Gå til innhold

En god og fornuftig diktator vs. Norsk styresett


Anbefalte innlegg

Teoretisk/prinsipiell diskusjon:

Det er vel nogenlunde åpenbart at et diktatur får bedre gjennomslag enn et demokratisk, byråkrati-tynget system.

All erfaring viser vel at 99,9% av diktatorer utnytter makten sin til folkets verste.

 

Men la oss anta det fantes en person, som selv med all makt, bare ville folkets og landets beste. Personen er klokere enn de fleste, et godt medmenneske og generelt en skikkelig engel.

Hvis denne personen eksisterte, ville vi vært bedre tjent med et diktatorisk enevelde, med denne personen på toppen, enn dagens styresett? Potensielt fordi i et enevelde hvor én maktperson bestemmer "Dét skal skje NÅ!" uten masse byråkrati, avstemninger og mas, vil den tingen faktisk bli gjort NÅ.

 

Så, med den rette diktatoren, vil norges land og befolkning være bedre tjent med diktatur enn demokrati? Eventuelt en slags hybrid?

Endret av toth
Lenke til kommentar
Videoannonse
Annonse

Uansett hvor bra diktatorskapet måtte være, så ender det når diktatoren når slutten av sin levetid.

 

Så da står man med to valg; denne høyst uvanlige diktatoren finner og utnevner på mystisk vis en diktator som er like høyst uvanlig, og utpeker ham/hun til sin etterfølger (urealistisk, imo) eller så må man sette i gang en eller annen slags adel, som på like mystisk vis skal holde i gang en rekke diktatorer med like overnaturlige egenskaper (urealistisk, imo).

Lenke til kommentar

Det er helt klart urealistisk, den er vi enige om.

Dette er rett og slett bare et tankeeksperiment, ifht potensielt optimalt styre. Og om de fleste er enige i at en hypotetisk god diktator ville være best, kan den konklusjonen brukes for å skape en hybrid av demokrati og diktatur, som fungerer bedre enn dagens styresett?

Lenke til kommentar

Det er klart at om ein mann har all makt så er det eit raskare og meir effektivt styresett sidan det då ikkje går med så mykje tid til å diskutere saker og ting.

Ulempen er sjølvsagt også at nye forslag ikkje blir kvalitetssikra før dei blir satt i verk, så handlinger som får uheldige bivirkningar vil nok kunne oppstå.

 

Det er fleire typer for demokrati der vi går fra folkevalgt diktator i eine enden av skalaen til alle innbyggere er regjeringsmedlemer i den andre enden.

 

Eit republikansk system med president er fa eit kompromiss, ved at vi får ein folkevalgt president som har mykje makt til å fjere som han vil, men med ei sterk regjering som kan holde igjen om det skulle vise seg at politikken til presidenten går over stokk og stein.

 

I det norske systemet så stemmer folket på eit parti som dei synest dei har mest til felles med forutsatt at det er mange nok som stemmer på partiet slik at det ikkje ligger under sperregrensen. Dette er også eit kompromis system der vi stemmer på ei lita gruppe som skal bestemme utan at vi har alt for mange parti og holde styr på. Ulempen er igjen at det er vanskelig å finne eit parti som stemmer med dine politiske mål 100%.

Lenke til kommentar
Det er helt klart urealistisk, den er vi enige om.

Dette er rett og slett bare et tankeeksperiment, ifht potensielt optimalt styre. Og om de fleste er enige i at en hypotetisk god diktator ville være best, kan den konklusjonen brukes for å skape en hybrid av demokrati og diktatur, som fungerer bedre enn dagens styresett?

 

Det er ikke urealistisk, og det har skjedd før. Godt eksempel på dette er Josip Broz Tito i Jugoslavia. Teoretisk sett, og i følge den jugoslaviske konstitusjonen (alle tre av dem), var styringen av landet forbehold det kommunistiske partiet i Jugoslavia. I praksis satt Tito med den absolutte makten i landet. Ingen viktige beslutningen kunne tas uten hans samtykke. Styresettet var rett og slett forbeholdt en mann, han valgte selv hvilke beslutninger han ønsket å være en del av, resten overlot han til andre partimedlemmer og funksjonærer i det byråkratiske systemet. Samtidig er de fleste ekspertene på området enige at uten han hadde det ikke vært et Jugoslavia. De fleste er enige at alt han gjorde var for folkets beste, til tross for at han benyttet seg av kontroversielle metoder for å tilfredsstille folket og landet.

 

De fleste er enige at han selv var lite kravstor, og at hans subjektive preferanser alltid kom i bakgrunn av hva som var best for landet og folket. Han var en ikon som holdte en multietnisk nasjon med blodig fortid samlet, når han døde så raknet det hele i en blodig borgekrig. En stor majoritetet av dette landet var særdeles fornøyd med han, med systemet og med levestandarden under hans regjeringsperiode som værte i 35 år. Enda den dag i dag lengter mange fra dette området til tiden under Tito når alt, som de sier, var så mye bedre.

Endret av statsviter
Lenke til kommentar
Meget interessant bidrag, statsviter!

Slik du kjenner den historien(minus avslutningen), vil du si styresettet og resultatet var bedre for folket og landet, enn det norges styreform er?

 

Det var bedre for Jugoslavia, men jeg tviler sterkt på at dette hadde vært bedre for Norge.

 

Det jugoslaviske samfunnet var et multietnisk, og multireligiøst samfunn med dype forskjeller. Dermed var en hver demokratisering av dette samfunnet farlig for eksistens av landet, fordi demokratisering av styresettet i slike samfunn frigjør muligheten for radikalisering. Under sentraliserte systemer, slik som det i Jugoslavia under Tito, holdes disse radikale kreftene under kontroll så lenge sentrale maktene har de nasjonale, i stede for etniske, preferanser, og ikke favoriserer en etnisk gruppe fremfor den andre. Det var dette Tito var veldig flink til, dvs. gjøre de fleste fornøyd mens han samtidig passet på at ingen etniske grupper fikk for mye politisk makt.

 

Det norske samfunnet er homogent, uten store etniske, kulturelle, religiøse eller sosiale forskjeller. Dermed er slike samfunn bedre egnet for demokratisering, og har ikke behov for sentralisert kontroll. I tillegg har Norge ganske stabil og mindre blodig historie med lange demokratiske tradisjoner, det motsatte av det vi finner i tilfelle med Jugoslavia. Håper du forstår hva jeg vil frem til.

Endret av statsviter
Lenke til kommentar

Om diktatoren er smart eller ikke er ikke så viktig egentlig. Det er vel strengt talt ingen politikere i dag som har peiling på lovgivningen og politikken de fører og hvilken effekt de vil ha på samfunnet. De har derimot et ekspertpanel som hjelper dem med å dytte landet i riktig retning og det ville nok en diktator hatt også.

 

Selvfølgelig, en smart diktator er bedre en en dum en, men det vil ikke gjøre en massiv forskjell tror jeg.

Lenke til kommentar
Så, med den rette diktatoren, vil norges land og befolkning være bedre tjent med diktatur enn demokrati? Eventuelt en slags hybrid?

Jeg har flere ganger tenkt lignende tanker, ang. diktatorstyre i Norge evt. andre land. Og det er jo selvsagt at det kunne fungert, da du har en person som bestemmer og får gjennomslag for forandringene sine.

 

Men, på en annen side... Kommunisme virker jo fint på papiret, det og...

Lenke til kommentar

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...