Sliter med studievalg for 5. året på rad

[gfunck]

Hei!

 

Fyller 23 nå, studerer til ingeniør ved høgskolen i Bergen. Er veldig usikker på om jeg har gjort riktig valg, er veldig skuffet over det sosiale miljøet på skolen og henger langt etter i alle fag. Flyttet hit fra Trondheim i August og savner venner og familie. Hadde besøk av min bror i helgen og etter han dro har jeg fått en skikkelig knekk, vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Liker Bergen som studentby og vet at det sosiale blir bedre med tiden selvfølgelig, men er usikker på hvilket studie som er riktig for meg. 5. året med usikkerhet nå, har jobbet, reist og prøvd å finne noe som kan passe meg de siste årene. Også det at de fleste sier at studietiden er den beste tiden i livet der man har skaffet seg mange venner gjør at jeg ikke vil kaste bort tid med å gå rundt og føle meg miserabel på skolen.. Håper selvfølgelig å møte nye folk gjennom organisasjoner og jobb etter hvert, samt at jeg har en liten håndfull gamle venner her nede. Bor i kollektiv, noe som nok er bedre enn å bo alene.

 

Men føler at for å gjøre det bra på skole må man ha et visst bra miljø der også, noe jeg ikke føler det kommer til å være på høgskolen. Har også pratet med fadderne i 2 og 3. klasse, var lite eller ingen kontakt mellom de ulike ingeniørstudiene heller..

 

 

Synes det er veldig tungt å finne motivasjon når man er så usikker. Alltid vært flink i matte og slike fag,fikk A på fysikk og matte realfagskurs ved HIST i fjor. men kan ikke si at Mjeg synes det er veldig interessant, synes lærerne og fagene på skolen er tørre og kommer meg dermed sjelden avgårde. Tatt mange slags tester, innen utdanning og yrkesvalg, men får svar at det er lav interesse jevnt over for alt. :weep:

 

Føler at det viktigste for meg er at det er et godt sosialt miljø på skolen og på jobben, mye av problemet her tror jeg er at det er nesten bare gutter på studiet, og dermed også i arbeidslivet.

Er vel en grunn til at man ønsker flere kvinner inn i mannsdominerte studier og jobber, hjelper straks på miljøet når det er nærmere 50/50.

(Kan også nevne at i fadderuka som jeg trodde man skulle bli kjent med mange ålreite, møtte 5 stk opp på en fredagskveld feks, av en klasse på 46. 40 gutter, 6 jenter. Lørdag ble det avlyst..)

Er også klar over at de aller fleste nok føler seg utafor ett eller annet tidspunkt, og at man trenger tid når man flytter til en ny by.. Føler meg bare veldig nedfor for tiden, måtte bare lufte til noen og forhåpentligvis komme et steg videre, opprettet derfor en tråd her..

 

Tenker å søke meg en veiledningstime, prøve fram til jul og så se videre.

 

Noen som har liknende erfaringer? Eller tips?

Tester eller noe som helst som funker? (er jo selvfølgelig individuelt, men er som sagt 5. året siden allmennfaglig vgs og føler meg ikke noe klokere omtrent. Tror dog at studier på universitet er generelt bedre mtp miljø, lærere etc..)

 

Håper noen kan hjelpe meg delvis utav grøfta.. :-/

 

Mvh, gfunck

[fantenberg]

Hei!

 

Kjenner meg igjen i mye av det du sier. Flytta til Oslo i fjor høst, og begynte på studier. Ingenting var slik som jeg hadde forventet og jeg gikk mildt sagt dukken. Drakk for mye gjorde jeg også, men det er en annen sak.

 

Jeg gikk hver dag og tenkte på at jeg sannsynligvis har valgt feil, og tenkte frem og tilbake om hundre forskjellige løsninger. Hadde veldig lyst å slutte, og kjente ingen folk. Utrolig nok går jeg faktisk fortsatt på skolen her. Og nå er jeg godt ute i andre året, og kjenner mange folk og er blitt veldig glad i byen. Kunne ikke tenke meg å bo noe annet sted, selv om jeg savner kompisene hjemmefra.

 

Jeg har kanskje ikke så mange gode råd å komme med, men det viktigste er selvsagt at man trives. Og hvis man vil velge noe nytt, så gjør det. Det er ikke noe krise. Jeg vet fortsatt ikke om jeg blir her til neste år, men nå er det annerledes enn i fjor. Nå føler jeg at jeg passer inn her, men har mange andre interesser som må temmes. I fjor tenkte jeg at jeg MÅTTE bytte fordi jeg følte jeg ikke passet inn her. Nå er det slik at jeg bytter om jeg VIL det.

 

Forskjellen på oss to er at det virker som du ikke helt vet hva du vil. Eller hva som er interessant for deg. Tar jeg feil? For meg er det i alle fall stikk motsatt. Jeg har opptil 10 forskjellige linjer/studier jeg kunne tenke meg. Men det er som du sier. Det viktigste er at man trives, og det blir forpult kjipt å studere om man ikke trives. Men det kan være smart å gi det litt tid, selv om jeg vet det er tungt. Det sosiale bruker å komme seg etterhvert.

 

Nå vet ikke jeg om du har hobbyer og lignende på fritiden, men det hadde ikke jeg når jeg var i din situasjon, og det var nok mye av grunnen til at det smalt for meg. Det er viktig å ha noe å gjøre, slik blir man også bedre kjent med folk.

 

Ta deg tid. Du er bare 23 år. Du har massevis av tid. Finn noe som interesserer deg. Noe du brenner for! Vi kan jo studere/jobbe med nesten hva vi vil i dette landet. Jeg er sikker på at det er noe som passer deg midt i blinken også.

 

(Sorry for evt. skrivefeil. Det gikk litt fort.)