nok det er enklere å få jobb i dagligvare enn på en barnehage. Lurt å sjekke vikarbyrå også.

 

Du må heller ikke gi opp Nav , du kan faktisk få penger til dem så lenge foreldrene dine skriver under på at de ikke ønsker å betale for deg lenger. Da har du i alle fall krav på husleie (egne satser) og livsopphold.

Lenke til kommentar

Kjenner meg igjen her altså ! Mange som ikke innser hva ledigang kan gjøre med en person. Jeg kom i militæret i januar etter VGS. Litt av den samme situasjonen som deg, men var heldig å få meg jobb mellom skole og militæret. Dengang var det arbeidstagerens marked, det er det ikke nå.

 

Etter endt tjeneste jobbet jeg faktisk på en barneskole. Jeg anbefaler sterkt å søke på skoler og andre kommunale institusjoner, de trenger menn! Ganske enkelt å få en vikarstilling, og det er bedre enn ingenting. I tillegg slipper du et svart hull på CV'en din.

 

Hadde jeg vært deg, hadde jeg prøvd å enten få fremskyndet militærtjenesten, eller bare droppa hele driten. Jeg fikk INGENTING ut av det, og kunne gjerne vært foruten det tulleåret jeg var inne. Men det er jo smak og behag, mange som har hatt et positivt år...

 

Lykke til!

 

EDIT: ikke ring til den plassen du søker jobb hos, gå heller inn. Det virker mye bedre. Er viktig å gjøre bra førsteinntrykk når du skal jobbe med mennesker ;)

Endret av FlinkeFreddy
Lenke til kommentar

joda, jeg ser du er fattig.

 

Men det ser jeg glatt bort ifra. :) Ta nå å nyt denne fritiden! Mars er jo rett rundt hjørnet

 

hehe, verdens beste tips? Jeg ler litt av deg, fordi jeg selv har gått arbeisledig mye. For det lengste var det vel halvannet år..

Lenke til kommentar
joda, jeg ser du er fattig.

 

Men det ser jeg glatt bort ifra. :) Ta nå å nyt denne fritiden! Mars er jo rett rundt hjørnet

 

hehe, verdens beste tips? Jeg ler litt av deg, fordi jeg selv har gått arbeisledig mye. For det lengste var det vel halvannet år..

Nyte hva da? Det er jo ingenting å nyte. Det er dørgende kjedelig og jeg nyter ikke akkurat å gå arbeidsledig. Den tiden i sommer hvor jeg ikke gikk på skole og jobbet 3-4 dager i uka, den nøyt jeg. Da kom jeg meg ut, traff masse folk, var på forskjellige ting med jobben, fikk et holdepunkt i hverdagen og slike ting. Hva gjør jeg nå? Ikke en dritt. Jeg blir faktisk mindre kreativ og finner på mindre ting nå som jeg har fritid hele tiden. Rart med det.

 

Alt koster penger. Skal jeg noen plass koster dette penger. Skal jeg gjøre noe, så koster dette også penger.

Når man ikke har noenting å rutte med, så blir fort alt dyrt og du føler at absolut alt rundt deg koster masse penger du ikke har. Har du derimot penger du kan bruke, så tenker du ikke over de spenna du brukte på å gjøre diverse småting.

 

Det værste er nok selvfølelsen med at alle andre gjør noe nyttig. Alle studerer og beveger seg opp og fram. Jeg sitter her og tenker - uten at jeg synes synd i meg selv. Det er jo bare for en periode, men den perioden føles utrolig langt om jeg snart ikke tar meg til noe.

Mamma maser fælt også.. Det er mer irriterende enn det er snilt. Jeg gjør så godt jeg kan og jeg er slett ikke dørgende lat slik hun skal ha det til enktelte ganger. For hun er jo alt lett. Hun snakker jo som om det bare er å knipse med en finger så har man 100% stilling i et advokatfirma. Hun snakker også som om dette skal være situasjonen min resten av livet. Jeg skal da for F utdanne meg og i militæret.

Lenke til kommentar

Det at du kjeder deg er nok på grunn av ditt forhold til situasjonen, tror jeg. Så jeg slenger rett og slett ut: Du fortjener å ha det moro (ha et liv) selv om du er arbeidsledig!

Du leter jo etter arbeid. Gjør en skikkelig innsats på dagen, og vær stolt av deg selv på kvelden!

 

Man trenger penger til mye, ja, det kan jeg skrive under på. Det er derfor jeg jobber.. :!:

 

Og når det gjelder mora di, skal jeg være dørgende ærlig: Hun har gjort en god jobb med deg, du er klar for arbeidslivet, og hun burde GI deg litt penger til å leve, du skal i militæret for f..

 

 

lykke til, og husk at det er nytt for sjersantene også!

 

 

PS: Mora mi er VELDIG snill, så jeg kjenner ikke alt i din tilværelse. :)

Lenke til kommentar
Du er 19 år og ledig. Tenk på de som har utdanning og er ledige......

 

Du kan jo bruke et par år på utdannelse.

 

 

Kanskje du skal lese gjennom før du poster?

 

Folk bør skrive kortere innlegg..

 

Mitt tips er å bli avisbud fram til mars. Da drar du nytte av din nye døgnrytme.

Lenke til kommentar
Du er 19 år og ledig. Tenk på de som har utdanning og er ledige......

 

Du kan jo bruke et par år på utdannelse.

 

 

Kanskje du skal lese gjennom før du poster?

 

Folk bør skrive kortere innlegg..

 

Mitt tips er å bli avisbud fram til mars. Da drar du nytte av din nye døgnrytme.

 

Du trenger bare å lese de to første linjene i første avsnitt for å få med deg at han venter på å gå inn i førstegangstjeneste, så det utsagnet slipper du ikke unna med.

 

Gidder du ikke å lese, så er det ingen grunn til at du skal svare på den måten.

Lenke til kommentar

jeg vet hvordan du har det, jeg starta skoleåret en mnd senere enn studenter i norge gjør fordi at jeg studerer i utlandet og denne måneden var kjip, jeg malte litt vegger hjemme osv men det var framdeles kjipt.

 

tror en jobb i barnehage/skole kan være en grei måte å jobbe bort tia. husker selv hvor "kule" alle mannfolka som jobba på sfo var i forhold til damene, og det er ikke noe ille arbeid heller tror jeg.

Lenke til kommentar

Har søkt på en jobb nå som jeg faktisk tror det er sannsynlig å få. En bensinstasjon her i område søkte folk, og ettersom jeg har jobbet over et år på bensinstasjon tidligere så kommer vel det godt med.

 

Jeg lovte egentlig meg selv litt at jeg ikke skulle jobbe på slike plasser hvor det er døgnåpnent, mye jobbing på helligdager, lave tillegger og mat til stressede kunder. Men men, jeg har værtfall søkt nå da. Blir jeg kalt inn til intervju så får jeg se hva de kan tilby av tillegger og litt hvordan vaktene mine kommer til å bli.

Slik det var sist sto jeg på bensinstasjonen på julaften til klokken 5, jobbet alltid når det skjedde ting som bursdager, fester og andre happening - lite kos hver gang. Selvfølgelig... jeg er bare 19 år og må fint kunne ta slike jobber, men hver eneste helg hele tiden orker jeg ikke en gang til.

Jobben jeg jobbet i før passet meg perfect. Hyggelige kunder, hyggelige kollegaer, perfekte arbeidstider og grei lønn. Men en kan vel ikke sitte å mimre hele livet heller.

 

Skole høres interessant ut! Spesielt noe innen SFO eller noe. Det tror jeg faktisk kunne passet meg perfekt. Men hvordan er det for en 19-åring som har så og si null erfaring med kids å jobbe en slik plass? Har plettfri vandel og selvfølgelig ikke noe på rullebladet som tilsier at jeg ikke kan jobbe i slike stillinger :)

Lenke til kommentar
Skole høres interessant ut! Spesielt noe innen SFO eller noe. Det tror jeg faktisk kunne passet meg perfekt. Men hvordan er det for en 19-åring som har så og si null erfaring med kids å jobbe en slik plass? Har plettfri vandel og selvfølgelig ikke noe på rullebladet som tilsier at jeg ikke kan jobbe i slike stillinger :)

Som sagt, du får ikke svar før du søker ;) Men de trenger menn! Jeg fikk jobben kasta etter meg da jeg stakk nesa innom. Er faktisk en veldig mye lettere jobb for en mann/gutt på 19 å jobbe med rabatasser med adhd, enn for ei kjerring på 50. Man når til drittungene mye lettere enn de vanlige slitne gamlingan, og hvis du er heldig ender man opp med at de ser opp til deg.

 

Det er min erfaring. Jeg jobbet som lærerassisten. I korte trekk er det å sitte å gi ekstrahjelp til en eller to elever som av en eller annen grunn (mangelfull oppdragelse som oftest) ikke klarer seg like bra på skolen som de andre ungene.

 

Det er driiiitbra å ha på CV, i tillegg er det en verdifull opplevelse. Spesielt i forhold til en "standarjobb", for eksempel bensinstasjonmedarbeider eller kassadame...

Endret av FlinkeFreddy
Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive
×
×
  • Opprett ny...