Regjeringstyper i Norge

[H5N1]

Etter litt fram og tilbake har jeg endelig tenk å lære meg litt om politikk, kanskje det er på tide. Derfor kommer det sikkert litt politiske tråder fra meg framover.

 

Har sett litt på regjeringstyper og prøver å lære meg litt om dem, men det er ikke alltids like lett ettersom jeg ikke har noen bøker om politikk. Satser derfor på at det finnest kunnskapsrike personer på forumet som liker å skrive en post eller to.

 

Vennligst skriv alt du vet.

 

Flertallsregjering(regjering med mer enn 85 mandater)

- Kan bestå av ett parti eller flere(koalisjon)

Fordeler:

- Lettere å få sakene sine gjennom

Ulemper:

- Kan få mye "tull" gjennom ettersom de har flertall.

 

Mindretallsregjering(regjering har mindre enn 85 mandater)

Fordeler:

- Må satse på "kvalitet" for at forslagene skal nå gjennom, må få flertall.

Ulemper:

- Vanskelig å få forslagene sine gjennom

 

Ettpartiregjering(regjeringen består av ett parti):

- Kan være mindretalsregjering eller flertallsregjering

Ettpartiregjering med mindretall:

Fordeler

- Ingen? (må satse på skikkelig kvalitetsaker for å få dem gjennom)

Ulemper:

- Veldig vanskelig å få gjennom saker

 

Ettpartiregjering med flertall:

Fordeler:

- Saker går rett gjennom

Ulemper:

- Kan få mye "tull" gjennom ettersom regjeringen består av ett parti som har flertall

 

Koalisjonsregjering(regjeringen består av flere partier)

- Kan være mindretall eller flertall

Fordeler:

 

Ulemper:

[thebull]

Du har egentlig beskrevet "regjeringstypene" Det er egentlig ikke så mye mer å si om det. Du burde kanskje heller gi litt mer spesifikk kunnskap du er ute etter

[H5N1]

Vil vite fordeler og ulemper med dem.

 

EDIT:

 

Kan godt også legge til:

Forretningsministerium

Samlingsregjering

Endret 26. oktober 2009 av H5N1

[slett meg plz]

Ikke-parti regjering. Kongen utnevner statsministeren og statsministeren trenger ikke velge folk fra partiet sitt og statsministeren trenger ikke være medlem av et parti eller sitte på Stortinget.

 

Fordeler: sakene må overbevise fordi man ikke kan få stortinget til å stemme ja automatisk fordi det kommer fra deres parti eller fra koalisjonen de har bestemt seg til å støtte på forhånd. Altså bedre og mer saksbehandling og dermed bedre og færre lover.

 

Ulemper - kan bli rammet av mistillitsforslag når som helst fordi loven om mistillitsforslag aldri har blitt oppdatert til å kreve en rimelig oppslutning etter at den ble laga for å styrte kongen.

[Jakoozie]

Jeg prøver også å lære meg politikk, har aldri hatt noen særlig interesse i det før egentlig. Det jeg lurer på er hakket enklere dog:

 

Hvordan kan mindretallsregjeringer oppstå? Jeg forstår det slik at det partiet/koalisjonen som får flest mandater etter et stortingsvalg får statsministervervet. Dette utelukker vel partier/koalisjoner som ikke har flertall i stortinget?

 

 

Kan hvem som helst med kongens godkjennelse danne regjering? (I prinsippet)

 

Litt forvirra her, setter pris på et litt spesifikt svar.

Endret 28. oktober 2009 av Jakoozie

[Fin Skjorte]

Dette luktet litt leksehjelp!

 

@Jakoozie:

Enkel variant:

Regjeringen har sitt utsprang fra Stortinget, slik at en mindretallregjering er oftest det/de partiet/ene som vil møte minst motbør.

Altså har høyest grad av tillit hos det samlete parlamentet.

[Rampage]

Eneste som er beskrevet her er parlamentarisme. Kanskje være en fordel å ta med presidentstyre og semi-presidentstyre også?

 

Dette var bare i Norge ja, nevermind. Forslaget til Reproductivist er ikke noe som eksisterer i dagens samfunn i praksis.

Endret 28. oktober 2009 av Rampage

[thebull]

En mindretalls regjering oppstår (som jeg har forstått, korrekt meg gjerne hvis jeg tar fel) foreksempel: Hvis KRF, Høyre og Venstre gikk sammen, men har bare flertall sammen med FRP, men de vil ikke ha med FRP.

 

De stemmer mistillitsforslag (selvfølgelig) siden de har flertall, og åpner en nye regjering uten FRP.. Altså en mindretalls regjering...

 

Eller.. det kan umulig være riktig? haha..

[OeO]

En ulempe med flerparti-flertallsregjering som ikke er nevnt, hvis ikke det er det som menes med tullesaker:

 

Regjeringspartiene har flertall så da bestemmer de som sagt, og får igjennom sine saker. Ofte er de derimot ikke enige og må forhandle. Da kan det oppstå situasjoner hvor et lite parti (f.eks SV eller SP) klarer å få igjennom en sak som bare de er for. Dvs egentlig veldig liten støtte i Stortinget.